2026

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Landbruks- og matdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Nærings- og fiskeridepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet

Klima- og miljødepartementet

Finansinntekter

Fiskeri- og kystdepartementet

Ukjent

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Energidepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Kommunal-og distriktsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Landbruks- og fiskerifag

Samfunnsvitenskap

Akershus

Innlandet

Vestland

Møre og Romsdal

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Frittstående prosjekter

Forvaltning

Sverige

Belgia

Sveits

Storbritannia

Canada

Tyskland

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Landbruk

FNs Bærekraftsmål

Anvendt forskning

Naturmangfold og miljø

Digitalisering og bruk av IKT

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Globale utfordringer

Klimarelevant forskning

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Naturmangfold

Demokrati, makt og styring

Samfunnssikkerhet

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Bioøkonomi

Grunnforskning

Melkekua føder en kalv i året og tradisjonelt skilles ku og kalv fra hverandre ved fødselen. Denne praksisen er omdiskutert. Ku-kalvsamvær tilfredsstiller både kuas og kalvens artsspesifikke behov som diing, morsomsorg og sosial læring. Før prosjektet startet var det behov for mer kunnskap om hvordan samvær og etterfølgende separasjonsstrategier påvirker atferd, kuas produksjon og kalvens tilvekst. Likeledes var det behov for ny kunnskap om praktiske løsninger for samvær, både på beite og inne i både nye og eldre fjøs. Siden samvær medfører at kalven drikker mer melk fra kua enn den mengden kalvene tradisjonelt blir tildelt, undersøkte vi bondens økonomi, langtidseffekter på helse og produksjon hos ku og kalv, samt hvordan aktører i verdikjeden for melk stiller seg til ku-kalvsamvær. 
SUCCEED-prosjektet (2020-2023) har vært et samarbeidsprosjekt ledet av Veterinærinstituttet. FoU-miljøer nasjonalt (NMBU, NORSØK, Ruralis, NIBIO) og internasjonalt (University of British Columbia, Sveriges Lantbruksuniversitet og Johann Heinrich von Thünen-Institut) har arbeidet tett med næringen (TINE, DeLaval, NoFence, Felleskjøpet, Norgesfôrfor og Geno). I prosjektet har det blitt utført to kontrollerte forsøk, en spørreundersøkelse blant melkeprodusenter, to epidemiologiske studier, samt flere intervjustudier.
Vi har dokumentert at ca. 3 % av dagens melkeprodusenter praktiserte samvær (utover 2 uker etter fødsel) i 2022. Det er interessant å merke seg at hele 15 % ønsket å starte med samvær fremover. Prosjektet har jobbet med funksjonelle, tekniske løsninger som tillater at ku og kalv holdes sammen, både i fjøset og på beite. For produsenter som ønsker å praktisere ku-kalvsamvær i sitt fjøs kan det være behov for endringer i innredningen, men fler enn 2/3 av de intervjuede produsenter forteller at kostnadene har vært <10000 kr. Opplevde barrierer mot å implementere ku-kalv samvær er merarbeid og tapt inntekt, behov for økt plass i fjøset og stress hos dyra ved separasjon. Dette siste har gjort at noen har sluttet med samvær. SUCCEED har utviklet fjøstegninger for planlagte og eksisterende fjøs. Vi har dokumentert hvordan ku-kalvsamvær, og senere separasjon, påvirker atferd, helse og produksjon, både på beite og i løsdriftsfjøs. Prosjektet har lært oss at samvær mellom ku og kalv kan praktiseres på gårder med svært ulike løsninger. Vi har spesielt undersøkt et fleksibelt driftssystem der kua besøker kalven i et område egna for kalven.  
Et forsøk med ku-kalvsamvær på beite viste at kalvens atferd påvirkes av samvær med kua. Kalvene får utøve mer naturlig atferd med diing, omsorg og interaksjoner med voksne kyr enn kalver som bare går sammen med andre kalver. Slik naturlig atferd, en viktig forutsetning for god dyrevelferd, dokumenterte vi også i et forsøk innendørs. Ved separasjon (ca. 9 uker etter fødsel) reagerte kyr og kalver med økt rauting og aktivitet. Vi fant at en langsom nedtrapping av ku-kalvsamværet ga mindre separasjonsstress og var positivt for kalvens tilvekst og kuas produksjon. Beiteforsøket har dokumentert utfordringer knyttet til nedgiing av melk, særlig for førstegangskalvere og under separasjonen. Videre forskning bør undersøke hvilke faktorer som påvirker tømming av juret. Vi har ikke påvist en sammenheng mellom samvær og kalvehelse. Risikoen for å bli behandlet for vanlige kalvesykdommer var ikke forskjellig mellom gårder med ku-kalvsamvær eller tradisjonelt oppdrett, ei heller risiko for kalvedød mens risiko for mastittbehandling var lavere på gårder med samvær. Vi fant ikke tydelige forskjeller på melkeproduksjon etter separasjonen mellom kyr som hadde ingen, kort eller lengre samvær. Den dominerende holdninga blant intervjuede representanter fra gårdbrukere, meierier, matkjeder og forbrukere er at norsk regelverk for dyrevelferd og dagens praksis ift. tidlig separasjon er «godt nok». Lav pris synes å være den viktigste kvalitetsfaktoren for norske forbrukere. Det finnes i dag få ordninger i markedet for å øke prisen på meieriprodukter merket med ku-kalvsamvær, men politiske vedtak, økt etterspørsel i markedet eller strukturendringer kan forandre dette i fremtiden. Samvær mellom ku og kalv er et verdispørsmål for bonden, og økt dyrevelferd, trivsel for bonden og bedre kalvehelse er insentiver som bøndene selv nevner. Økonomiske analyser tyder på at ku-kalv samvær har økonomiske konsekvenser for bonden: under forutsetning om at tradisjonelt oppdrettete kalve får begrenset melketildeling kan melkeleveransen bli lavere, særlig hvis man ikke produserer mer enn kvoten. Hvis samfunnet mener at samvær mellom ku og kalv skal verdsettes må det være betalingsvilje (f.eks merpris på melk, dyrevelferdstillegg, investeringstilskudd). Vi har utvikla et system for å registrere morsatferd som gjør at fremtidig avl kan selektere for gode morsegenskaper. Prosjektet har resultert i en solid kunnskapsbase for TINE som kan gi gode og praktiske anbefalinger til melkeprodusenter som ønsker ku-kalv samvær på sin gård.

The SUCCEED project aims to establish science based and practically feasible methods to allow increased contact between cow and calf in dairy production. Public acceptance is pivotal for a sustainable dairy production, and the early separation of cow and calf is a management practice that has been questioned. New cow-calf contact systems have the potential to meet consumers' expectations and to improve animal health and welfare. The project aims to be in the forefront of developing solutions that consumers may demand in near future, and the project combines biological and social scientific methods to approach these issues. Thus, the SUCCEED project will develop functional technical solutions for cow-calf contact in robot and milk parlour systems, indoors and outdoors (WP1). The effects of co-grazing systems on animal health, behaviour and production will be studied (WP2); and long term effects of suckling on calf and cow performance (behaviour, health, production, fertility) will be identified (WP3). Current and possible obstacles and opportunities for implementing systems for increased contact between cow and calf in dairy production, as identified by actors in the value chain of dairy products, will be identified (WP4). Economic consequences of various cow-calf contact systems will be documented (WP4), and implementation of maternal traits in the breeding program of Geno will be prepared (WP3). SUCCEED facilitates a joint action from the industry, dairy producers and researchers. The project will provide an important basis for recommendations for the industry, and will enable the TINE advisory team to support farmers who want to implement cow-calf contact systems. The SUCCEED project will ensure high standards of animal health and welfare in dairy cow-calf contact systems and contribute to a sustainable production.

SUCCEED - Sustainable systems with cow-calf-contact for higher welfare in dairy production

Utmarksbeiting har i århundrer vært en viktig ressurs for norsk matproduksjon. De store rovdyrene – bjørn, ulv, gaupe og jerv – som forårsaket skade på husdyrbestander, ble derfor forfulgt og i stor grad utryddet i løpet av det forrige århundret. I dag er disse rovdyrene tilbake i deler av Norge. Det er en politisk målsetting å bevare både utmarksbeiting og rovdyr gjennom arealdifferensiert forvaltning. Denne utfordres imidlertid av rovdyrenes store leveområder og evne til å streife over lange avstander. Prosjektet "Beiting i rovdyrskogen" har undersøkt mulighetene for å drive husdyrbeiting i skogområder der alle de fire store rovdyrene er til stede. 
Den første arbeidspakken var viet til storfe på utmarksbeite. En analyse av husdyrstatistikk viste tap av storfe ikke var relatert til tettheten av rovdyr, men til blant annet tettheten av flått. En spørreundersøkelse blant 1263 storfebønder fra Østfold i sør til Trøndelag i nord viste at rovdyr ble oppgitt som den vanligste årsaken til tap av storfe på utmarksbeite, tett fulgt av ulykker og skader. Blant rovdyrene ble hund rapportert som den mest skadevoldende, etterfulgt av bjørn og ulv. Storfeholdere som rapporterte hyppige rovdyrangrep, hadde ofte større besetninger og benyttet skogsbeite fremfor fjellbeite.
En spørreundersøkelse blant landbruksforvaltere i flere land viste at tap av storfe grunnet rovdyr var mer betydningsfullt i Nord-Amerika enn i Europa. I Nord-Amerika var felling av rovdyr det mest brukte tiltaket, mens europeiske land i større grad satset på tilsyn og å holde dyrene samlet om natten.
I samarbeid med storfebønder og produsenten Nofence overvåket vi ammekyr i skog med klaver som har en virtuell gjerdefunksjon. Klavene viste et gjennomsnittlig avvik på 11 m fra dyrenes faktiske posisjon, avhengig av terrengets kupering. Vi utviklet en algoritme for å klassifisere dyrenes atferd basert på data fra klavenes bevegelsessensor. Dette gjorde det mulig å studere hvordan ulike miljøfaktorer påvirker aktivitetsmønsteret til dyrene på skogsbeite. Noen dyr fikk også implantert pulsmåler for å beregne dyrenes energiforbruk i møte med rovdyr. Hjerteraten økte med økende aktivitet så lenge dyrene ikke forflyttet seg, og holdt seg konstant høy under forflytning.
Selv om noen besetninger beitet innenfor et ulverevir med GPS-merkede ulver, ble det ikke registrert noen nærmøter mellom storfe og ulv i løpet av studieperioden. Vi simulerte derfor nærmøter ved å eksponere storfe til rovdyrstimuli. Lukt fra ulv og bjørn var avgjørende for at storfe oppdaget og responderte på forsøkene.
Den andre arbeidspakken fokuserte på sau som beitet innenfor rovdyr-avvisende utmarkshegn. Tidlig i slaktesesongen hadde lam innenfor gjerdet noe lavere slaktevekt enn lam utenfor, men forskjellen utjevnet seg senere på høsten. Gjennom dybdeintervjuer lærte vi at sauebøndene så gjerdene som nødvendige for å kunne drive med sau, til tross for flere rovdyrbesøk. Regler for bruk innebar at sau måtte sankes før jakten startet og utgjorde da liten konflikt med annen bruk som skogbruk, jakt, turgåing og bærplukking. Nedgang i bruk av gjerdene ga økt belastning på de gjenværende brukere mtp. vedlikehold og økonomiske utgifter.Mens elg brukte området innenfor hegnet mindre om vinteren, var elgtettheten om sommeren lik eller høyere innenfor enn utenfor hegnet, muligens fordi elgen søker seg til gjerdede områder for å redusere risikoen for å bli tatt av rovdyr.
Den tredje arbeidspakken undersøkte ulike effekter av utmarksbeiting i produksjonskog. Verken storfe eller sau hadde noen betydelig negativ påvirkning på unge grantrær i vårt studieområde. Derimot bidro storfe til å holde konkurrerende vegetasjon nede, noe som kan forbedre vekstforholdene for unge grantrær. På arealer der storfe beitet, observerte vi færre blomster og færre blomsterbesøkende insekter sammenlignet med områder uten storfe. Elgen brukte ungskogflater mindre i områder med storfe eller sau enn utenfor beiteområdene, muligens på grunn av konkurranse om ressurser.
Den siste arbeidspakken var viet til samfunnsmessige konsekvenser av utmarksbeiting i skog. I Hedmark har andelen innmark brukt til beiting og fôrproduksjon gått betydelig ned i perioden 1950–1980 og stagnert siden. Denne utviklingen har sammenfalt med en reduksjon i antall beitedyr og en overgang fra storfe til sau som dominerende beitedyr.
En studie som evaluerte verdien av utmarksbeiting i skog fant at befolkningen i Innlandet i stor grad ønsker sau og storfe beitende i skog, og nesten halvparten er villig til å betale for dette. De mest verdsatte fordelene var beiting forhindret gjengroing, bidrar til norsk matproduksjon og gir god dyrevelferd, mens hovedutfordringene for sau var konflikt med rovdyrvern, og for storfe materielle skader og skremming av folk og hunder. 
Resultatene fra prosjektet har blitt formidlet og diskutert med næringen, ulike interessegrupper, forvaltningen og forskere gjennom publikasjoner, foredrag og arbeidsmøter.

The recovery of large carnivores in the Scandinavian boreal forest has limited the potential of free-ranging sheep production in the outfields due to depredation. Policy-makers have decided to keep outfield-based sheep production spatially separated from carnivores by zoning management. However, we envision carnivore-compatible livestock production in the outfields that enhances tree growth in young forest stands, increases pollinator abundance and diversity and contributes to local and regional economy and food security. This can be achieved by having cattle rather than sheep free-ranging in the forest. Smaller livestock needs to be protected with carnivore-proof fences. Both measures are realized in some areas, but have not been evaluated. There is a large need for knowledge on how livestock production in the forested carnivore zones successfully can trigger local and regional economy and at the same time ensure carnivore conservation and ecosystem services, such as forestry, pollinator diversity and game harvest. We here propose a novel research project with four working packages. WP1 focuses on free-ranging cattle in carnivore-exposed, forested areas. We will evaluate this practice with regard to depredation statistics and user experience. We will also study cattle-carnivore interactions and animal welfare with the help of GPS-collars on sympatric cattle, wolves and bears, and biosensors in cows to assess animal welfare. WP2 evaluates the use of large sheep enclosures in commercial forests based on depredation statistics, stakeholder interviews, and distribution of game species. In WP3, we measure the abundance and diversity of plants and pollinators, and forest regeneration in areas with and without grazing. Finally, we complement the results of WP1-3 with cost-benefit analyses in WP 4 and build a spatial suitability model for sustainable, carnivore-compatible livestock production. We initiate workshops to discuss innovation and subsidy policies.

Grazing in carnivore forests for sustainable production of food, timber and biodiversity

Tette trehusmiljø (som Røros og Gamle Skudeneshavn) er knyttet til vår fortid og identitet og derfor verneverdige. Samtidig er de veldig utsatt for brann.  Begynner det først å brenne i ett hus, kan spres brannen raskt. Derfor har brannvesenet krav på å komme frem innen 10 minutter etter innkalling. 
Trematerialer inneholder noe vann i porene, og mengden varierer med relativ luftfuktighet, som igjen er avhengig av  temperaturen. Lufta kan inneholde mer vann når det er varmt, enn når det er kaldt. Er det 70% Luftfuktighet i værmeldingen, inneholder lufta 70% av den det den maksimalt kan inneholde for den gitte temperaturen. Er det kaldt, er mengden fuktighet i lufta liten. Når denne lufta kommer inn i husene, blir den varmet opp til innetemperatur, som er gjerne 20-49 °C høyere enn ute. Plutselig, blir denne lufta «sulten» på fuktighet, fordi den kan jo inneholde mye mer vann enn den gjør. Derfor trekker den til seg fuktighet fra vår hud, fra grønne inneplanter, men også fra trematerialer, møbler, gulv, tre-panel på vegger, og tak. Et 100 kg tre-møbel vil veie 95 kg etter en tid under slike tørre forhold. Alle trematerialene i hjemmene våre blir da mer brennbare. Det finnes en matematisk formel som forteller oss fuktinnholdet i tre-materialer, avhengig av relativ luftfuktighet, og en annen som beregner «Tid til overtenning» av trematerialer, avhengig av fuktinnhold. Overtenning er den raske overgangen fra beskjeden brann i et rom til hele rommet involveres i brannen, og det brenner svært intenst. Brannvesenet kan ikke hjelpe så mye hvis brannforløpet har kommet så langt. 
I DYNAMIC har vi vist at det er mulig, og nyttig, å beregne en brannfareindikator for trehus. Den matematiske modellen som vi utviklet estimerer luftfuktighet inne basert på målte verdier for luftfuktighet ute (fra værmeldingen). Deretter estimerer modellen fuktinnhold i tre-materialer, og tid til overtenning. Dette kombinert med data for vind kan gi varsel om ekstra farlige forhold inntil tre dager inn i framtiden. 
Vi har utviklet programvare og systemer som henter værdata direkte fra værstasjonene, slik at modellen kan beregne brannfare for et bestemt sted fortløpende, også for de ca. 70 verneverdige steder med tett trehusbebyggelse. Først brukte vi «cloud computing», men vi har også fått modellen til å kjøre på mobiltelefon (edge computing). 
Vi undersøkte hvor ofte trehusene de siste 10 år var ganske tørre, og det samtidig var sterk vind for tre steder, og fant 2 - 10 slike dager hver vinter. Kystnære steder er mer utsatt enn innlandssteder pga den kraftige vinden som ofte er der. Da kan brannvesenet sette inn ekstra tiltak på disse dager, som vårt system kan varsle ca. 3 dager i forkant. 
Tettsteder i kystnære strøk var tidligere omgitt av brannsikker, velpleid lyngmark. Forfedrene skapte dette landskapet for 5000 år siden. I flere tusen år ble lyngmarken brent med 10 - 20 års intervall for å skape gode beiter for villsau. Røsslyng er vintergrønn slik at dyrene kan gå ute også på vinterstid i områder med lite snø. Lyngmark er semi-naturlig, fordi vi ikke behøver å så lyng, men den trenger stell med brenning og beiting. Hvis ikke, taper den terreng i konkurransen mot andre planter, og dør. De siste ca. 70 årene har vi i liten grad latt villsau beite i utmarka fordi mange har fått andre jobber og landbruket har gått over til saueraser som trenger grønn innmark. De første årene uten stell av lyngmark merket vi ikke stort, men etterhvert ble våre landskaper overgrodd, og vi begynte å oppleve hissige branner, som brannen i Flatanger januar 2014. Den brannen ødela faktisk flest bygninger de siste 100 år i Norge. 
Vi studerte 6 branner som truet eller ødela deler av tettsteder, og fikk vite hva som utfordret brannvesenet og hva de lærte av erfaringene. Brannsjefene mente det er veldig viktig å redusere brannfarlig vegetasjon, spesielt nært husene. Dette kan gjøres med hogst, kontrollert brenning, og deretter følges opp med økt beitetrykk.
Vi har hjulpet Norges mest aktive lyngbrennerlag, Haugaland Lyngbrannreserve, med å utføre effektive og trygge brenneøkter. Vi har bidratt i årlige seminar, undervist på kurs for nye medlemmer, og deltatt på brenning i lyngmarken. De personene som blir kjernemedlemmer i et slikt lag har et forhold til landbruket (bonde, vokst opp på gård) og samtidig er deltids (eller heltids) brannmannskap. Disse har nødvendig kompetanse og selvtillit til å sette i gang med brenning i overgrodde landskap. De er også i stand til å lære opp andre. 
Vi testet hvor mye brannfarlig einer 12 geiter kan spise om de går på et 12 mål friområde i et nabolag i to måneder, med digitalt gjerde. Og ja, geitene bidro ganske mye! I tillegg ble de godt likt av naboene som helst skulle se at de kom tilbake. De laget jo liv i 100-meterskogen.
DYNAMIC har bidratt til å gjøre tette trehusmiljø og tettsteder omgitt av lyngmark litt tryggere mhp brannsikkerhet. Resultatene er relevante også andre steder.

DYNAMIC is an interdisciplinary project focusing on fire disaster prevention, e.g. the 2014 Lærdalsøyri and Flatanger fires. Changes in climate, land-use, buildings, infrastructure and demography are increasing the fire risk in previously low-risk areas in Norway. DYNAMIC will map and model the abiotic, biotic, and human drivers of these changes in fire risk, develop risk forecasting strategies, and contribute to identify effective short and long term risk reducing measures. 

Two interconnected innovative aspects of DYNAMIC are (i) our radical cross-disciplinary expertise, as we are the first project, to our knowledge, integrating expertise form fire science, contingency management, computer science, meteorology, risk management, health, cultural landscape management, farming, and ecosystem science, and (ii) our cross-sectorial approach where the scientists collaborate closely throughout the project period with fire brigades, farming communities, and civic habitat management interest groups. DYNAMIC shall identify and monitor significant risk contributing factors, develop forecasting systems for high risk conditions and warn the emergency systems and the public when appropriate regarding single structure fire risk, conflagration risk and Calluna (No: røsslyng) dominated WUI fire risk. 

DYNAMIC shall support recent civic efforts in coastal Norway to reduce accumulated degenerated fire prone Calluna, intruded by very flammable junipers, and support and optimize innovative prescribed burning and fire control methods. Camp fires as ignition source will be addressed. Proactive emergency responses based on forecasted risk, and computer based training programs, will be developed, assessed and optimized. To reduce the likelihood of massive loss of lives, e.g. Greece and California 2018, warning systems aimed at supporting individuals at risk will be developed and tested. DYNAMIC will participate in the new IAFSS "Large Outdoor Fires & the Built Environment" Work Group.

Reducing fire disaster risk through dynamic risk assessment and management (DYNAMIC)

Den 53. verdenskongressen av ISAE (International Society for Applied Ethology) ble avholdt i Bergen 5.-9. august 2019. ISAE er den verdensledende organisasjonen for forskere innen atferd og velferd hos dyr som holdes av mennesker, spesielt husdyr og selskapsdyr. Medlemmene er hovedsakelig etologer (atferdsforskere) og veterinærer, og disse bidrar til å forbedre forholdene for dyrene med kunnskapsformidling og med innspill til myndighetene som utarbeider lover og forskrifter for dyrevelferd. 
   Kongressen samlet 416 deltakere, deriblant de fremste forskere og fagfolk fra hele verden innen atferd og velferd hos husdyr og selskapsdyr. Det er 20 år siden sist denne kongressen ble holdt i Norge, så norske fagfolk og media fikk en unik mulighet til å skaffe seg førstehånds kjennskap til hvor forskningen står i dag. 
Deltakerne fikk høre og se ca. 315 foredrag og posters med de nyeste forskningsresultatene. Årets tema var «Animal lives worth living», eller «Dyreliv verdt å leve». Temaet viser hvilken visjon forskerne har for dyreholdet. De presenterte resultater som gir ny kunnskap slik at dyrene kan sikres et bedre miljø, en avl som gir mer robuste dyr, bedre stellrutiner og bedre forhold mellom dyr og røkter. Det finnes utfordringer innen dyrevelferd hos alle arter av produksjonsdyr og selskapsdyr. Det finnes ikke alltid lettvinne løsninger. Derfor må problemene løses med bedre innsikt i grunnleggende sider ved mekanismene bak dyrenes atferd og behov, noe mange foredragsholdere bidro til. 
   Anvendt etologi omfatter også dyreassisterte intervensjoner, hvordan dyr kan bidra til terapi- eller aktivitetstilbud for mennesker med ulike typer problemer, slik en arbeider innen Inn på tunet, eller Grønn omsorg. 
   Kongressens temaer tiltrekker seg mange unge forskere, slik at ca. 30 % av deltakerne var doktorgradsstudenter. Over halvparten av deltakerne var kvinner.
   Kongressen ble arrangert av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med flere norske institusjoner som samarbeidspartnere (Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Animalia og NIBIO). Professor Bjarne O. Braastad var leder av Organisasjonskomiteen, mens professor Ruth C. Newberry ledet Vitenskapelig komité, begge fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Fakultet for biovitenskap, ved NMBU i Ås.

NMBU skal arrangere den 53. verdenskongressen i International Society for Applied Ethology (ISAE) i Bergen 5.-9. august 2019. ISAE er den ledende verdensomspennende organisasjonen for forskere innen atferd (etologi) og velferd hos husdyr inkl. oppdrettsfisk og selskapsdyr. Kongressens motto er «Animal lives worth living». Vi venter rundt 320-350 deltakere på kongressen: forskere, ph.d.-studenter, veterinærer samt rådgivere innen husdyrmiljø og dyrevelferd fra forvaltning, organisasjoner for dyreeiere og bedrifter fra hele verden. 

Mål:
1. Kongressen skal tiltrekke seg forskere og fagpersoner fra alle verdensdeler, også fra den tredje verden for å bidra til å spre fagkompetanse til disse landene.  
2. Kongressen skal tiltrekke seg en stor andel yngre forskere - ph.d.-studenter og postdoktorer, minimum 30 %. 
3. Deltakeravgiften skal holdes på et lavt nivå, av hensyn til unge forskere og deltakere med liten finansiering.  
4. Kongressen skal tiltrekke seg minimum 50 % kvinnelige deltakere. 
5. Kongressen skal vise deltakerne norsk forskning innen fagområdene, slik at norske forskere lettere kan utvikle sterke faglige, internasjonale nettverk.
6. Forskningen som presenteres på kongressen skal ha en høy forskningsetisk og dyreetisk standard. 
7. Kongressen skal gjennomføres som et vellykket samarbeid mellom seks forskningsmiljøer i Ås, Oslo, Bergen og på Tjøtta, slik at disse seinere kan utvikle et tettere forskningssamarbeid.

Forskningsresultater som presenteres på kongressen vil bli formidlet til ulike brukergrupper innen husdyrproduksjon og forvaltning, og populærvitenskapelig til ulike typer media under og etter kongressen.

53rd Congress of the International Society for Applied Ethology (ISAE), 5.-9. august 2019

Nofence er en norskutviklet, patentert beiteteknologi som blant annet erstatter fysiske gjerder for beitedyr. Tradisjonelle gjerder henvender seg til dyrs synssans. Et strømgjerde virker fordi dyret ser gjerdet, og husker at det medfører et ubehag å komme borti det. Nofence Beiteteknologi henvender seg til dyrs hørselssans. Hvert dyr bærer en klave, som ved hjelp av GPS spiller av en toneskala når dyret kommer til det virtuelle gjerdet. Fordi dyret forbinder toneskalaen med et varsel om strømstøt, så snur dyret, og unngår dermed støtet.
 
Nofence har fra starten i 2005 og frem til 2016 kun drevet med utvikling og testing av prototyper. I dag er Nofence dokumentert lovlig på geit, sau og storfe i Norge. Forsøk gjort ifm prosjekt Virtual fences for grazing animals har inngått i dokumentasjon til Mattilsynet. 

Målet er at produktet skal kunne brukes på alle beitedyr i alle land. Bruk av strøm til å påvirke dyrs adferd er sterkt knyttet opp mot dyrevelferd. Nofence skal levere et produkt som bidrar til forbedret dyrevelferd, og vi er avhengig av etologi-kompetanse som vår nærings PhD-kandidat bidrar med.
 
I tillegg til å være et virtuelt gjerde registrerer Nofence betydelige datamengder om dyrets adferd. Nofence skal i tiden fremover utnytte verdien av disse dataene i videre utvikling. Faglige vurderinger av resultatene vil være en nøkkel til målrettet og lønnsom produktutvikling.
 
Nofence har svært ambisiøse utviklingsmål for de kommende årene, og dokumenteringen av effekten Nofence har på dyrevelferden som vi jobber med nå er helt avgjørende. Vi opparbeider oss nå faglig troverdighet og en synlighet på internasjonale konferanser og messer innenfor landbruksnæringen. Vi anser det å ha tilknyttet oss en doktorgradskandiat fra NMBU som et strategisk viktig grep for å lykkes med produktutvikling i grensesjiktet mellom teknologi og etologi.

Nofence Beiteteknologi har som basisfunksjon og erstatte fysiske gjerder for beitedyr. I tillegg åpner teknologien store muligheter for videreutvikling i hold av beitedyr i en retning som er mer bærekraftig og tilrettelegger for at dyrene kan utøve sin naturlige adferd. Nofence AS er pr i dag den virtuelle gjerdeløsningen som er lengst fremme i verden, og det er ingen tvil om at virtuelle gjerdeløsninger er en stor del av fremtiden i hold av beitedyr over hele verden. Nofence har patentert sin teknologi i Norge og USA, mens søknad er til behandling i EU. 
Utvikling av Nofence i tråd med god dyrevelferd anser vi som helt avgjørende for å oppnå suksess. Teknologiutviklingen må gjøres på dyrenes premisser. For å ha kontroll på dette er vi avhengig av omfattende forsøks- og utprøvingsvirksomhet, med tilhørende analyse og faglige vurderinger av resultatene. I sin tur vil disse vurderingene danne grunnlag for videre utvikling. Kunnskapen som kommer til gjennom analyse og vurdering av resultatene fra forsøk og utprøving har høyeste relevans for den teknologiske utviklingen av beiteteknologien. For Nofence vil ansettelse av en doktorgradskandidat i nærings-PhD-programmet være en meget god måte for å oppnå et produkt som blir foretrukket av bønder fordi det har god teknisk ytelse på en måte som tilrettelegger for god dyrevelferd. Det er disse egenskapene som skal danne grunnlaget for dyreholder sin avkastning på investeringen i Nofence.

Hensikten med prosjektet blir dermed å gjøre relevant forskning på hvilken effekt Nofence Beiteteknologi har på dyrs adferd og velferd, og i sin tur bruke denne kunnskapen i videre utvikling av teknologien.

Virtual fences for grazing animals

«Sau i drift» har vært et tverrfaglig prosjekt med vekt på sosioøkonomi, økosystemtjenester, beiteøkologi og produksjon basert på de unike beiteressursene våre. 
Vi konkluderer med at beiting med sau er effektivt mot gjengroing, men høy dyretetthet endrer vegetasjonssammensetningen og kan dermed påvirke mangfoldet. Det er imidlertid kapasitet i utmarka til en stor økning i antall beitedyr, mens vi ser en fortsatt rask nedgang i antall besetninger med sau. Vi har undersøkt hva som får bønder til å beslutte å avvikle eller fortsette drift. Spesielt for sauebonden er at personlige faktorer som verdier og holdninger er sentrale. Et levende og sterkt lokalt fagmiljø er det viktigste grunnlaget for fortsatt drift med sau.
Alle studieområdene våre, også de fattige, viser gode tilvekster tidlig i sesongen, men nedgangen er sterk utover, som et resultat av nedgang i kvaliteten på beitegrøda. Dette er typisk for bl.a. smyle, trolig den viktigste beiteplanten for sau på utmarksbeitet. Sauen vandrer mer i fattige beiteområder for å finne godt beite. Spælen vandrer mest trolig fordi den går i flokk. 
Data fra Helgeland viste at tidlig vår er gunstig i fjellet, mens varme somre slo positivt ut på vektene både i fjellet og på kysten. Dette antyder at varmere klima vil være gunstig for lammeproduksjonen her - og mest på fjellbeitene. Nasjonalt ser vi synkroni i lammevektene siste 20 år, innen store regioner. Haust-vektene svinger i takt mest mellom nabofylker, men også delvis mellom fjerntliggende områder. Lammevektene varierer mye mellom områder; vi har laget kart som viser fordeling av vekter per kommune. 
Nye hjelpemidler for å kontrollere dyr på beite har vært prøvd. Et system for virtuelle gjerder (NoFence) har vært testet uten særlig lovende resultater. En ny type elektroniske øremerker virker lovende for å overvåke beitedyr. Videre foreslår vi et forbedret avlsopplegg for gjeterhunder.
Sauebeiting på gjengroingstruende gardsnære områder har positive effekter for kulturlandskap og biologisk mangfold og andre økosystemtjenester. Mange arter i kulturlandskapet er avhengige av skjøtsel og sauebeiting er en viktig bidragsyter for å opprettholde verdiene i landskapet.			Vi har studert inntekts- og fordelingseffekter av tilskuddssystemet i saueholdet. Vi finner bl.a. at endringene fører til at småprodusenter taper, og at systemet belønner stort lammetall per søye. Gardsmodeller for å teste bl.a. hvordan ulik «timing» av beiteslepp og -sanking slår ut er under utarbeiding; disse modellene vil også brukes til å undersøke omlegging av tilskudd til bl.a. utmarksbeite. Sauens legitimitet i norsk matproduksjon er knyttet til utmarksbruk. Vi har vurdert avlsstrategier i forhold til om norsk sau skal fôres med mye kraftfôr, eller være mer beitebasert. Vi foreslår endringer som fokuserer på biologisk effektivitet i et ressurs- og selvforsyningsperspektiv og som synkronisere produksjonen av lam bedre med planteproduksjonen i utmarka.

Sauenæringa i Norge er basert på utnytting av et mangfoldig og skiftende naturgrunnlag, og dette gjenspeiles i ulike driftsformer og lokale tilpasninger, produksjonsmessig så vel som organisatorisk. Dette mangfoldet gir grunnlag for differensierte produkt  - ikke bare kjøtt, men og kulturlandskap. Gjengroing av det åpne beitepåvirka landskapet er en av de største truslene mot naturmangfold, produksjonspotensial og aktivt friluftsliv. Sauenæringa må også forholde seg til sosioøkonomiske og juridiske mulighe ter og begrensninger som marked, støtteordninger, samarbeidsformer og eiendomsforhold. Beitenæringa står altså overfor nye utfordringer knytta til produksjon av tradisjonelle landbruksprodukt, men og til produksjon av andre økosystemtjenester som samfunne t etterspør. Det trengs kunnskap om produksjonspotensialet i utmarka og hvordan dette best kan utnyttes som beiteressurs, beitedyras påvirkning på ressursgrunnlaget, og effekter av mulige innsatser og tiltak ift å styrke beitenæringa og det økonomiske gru nnlaget for de som baserer inntekter og levebrød helt eller delvis på beiteressursene. Krav til kunnskap om naturgrunnlaget og dets samspill med beitedrifta vil skjerpes i framtidig målretta multifunksjonell beitebruk.

Denne kunnskapsutfordringen krever  bidrag fra flere fagdisipliner, men også tverrvitenskapelige tilnærminger. Gjennom design, datafangst og -bruk, metodevalg og organisering av prosjektet, legges det opp til en gjennomføring av prosjektet som skal gi reell tverrfaglighet, samtidig som de f ire arbeidspakkene; 1) Driver- og situasjonsanalyse 2)Produksjon på beite, 3) Effekt av beiting og 4) Virkemiddelanalyse, er disiplinorganisert. Det vil bli gjennomført studier i tre regioner (Vestlandet,  Nord-Østerdalen og Helgelandskysten).

Sau i drift

6 antall prosjekter

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

SUCCEED - Sustainable systems with cow-calf-contact for higher welfare in dairy production

Tildelt: kr 1,2 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Akershus

MILJØTEMA-MILJØTEMA

Grazing in carnivore forests for sustainable production of food, timber and biodiversity

Tildelt: kr 7,3 mill.

Prosjektperiode: 2020-2026

Sted: Innlandet

SIKKERHET-SIKKERHET

Reducing fire disaster risk through dynamic risk assessment and management (DYNAMIC)

Tildelt: kr 8,4 mill.

Prosjektperiode: 2019-2025

Sted: Vestland

FRIMEDBIO-Fri prosjektstøtte for medisin, helse og biologi

53rd Congress of the International Society for Applied Ethology (ISAE), 5.-9. august 2019

Tildelt: kr 0,25 mill.

Prosjektperiode: 2019-2019

Sted: Akershus

NAERINGSPH-Nærings-phd

Virtual fences for grazing animals

Tildelt: kr 2,2 mill.

Prosjektperiode: 2018-2022

Sted: Møre og Romsdal

BIONÆR-Bionæringsprogram

Sau i drift

Tildelt: kr 14,6 mill.

Prosjektperiode: 2011-2016

Sted: Akershus