2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Klima- og miljødepar

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Humaniora

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Svalbard

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Vestland

Akershus

Nordland - Nordlánnda

Buskerud

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Programmer

Frittstående prosjekter

Internasjonale nettverkstiltak

Nettverkstiltak

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Italia

Tyskland

Polen

Russland

Sverige

Nederland

Storbritannia

Frankrike

Sør-Korea

Danmark

Spania

Japan

Tsjekkia

Canada

Sveits

Kina

Belgia

Østerrike

Finland

Australia

Litauen

Hellas

Island

Estland

India

Grønland

Koordinerings- og støtteaktivitet

Polar

Nordområdene

Klima

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Klimarelevant forskning

Globale utfordringer

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Anvendt forskning

Marin

Naturmangfold

Forurensning

Miljøteknologi

Utviklingsarbeid

Bransjer og næringer

Reiseliv

Helse

Samisk

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Crustacean sentience (the capacity of this group to experience emotions) has sparked a heated debate across multiple disciplines, particularly as it could impact several major sectors such as fisheries and aquaculture. The outdated argument that animals do not experience negative emotions (such as pain) because they lack conscience, has been proven wrong for vertebrates and some invertebrates (e.g. octopus), but remains controversial for crustaceans. There is evidence of criteria consistent with the idea of pain, as crustaceans have and activate nociceptive pathways, but there is no evidence of the neural pathways integrating the responses nor the demonstration of the awareness thereafter. This is partly due to the ‘dispersed’  central nervous system (CNS) these animals present, with multiple ganglia, but no ‘brain’ as a focal point. To overcome this, MACS aims to apply new technology to measure 9 simultaneous nerve signals (8 ganglia and the heart) to fully understand the nociceptive pathways and how are they integrated in crustaceans’ CNS. This approach will tackle the principle of triangulation by (1) The development of an electroencephalogram (EEG) to record the nervous system of commercially important crustacean species; (2) the characterization of pain and stress through physiological and molecular animal-based indicators; and (3) the evaluation of behaviour and its neurological integration pathway.  As such, this multidisciplinary study will only be possible through a combination of my crustacean stress physiology background, my supervisor’s knowledge of the central nervous system anatomy, and my second supervisor's expertise in aquatic species' EEG. The outcome of this fellowship will range from CNS studies to validate current industrial practices (during a non-academic placement), to socio-economic impacts involving the society's concern for animal welfare. The knowledge and skills gained from this project will allow me to become an independent researcher.

Multidisciplinary Assessment of Crustacean Sentience

Tørre øyne er en multifaktoriell betennelsessykdom karakterisert av en ustabil tårefilm, som oftest grunnet nedsatt kvalitet av tårefilmens ytre fettlag produsert av modifiserte talgkjertler i øyelokkene. Grunnet de mange underliggende årsakene til tørre øyne blir mange forskjellige behandlinger og behandlingskombinasjoner ofte brukt. Dette kan være både økonomisk krevende og slitsomt for pasienten. Dette prosjektet tar sikte på å strømlinjeforme, optimalisere og individualisere behandlingstilbudet til forskjellige undergrupper av tørre øyne basert på maskinlæring og prediksjonsmodeller.

Dry eye disease is a multifactorial disease characterized by inflammation, decreased tear production and/or tear film instability due to dysfunction of the lipid producing glands of the eyelids. As a result, a multimodal treatment approach is often initiated, addressing several pathological clinical signs and modifiable risk factors concomitantly. This is often time consuming, financially expensive and exhausting for the patient. Interpreting signs and symptoms of dry eye disease and making accurate predictions as to which patient will respond which treatment or combination of treatments difficult. With the current project we aim to improve clinical decision making by:
1. Through machine learning and prediction models delineate which group of patients are most likely to benefit from either IPL or cyclosporine in monotherapy, and which patients are most likely to require dual therapy.   	
2. Construct prediction model protocols to streamline and individualize IPL protocols based on prognostic factors and prediction analysis of treatment outcomes. This is especially applicable in relation to demodex eradication, as demodicosis remains fairly treatment refractory to date and is readily involved in the pathophysiology of MGD. Thus, it is of utmost interest to streamline the current treatment options and, hopefully, contribute to an expanded repertoire of efficacious eradication methods in the future. 
3. Contribute to the lack of standardized treatment regimes, recommendations and guidelines concerning IPL treatment. Evaluate the optimum number of treatments and treatment intervals as well as the need for concomitant heat mask and eyelid massage.

Clinical predictors of treatment response in dry eye disease

Prosjektets hovedmål er å forbedre kunnskapsgrunnlaget rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt om og hvordan dette kan hjelpe aktører til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunn står ovenfor i tiden fremover.

Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker - der personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av. 
Prosjektet søker å utvikle kunnskapen rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, om det har en målbar effekt på viktige psykologiske og organisatoriske faktorer, samt forutsetninger for mulig effekt. Det at flere og flere ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer, rådgivere og andre som utfører ledelse både med og uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse gjør det desto mer relevant å lære mer om dette.

Det vil jobbes med å undersøke psykologiske og organisatoriske faktorer i team og organisasjoner til ledere som deltar på ledelsesutvikling - både før og etter. Det planlegges å sammenligne disse med ledere som ikke har fått trening. Prosjektet har tre studier: et som undersøker effekt og forutsetninger på individnivå, et på gruppenivå og et på organisasjonsnivå. Her undersøkes om lederes kompetanseheving fører til for eksempel økt jobbengasjement for teammedlemmene, økt psykologisk trygghet i teamet, eller bedre tverrfaglig samarbeid og resultater for organisasjonen.

Prosjektet forventes å ha direkte virkninger på endringer i kompetanse, atferd og praksis. Endringen i kompetanse kan endre atferd, som igjen kan føre til ny forbedret praksis med hvordan man samarbeider og skaper resultater og løsninger.

Formålet med prosjektet er å bedre hjelpe aktører der ute i det norske arbeidsliv til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunnet vårt står ovenfor i tiden fremover. Måten dette prosjektet skal undersøke dette på er ved å utvide og utvikle kunnskapen rundt den potensielle effekten av ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt hva som er forutsetningene for når dette eventuelt har en positiv effekt. 
Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker. Personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av.
Dette er relevant i det norske samfunnet i dag både på grunn av de store utfordringene det norske samfunnet står ovenfor i tiden fremover. Det at flere og flere offentlige ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer eller andre med ledelse uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse/fasilitering gjør det enda viktigere å lære mer om dette.

Ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse - potensielle effekter og nytte i norsk arbeidsliv

PESORDNING-PESORDNING

PES- Artificial Intelligence and Robotic Autonomous Systems: Future of Unmanned Teaming

Awarded: NOK 0.27 mill.

Summary

Funding scheme:

PESORDNING-PESORDNING

Funding Sources

Thematic Areas and Topics