2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Finansinntekter

Justis- og beredskap

Ukjent

Diverse

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Finland

Irland

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Internasjonalisering

Demokrati, makt og styring

Samfunnssikkerhet

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

Computational Adaptive Optics

PhosBoard er en ny miljøvennlig fiberplate med lav tetthet utviklet av lavverdige restmaterialer fra treindustrien. Nye komponentkombinasjoner og prosesseringsmetoder for å produsere PhosBoards med forskjellige attributter og potensielle bruksområder vil bli utforsket i dette prosjektet.
Konvensjonell fiberplateproduksjon er sterkt avhengig av fossilt avledet lim, inkludert formaldehyd og energikrevende prosesser, som bidrar til miljøforringelse og klimagassutslipp. Dette prosjektet prioriterer bruk av bærekraftige og fornybare materialer i en lavenergiprosess for å minimere miljøpåvirkninger knyttet til konvensjonell fiberplateproduksjon. I fravær av formaldehydutslipp vil PhosBoard bidra til forbedret inneluftkvalitet og trygt arbeidsmiljø.
Utvalget av komponentene som brukes i PhosBoard tilbyr flere fordelaktige egenskaper, inkludert fysisk, mekanisk og brannhemmende. I tillegg er alle komponentene gunstige for økosystemet og dermed vil kasserte produkter ikke ha noen potensiell negativ innvirkning på miljøet. Prosjektet omfavner prinsippet om sirkulær økonomi ved å inkorporere resirkulerte trefiber fra industrielt og etterforbruksavfall for å fremme ressurseffektivitet og materialsirkularitet. Dette vil oppnås gjennom integrering av avfallsstoffer i produksjonsprosessen, og derved fremme lukkede sløyfematerialestrømmer og redusere avfallsgenerering ved produksjon av nye miljøvennlige produkter.

PhosBoard: High-end fibreboards produced with
renewable resources and a low energy process.

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på år

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fylker

Midlene fra PES-INST-Prosjektetablererstøtte EU (FoU) fordelt på fagområde

Researcher

Improve animal health and food safety by manipulating gut physiology and microbiology

Brann fører hvert år til store skader både i form av omkomne og skadde mennesker, og i form av tapte verdier. Som et svar på denne utfordringen startet forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre (FRIC) opp våren 2019. Hovedmålet er å øke den brannfaglige kunnskapen for å kunne ta optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC skal styrke samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning innenfor brannområdet.  
Flerfaglig samarbeid er en forutsetning for utvikling av gode løsninger i senteret. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Forskningssenteret har partnere fra offentlig virksomhet, rådgivende ingeniører, produsenter av byggevarer og bygningsinstallasjoner, og i tillegg innen eiendomsutvikling og -forvaltning. 
Forskningsprosjektene er organisert i fire arbeidspakker. Alle publikasjoner, inkludert opptak av webinarer, er tilgjengelige på nettsiden https://fric.no/forside. 
Arbeidspakke 1: Kunnskapsbasert beslutningsunderlag. I prosjektet Læring fra branner er det utført en studie av hvem som er involvert i brannundersøkelser i Norge, og hvilke forhold som fremmer eller hemmer felles læring fra branner. En tverrfaglig studie av en brann i et kommunalt leilighetsbygg i Bergen, der det ikke var noen personskader eller omkomne, til tross for en uvanlig rask og intens brannutvikling er presentert i en rapport. 
Arbeidspakke 2: Branndynamikk og modellering. I prosjektet Modellering av turbulenskjemi-interaksjoner ved reduserte oksygenkonsentrasjoner er det publisert en artikkel om modellformuleringer for flammer med svak turbulens og sene reaksjoner, noe som er relevant  i rom med lite oksygen.  I prosjektet Ulmebrann: effekter av kjøling blir resultater fra småskala- og mellomskala-forsøk nå rapportert og klargjort for publisering. I prosjektet Pyrolyse, forgassing, dannelse og spredning av giftige gasser og røyk fra branner er det utført to forsøksserier, og utarbeidelse av artikkel for publisering blir klar innen utgangen av 2023.
Arbeidspakke 3: Bygningsteknologi og prosjektering. I prosjektet Innovative byggeprodukter er det gjennomført en rekke brannforsøk for å studere brannegenskapene til ulike typer brennbar isolasjon. Resultater fra brannforsøk på trerammer av I-bjelker isolert med brennbar isolasjon ble publisert i en vitenskapelig artikkel i 2023. Veiledningen «Brannteknisk oppgradering av verneverdige tredører» er publisert som både engelsk og norsk rapport, og også som en vitenskapelig artikkel. To brannforsøk i et stort rom med synlig krysslimte treelementer ble utført i prosjektet Trekonstruksjoner. Resultatene er publisert i to vitenskapelige artikler, og presentert på World Conference of Timber Engineering 2023. En vitenskapelig artikkel om numerisk modellering av forsøkene er innsendt for publisering. En veiledning for analytisk brannprosjektering av større trebygninger er klar for publisering. 
Arbeidspakke 4: Brannsikringstiltak og ny teknologi. Prosjektet Brannslokking inkluderer en studie av slokkeutstyr for brannvesenet effektivt, skånsom og miljøvennlig slokking av brann. En vitenskapelig artikkel der effekten av fastmonterte sprinkler- og vanntåkesystemer på fasadebrann er beskrevet er sendt til publisering. Det er nylig gjennomført forsøk med ulike slokkesystemer for batterier, og resultatene blir nå analysert og rapportert.
I prosjektet Personlig verneutstyr for slokkemannskaper er en testmetode for å dokumentere gjennomtrenging av røykpartikler i bekledningen til brannkonstabler under utvikling. Resultater fra forsøk på hvordan eksponering for varme påvirker termisk stress og arbeidsbelastning hos brannkonstabler under simulert røykdykking er presentert for flere brannvesen, og på en internasjonal konferanse.
I prosjektet Brannsikkerhetstiltak for boliger er tiltak kartlagt med tanke på mennesker som er sårbare i en brannsituasjon. Eksperimenter for å finne frem til enkle, kostnadseffektive løsninger for å forbedre brannegenskapene til stoppete møbler er utført, og en artikkel er klar til publisering. På bakgrunn av forsøk med røykdeteksjon blir det utarbeidet retningslinjer for hvordan ulike tekniske og menneskelige aspekter bør vurderes for å redusere det store antallet unødige brannalarmer i boliger. En rapport på hvordan brannvesen i Norge kommuniserer brannsikkerhet til publikum er publisert, og effekten Brannbamsen Bjørnis har på brannsikkerheten i norske hjem er under vurdering. 
I prosjektet Bygningsintegrerte energisystemer of SMART-teknologi er brannsikkerhet i forbindelse med   solcelleinstallasjoner på bygninger undersøkt gjennom eksperimenter og simuleringer. Målsettingen er å finne frem til monteringsmetoder for solcelleinstallasjoner som ikke fører til uakseptable konsekvenser ved brann i en bygning. Andre teknologier, som energilagring og -produksjon, kjøretøy-til-nett-teknologi, og smarte ventilasjonssystemer, er også vurdert mht. brannsikkerhet.

The FRIC centre vision is to contribute significantly to improved fire safety of people, reduced risks for fire and rescue services, reduced fire loss of properties and values, and reduced negative impact on the environment. The primary objective is to provide a knowledge base and transferable tools to make better evidence-based decisions to improve fire safety in a cost-efficient way. The main R&D challenges addressed include:
- Enhancing fundamental understanding of fire dynamics and validation and improvement of models.
- Improving building technology and design: Timber structures, including fire safety during construction; novel building designs, construction materials and products; new, sustainable energy solutions and smart technologies; and building information models.
- Improving fire safety measures: Extinguishing systems in buildings; extinguishing systems for external fire protection; extinguishing equipment for fire fighters; fire detection; personal protective equipment for fire fighters; and analysis of the efficiency of fire safety measures, especially for vulnerable groups.

FRIC delivers high impact findings beyond the state-of-the-art in the centre's research and innovation areas. New approaches, tools, models, data, etc. are developed that can readily be incorporated into end user partners' and others’ fire safety and fire protection related decision-making activities. FRIC achieves and maintains scientific and technical excellence, as demonstrated through publication in peer-reviewed journals and conference proceedings. Centre results and advances provide data, recommendations and guidance in support of new and better rules, regulations, test methods and standards for fire safety in society. FRIC partners and collaborators include leading research and academic institutions, and a diverse group of public and private sector organizations. 3 PhD-candidates and 20 MSc students are trained in the first 5 years of the centre.

Fire Research and Innovation Centre

0 antall prosjekter

BRANNSIKKERHET-Forsknings- og innovasjonssentre for brannsikkerhet

Fire Research and Innovation Centre

Tildelt: kr 30,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2025

Sted: Trøndelag - Trööndelage