Skoleeiers analysekompetanse

The aim of this ph.d.-project is to develop better understanding of how administrators in school districts (municipalities) use data and information about schools to improve the quality in education. The underlying assumption is that it is reasonable to use the data you have to develop the quality in education. There are large amounts of data about schools and students. There are both quantitative data and qualitative data. Many different tests and surveys are carried out in Norwegian schools. In combination with observations and other data, there is, overall, a lot of information. The underlying question is to what extent this data is analyzed and used of administrators in school districts (municipal) level, when one discusses improving of the educational quality. Administrators in school districts (municipality) has to focus on improving the quality of education by law. We find this in “Opplæringsloven” (the Education Act). The project is divided into three parts to examine this in more detail. First, it will be examined what kind of expectations there are of the administrators in school districts (municipality level) when it comes to the analysis of information and data about pupils and schools. This will be done by studying governmental and policy documents. To go deeper into this, the next step is to ask about 40 administrators in school districts to assess their own focus, capacity and skill of analyzing school data through a survey. Background information about the municipalities will also be collected, such as municipality size, how they are organized etc. Some of the administrators will then be selected for in-depth interviews, on the basis of findings in the survey. In the end, these three approaches in different levels, from the many to the few, will try to answer the aim of the project.

Dette doktorgradsprosjektet handler om å undersøke administrativ skoleeiers analysekompetanse. Formålet er å si noe om hvordan og i hvilken grad informasjon og data om grunnskoler og grunnskoleelever anvendes på kommunenivå. Det produseres betydelige mengder data og vi har mye informasjon om elever og skoler av både kvantitativ og kvalitativ art. Blant annet gjennom komponenter i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) (eksempelvis nasjonale prøver, elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og eksamensresultater), men også observasjoner og andre mykere data. Det antas å være store ulikheter mellom skoleeierne når det gjelder hvordan og i hvilken grad data blir brukt til skoleutvikling. Hovedproblemstillingen for å finne ut av dette er «Hvordan kan man forstå skoleeiers analysekompetanse?» Problemstillingen er brutt ned til tre forskningsspørsmål, som skal dekkes av hver sin forskningsartikkel: 1. Hvilke forventninger er det til analysekompetanse og -kapasitet hos administrativ skoleeier i overordnete styringsdokumenter? (dokumentanalyse) 2. Hvordan vurderer administrative skoleeiere sin egen analysekompetanse? (spørreundersøkelse til ca 50 kommuner, som også vil samle inn en rekke bakgrunnsvariabler) 3. Hva kjennetegner administrative skoleeiere som selv beskriver at de har analysekompetanse og -kapasitet, og som aktivt anvender data om skoler og elever? (intervjuer med ca 8 kommuner) Potensielle FoU-utfordringer kan være dilemmaer man kan møte ved bruk av 'mixed methods', det vil si at det benyttes ulike metoder i ett og samme prosjekt. Videre vil det kunne være validitetsutfordringer særlig knyttet til artikkel 2, da utvalget av kommuner sannsynligvis ikke vil være tilfeldig, men ut fra hvilke kommuner forskningsmiljøet (SePU) har et eksisterende samarbeid med. Videre vil det kunne by på en annen type validitetsutfordring at respondentene vil kunne se hva den "ønskede responsen" vil være. Disse utfordringene vil adresseres i prosjektet.