Kampen om Lapplandsmalmen. Sikkerhetspolitiske utfordringer, respons og stedlig interaksjon med stormaktenes spioner

The Ph.D. research project "The Battle for Lapland's Iron Ore" is based on the tense security political situation that developed during the last interwar years in Europe. The neutral Swedish state, through its ownership in Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund (TGO) and Luossavaara Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB), found itself in an intense trade policy cross-pressure between the Axis powers and the Allies as a major supplier of iron ore to both German and British steelworks. This resulted in Sweden and especially Lapland iron ore from the mines in Kiruna and Malmberget, the rail line Malmbanan/Ofotbanen, and the shipping ports Luleå and Narvik in Norway becoming more intertwined in the grand politics and strategic analyses of the great powers of Europe. Consequently, there was an escalation of, among others, the German military intelligence service Abwehr and the British Secret Intelligence Service presence in the axis Narvik in Ofoten, Kiruna and Malmberget in Lapland and Luleå in Norrbotten. This development forced Swedish and Norwegian authorities to reassess and act against internal and external threats to avoid situations that could lead to war. The purpose of the project is to map the strategic presence and changing operational possibilities of relevant intelligence and counterintelligence actors as well as key intelligence networks in Ofoten, Lapland, and Norrbotten. This forms the foundation for analyzing the altered strategic comprehension and security policy prioritization of Lapland’s iron ore by the authorities of Norway, Sweden, Germany, and Britain between 1936 and 1940. More specifically, from the outbreak of the Spanish Civil War on July 17, 1936, which could be argued as the beginning of a paradigm shift in the great powers' focus on iron ore in the North, until the German invasion of Norway on April 9, 1940, when iron ore exports from Narvik temporarily ceased.

Prosjektet tar utgangspunkt i den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen som utviklet seg i siste del av mellomkrigsårene i Europa. Utbruddet av den spanske borgerkrigen 17. juli 1936 kan hevdes å være starten på et paradigmeskifte i stormaktenes vektlegging av jernmalmen i nord, en utvikling som kulminerte med den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940. I denne perioden kom den nøytrale svenske stat i et intens handelspolitisk krysspress mellom aksemaktene og de allierte som storleverandør av jernmalm til både tyske og britiske stålverk. Et resultat ble at Lapplandsmalmen fra gruvene i Kiruna og Malmberget, samt utskipningshavnene Luleå og Narvik i Norge, ble vevet tettere inn i kontinentets storpolitikk og strategiske analyser. Dette medførte en opptrapping av den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr og den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service tilstedeværelse i aksen Narvik i Ofoten, via Kiruna og Malmberget i Lappland og til Luleå i Norrbotten. Utviklingen tvang svenske og norske myndigheter til både å revurdere og agere mot indre og ytre trusler for å unngå situasjoner som kunne medføre krig. Prosjektets formål er kartlegge stedlige relevante etterretnings- og kontraetterretningsaktørers strategiske tilstedeværelse og endrede handlingsrom samt sentrale etterretningsarkitekturer i området Ofoten, Lappland og Norrbotten. Dette som et mikrohistorisk grunnlag for å kunne analysere norske, svenske, tyske og britiske myndigheters endrede strategiske forståelse og sikkerhetspolitiske vektlegging av Lapplandsmalmen i siste halvdel av mellomkrigstiden. Prosjektet vil videre basere seg på relevant offentlig tilgjengelig faglitteratur og kildemateriale innhentet fra ulike offentlige og private arkiver. Det etterlatte kildematerialet som omhandler de ulike etterretningsorganisasjonenes stedlige virke kan utløse kildekritiske utfordringer, da materialet kan bære preg av aktørenes mål om å skjule egen illegal virksomhet.