Veiledning i institusjonsbarnevernet: Hvordan øke inntoning og refleksjon hos veiledere og miljøpersonale?

The Norwegian Child Welfare Service (Bufetat) is investing in supervision to promote competence development for environmental staff at child welfare institutions and care institutions (EMA). With this doctoral thesis, Bufetat Region East wants to gain more in-depth knowledge on how supervision can contribute to understandings and actions best adapted to relevant target groups and the individual child. The study will emphasize to take care of the child's perspective and "the child's voice", combined with experience-based and theoretical professionalism for a holistic understanding of the child in its life situation. Two interventions will be explored: Attunement and reflection. This includes seeing and meeting the child in his or her context with empathy and understanding on both a bodily/emotional level and a more cognitive/thinking level. Developing attunement and reflection through supervision is therefore useful for acquiring new perspectives and tailored approaches. The title of the study, "Supervision in Institutional Childcare: How to Increase Attunement and Reflection among Supervisors and Environmental Staff?". This indicates a focus on how supervisors and environmental therapists (those receiving supervision) carry out and develop attunement and reflection in the supervisory sessions, both individually and together. Data are collected with video recordings of supervision sessions, where both non-verbal and verbal aspects of the supervision conversations are emphasized in the analysis. As part of the research process, interventions such as exercises, interviews and video feedback will contribute to practice-oriented knowledge and the development of the qualities of attunement and reflection in the participants, with benefits for the workplace. The research will also provide useful knowledge to other locations and to the supervision field in general.

Prosjektet har som mål å bidra til økt kvalitet på veiledning i institusjonsbarnevernet gjennom utvikling av inntoning og refleksjon for tilpasset veiledning av miljøpersonalet og de problemstillingene de har med seg til veiledningen. Studien tar utgangspunkt i veiledninger slik de utføres til vanlig. Deretter gis en opplærings-del til veilederne med øvelser som også vil bli introdusert i etterfølgende veiledninger, slik at det blir mulig å studere utvikling av inntoning og refleksjon hos veilederne og veilandene. Data samles med videoopptak av veiledningsøkter, supplert med intervjuer, videoavspillinger og spørreskjemaer i etterkant av øktene. Både nonverbale og verbale aspekter av veiledningssamtalene vektlegges i analysen - støttet av AI for å studere emosjonell kommunikasjon. Temaet for prosjektet vil bidra til ny kunnskap på feltet og til videreutvikling av veiledning, med betydning for tjenestetilbudet til barn og ungdom. Bufetat legger vekt på ivaretakelse av barnets perspektiv og «barnets stemme». Å se og møte barnet som subjekt i sin kontekst innebærer innlevelse og empati på både et følelsesmessig/kroppslig plan – der inntoning er relevant – og på et kognitivt plan – der refleksjon er relevant. Utvikling av inntoning og refleksjon via veiledning er derfor nyttig for at miljøterapeutene skal tilegne seg nye handlingsmuligheter for tilpassede tilnærminger i miljøterapien. Prosjektet har sin basis i psykologifaget med tett tilknytning til forskningsmiljøet på veiledning, ved UiO. Andre fagområder vil trekkes inn i refleksjonene. Utfordringer som kan oppstå: Få nok frivillige deltakere, avdekke funn med utfordringer for enkeltdeltakere og organisasjonen, og egen innvirkning på forskningen. Støtten til prosjektet fra Bufetat og samarbeid med forskningsdeltakerne (veiledere og miljøpersonalet) og andre forskere for å ivareta en etisk forsvarlighet i prosjektet, er derfor viktig. Risiko i prosjektet anses lav da studien vil foregå på allerede etablert praksis.