The project Use of Welfare Technology in Tromsø municipality aims to examine how decisions regarding the allocation and non-allocation of welfare technology are made in a context where an increasing proportion of healthcare services are delivered in users’ homes. This development aligns with national and municipal policies promoting the decentralization of healthcare services. The project seeks to explore how this shift contributes to increased cross-sectoral collaboration and how various welfare technologies are implemented and utilized in practice within home-based healthcare services. The project is a collaboration between Tromsø Municipality, UiT The Arctic University of Norway, and the Centre for Care Research.
The objective of the project is to gain insight into how municipalities organize and carry out the implementation of welfare technology in home-based healthcare services. Particular emphasis is placed on identifying factors that influence the integration of technology into service delivery, examining decision-making processes related to allocation, mapping forms of cross-sectoral collaboration among different service actors, and exploring how users and their relatives are involved in the implementation process.
The project employs a qualitative research design, with data collected through observations and interviews with thirty informants. The analysis focuses on both formal organizational structures and informal collaborative practices that emerge in day-to-day operations. Preliminary findings indicate that the implementation of welfare technology involves a broad range of actors beyond the traditional home care services, including welfare technology competence teams, memory teams, IT support, response center, and the everyday support service. This suggests a growing degree of cross-sectoral and interdisciplinary collaboration, as well as changes in how implementation processes are organized and executed—for example, in the introduction of medication dispensers in users’ homes.
This development presents both opportunities and challenges. On one hand, it enables more flexible and user-oriented services; on the other, it highlights the need for clearer coordination routines and role definitions among involved actors. The project is currently progressing toward examining how experiences from implementation affect existing distributions of responsibility and roles within municipal home-based healthcare services. Findings so far suggest that welfare technology should not be viewed solely as a set of technical tools, but also as a catalyst for organizational development, evolving collaboration practices, and cultural transformation within service provision. To ensure effective and sustainable implementation and further development of welfare technology in municipal healthcare services, the findings underscore the importance of strengthening cross-sectoral collaboration structures and securing strategic leadership anchoring.
Prosjektet «How can welfare technology be more used in the health service, in Tromsø municipality», skal styrke tildeling av velferdsteknologi i kommunen. Demografiske endringer og fremtidig mangel på helsepersonell bidrar til behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi aktualiseres. Teknologi må i større grad gis som tjeneste der tekniske løsninger kan dekke et eller flere hjelpebehov til brukere av helsetjenesten. Dette spesielt til brukere i egen bolig. Det er pr. i dag lavere utlevering av velferdsteknologi enn ønskelig fra kommunen. Tidligere prosjekt kommunen har vært en del av, viser at teknologiske løsninger bidro til økt kvalitet for brukere og spart tid og kostnader for helsetjenesten. Like vel er tildeling av velferdsteknologi lavere enn forventet.
Dette prosjektet skal sette søkelyset på hvordan kommunen kan styrke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere. Det er et tema som er lite belyst og viktig for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer. Det er ikke de teknologiske løsningene som skal undersøkes, men vurderingene og prosessene rundt vedtak. Dette er særlig knyttet til å støtte opp under mestring og selvstendighet for brukere av tjenesten slik at de kan bo lengre i egen bolig. Metoden i prosjektet er å intervjue saksbehandlere som utfører vedtak. Neste steg er å følge vedtaket til hjemmetjenesten og til sluttbruker. Resultatene skal brukes for å øke fokuset for hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi i vedtak. Kunnskapsmessig skal resultatene bidrar til utvikling hvordan helsetjenesten kan tildele mer velferdsteknolig. Målet er å heve kvaliteten på helsetjenesten med økt fokus på tildeling av velferdsteknologi. Sentrale FOU - utfordringer vil påberegnes med at helsetjenesten har allerede etablerte ordninger for utdeling av velferdsteknologi, og nye endringer kan komme til å bli en utfordring. På fremtidig basis skal velferdsteknologi kunne bli en større del av helsetjenesten.
