LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Ukjent Fylke

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

Method for characterizing capped RNA

GoFec - Rapid detection of E.coli

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Det er en utfordring å fase inn stadig mer energi fra fornybare kilder som sol og vind, i energisystemet siden denne energien er variabel, og ofte produseres langt fra befolkningstette områder. Én løsning er å lagre og transportere denne energien som molekyler. For å unngå at slike molekylære energibærere slipper ut karbondioksid når energien brukes, må alternativer dagens karbonholdige energibærere identifiseres. Ett av de mest lovende alternativene er ammoniakk, som lett kan komprimeres til en ikke-eksplosiv væske med en energitetthet nær det dobbelte av flytende hydrogen. Akkurat som hydrogen, kan ammoniakk både konverteres til elektrisitet og brukes direkte som drivstoff i forbrenningsmotorer. Likevel, en betydelig utfordring må overvinnes dersom ammoniakks potensial som bærekraftig, karbonfri energibærer skal utnyttes: Ammoniakks energi-intensive produksjonsprosess må erstattes med en mindre energikrevende prosess basert på fornybar elektrisitet. 

For å utvikle en slik prosess vil gruppen ta inspirasjon fra de bakterielle nitrogenaseenzymene som produserer ammoniakk effektivt fra vann og nitrogen i luften ved romtemperatur. Enzymer er biologiske katalysatorer som øker hastigheten på kjemiske reaksjoner uten selv å bli forbrukt. Den sentrale, katalytisk aktive komponenten i nitrogenaseenzymene består av molybden, et metall. Gruppen vil utvikle industrielt kompatible katalysatorer basert på molybden ved å bruke en kombinasjon av datamaskin-basert prediksjon og robot-baserte eksperimenter med høy kapasitet. Under katalysatorutviklingen vil ammoniakkprosessen bli drevet av energi fra en kjemisk forbindelse. En sentral utfordring i prosjektet vil være å tilpasse prosessen til å drives av elektrisk istedenfor kjemisk energi. En slik prosess, dersom den oppnås, kunne gi rikelig med bærekraftig ammoniakk til kunstgjødsel, drivstoff og energi verden over, og dermed bidra til grønn økonomisk, industriell og samfunnsmessig omstilling.

To meet the United Nations’ climate targets, the contribution from renewable energy and low-carbon solutions to the world’s energy mix must increase drastically. Much of this increase will come from solar and wind power, and fair amounts of this electricity will be produced far from densely populated and industrialized areas. Making this massive and largely remotely-produced energy resource accessible at times and locations where it is highest in demand, defines a strong drive for reliable, efficient and safe technology for converting, storing and transporting green energy commodities. Part of this technology will be based on hydrogen. However, due to the hazards of hydrogen, its low energy density, and the costs of compressing and liquifying hydrogen, ammonia emerges as an attractive carbon-free energy vector. The main challenge to realizing ammonia’s potential is to replace its current high-temperature, high-pressure production process with a more benign process based on renewable electricity. 

To develop such a process, we have assembled a team of leading academic researchers in chemistry and company experts on renewable energy and maritime transport solutions. We will develop electrocatalytic processes for direct and benign water-based ammonia production. Superior electrocatalytic production efficiency will be achieved by computationally guided development of active and stable catalysts for water-based nitrogen fixation and implementation thereof in cells for electrocatalytic ammonia production. The project involves state-of-the-art and emerging methodology and expertise ranging from molecular design, via high-throughput synthesis and experimentation, to electrocatalysis. Finally, a successful electrocatalytic process could provide worldwide abundant and sustainable ammonia for fertilizers, fuel, and energy, and thus contribute to a green economic, industrial, and societal transition.

Ammonia Production via Electrocatalytic Processes (AmPEP)

Kjemikalier med miljøskadelige effekter omfatter både gamle, forbudte stoffer, som PCB og DDT, og nye stoffer som utvikles og tas i bruk uten tilstrekkelig testing for giftighet. Slik testing blir tradisjonelt gjort på dyr, der blant annet krepsdyr, fisk og mus i store antall blir eksponert for nye kjemiske stoffer hvert år. Likevel er bare et fåtall av de rundt 350.000 stoffene som finnes på markedet i dag grundig testet. Samtidig er dyreforsøk etisk uønsket, og både EU og USA er i ferd med å fase ut bruken av dyr i kjemikalietesting. 

Giftigheten til et stoff starter som regel med at stoffet binder til bestemte komponenter i cellene til den eksponerte organismen. Dette er ofte proteiner som vi kaller reseptorer, en slags antenne som tar imot signaler som styrer viktige prosesser i organismen. Når disse prosessene forstyrres, oppstår ulike former for giftighet. Noen miljøgifter forstyrrer hormonbalanse og reproduksjonsevne. Disse kaller vi hormonforstyrrende stoffer. Andre kan forstyrre vekst, immunforsvar eller nervesystem, avhengig av hvilke reseptorer stoffene virker på.

XENOSENSE-prosjektet har som mål å utvikle en biosensor for miljøgifter basert på kunnskap om slike reseptorer fra ulike arter. Gjennom en unik kobling mellom miljøtoksikologisk forskning, modellering av reseptorer og potensielle miljøgifter, bioteknologi og kunnskap om sensorteknologi vil prosjektet utvikle et lite mikrolaboratorium, et såkalt Lab-on-a-Chip, som kan gi signaler om et stoff har en eller flere giftige egenskaper, og kan dermed være med på å erstatte bruken av dyr i kjemikalietesting. Biosensoren kan også brukes i miljøovervåking, til å kartlegge forurensete områder i havner og byområder, eller utslipp fra industri og kloakkrenseanlegg. 

Prosjektet ledes fra Universitetet i Bergen med NTNU som forskningspartner og STIM AS og Biosense Laboratories AS som næringslivspartnere.

In the XENOSENSE project, competencies in environmental toxicology, biotechnology, nanotechnology, and computational biology will converge to make radical progress towards ecotoxicology and environmental health research, and also towards regulatory toxicology and the 3Rs of animal research. A recent study suggested that the production and release of novel entities and chemicals has accelerated to a point where we have crossed a “planetary boundary,” threatening both human and environmental health. Around 350,000 different types of chemicals are currently on the international market, with production of existing and new chemicals set to substantially increase in the coming decades. The ultimate goal of 3R research has been the full replacement of animal testing with alternative methods. Yet, we are stille far away from reaching this goal, and our capacity to evaluate the risk of new and existing chemicals lags far behind the need.

The core concept of the XENOSENSE project is to develop a transformative method to taking toxicity testing towards not only animal-free, but also cell-free, testing methods, building on the ethical imperative of the 3R principles, by building on the convergence of environmental toxicology, computational biology, biotechnology and nanotechnology, and using collaborative research and co-design with relevant industrial partners directly integrated in the project to develop a versatile Lab-on-a-Chip-based xenosensing biosensor.

XENOSENSE – developing a cell-free biosensor for toxicity testing, environmental monitoring, and risk assessment

CO2 er et uunngåelig biprodukt i dagens prosessmetallurgiske metoder for å produsere silisium, mangan og ferrolegeringer. ZeSiM vil eliminere CO2-utslippene fra disse prosessene ved å erstatte karbon med fornybar energi på den best tenkelige måten: elektrolyse. Energiforbruket er høyere når karbon erstattes med elektrisitet, men ved bruk av en karbonfri elektrisk energikilde kan vi nå målet om nullutslipp av CO2. En elektrolyseprosess vil resultere i produksjon av oksygengass og relativt rene metaller, noe som reduserer behovet for metallforedling.
I ZeSiM-prosjektet foreslår vi å utvikle egne CO2-frie elektrolyseprosesser for mangan, ferrolegeringer og silisium med to ulike tilnærminger: 1) Produksjon av flytende mangan eller ferromangan fra manganoksid i en oksidbasert elektrolytt. Fordeler ved en slik prosess inkluderer et potensial for høy produksjonshastighet, muligheten for å bruke finkornede materialer og å produsere det salgbare produktet lavkarbon ferromangan (LCFeMn) direkte. 2) Produksjon av silisiumplater direkte fra kvarts i en klorid/oksidelektrolytt. Fordelene her vil være rimelige kjemikalier, det produserte metallet vil være lett å høste, og relativt lave prosesstemperaturer. ZeSiM vil fokusere på utfordringer og kunnskapsbehov knyttet til elektrolyseprosesser som elektrolyttkjemi, metallkvalitet og energiforbruk. Forståelsen oppnådd gjennom prosjektet er et viktig første skritt før videre forskning og utvikling kan gjøres på materialvalg. 
Helelektrisk produksjon av silisium og mangan vil representere et viktig steg i avkarboniseringen av norsk ferrolegeringsproduksjon og eliminere alle prosessrelaterte CO2-utslipp. Produktene vil være unike og meget attraktive som legeringselementer i grønt stål og aluminium. SINTEF er prosjektleder med NTNU som den andre forskningspartneren. Si- og FeSi-produsentene Elkem, Wacker og Finnfjord og Mn-legeringsprodusenten Eramet er industrielle partnere gjennom Ferrolegeringsindustriens Forskningsforening (FFF).

Reducing CO2 emissions from human activity is the main measure to reduce global warming and meet the climate goals. CO2 is an unavoidable by-product from silicon and ferroalloy production in current industrial practice. ZeSiM will eliminate CO2-emissions from manganese ferroalloy and silicon production by replacing carbon with renewable energy in the most direct way possible: through electrowinning. SINTEF is the project manager with NTNU as the second research partner. The industrial Si and FeSi producers Elkem, Wacker and Finnfjord and Mn-alloy producer Eramet are industrial partners through The Norwegian Ferroalloy Research Association (FFF).
Manganese ferroalloys and silicon are important alloying additives in steel and are today produced efficiently by carbothermic reduction in Submerged Arc Furnaces (SAF), emitting 0.9-1.3 kg CO2/kg Mn ferroalloy and 5 kg CO2/kg Si as process reaction products. All-electric production of silicon and manganese would represent a step-change in the decarbonization of Norwegian ferroalloy production, completely eliminating all process-related CO2-emissions by instead producing oxygen. The products would be globally unique, and attractive as alloying elements in green steel and/or green aluminium. 
In the ZeSiM project, we suggest developing CO2 free electrolysis processes for Mn and Si along two different paths: i) Electrolytic production of liquid Mn ferroalloys from MnO in a molten oxide electrolyte and ii) Si electrolysis from quartz in a molten chloride-based electrolyte. ZeSiM will address challenges and knowledge needs related to electrolyte chemistry, oxygen evolution, energy consumption, and optimalisation of the electrolysis parameters. Theoretical and thermodynamic assessments, electrochemical measurements, and electrolysis trials as well as material characterization methods will be applied. Risk mitigating actions are to use materials reported in literature and fluoride additions to obtain better electrolyte properties.

FORNY20-FORNY2020

Cyto-Motility and Cyto-Plasticity in Vitro Live-Cell Assay Platform

Awarded: NOK 0.50 mill.

Funding scheme:

FORNY20-FORNY2020

Funding Sources

Thematic Areas and Topics