Back to search

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

EUs helsepolitikk under og etter covid-19-pandemien - hva betyr den for Norge?

Alternative title: EU health policy during and after the COVID-19 pandemic – what does it mean for Norway?

Awarded: NOK 2.1 mill.

At the start of the COVID-19 pandemic, the European Union (EU) decided to take a larger role in the field of health. Faced with such a serious cross-border health threat, it became clear that cooperation between the member states was necessary, and that member states needed the EU to take on a coordinating role. The pandemic also showed that the ability of member states to deal with the crisis depended on resilient health systems. Thus, strengthening countries' health systems in peace time became a more legitimate role for the EU, and the European Commission launched the vision of a European health union. The Norwegian government considers it necessary to be as closely connected to the EU's health union as possible, on as equal terms as EU member states as possible. The white paper on health preparedness (Meld. St.5 2023-2024) concludes that there is no alternative to a committed cooperation with the EU's strengthened health preparedness. The main aim of this public sector PhD thesis is twofold: to explain the development of EU health policy during and after the COVID-19 pandemic and what it means for Norway, and to describe and explain Norway's participation in EU health policy. The project is expected to lead to increased knowledge about EU policy, regulations and instruments. This will be useful in the development of Norway's collaboration with the EU in the health field.

I starten av covid-19-pandemien bestemte EU seg for å ta en større rolle på helsefeltet. I møte med en så alvorlig grensekryssende helsetrussel ble det klart at samarbeid måtte til og at det var behov for den koordinerende funksjonen som EU kunne utøve. Det viste seg også at landenes evne til å håndtere pandemien hang sammen med hvor motstandsdyktige helsesystemene var i utgangspunktet. Dermed ble en styrking av landenes helsesystemer, også utenom kriser, et mer legitimt anliggende for EU, og EU-kommisjonen lanserte visjonen om en europeisk helseunion. Den norske regjeringen mener at det er nødvendig å søke tilknytning til EUs helseunion, på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Stortingsmelding om helseberedskap (Meld. St.5 2023-2024) slår fast at det ikke er noe alternativ til et forpliktende samarbeid med EUs styrkede helseberedskap. Det overordnede målet med oppgaven er todelt: det ene går på å forklare utviklingen av EUs helsepolitikk under og etter covid-19 pandemien og hva den betyr for Norge. Det andre er å beskrive og forklare Norges arbeid med å påvirke og forsøke å knytte seg til den. Fra et teoretisk perspektiv er det flere grunner til EUs helsepolitikk er et relevant studieobjekt. Det ene er at helsepolitikk er en sektor som historisk har hatt lite EU-regelverk sammenlignet med andre sektorer. I tråd med art. 168 i unionstraktaten, er styring, organisering og finansiering av helsetjenestene medlemslandenes ansvar. Teorien sier at politikkutvikling på EU-nivå i en slik sektor er mer åpen for innflytelse fra tredjeland, og helsepolitikken kan dermed være en god case for å studere tredjelands mulighet for å påvirke. For det andre er EUs helsesamarbeid en spesiell case i den forstand at det er et område hvor norske myndigheter etter covid-19 pandemien har regnet det som avgjørende for nasjonale interesser at Norge er så tett tilknyttet EU som mulig. Dette kan skape en ny dynamikk i Norges forhold til EU som det er relevant å utforske videre.

Funding scheme:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Funding Sources

Thematic Areas and Topics

No thematic area or topic related to the project