2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Justis- og beredskap

Finansinntekter

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Teknologi

Samfunnsvitenskapelige idrettsfag

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Humaniora

Annet

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Nordland - Nordlánnda

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Arbeid

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Kjønnsperspektiver i forskning

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Demokrati, makt og styring

Samfunnssikkerhet

Utviklingsarbeid

Delportefølje Kvalitet

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Implications of digital transformation for migrant labour

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Hva kan vi lære av håndverkerne i middelalderen til å bevare dagens kulturarv som går en usikker fremtid i møte? Steinkirker fra middelalderen har økt risiko for skade på grunn av de pågående klimaendringene. Glemte historiske materialer og teknikker kan være nøkkelen til å redde den arkitektoniske steinarven. 

Hvordan og hvorfor ble tretjære brukt til å reparere steinbygninger i middelalderen? For å svare på dette spørsmålet vil Sticking Stones-prosjektet forske på bruken av tretjære som steinlim i katedralkonstruksjoner og som et middel brukt til å utføre steinreparasjoner. Vi tar sikte på å gjenoppdage den tapte middelalderkunsten å bruke tretjærelim til tradisjonell steinreparasjon, den historiske limblandingen skal gjenskapes, og vi skal gjøre forsøk på å bruke den i praksis i moderne steinkonservering. 

Kunnskapen og teknologien bak de 700 år gamle tjærereparasjonene kan anvendes til å utvikle nye limtyper til bruk ved bevaring av steinarkitektur. Ved å avdekke en utbredt middelaldersk europeisk bruk av tjærereparasjoner, kan den glemte håndverkspraksisen læres på nytt. Taus kunnskap om den immaterielle kulturarven som disse håndverksferdighetene representerer, vil bli utforsket i dybden for å kaste lys over de avgjørelsene som ble tatt av håndverkerne i middelalderen. Feltarbeid og bygningsarkeologi vil bli kombinert med et folkeforskningsprosjekt som skal kartlegge limreparasjonene. Hva er sammensetningen til de historiske tjærelimblandingene? Kan vi lykkes med å gjenskape disse historiske limene så vi kan bruke dem innen steinkonservering i dag? Hvordan er ytelsen til en bærekraftig tretjærelim sammenlignet med dagens moderne syntetiske limer? Dette er bare noen av de spørsmålene den tverrfaglige gruppen vil besvare gjennom materialkarakterisering og utvikling av nye limtyper. 

Dette ambisiøse prosjektet tar sikte på å revolusjonere dagens bevaringspraksis ved å tilføre historiske metoder til det moderne verktøyskrinet for bærekraftig konservering.

Medieval northern European stone churches are at increased risk of damage due to climate change. The STICKING STONES project will rediscover forgotten medieval techniques of stone repair and construction using wood tar adhesives, repurposing this sustainable adhesive material for modern heritage conservation practice. The recent, hitherto uncharted discovery of hundreds of medieval wood tar repairs on Stavanger cathedral (Norway) provides significant potential for shedding light on an understudied historic craft tradition, advancing the state of the art in building archaeology, stone conservation and adhesives science. Forgotten medieval techniques of construction and repair which have successfully lasted 700 years can be drawn on to address the limited selection of suitable adhesives for stone conservation, contributing to the preservation of medieval stone architecture. The project uses one case study combined with extensive fieldwork and transnational perspectives to examine the broader medieval European context of architectural adhesive use. Intangible heritage and embodied knowledge are key to understanding the craft skills of wood tar repairs across medieval northern Europe, in conjunction with comprehensive material characterization of historic samples. 
This tar discovery presents a novel solution for modern conservation in the form of alternative sustainable materials based on historic techniques. A multidisciplinary project team consisting of specialists from conservation, archaeology, history, materials science and geology will undertake pioneering research into an understudied topic, the historic use of tar as stone adhesive, subsequently testing its potential application in architectural conservation. In this manner, we will rediscover lost medieval knowledge and repurpose it for modern conservation practice by creating applied knowledge on the performance of reengineered wood tar adhesives for contemporary stone conservation and the built environment.

Sticking stones: rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation

Urbane småbedrifter i voldelige områder: Jobbskapere, fredsaktører eller voldelige entreprenører?

Midlene fra NORGLOBAL2-Norge - global partner fordelt på år

Midlene fra NORGLOBAL2-Norge - global partner fordelt på fylker

Midlene fra NORGLOBAL2-Norge - global partner fordelt på fagområde

Professor

I store deler av verden er det småsmåbedrifter som skaper de fleste jobbene, og som gir flest mennesker levebrød. Særlig i store byer i fattige land er småbedrifter viktige arbeidsgivere, og det er her størstedelen av jordas befolkning vil bo i fremtiden. Mange slike storbyer har imidlertid et stort voldsproblem. Småbedrifter er ofte ofre for vold og kriminalitet, som for eksempel pengeutpressing og tyveri. Nå er småbedrifter i tillegg ekstra hardt rammet av smittevernstiltak i forbindelse med Covid-19. Av og til er småbedrifter også en del av voldsproblemet. Det skjer når de samarbeider med gjenger eller "vasker" svarte penger. I andre tilfeller er småbedrifter med på å skape mer fredelige lokalsamfunn og økt velferd. 
Urban SME forsker på hvordan småbedrifter kan skape bærekraftige jobber og bidra til tryggere byer. Prosjektet vil sammenlikne småbedrifter i åtte byer som er preget av ulike former for vold: Beirut, Cape Town, Bogota, Kampala, Medellin, San Pedro Sula, San Salvador og Caracas. 
Så langt i prosjektet har vi gjennomført en grundig litteraturgjennomgang, en første runde med datainnsamling, og foreløpig analyse av data. Dataene er samlet inn ved hjelp an telefon-basert spørreundersøkelse med 86 000 respondenter, inkludert eiere av store og små bedrifter, og kontrollgrupper. Den har vært gjennomført i syv av case-byene. I tillegg har vi gjennomført innledende intervjuer med bedriftsledere og representanter for næringslivsorganisasjoner. Disse har både fokusert på småbedriftenes forhold til voldelige aktører og myndigheter, og endringer som følge av myndighetene tiltak for å håndtere Covid-19 pandemien. Disse inkluderer både begrensninger som følge av nedstengning og andre smittevernstiltak, og myndighetenes støtteprogram. 
Litteraturgjennomgangen har blant annet identifisert ulike forståelser av rollen til småbedrifter i voldskontekster. De kan ordnes langs to akser: hvorvidt bedriftene de er passive eller aktive aktører, og hvorvidt de er konstruktive eller destruktive i forhold til vold og konflikt. Med utgangpunkt i teoretiske perspektiver og empiriske erfaringer, kan man skille mellom fire roller: Småbedrifter som er fredsbevarere, fredskatalysatorer, apologeter og voldsprofitører. 

Vi har også identifisert betydelige hull i litteraturen omkring småbedrifter og eksterne sjokk, som Covid-19. Det er en særlig mangel på litteratur om småbedrifter i det globale sør, og om de aller minste - mikrobedriftene - som dominerer i mange fattige land. Covid-19 skiller seg fra tidligere kriser, ettersom det å etablere en mikrobedrift ofte har vært en overlevelsesstrategi under andre kriser, men ikke var mulig under denne. 

En foreløpig analyse av dataene tyder på at det er større fellestrekk enn forskjeller i hvordan småbedrifter i ulike voldelige storbyer opplever og forholder seg til voldsaktører, og hva slags endringer Covid-19 situasjonen har medført. Vi finner større forskjeller mellom små og store bedrifter, enn mellom småbedrifter i de ulike byene. Store bedrifter har fått mest hjelp gjennom pandemien, mens det er de små som i størst grad har måttet stenge. Det er også de små som i størst grad har engasjert seg i lokalsamfunnene. Et videre foreløpig funn er at de småbedriftene som har engasjert seg i lokalsamfunnet, har hatt størst sjanse for å overleve krisa. Det er også en generasjonskløft i måten å forholde seg til lokalsamfunn på, hvor yngre bedriftseiere viser større engasjement enn de eldre. Når det gjelder lokalsamfunnenes syn på i hvilken grad bedriftene bidrar positivt eller negativt, så varierer det betydelig. Den tydeligste sammenhengen er at der lokalsamfunn opplever en positiv endring, så har folk et positivt syn på bedriftene, mens der man opplever en negativ endring, så har man et negativt syn på bedriftene. Et annet foreløpig funn er at over halvparten av bedriftene nylig har opplevd vold eller trusler om vold. Dette skjer ofte i forbindelse med pengeutpresning. Det er små forskjeller mellom små og store bedrifter i omfanget av trusler, men betydelige i hvordan disse blir håndtert. 
 
I prosjektets neste fase vil vi gjennomføre dybdeintervjuer med fokus på å besvare de overordnede spørsmålene: Hva er det som kjennetegner småbedrifter som klarer å overleve og vokse i voldelige urbane områder? Hvilken betydning har samarbeider eller motstand mot voldelige aktører for deres overlevelse eller vekst? Hvordan klarer de vellykkede småbedriftene å bruke relasjoner til myndigheter og store selskaper til sin fordel? 

Den overordnede målsetningen med prosjektet er å forklare hvordan småbedrifter bidrar til utvikling og hvorvidt deres strategier styrker eller underminerer tryggheten i voldelige urbane områder.  Gjennom bedre å forstå det, vil vi også kunne forstå hvordan småbedrifter kan bidra til bærekraftsmålene nummer 8 (gode jobber og økonomisk vekst), 11 (bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 16 (fred, rettferdighet og sterkere institusjoner).

In 2012, UN Secretary General Ban Ki-Moon declared that ‘our struggle for global sustainability will be lost or won in cities’. Urban areas of the Global South will be critical arenas to tackle global poverty, ameliorate conflicts and achieve sustainable development, and Small and Medium Sized Enterprises (SMEs) are often held up as crucial actors in vulnerable or fragile cities. SMEs have the potential to be important development and peace actors across the Global South, but there are disconnects between the assumed impact of SMEs in fragile contexts and our understanding of how SMEs strategically, operationally and practically influence growth and peace. 

Bringing together five leading institutions, we will undertake the first global comparative study of the role of SMEs in supporting peace and development in violent urban contexts. It will study SME strategies in Beirut, Cape Town, Bogota, Kampala, Medellin, San Pedro Sula and San Salvador. We will identify core factors, relationships and strategies that explain how and why SMEs survive and grow in violent settings. 

Our research design is a comparative mixed-methods approach. It includes a qualitative study of SME decisions and outcomes in contexts of urban violence, and quantitative analysis of how resources, constraints, relationships and context affect outcomes  to identify generalizable mechanisms. We will link business, urban geography, conflict studies, and development studies fields to develop comparative empirical knowledge into how SMEs shape inclusive development, safety and security. We also challenge assumptions in the UN Sustainable Development Goals (SDGs) regarding the role of local business and growth upon development, focusing in particular on SDG 8, SDG 11 and SDG 16. 

This 4-year project will deliver 12 academic articles and a series of policy and popular outputs to fill key knowledge gaps on SMEs in fragile urban spaces and advance scholarly and policy frontiers on business and the SDGs.

Working Through Violence: SMEs and the SDGs in Fragile Urban Spaces (UrbanSMEs)

Støtte til økt open access-publisering i NIHs forskningsmiljøer.

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2021

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020

1) Det er kun korresponderende forfatter som kan søke om støtte.
Korresponderende forfatter må ha tilknytning til Nord universitet og kreditere institusjonen i publikasjonen.
2) Hvis korresponderende forfatter for en tidsskriftsartikkel krediterer flere institusjoner, kan
han/hun bare søke en av institusjonenes Open Access-fond om støtte.
3) Støtte gis kun for rene Open Access-tidsskrifter (disse gir fri tilgang til alle artikler), ikke
for abonnementsbaserte hybride tidsskrifter som gir mulighet til frikjøp av enkeltartikler (hybrid Open Access).
4) Tidsskriftet må være registrert i Directory of Open Access Journals og godkjent
på nivå 1 eller 2 i Database for statistikk om høgre utdanning hos Norsk senter for
for forskningsdata.
5) Artikkelen må være fagfellevurdert.
6) Det gis kun støtte til dekning av publiseringsavgift (APC) til
artikler som er akseptert for publisering. Det gis ikke støtte til artikler som er sendt inn,
men ikke akseptert, eller til artikler som allerede er publisert.
7) Støtte gis ikke for tilleggsavgifter (fargetrykk, språkvask, ekstra illustrasjoner/sider etc.).
8) Hvis artikkelen blir akseptert for publisering, sendes søknad; bruk eget skjema for å søke
om støtte til dekning av publiseringsavgift.
9) Universitetsbiblioteket avgjør søknadene løpende så lenge det er midler.
10) Det er et krav at våre betalingsrutiner følges.
11) Forfatter/Søker må påse at artikkelen registreres og lastes opp i CRIStin.
12) Dersom støtte avslås fordi fondets midler er oppbrukt, kan det ikke søkes om dekning av
utgifter for den samme artikkelen i et senere år der fondet ev. har fått nye midler.
13) Universitetsbibliotekets avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.
14) Forfattere som vurderer å publisere i rene open access-tidsskrifter med artikkelavgift,
kan be om en forhåndsgodkjenning (tilsagn om støtte) – for senere å føle seg trygg på å at
artikkelavgiften dekkes av fondet. Tilsagnet er gyldig i 1 år fra innvilget dato.

Støtte til åpen publisering for Nord universitet 2019

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2018

Eksponering til varme omgivelser i kombinasjon med høy arbeidsintensitet utsetter brannkonstabler for betydelig termisk stress. Under brannslokking er det også påvist eksponering av flere kreftfremkallende stoffer, både ved direkte eksponering via hud og luftveier, men også via bekledning og annet personlig verneutstyr. Det er behov for økt kunnskap og bedre forståelse av de faktorene som fører til helseproblemer og sykdommer, og hvordan dette er relatert til arbeidet som utføres i dette yrket. Hovedmålet med HERO prosjektet var å studere helserisiko blant brannkonstabler, og utfordringen med eksponering for varme og kreftfremkallende forbindelser, relaterte utfall, og hvordan denne kunnskapen kan brukes til å etablere forebyggende tiltak. Helseforskningsgrupper ved SINTEF, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Kreftregisteret og RISE Fire Research har samarbeidet for å øke kunnskapen om disse temaene. Prosjektet har samarbeidet med Fire Research and Innovation Center (FRIC), en internasjonal rådgivende ekspertgruppe og en referansegruppe med representanter fra brannvesen, myndigheter og produsenter av vernebekledning. Resultatene fra HERO vil kunne danne grunnlaget for endringer i praksis som kan føre til en reduksjon i forekomsten av kreft, og utvikling av tiltak som kan brukes av produsenter for å forbedre vernebekledning for brannkonstabler og offentlige etater og brannsikkerhetsaktører. Det er kjent at brannkonstabler har høyere risiko for en del kreftformer, men det har vært lite kunnskap om hva denne økte risikoen skyldes. I 2020 rekrutterte vi en PhD kandidat tilknyttet Kreftregisteret som har undersøkt risiko for mulig eksponeringsrelaterte kreftsykdommer. Det er etablert en kohort med nærmere 5000 brannkonstabler ansatt fra 1950 til 2018. Gjennom kobling mot kreftdata har vi fått en oversikt over risiko for alle krefttyper blant brannkonstabler sammenlignet med den generelle norske befolkningen, der det ble vist forhøyet forekomst av urinveiskreft, mesothelioma, strupekreft. RISE har utviklet nye målemetoder for å karakterisere brannrøyk i brannforsøk i laboratorium og i felt, og det er gjennomført flere testbranner. De nye metodene vil muliggjøre kartlegging og kvantifisering av hvor god røykdykkeres bekledning beskytter mot kreftfremkallende stoffer i røyken, og gi svar på hvordan røykdykkerbekledning kan evalueres og sammenlignes med hensyn til beskyttelse mot partikkelgjennomtrengning. SINTEF har ferdigstilt en laboratoriestudie som har undersøkt fysiologiske responser og varmetoleranse hos kvinner og menn under ekstreme omgivelser kledd i røykdykkerdress. Hovedfunnet var at det ikke var forskjeller i varmetoleranse mellom kvinner og menn. Det ble funnet store individuelle forskjeller i varmetoleranse, noe som tyder på behovet for en egen varmetoleransetest i fysiske arbeidsmiljøstandarder for røykdykkere.STAMI, SINTEF og RISE Fire Research har gjennomført øvelsesbranner i fire hus og samlet inn prøver av blant annet polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som avsettes på hud, yrkeshygieniske målinger innenfor og utenfor brannbekledningen, varmeksponeringsmålinger og urinprøver fra brannkonstablene som deltar. Øvelsesbrannene er gjennomført i oktober 2021, mars 2022, november 2022 og mars 2023. STAMI har undersøkt brannkonstablers eksponering for kreftfremkallende kjemiske forbindelser som benzen, 1,3-butadien og PAH ved bruk av dagens og neste generasjons brannbekledning i forbindelse med røykdykking ved øvelsesbranner. 

For bransjen er kunnskapen om kreft viktig for det forebyggende arbeidet i framtiden, og doktorgraden til Niki Marjerrison har tatt frem ny kunnskap om kreftforekomst hos brannkonstabler. Utviklingen av eksponeringsindikatorer innebærer en betydelig utvikling av fagfeltet. Arbeidet med å redusere brannkonstablers yrkeseksponering bør opprettholdes, både på brannstedet og brannstasjonen. Videre analyser i en utvidet kohort av kreftforekomst vil bidra med ytterligere kunnskap fremover. Kunnskapen om varmetoleranse hos kvinner og menn er viktig med tanke på Arbeidstilsynets roller for å lage retningslinjer for et trygt og godt arbeidsliv. Resultatene fra partikkelgjennomtrengning i bekledning og varmetoleranse er viktig kunnskap for leverandører av bekledning og verneutstyr som de vil ta med seg i videre utvikling av dette. Resultatene fra HERO prosjektet har blitt aktivt brukt av organisasjonen Brannmenn mot kreft og det har vært formildet på ulike arenaer, blant annet på det Store Brannløftet i regi av Forskningsrådet og Gjensidigestiftelsen. SINTEF og STAMI arrangerte NIVA-kurset "Firefighter Work and Health: Effects and prevention of chemical and physical exposure", der resultater fra prosjektet ble presentert. Forskningspartnere og andre interessenter, som brannkonstabler og produsenter av beskyttelsesklær, deltok på et webinar i 2023 i regi av European Society of Protective Clothing. På denne måten ble hele prosjektet presentert som helhet for mer enn 150 deltagere.

An increased demand for new knowledge and a better understanding of the underlying factors leading to health problems/illnesses among firefighters, and how this relates to firefighting work and the firefighting environment is needed in order to establish functional preventive measures. 
The primary objectives of the project is to explore health risks among firefighters, and to study the dual challenge of exposure to heat and carcinogenic compounds exposure and related outcomes, and how this knowledge can be used to establish preventive measures.
The project will be divided into 5 work packages:
WP1. Exposure-related cancer risk among Norwegian firefighters (using register data)
WP2. Particle penetration in protective clothing in a medium scale perspective (laboratory study)
WP3. Heat strain and thermoregulatory responses in female and male firefighters (laboratory study)
WP4. Firefighters exposure to carcinogenic substances in large scale scenarios (field study)
WP5. Health-promoting measures (multi-disciplinary, integrated analyses from WP1-WP4)
An interdisciplinary approach will be applied to achieve the goals of the project. Health and occupational research groups at SINTEF and National Institute of Occupational Health (STAMI) together with the Cancer Registry of Norway (CRN) and RISE Fire Research will work on this thematic area and seek to generate more knowledge about the risk of cancer in firefighters, exposure to heat and carcinogenic compounds and the benefits of preventive measures. The project will aim at a close collaboration with the Fire Research and Innovation Centre – FRIC and will ensure that health risks are covered in this project as well as in FRIC-projects. The project will also work in close cooperation with an international advisory expert group and a reference group of representatives from firefighter departments, authorities, scientists, and producers of firefighter clothing.

0 antall prosjekter

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2021

Tildelt: kr 0,19 mill.

Prosjektperiode: 2022-2022

Sted: Oslo

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2020

Tildelt: kr 0,14 mill.

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Oslo

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Støtte til åpen publisering for Nord universitet 2019

Tildelt: kr 0,29 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Nordland - Nordlánnda

STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang

Støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2018

Tildelt: kr 0,13 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Oslo

BRANNSIKKERHET-Forsknings- og innovasjonssentre for brannsikkerhet

Health risks and health effects of firefighter work: Exposures, diseases and preventive measures

Tildelt: kr 8,8 mill.

Prosjektperiode: 2019-2024

Sted: Trøndelag - Trööndelage