Ny kunnskap for ei robust og bærekraftig verpehøne - Oppalshøna

Norwegian egg production includes about 4 million laying hens at any time, and much of the basis for the hens’ health and behaviour is created in the rearing period, which is the first 16 weeks of life. Despite of the importance of the rearing period, relatively few projects have focused on environmental and managemental factors in commercial rearing and how it impacts the hens’ performance in the production period. A special focus area in the project is pecking behaviour, feather pecking and plumage quality. The birds’ pecking behaviour develops from day 1, and its important that the chicks have access to relevant substrate for pecking, to avoid the pecking being redirected to other hens. Therefore, the project will investigate the effect of access to pecking substrate from day 1 and during the entire rearing period on feather pecking behaviour and plumage quality throughout the hens’ life. This will be done by following the flocks from rearing to the end of the egg production period. Furthermore, the project will also focus on the effect of environmental enrichment during the rearing period on plumage quality and performance in the production period. The project will also focus on validating welfare indicators for pullets and develop and validate the transect walk for multi-tiered rearing systems.

I Norge har vi til enhver tid mer enn 4 millioner verpehøner, og mye av grunnlaget for hønenes helse, atferd og eggproduksjon legges i oppalsperioden som omfatter de første 16 ukene av hønas liv. Fjørhakking er en av de største utfordringene innen eggproduksjon i verden, og økt bruk av strø og miljøberikelser i oppalsperioden forventes å redusere fjørhakking blant voksne høner. Dette vil gi vesentlige positive effekter på hønenes fjørdrakt, fôrutnyttelse, eggproduksjon, bærekraft og bondens lønnsomhet gjennom hele produksjonsperioden. Det finnes i dag ingen land hvor strø og miljøberikelse brukes systematisk i oppalsperioden, derfor er norsk eggnæring helt avhengig av ny kunnskap om dyras preferanse for ulike løsninger, hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart samt hva som er hygienisk forsvarlig å ta inn i flokkene. Resultatene fra dette prosjektet vil gi norske oppalere og eggprodusenter et etterlengtet og kunnskapsbasert utgangspunkt for å forbedre velferd, lønnsomhet og bærekraft ytterligere. Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for verpehøns startet 1.1.2020, og fra 1.1.2023 ble også oppalsperioden inkludert i programmet, som blant annet innebærer jevnlige veterinærbesøk. I dag har veterinærer begrenset kunnskap om helse hos unghøns, og kunnskap fra prosjektet er viktige for at veterinærbesøkene skal være nyttige for bonden, og for forbedringsarbeidet i besetningene. God helse og optimalt miljø i oppalsperioden legger også grunnlaget for robuste, voksne verpehøner. Dyrevelferd kan måles ved hjelp av velferdsindikatorer, men i dag brukes kun én dyrebasert indikator for å vurdere dyrevelferd i oppalsflokker, nemlig dødelighet. Prosjektet skal derfor identifisere og validere flere velferdsindikatorer som kan inkluderes i DVP, som gir næringen flere verktøy i forbedringsarbeidet. Prosjektet skal også validere transectmetoden som i dag brukes for å vurdere dyrevelferd i verpehøneflokker til også omfatte oppalsflokker, hvor de nye velferdsindikatorene inkluderes.