Most people have a relationship to museums: some work at them, many volunteer at them, everyone knows that they exist, many visit them and some do not. No matter the nature of the relationship, museums are important to everyone, because museums contribute to define who we are. The museums thus have a role in society and has been given a mission to solve. Therefore, the museums are also governed by politics. The ongoing museum reform in Norway the last 30 years, aimed at strengthening the sector professionally and economically. Three premises sum up the expectations towards the museums: local anchoring, regional consolidation and national network building. Museums are expected to be of high relevance nationally, collaborate regionally and at the same time be inclusive locally. Many museums find it difficult to achieve these expectations in parallel. They face challenges in the relations between different actors, especially between local volunteers and professional staff. The premise of local anchoring points to actors that the museum itself does not define or manage. The term can be understood differently by different actors. Visitors can interpret it as the museum’s duty to present a story to which they can relate. Volunteers can understand it as an obligation to always have an open museum where they live, where they as volunteers are important. Museum staff may believe that it refers to participation and representation in the exhibitions. Without a common understanding of the term, conflict and dissatisfaction can arise. By examining how museum politics are made, interpreted and practiced, the project aims to provide new knowledge about how the premises of the museum reform, particularly the premise of local anchoring, has influenced the development of Norwegian museums. The aim is further to bring new perspectives on how public administration, particularly the county municipality, can contribute to the museums’ ability to meet the expectations from museum policy.
Prosjektet skal undersøke forholdet mellom museumspolitiske føringar og praksis. Målet er å få større forståing for korleis premissa for museumsreforma, særskilt premissen om lokal forankring, er forstått og praktisert ved norske museum.
Musea utviklar seg i skjeringspunktet mellom kulturfag og politikk og prosjektet skal undersøke forholdet mellom normative føringar og praksis i museumssektoren. Prosjektet vil derfor bygge det teoretiske grunnlaget på både kulturfagleg (museologi) og statsvitskapeleg teori (organisasjonsteori). Dei mest sentrale kjeldene vil vere museumspolitiske dokument, museumsstatistikk, musea sine organisasjonsstrategiske dokument og anna praksis ved musea, samt erfaringar og refleksjonar frå aktørane i museumssektoren: tilsette, publikum, eigarar, drivarar, politikarar, administrasjon. Sentrale metodar er observasjon, dokumentanalyse og kvalitative intervju.
Prosjektet består av to deler kor del 1 handlar om å skape eit rammeverk av empiri og teori i ein nasjonal og internasjonal kontekst for belyse musea si rolle i samfunnet og prosessane kring utforming av museumspolitikk. Del 2 er eit case-studium frå Møre og Romsdal fylke kor ein går inn i materien knytt til tolking og praksis av omgrepet lokal forankring.
Aktørane i prosjektet er NTNU og Møre og Romsdal fylkeskommune. Prosjektet skal også etablere kontakt med internasjonale forskingsmiljø: Nordiskt centrum for kulturarvspedagogik i Östersund og Jean Moulin Université Lyon 3 i Frankrike. Ei ressursgruppe skal etablerst i prosjektet. Den er samansett av institusjonar og enkeltpersonar med kompetanse som har særleg relevans for både dei teoretiske og empiriske fokusområda i prosjektet. Formålet med gruppa er å sette eit konstruktivt-kritisk blikk på forskinga, å forankre prosjektet nasjonalt og å motverke negative konsekvensar av at forskaren sitt tett på eigne forskingsobjekt. Det er lagt opp til aktiv formidling i prosjektet, særskilt gjennom deltaking på konferansar og seminar.