Forecasts show that the public sector in Norway, and our welfare services and level, are facing demanding economic, demographic and competence-related challenges. Exploitation of technology and digitization has long been a technology-optimistic and cross-political agreed upon area to develop a sustainable public sector in Norway. For us to reap the benefits of the very rapid development within generative artificial intelligence, we need to know more about the consequences this technology has for employees at work.
Research has largely favoured the technological perspective, and to a small extent focused on the consequences that the digital transformation will have for employees. A one-sided research approach to solving future challenges could quickly change into a working life that is not sustainable - neither for the welfare state nor for the employees. Knowledge of the human side of the encounter with the technological transformation must therefore form the basis of the work to build the working life of the future.
With the very rapid development within the new field of generative artificial intelligence (GAI), it will be absolutely essential to pay greater attention to how this technology affects employees at work. GAI will change how we organise, plan and carry out work, which in turn can affect employees' health, job engagement and the organisations results.
Through three work streams, the project will generate knowledge about the human encounter with GAI from three perspectives. Work stream 1 will be to investigate how state leaders assess and use GAI in the development of the service areas they are responsible for on the one hand, and how they assess and handle the human side of GAI on the other. Work stream 2 will explore what negative consequences GAI can have for the working environment of government employees, and work stream 3 will be to explore what can contribute to GAI providing a more exciting and growth-promoting work environment.
Generativ kunstig intelligens (GKI) på kort tid skapt et enormt handlingsrom for å skape nye tjenester, endre eksisterende tjenester og effektivisere måten vi alle jobber på. GKI har et stort potensial for å gi høyere effektivitet i arbeidslivet og sette fart i den digitale transformasjonen av offentlig sektor, men risikobildet for den ansatte, og arbeidsgiver, er ikke ubetydelig.
En bærekraftig offentlig sektor som leverer bærekraftige velferdstjenester, er avhengig av et bærekraftig arbeidsliv i staten. Tradisjonelt har det vært teknologisiden av den digitale transformasjonen som har fått oppmerksomhet innen forskning, mens menneskesiden har i liten grad blitt satt søkelys på – og enda mindre innenfor offentlig sektor. For at staten skal oppnå gevinster av GKI er det viktig å forstå og håndterer den menneskelige siden av teknologien på en innsiktsfull måte. Konsekvensene av teknologien vil både kunne være positiv og negative, og teknologien vil kunne treffe statlige arbeidsplasser på flere nivåer fra et individuelt nivå for den enkelte medarbeider, til et ledernivå som må tenke nytt i organiseringen av staten til et kollektivt nivå der forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker endres.
Prosjektet vil vi utforske tre perspektiver på den menneskelige siden av møtet med GKI, og arbeidet planlegges som tre arbeidspakker. Den første arbeidspakken vil se nærmere på bærekraftig ledelse i møte med generativ kunstig intelligens, og her vil vi utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for å forstå problemområdet ledere står i når det kommer til bruk av GKI både for å utvikle bærekraftig velferdsordninger på den ene siden, men også et bærekraftig arbeidsliv på den andre siden. I arbeidspakke to vil vi utforske risikoene GKI har for å skape ikke-bærekraftig arbeidsplasser for statsansatte. Mens vi i arbeidspakke 3 vil utforske hvordan statlige arbeidsgivere og statsansatte kan jobbe for å skape en mer spennende og utviklende arbeidsplass i møte med GKI.