Innovative bærekraftige læringsarenaer: Utvikling av didaktiske ferdigheter i teknologi og naturfag på fremtidens skaperverksteder

Makerspaces originate from the maker movement, and many makerspaces aimed at children and youth have been established over the past decade. The makerspaces in this project are forward-looking learning environments where the target audience can work on DIY maker projects. The research project will focus on the facilitators' didactic role and their ability to influence by facilitating sustainable maker activities. Makerspace Vitenfabrikken is located in Sandnes, at Jærmuseet's largest department, Vitenfabrikken. The primary target group is children and youth aged 10 to 20, both through leisure activities (maker club) and educational programs for school students (maker activities). A facilitator is a central figure in makerspaces for children and youth. The role is unique and differs from traditional teaching roles. It requires a didactic understanding to maintain the joy of making, demonstrate the value of learning through failure, select materials and tools, facilitate maker activities, and simultaneously be a social actor. Facilitators need didactic techniques that promote participants' independent work and allow for a shift in project development from instructor-led to participant-driven. Part of the project's goal is to develop interdisciplinary maker projects with a clearly identifiable science component. Such projects can increase participants' interest in science, which is an important goal for science centers. A makerspace should be a creative technological workshop with forward-looking tools and activities. It is part of the fourth industrial revolution, where environmental considerations and new technologies should play a central role. By blending traditional and modern tools, an approach to learning is offered where participants can explore various materials and technologies, aiming for technical skills as well as problem-solving, critical thinking, and collaboration for a sustainable future.

Skaperverksteder blir sett på som sosiale læringsarenaer som kan bidra til å gi barn og ungdom kunnskap og handlingskompetanse til å utforske utfordringer og løsninger til dagens og fremtidens utfordringer knyttet til miljø- og bærekraftsproblematikk. For å få til dette er skaperverksteder avhengig av kompetente fasilitatorer. Fokuset i dette prosjektet vil være å undersøke fasilitatorens rolle i skapervekstedet. Hva er beste praksis for å etablere/opprettholde et levende, tverrfaglig innovativt læringsmiljø? Skaperverksted (makerspace) har sin opprinnelse i skaperbevegelsen (The maker movement) og mange skaperverksted er gjennom de siste 10 årene blitt opprettet på flere norske vitensentre, skoler og biblioteker. Ved slike skaperverksted er det blitt utviklet forskjellige tilbud rettet mot barn og unge, bl.a. fritidstilbud (skaperklubber) og undervisning (skaperaktiviteter). Slike skaperverksted er handlingsorienterte og mestringsfremmende læringsarenaer, hvor målgruppen kan jobbe med konkrete skaperprosjekter som kan oppleves som både relevante og konkrete for deltakerne. Gjennom prosjektet er målet å utvikle forståelse av hva god didaktisk forskningsbasert praksis kan være på skaperverksteder for barn og unge, gjennom erfaringer og refleksjoner fra erfarne fasilitatorer. Det vil også bli utviklet konkrete bærekraftige tverrfaglige skaperaktiviteter med et naturfaglig fundament. Skaperaktivitetene vil være fundert i gjeldende læreplan og FNs bærekraftsmål. I skaperaktivitetene vil teoretisk naturfaglig viten om globale miljøbelastninger bli kombinert med ny teknologi (f.eks. KI) og gamle teknikker og materialer (f.eks. historiske). Prosjektet vil bygge på samfunnsfag- og naturfag-didaktisk forskning med utgangspunkt i etablert kunnskap om utforskende arbeidsmetoder og skaperorientert læring på skaperverksteder.