Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2018

2017

2019

2020

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Diverse

Kommunal-og distrikt

Kultur- og likestill

Utenriksdepartemente

Energidepartementet

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Humaniora

Teknologi

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Nasjonale samfunnsvitenskapelige institutter

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Nettverkstiltak

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Nordområdene

Naturmangfold og miljø

Marin

Polar

Grunnforskning

Globale utfordringer

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Kultur

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra JPIWATER-Water challenges for a changing world fordelt på år

Midlene fra JPIWATER-Water challenges for a changing world fordelt på fylker

Midlene fra JPIWATER-Water challenges for a changing world fordelt på fagområde

Senior Researcher

The AIHABs project, an acronym for Artificial Intelligence for Harmful Algal Blooms, stands as a pioneering initiative aimed at addressing a significant environmental challenge through cutting-edge technologies. This groundbreaking project aims to harness the potential of Artificial Intelligence (AI) to enhance our comprehension and prediction of the occurrence, spread, and fate of Harmful Algal Blooms (HABs) in inland water bodies. Following a comprehensive multi-criteria analysis, two sites with a documented history of HABs (one in Spain and one in the Czech Republic) were identified as optimal locations for the study.

HABs refer to a rapid proliferation of toxic algae in a body of water, posing risks to aquatic organisms, human health, and the environment. These blooms can produce harmful substances affecting the well-being of fish, marine mammals, birds, and may also jeopardize human health when water is utilized for drinking or recreational purposes.

The AIHABs project integrates cutting-edge innovations in nanosensor technology, remote sensing, and machine learning. Nanosensors play a pivotal role in the AIHABs project, providing real-time, precise data on water quality—crucial for effective HAB detection and management. Remote sensing contributes large-scale, repetitive observations of water bodies, enabling the mapping and monitoring of changes in water quality parameters identified as precursors to HABs. Lastly, machine learning algorithms analyze extensive datasets encompassing water quality, weather conditions, and other pertinent factors. The derived insights are then employed to recognize patterns and predict the likelihood of HAB occurrences.

Through the integration of AI, the AIHABs project strives to enhance our capability to detect and respond to HABs, ultimately safeguarding human health, aquatic life, and the environment. By synergizing the power of AI with traditional monitoring methods, the AIHABs project represents a pioneering effort to mitigate the impacts of these harmful events.

Eutrophication of water bodies and global warming in Europe are contributing to the increment of cyanobacteria to
excessive levels, causing Harmful Algal Blooms (HABs). Cyanobacteria are very well-known producers of secondary
metabolites that very frequently are toxic to humans and other organisms. Those metabolites, called in general
cyanotoxins, are one of the issues of maximum concern in reference to water quality and effects on population. They
appear very frequently in water bodies in Europe, are highly toxic, harming human health and the aquatic
ecosystems, and many of them are almost unknown in terms of producers and ecological dynamics. Thus,
monitoring and early detection of HABs is essential for the establishment of effective water governance policies.
AIHABs is a multidisciplinary innovative initiative aimed at developing an integrated evaluation system to forecast
the risk derived from the presence of emerging cyanotoxins in inland and coastal ecosystems. The innovation of this
proposal resides at merging tools as last generation Artificial Intelligence (AI), remote sensing, nanosensors,
hydrodynamic modelling and massive genetic sequencing with the joint purpose of providing an early warning
system to decision making authorities in terms of risk to the population. The predicting modelling effort will allow a
timely action to minimize the risks of consuming surface waters or using them as recreational resources when the
waterbodies are prone to produce toxic cyanobacterial blooms.

AI-powered Forecast for Harmful Algal Blooms

Subsea 7 er en ledende global leverandør av tjenester og prosjektgjennomføring offshore for en energisektor i utvikling. Dette arbeidet er svært sensitivt for værforhold, og uegnet vær kan ofte føre til forsinket gjennomføring.

Forsinket prosjektgjennomføring forårsaket av krevende værforhold er ikke ønskelig på grunn av arbeidsfartøyenes høye kostnad, og påfølgende forsinkelser i annet arbeid. Arbeid under uegnede forhold kan derimot forårsake skader på produktene som skal installeres, installasjonsfartøyet, og være en mulig sikkerhetsrisiko for personell som jobber offshore.

Det foreslåtte doktorgradsarbeidet har som hensikt å øke nøyaktigheten i beregnede værbegrensninger ved bruk av responsvarsling, og øke nøyaktigheten i operabilitetsberegninger, dvs. tidlige estimater av tapt arbeidstid som følge av værventing.

Subsea 7 is a global leader in the delivery of offshore projects and services for the evolving energy industry. Offshore work is often sensitive to weather conditions, and progress is frequently delayed when conditions are outside workable limits.

Delays in project execution caused by weather is costly due to the high value of installation vessels, delayed project completion, and subsequent delays on following work. Conversely, operation in weather conditions that are too severe may cause damage to the products that are being installed, the installation vessel, and potentially be a risk to offshore personnel. 

The proposed PhD work intends to improve the accuracy in determining workable weather limits using response forecasting, and improve the accuracy of operability calculations, i.e. early prediction of delays caused by weather waiting. 

Response forecasting is a method to simulate offshore operations using forecasted weather conditions. This is challenging since a significant amount of calculations is needed within a short time frame from receiving new forecast data, and new methods for efficient processing is required for practical implementation of the method.

In order to estimate weather waiting at an early stage of a project, historical weather data is applied to a complex, but preliminary, vessel schedule. Further effort is required to understand the accuracy of which it is possible to make such predictions, and to find opportunities for improving the accuracy by looking at the main sources of error. Results from operability calculations need to be presented in a way that is useful for evaluating the associated commercial risk.

Improved operability and decision making for weather sensitive marine operations

Det foreslås å starte et doktorgradsprosjekt for å se hvordan vi kan løse noen av utfordringene med å introdusere fornybare energikilder i stor skala. I den forbindelse vil man utnytte erfaringene fra olje-og gassindustrien. Målet er å studere kravene til energilagring når man bytter fra ikke-fornybar energi, som for eksempel fossile brensler, til fornybare energikilder. I tillegg vil prosjektet analysere en foreslått løsning for undervanns-energilagring, og sørge for at den oppfyller kravene til energisektoren.

Byttet til fornybar energi gir opphav til mange muligheter, så vel som utfordringer som må løses. Vindkraftverk er eksempelvis avhengig av vind for å generere elektrisitet og solkraftverk er avhengig av solen. Energileveransen fra disse energikildene vil variere. I dag er variabiliteten ikke et stort problem fordi andelen fornybare energikilder er relativt liten, og andre ikke-variable energianlegg som kull og gass kan fylle gapet. Men når vi øker mengden fornybar og reduserer mengden ikke-fornybare, betyr det at det ikke vil bli nok energi til å fylle gapene i de variable fornybare kildene.

For å redusere effekten av dette er det mulig å innføre midlertidig energilagring. Dette betyr at når det er overskudd av energi, som for eksempel på en dag med mye vind,  kan overflødig energi lagres og brukes i perioder uten vind. Energilagring i seg selv er ikke noe nytt. Det beste eksemplet på energilagring i Norge er vannmagasinene på fjellet. Men det finnes mange forskjellige lagringsmetoder, som for eksempel batterier av den typen man har i elektriske biler. Hver lagringsmetode har sine fordeler og ulemper. Målet med dette projektet er å definiere en systemarkitektur som best passer de fremtidige behovene for energilagring.

Many commitments and policies have been defined in order to cut CO2 emissions. For example, the European commission has stated that the EU will be carbon neutral by 2050. In order to achieve this, the renewables share of the energy portfolio needs to be increased substantially. However, one of the main drawbacks with renewables such as wind and solar power is its intermittency. In order to balance this intermittency the demand for both long term and short term energy storage solutions will increase significantly.

Subsea 7 has through its technology development program developed and patented a concept for subsea energy storage. The work is based on the long experience within subsea engineering at Subsea 7 and aims to increase the  utilization of the ocean resources locally and globally. 

Further research is needed to understand the requirements for energy storage in the energy market from 2030 and onward. First of all, an understanding of what the capacity need for power balancing and energy storage is in the period 2030-2050 is needed. Second, can the proposed energy storage system balance the variability in power output from renewables in the period 2030-2050 enough to meet the demands from the grid suppliers?
These questions will be answered by a literature study and development of a model to predict the performance of an novel subsea energy storage solution. The model can be tested with various energy sources and used for hypothesis testing defined during the initial stages of the PhD study.

System architecture of Subsea Energy Storage for offshore renewables

I dag er langdistanse transport av hydrokarboner i Arktis umulig uten en plattform som f.eks. FPSO, på grunn av mangel på teknologi for å fjerne og forhindre tilstopping rørledning som følger av hydratdannelse og voks oppbygging som temperaturen av væsken avtar mot omgivende vanntemperatur. En annen problemstilling er knyttet til installasjon av store undervannsbehandlingssystemer på grunn av behovet for store, kostbare og ofte utilgjengelig transport og tungløftkranfartøy. Slike omfattende marine operasjoner kan skape store økonomiske-, miljømessige- og sikkerhetskostnader som er stadig større i fjerntliggende og sårbare miljøer som arktisk, og er derfor ikke levedyktig med tradisjonelle løfteteknologi.

Hovedmålet er å utvikle en revolusjonerende undervanns produksjonssystem som tillater lang avstandstransport av hydrokarboner ved omgivelsestemperaturer fra felt til eksisterende infrastruktur eller landanlegg. Et slikt anlegg vil unngå behovet for en plattform med alle dens konsekvenser. En full pilot i Arktis vil bli gjennomført sammen med Aker BP årene fremover. Omfattende forskning og utvikling må gjennomføres før teknologien er klar for enhver fullskala/ pilottesting. Målet med dette Petromaks2 prosjektet er derfor å kontrollere viktige teknologiske fremskritt for å realisere arktisk undervannsprosessering før en utviklingsprosess kan foretas. Aker BP har allerede fått en letelisens i den arktiske basert på den teknologiske beskrivelse av Subsea 7´S forslag til undervannsprosessering løsning. Dette innebærer en mulighet for Subsea 7 for å få tilgang til en full utbygging og pilotprosjekt gitt en vellykket forskning fase gjennom Petromaks 2.

Currently, long distance transport of hydrocarbons in the arctic without a platform facility like eg. FPSO is impossible due to lack of technology to remove and prevent pipeline clogging following from hydrate formation and wax build-up as the temperature of the fluid decreases towards ambient water temperature. Another problematic issue is related to the installation of large subsea processing systems due to the need for large, expensive and often unavailable transport and heavy lift crane vessels. Such extensive marine operations embody huge economic, environmental and safety costs that are increasingly larger in remote and sensitive environments such as the arctic, and are therefore not viable with traditional lifting technology.

The main and final goal is to develop a revolutionary subsea production system allowing long distance transport of hydrocarbons at ambient temperatures from field to existing infrastructure or onshore facilities. Such a facility will avoid the need for a platform with all its implications. A full pilot in the Arctic will be conducted together with Aker BP years ahead. Extensive research and development needs to be conducted before the technology is ready for any full scale/pilot testing. The objective of this Petromaks2 project is therefore to verify crucial technological advancements needed to realize arctic subsea processing before a development process may be undertaken. Aker BP has already been granted an exploration license in the arctic based on the technological description of Subsea 7?s proposed subsea processing solution. This implies an option for Subsea 7 to access a full development and pilot project given a successful research phase through Petromaks 2.

Arctic Subsea Processing System

For å oppnå målet om optimalisering av operasjonen av vokskontrollenheten utvikles det en matematisk modell for enheten. For å kunne validere denne modellen er det i 2017 gjennomført to tester: By-pass pigging i multifaseflow ved bruk av eksisterende flow loop-fasiliteter på NTNU, og test av vokssamling i multifaseflow ved bruk av en nedskalert eksperimentell enhet. Den matematiske modellen vil også valideres mot eksisterende data og resultater fra Olga-software når relevant.
 
I parallell med PhD-forskningen designer Subsea 7 en oppskalert scale flow loop som kan brukes for endelig validering av modellen og for kvalifisering av vokskontrollenheten. Etter planlagt kvalifisering i slutten av 2018 kan enheten designes i fullskala og installeres for operasjon i Nordsjøen.»

Subsea 7 plan to develop a wax control unit (WCU) capable of solving the wax control challenge to enable "cold flow" from remote subsea oil fields.

The base concept is that the WCU generates the wax under controlled conditions by cooling the flow till ambient temperatures and then removes wax generated on walls by pigging. This allow for subsequent transport of the wax as a solid component in the multiphase mixtures ("Cold Flow"). Cold flow takes advantage of the fact that without temperature difference between fluid and surroundings, there will be no build up of wax deposition on the pipe wall. The resulting slurry flow will eventually consist of produced multiphase stream with hydrate and wax particles dispersed in the bulk hydrocarbon fluid, that are transported close to the ambient temperature along the flow line to the processing facility.

In more detail:
Preconditioned fluid is cooled to ambient temperature in a pipeline bundle heat exchanger system applying counter current cooling water. Wax solids are then precipitated in a controlled section of the pipeline inside WCU. Solid wax deposits that form on the walls of the loop will be removed by using a circulating pig. The pig is propelled by the produced fluids, and sweeps the wax deposits off the inner wall of the loop. Solid wax formed in WCU follows  in the multi-phase flow along transport pipeline to host. An automated multiple pig launcher is used for local wax removal, as well as for removal of wax in the transport line to host.

Literature search shows that the scientific knowledge of wax behaviour in oil has been increased over many years. In Norway, both NTNU, SINTEF and private companies like Statoil are working on this issue. This study shall be built on previous work

A PhD is proposed on the challenge of wax management in WCU. The physics of wax systems will be explored with the objectives of arriving at a working model for a WCU.

0 antall prosjekter

NAERINGSPH-Nærings-phd

Improved operability and decision making for weather sensitive marine operations

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Rogaland

NAERINGSPH-Nærings-phd

System architecture of Subsea Energy Storage for offshore renewables

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Rogaland

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Arctic Subsea Processing System

Tildelt: kr 15,0 mill.

Prosjektperiode: 2017-2019

Sted: Rogaland

NAERINGSPH-Nærings-phd

Wax Control in Subsea Multiphase Pipelines

Tildelt: kr 1,5 mill.

Prosjektperiode: 2015-2022

Sted: Rogaland