2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Maritim

Marin

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Forurensning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

This project offers increased understanding of arctic Indigenous cosmologies as a form of environmental knowledge and traces their significance for communities in times of environmental crisis. With a special focus on traditional Sámi cosmologies and Sámi contemporary art, the goal is to explore and trace the appearance of human and non-human protagonists within Indigenous stories, especially about the starry polar night skies. By reappearing each night, these more-than-human figures became haunting entities which provided abstract nature-human relationships with a concrete, sensual and alluring form. Today, Sámi artists refer to these haunting figures to draw attention to their troubled cultural history and the present reality of climate-affected regions. The integration of traditional, recurring ghostly figures from Sámi storytelling – that migrate between the celestial and the earthly, as well as the human and the non-human – stresses the urgency of changing the way humans relate to nature. What is more, these fascinating, haunting and visionary figures provoke speculative futures, in which nature is regarded as a non-human subject. As this concept is becoming increasingly crucial in eco-philosophical debates and policy decisions on environmental justice, this project aims to show that Sámi cosmologies – especially when mediated through art – can play a vital role in changing humans’ perspective on nature.  In recent years, contemporary art has been called upon to give a sensual form to the abstract systematic connections of climate change; the extent of the current crisis is difficult for people to grasp. As a consequence, art is gaining a central role within our societies; it stands at the threshold between sciences, politics and culture. This project deals with art that is engaged in the severe environmental changes of this planet and that stands on the threshold between communicating urgency and being more than a mere messenger of environmental research.

Sámicosmologies: Exploring Indigenous Knowledge Cultures and Practices of Star-Gazing

RURALEX addresses the cumulative crisis of environmental expertise across rural Europe and investigates how this relates to broader processes of societal disenfranchisement. In recent years, many rural parts of Europe have struggled with the local effects of large demographic and associated ecological changes, including human out-migration and the abandonment of traditional forms of agriculture and other nature-based livelihoods. These shifts have led to significant losses in what we refer to as “environmental expertise”: loss of knowledge of the land, loss of important traditional practices, loss of tacit expertise about local environments, loss of cultural knowhow. This crisis is at once intangible and deeply impactful. RURALEX will address those profound changes in socio-ecological knowledges and practices, held by both scientific “experts” and lay persons, through long-term ethnographic engagement and deep mapping tools that will be developed collaboratively by the project partners. The project will determine what is being lost and its impact, how these changes take place, and what processes might be put in motion to ensure that local knowledge is adequately valued at the policy-making level. To do so the project draws on multispecies perspectives grounded in anthropology, history, literary, cultural and sound studies, and the environmental humanities. 

RURALEX is a consortium of six universities in Finland, Estonia, Romania, the UK, and Spain, beside Norway, and comparative and collaborative methods will be employed throughout the project.

Knowledge in Crisis: The Dynamics of Environmental Expertise amidst Rural Change

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

I mange århundrer har lesing handlet om å bla i trykte bøker, aviser og magasiner. Men nå leser vi stadig oftere på datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner, eller lytter til bøker som blir lest høyt for oss via lydbok. Selv om milliarder av mennesker verden over tilpasser seg disse nye måtene å lese på, vet vi fortsatt lite om hvordan selve lesemediet påvirker lesingen  – spesielt i skolen. Det er her forskningsprosjektet FRAME kommer inn.

FRAME ser på hvordan elever og lærere opplever lesing i dagens digitaliserte klasserom. Prosjektet fokuserer på ungdomsskoler, der elever ofte bruker en kombinasjon av trykt materiale, skjermer og lyd i læringen. Gjennom å kombinere data som klasseromsobservasjoner, skjermopptak, intervjuer og spørreundersøkelser undersøker FRAME-forskerne hvordan lærere underviser i lesing, hvordan elever opplever det, og hvilke utfordringer og muligheter som finnes knyttet til de ulike lesemediene skjerm, papir og lyd. 

Målene med FRAME er å:

Forstå hvordan bruk av trykt tekst, skjermtekster og lyd sammen påvirker både elevers leseopplevelse og læreres leseopplæring. 

Lære hvordan lærere veileder elever i denne hybride lesehverdagen i det daglige klasserommet.

Utforske hvordan ulike undervisningsmetoder påvirker elevers lesevaner og opplevelser.

Finne ut hva som fungerer godt og hva som er utfordrende, ifølge både lærere og elever, for å foreslå forbedringer for fremtidig leseopplæring

Denne forskningen er viktig fordi måten vi leser på er i rask endring, og skolene må forberede elevene på en verden der lesing skjer på mange forskjellige måter. FRAME handler om å hjelpe lærere med å gi elevene de ferdighetene de trenger for å lykkes i med lesing på tvers av lesemedier.

For centuries, the medium of reading was handwritten or printed text, from early scrolls to mass printed newspapers, magazines and books. This situation has changed dramatically, increasingly involving screen-based reading on laptops, tablets and smartphones, where we can read or even listen to the text being read for us. Although billions of people are now reading in new ways on their screens, little research has investigated the challenges and possibilities arising from reading in different formats, and even less research has examined how these rapid changes affect reading instruction in schools. This severe knowledge gap is a key driver behind FRAME. 

To capture various voices and perspectives on reading instruction and practices in hybrid and digital lower secondary schools, FRAME will use a mixed methods research design drawing on qualitative and quantitative methods, in a combination of classroom video, screen recordings and student physiological data during reading to capture ongoing instructional practices, interviews to explore teachers’ and students’ beliefs about reading in different formats, and teacher surveys to identify perceived challenges and possibilities of teaching reading across print, screen and audio mediums. 

Our aims are to (a) understand how the combination of print, screen and audio affects both the reading experience and the teaching of reading in today’s hybrid lower secondary classrooms, (b) develop new and much sought after knowledge about how teachers enact reading instruction in everyday classroom practices,  (c) examine the effect reading instruction has on students’ reading experience and behavior, and  (d) identify teachers’ and students’ perspectives on reading practices that are both promising and challenging, to suggest implications for future reading instruction. 

These aims are highly relevant to ensure high quality reading instruction in digitalized societies - where reading is happening across screens, paper and audio.

Framing Reading Across Mediums (FRAME)

Rettigheter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering er i økende grad under angrep, med betydelig tilbakeslag mot kvinners rettigheter, seksuelle og reproduktive helserettigheter og LHBTIQ+ rettigheter, både globalt og lokalt. Debattene har blitt sterkt polariserte, ofte påvirket av religiøse aktører og diskurser. På den ene siden hevder konservative religiøse stater, institusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner at «tradisjonelle» eller «familie»-verdier må beskyttes mot det de oppfatter som «kjønnsideologi» eller «ideologisk kolonialisme». På den andre siden argumenterer sekulære regjeringer og menneskerettighetsgrupper for at likestillingsrettigheter må forsvares mot patriarkalske og kjønnsdiskriminerende religiøse normer og tradisjoner.

Samtidig utfordrer nye aktører og perspektiver dette binære synet på religion og likestilling. Over hele verden engasjerer religiøse frivillige organisasjoner for kvinners rettigheter, skeive aktivister, feministiske teologer og andre kamper for likestilling og ikke-diskriminering, finner argumenter og inspirasjon i sin religiøse tro. Gjennom casestudier i Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan og i FN vil prosjektet utforske hvordan disse aktørene bruker religion som en ressurs i sitt arbeid og undersøke om deres strategier og nettverk kan bidra til å redusere polarisering rundt disse problemene.
Med dette prosjektet søker vi å utdype forståelsen av skjæringspunktet mellom religion og kjønn og fremheve en gruppe religiøse aktører som ofte blir oversett i studier om kjønn, religion og utvikling. Gjennom å fokusere på kjønnsbasert ulikhet skal prosjektet bidra til å nå bærekraftsmål 5 (likestilling) og 16 (fred, rettferdighet og sterke institusjoner).

Prosjektet gjennomføres av Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO) i samarbeid med Dansk Institutt for Menneskerettigheter i Danmark, Social Trust Fund/UIN Jakarta i Indonesia, St Paul's University i Kenya, Sentiido Foundation i Colombia, og Universitetet i Groningen i Nederland.

Rights related to gender equality and non-discrimination are increasingly contested. In recent years we have
witnessed strong pushback, both globally and locally, especially against sexual and reproductive health rights and
rights of LGBTIQ+ persons, and debates on these issues are heavily polarized. Religious values and discourses play a
central role in this, with governments, religious institutions, and civil society organisations claiming the need to
protect "traditional" or "family" values against what they see as "a sort of ideological colonialism", often referred to as
"gender ideology". Secular governments, human rights NGOs, and international organisations, on the other side, tend
to see gender-related rights as in need of protection from (conservative, patriarchal) religion. Between these two
positions, a third one is emerging, implicitly or explicitly challenging this dichotomous conception of religion and
gender equality. Around the world, religious feminists and other religious actors, women's rights NGOs and LGBTIQ+
activists, are finding arguments for, rather than against, gender-related rights within their religions. Through case
studies of religious gender justice activists in Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan, and in the United Nations,
REGEN will investigate the discourses, strategies, and networks of these actors, asking whether they can contribute
to depolarization of the field. The project will contribute new knowledge about a group of religious actors who have
hitherto received little attention from gender studies, religious studies and development studies, but who are central
to a sound theoretical and empirical understanding of the dynamics of religion and gender (in)equality, as well as to
development and foreign policy efforts to formulate effective responses to the backlash against gender rights.
Focusing on gender-based inequality, it contributes to achieving SDG 5 (Gender Equality) and SDG 16 (Peace, Justice,
and Strong Institutions).

Religious gender justice activism (GenderJustice)

Kunstig intelligens (KI) utfordrer vårt tradisjonelle utdanningssystem, som primært fokuserer på summative vurderinger, ved å evaluere sluttproduktene av elevers læring, som essays, presentasjoner eller rapporter. Disse har fått mest oppmerksomhet historisk sett, mens formative vurderinger ofte bare rettferdiggjør karakterer og foreslår fremtidige forbedringer. KIs evne til å generere studentlignende arbeid med et enkelt tastetrykk reduserer verdien av å vurdere sluttprodukter, og understreker behovet for å fokusere på selve læringsprosessen, slik at elever lærer hvordan de skal lære.
Generativ KI, som ChatGPT, har fremhevet problemer med akademisk integritet, noe som har overveldet lærere og understreket behovet for alternative vurderingsformer. Å fokusere på læringsprosesser fremfor bare resultater er essensielt. Ved å vektlegge formativ vurdering med KI, kan lærere fremme forståelsen av læringsprosesser, noe som vil øke utdanningskvaliteten, lærerprofesjonaliteten og elevengasjementet.
OECDs prosjekt "Governing Complex Education Systems" (GCES) fremmer blant annet formative vurderingspraksiser som Norges "Vurdering for Læring" (VfL) for å bedre undervisningskvaliteten.
AI-EXCAfL-prosjektet har som mål å forbedre formative vurderingspraksiser ved bruk av KI, for å styrke elevengasjementet i norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Det støtter elever og lærere ved å gi formativ og summativ tilbakemelding på skriftlig arbeid i flere utkast, og styrker forståelsen av læringsprosesser.
For å nå disse målene vil prosjektet gjennomføre designbaserte intervensjoner i fire fag i videregående skoler i Oslo og Drammen ved bruk av den formative og summative vurderingsapplikasjonen (FAS) utviklet i prosjektet.
AI-EXCAfL-prosjektet har som mål å redefinere vurderingspraksis ved å skifte fokus fra vurdering av læringsutbytte til å tilrettelegge for og evaluere læringsprosessen, fremme livslang læring og utvikling av elever som lærende.

The AI-EXCAfL project aims to develop Artificial Intelligence (AI) technology Formative and Summative Assessment application (FAS) that is able to analyse written texts and provide formative and summative individually tailored feedback. The project will develop new knowledge about (1) how students interact with the AI technology during the writing process and (2) how teachers organise and facilitate AfL practices with AI to enhance students’ capacity in learning to learn. The research in the project will provide a broader insight among teachers, school owners and teacher educators into how AfL practices supported by AI may contribute to the development of students’ understanding about what it means to learn in different subjects. 
AI-EXCAfL is a collaborative interdisciplinary project combining the efforts of educational researchers and IT developers, a school owner (Akademiet), teachers and students in Akademiet. The project consists of five work packages and adopts a mixed methods approach with design-based interventions to develop the AI technology (FAS) and to examine AfL learning and teaching practices in the target (with AI technology) and the comparison (without AI technology) classes in upper secondary schools in Norway. 
AI-EXCAfL will make empirical, methodological and theoretical contributions to the field of pedagogy by examining learning and teaching with AI technology, development of teachers’ and students’ digital competence, including AI literacy, competence building in AI-enhanced AfL practices and students’ capacity in learning to learn. The project will develop new insights on alternative AI- enhanced assessment forms in the four subjects and developing new AI-technologies to shift the focus on the importance of assessment of the learning process. This knowledge is much needed to ensure a research-based development of teachers’ PDC, including AI literacy to implement AI-enhanced AfL practices to educate lifelong learners in the 21st century.

Artificial Intelligence for Enhanced Cross-disciplinary Assessment for Learning (AI-EXCAfL)

Midlene fra GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014 fordelt på år

Midlene fra GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014 fordelt på fylker

Midlene fra GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014 fordelt på fagområde

Forsker

Grunnloven som nasjonalt symbol. 
Prosjektet sitt formål er å gi kunnskap om hvilken betydning Grunnloven 1814 har for nasjonalfølelse og nasjonal identitet. Grunnloven 1814 er ikke bare interessant som et historisk fenomen og som et juridisk dokument. My e tyder på at den norske grunnloven og historien om 1814 har en sterk følelsesmessig betydning for nordmenn og er med å prege hva vi oppfatter som det norske; den ser ut til være et viktig nasjonalt symbol. Men hva er innholdet i dette symbolet, hvilke fo restillinger og følelser utløser fortellingen om 1814 i dag? Hvilken følelsesmessig betydning har Grunnloven i Norge sammenlignet med andre land? Og hva gjør det økende etniske og religiøse mangfoldet i Norge med Grunnlovens plass som symbol? Mister Grunn loven følelsesmessig appell, blir den et symbol for å forsvare det tradisjonelt etnisk norske, eller mobiliseres Grunnloven 1814 som et symbol for et nytt norsk vi? 
Dette er noen av de spørsmålene prosjektet skal belyse. Vi vil gjøre det ved å undersøke  nordmenns forhold til grunnlov og grunnlovsfeiring gjennom en spørreskjemaundersøkelse som sammenligner dette med dansker og svenskers forhold til deres konstitusjon og nasjonaldag. Vi vil også undersøke dette lokalt ved å se på hvordan feiringen av grunn lovsdagen har utviklet seg på noen utvalgte steder i Norge. Prosjektet avsluttes med en konferanse der planer og program for jubileumsfeiringene vurderes i forhold til den kunnskapen prosjektet har gitt om folks følelsesmessige forhold til Grunnloven. Gje nnom dette håper vi at prosjektet skal skape refleksjon og debatt rundt markeringen av Grunnlovsjubileet 2014. 
Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig forskergruppe med historiker, antropolog, sosiolog og statsviter. Forskningsinstitusjonen Kirkeforskn ing står ansvarlig for prosjektet i samarbeid med Uni-Rokkansenteret og Diakonhjemmet Høgskole. Resultatene publiseres gjennom artikler i aviser og tidsskrifter,  og gjennom foredrag og konferanser.

------------------------------------------------------- -----------------------------------------------------------------------------
Tillegg fra søknad 219086:

Programplan
-Introduksjon : FEIRERNE MØTER FORSKERNE.
-Anette Warring: Grunnlovsfeiring som identitetspolitikk. Danske grunnlovsjubileer
-Svein Ivar  Angel: : Grunnlovsfeiring som identitetspolitikk. Norske grunnlovsjubileer
- Pål Ketil Botvar: Grunnlov, identitet og feiring i eit skandinavisk perspektiv. Publisering av resultat frå skandinavisk survey. 
-Dag Kristoffersen (Stortingets Hovedkomite): Gr unnlovsjubileet 2014. Programprofil (med mulig lansering av nye deler av programmet)
-Erik Jondell: Eidsvollsbygningen og Grunnlovssenteret sin rolle i 2014 jubileet (inkludert ein presentasjon av restaureringa av Eidsvollsbygningen med omvisning).
-Ånund  Brottveit/Olaf Aagedal: Jubileumsdilemma. Erfaringar frå nasjonale jubileer.
-Ola Mestad: Grunnlovsforskning og grunnlovsfeiring: innspel fra Grunnlovsforskningsprogrammet som utfordringar til Grunnlovsjubileet 2014.
Avsluttande paneldebatt:  Kva slags j ubileum får vi i 2014; kva vil vi lære og kva vil vi oppleve og kva vil vi hugse?

Vidare formidling: foredrag frå konferansen vil bli lagt ut på prosjektet si heimeside
Status i konferanseplanlegginga 10.02.2012: 
-konferanselokalet er bestilt
-inleiaran e er kontakta og har bekrefta si deltaking

Grunnloven som symbol. Etnisitet, religion og konstitusjon i dagens Norge

Så fort et objekt plasseres i et marint miljø begynner begroingsprosessen. Begroing er en kompleks prosess som begynner med dannelse av en såkalt «conditioning film» fulgt av «microfouling». Etter en tid begynner «macrofouling» å gro på overflaten forårsaket av for eksempel alger, rur, skjell og hydroider. Mengden og typen av begroing varierer avhengig av beliggenhet, temperaturen i sjøvann og mengden næringsstoffer. Risikoen for begroing er størst i kystnære farvann og ved statiske betingelser. Hvis begroing skjer på et skip vil det føre til økt friksjon for skipet i vannet og dermed økt forbruk av drivstoff. Økt drivstofforbruk leder ikke bare til økte kostnader men også til økt utslipp av drivhusgasser. Derfor er det meget viktig å bruke et effektivt bunnstoff som forhindrer begroing. Det er også viktig å forhindre spredning av ikke-hjemmehørende arter. Det finns forskjellige teknologier på markedet. 90 til 95 % av verdensflåten bruker bunnstoff med biocider. Biocidene brukes for å forhindre begroing. Bruk av biocider er strengt regulert. I Europa reguleres dette av Biocidal Products Regulation (BPR, Regulation (EU) 528/2012). Svært omfattende testing må utføres for å oppnå godkjenning av nye biocider og for å fastlegge effekten de har på miljøet. Målet er alltid å redusere mengden biocider til et minimum i et bunnstoff. I kommersielle bunnstoff på markedet kontrolleres biocidutlekkingen av nedbrytningshastigheten av malingsfilmen, biocidenes vannløslighet og biocidenes diffusjonshastighet i malingsfilmen. Disse parameterne tas hensyn til i prosjektet for å kontrollere biocidutlekkingen. Nye materialer utvikles og testes for å oppnå en forbedret kontroll av biocidutlekkingen. Hvordan materialene påvirker malingens egenskaper blir undersøkt, og biocidenes utlekkingshastighet måles ved ulike betingelser. Det blir også undersøkt hvordan man kan endre de andre komponentene i malingen for å best mulig utnytte egenskapene til de nye materialene og hvordan man kan optimalisere prosessen for å lage slike malinger. Testing blir gjort både ved kontrollerte betingelser i laboratoriet og ved felttester på flåter og skip.

Prosjektet angår bunnstoff for bruk på fartøyer og andre installasjoner i sjøvann. Marin begroing starter så snart et objekt plasseres i sjøvann. En effektiv bunnstoff vil hindre begroing og dermed bidra til redusert drivstofforbruk og utslipp av drivhusgasser. Hensikten med prosjektet er å utvikle innovative og miljøvennlige bunnstoff som reduserer bruk av biocider gjennom en mer kontrollert utlekkingsmekanisme for biocidene. Ulike strategier som vil åpne for mer effektive bunnstoff vil bli anvendt for å oppnå dette. De nye malingene vil føre til reduserte utslipp av biocider, mindre utslipp av drivhusgasser og reduserte driftskostnader for sluttbruker.  Prosjektet vil bidra til å styrke Jotuns posisjon i dette markedet.

0 antall prosjekter

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Avansert kontroll av biocidutlekking fra bunnstoff

Tildelt: kr 5,8 mill.

Prosjektperiode: 2016-2019

Sted: Vestfold