2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Arbeids- og inkluder

Digitaliserings- og 

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Kommuner

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd

Anvendt forskning

Demokrati, makt og styring

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Den norske valgundersøkelsen er et pågående forskningsprosjekt som har som formål å analysere valg, valgresultater, velgeratferd og velgernes holdninger over tid. Valgundersøkelsene i 2025 og 2029 bygger videre på den store mengden tidligere forskning som er gjennomført innenfor dette prosjektet.
Det er et viktig mål for prosjektet å ha en grad av kontinuitet når det gjeldet institusjonell tilhørighet, forskningsdesign, datainnsamling og analyser av velgeratferd. Videre vil valgundersøkelsene i 2025 og 2029 videreutvikle og fornye denne forskningstradisjonen. Et overordnet mål for prosjektet er å utvikle en oppdatert forklaringsmodell for stemmegivning og velgeradferd i vår tid.
Den viktigste datakilden i prosjektet er en omfattende velgerundersøkelse som blir gjennomført i etterkant av hvert valg. Tidligere undersøkelser strekker seg tilbake til 1957, og utgjør et unikt historisk datamateriale som gir informasjon om norske valg og velgere og hvordan disse har utviklet seg over tid. Et viktig formål med valgundersøkelsene i 2025 og 2029 er å gjennomføre sammenliknbare undersøkelser ved disse to valgene, i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Dataene er tilgjengelige for forskere hos Sikt. En rekke tidsserier og enkle analyser er også tilgjengelig for allmennheten via nettsiden www.valgforskning.no. Nettsiden vil også bli oppdatert og videreutviklet i løpet av prosjektperioden. 
Hovedpublikasjonen fra prosjektet er en norsk bok som inneholder forskning på høyt nivå, men som også er skrevet for et allment publikum. I 2023 publiserte prosjektet «Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021», redigert av Johannes Bergh og Atle H. Haugsgjerd.
Prosjektets deltakere er aktive formidlere av kunnskap i offentligheten. I skriftlige medier ble valgprosjektets forskere sitert over 1000 ganger i det siste året. I tillegg kommer en lang rekke intervjuer og opptredener som eksperter i TV og radio, samt kronikker og kommentarartikler.

The Norwegian National Election Study is unique both in its length and in its tradition of collecting high quality data on Norwegian voter behavior. A key strength in this project, the first iteration of which was undertaken in 1957, lies in the long time-series of data and analyses that enable historical comparisons. The first overarching goal of the NNES 2025 & 2029 is therefore to provide continuity with respect to data-collection, analyses of key topics, institutional affiliation and publication of findings. Furthermore, the NNES 2025 & 2029 aims to update our models of voter behavior to a modern time, taking into account trends that we have seen in recent years, employ new data, expand collaboration with other researchers domestically and internationally and tackle new research questions.
The project will have a series of core tasks that are central to any national election study. This includes data collection, ensuring continuity with respect to previous studies, the main analyses of voter behavior and developing new models of such behavior. Dissemination of results through a book publication in Norwegian as well as through widespread participation in public forums and in the media. The NNES of 2025 & 2029 further includes five work packages. WP1 Election campaigns, will be responsible for the Norwegian National Election Campaign Study. WP2 Media studies focuses on the media's role in elections, including new information technologies, such as artificial intelligence (AI). WP3 Voter turnout and social background looks at social inequalities in turnout in part through experimental or quasi-experimental studies of political mobilization. WP4 Democratic legitimacy and political trust aims to study how voters view and interact with the political institutions of democracy. WP5 Political elites and representation looks at the relationship between political elites (such as party members, politicians, representatives) and voters.

The Norwegian National Election Study of 2025 & 2029

muScribe: Automated tranScription of muSic

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Prosjektets (EOSC Association) sin ambisjon er å utvikle et ‘Web of FAIR Data and Services’ for vitenskap i Europa. EOSC vil være et tverrfaglig miljø hvor forskere kan publisere, finne og gjenbruke data, verktøy og tjenester, slik at de bedre kan utføre sin forskning.

EOSC bygger på eksisterende infrastruktur og tjenester støttet av EU-kommisjonen, medlemslandene og forskningsmiljøer. EOSC bringer disse sammen i en forent «system av systemer» (association), som tilfører verdi ved å samle innhold og gjøre det mulig å bruke/sammenstille tjenester.

Dette miljøet skal operere under veldefinerte forhold for å sikre tillit og ivareta allmenne interesser. Forventninger til tjenesteleverandører og brukere vil bli eksplisitt for å sikre hensiktsmessig adferd.

EOSC vil forbedre miljøet for forskningsaktiviteter på ulike måtrer: 

     Sømløs tilgang til innhold og tjenester via felles AAI;
     Tilgang til data fra ulike kilder som er FAIR og ideelt sett åpne;
     Tilgang til tjenester for lagring, beregning, analyse, bevaring;
     Vedtak av standarder slik at data og tjenester kan kombineres;
     Helpdesk, opplæring og støtte for å forbedre bruken av EOSC.

EOSC er anerkjent av Rådet for Den europeiske union som prosjekt for å utdype det nye europeiske forskningsområdet (ERA). EOSC er også anerkjent som dataområdet for vitenskap, forskning og innovasjon som vil bli fullt ut artikulert med de andre sektordataområdene definert i den europeiske strategien for data.

EOSC Association medlemskap UiT for 2024

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Co-creation in the local public sector

Midlene fra INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune fordelt på år

Midlene fra INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune fordelt på fylker

Midlene fra INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune fordelt på fagområde

Director

The innovation in this project is about mobilizing the broad spectre of actors in the local community who can contribute to local development and innovate solutions. The project is a collaboration between Stad municipality (project owner), Nordre Follo municipality, Tinkr and researchers from Telemark Research Institute (project leader) and the University of Southeast Norway. Both Stad and Nordre Follo are new municipalities from 1.1.2020. This creates a unique opportunity to test co-creation as a method for local development and innovation. 

The municipalities will work systematically with innovation within three predefined focus areas: public health, local development and innovation in services. Within innovation in services, Stad has defined the focus area: "home care services of the future" and Nordre Follo "safe childhood". In innovation projects, stakeholders from the local communities will participate to find new ways to work together to create a better community for all. We will establish forums for innovation of new solutions, where there are close links between
different actors in a quadruple helix model (public sector, private sector, citizens/voluntary sector and research/academia). 

The research activities within the project are manifold, both connected to evaluation and observation of the activities in the project, measurement and theory-development. 
The project will simultaneously do data collection and theory development and theory-building, resulting in a process-model for co-creation. Previous research indicates that factors as trust, local identity, optimism and a creative climate are important to succeed with co-creation. 

Numerous municipalities will be involved in the project throughout the project-period through participation in arenas for mutual exchange of experience. We distinguish between two groups of municipalities and their role in the project.  Municipalities with experience in working with co-creation have a special role in exchanging experiences with the project; Træna, Øvre Eiker, Arendal and Sola municipality. Municipalities that wish to learn more about co-creation are invited to do so; Asker, Alver, Gloppen, Ullensvang, Sunnfjord, Ørsta, Giske and Vanylven.

Nye Stad og nye Nordre Follo kommuner vil med dette FoU-prosjektet bli de første norske kommunene som gjennomfører samskaping på øverste nivå. Det innebærer å ta i bruk alle ressursene i lokalsamfunnet til å delta i utviklingen av sin kommune: til å sammen definere problem og mål, utvikle og teste nye ideer, og sette nye løsninger ut i livet. Ingen norske kommuner har ennå forsøkt denne tilnærmingen på hele lokalsamfunnsutviklingen. 

For å få til dette, kreves både kompetanse, kapasitet og evne til å etablere møteplasser, partnerskap og samhandling med et bredt spekter av aktører på ulike nivåer. Vi erkjenner at det er vanskelig, men tror at det er mulig dersom en tar inn over seg kompleksiteten i dette, og arbeider systematisk over tid med den stedlige samarbeids- og endringskulturen for å styrke faktorer som tillit, stedsidentitet, optimisme og risikovilje. 

Vi skal i prosjektet både 1) jobbe med å bygge en sterk og samskapende samarbeids- og endringskultur i hele kommunen og 2) forstå og analysere hvordan man lykkes med dette.  Forskningen kobles tett til utviklingen og testingen i kommunen gjennom forskningsbaserte læringssløyfer. Forskningen vil i tillegg kobles tett til erfaringer gjort i andre kommuner. 

Samskaping av hele lokalsamfunnsutviklingen vil sette de nye kommunene i stand til å skape verdier på lang sikt, gjennom å utarbeide en ny prosessmodell for øverste nivå av samskaping, og til konkret verdiskapning på kort sikt, gjennom å gjennomføre prosesser og aktiviteter som øker sannsynligheten for å løse reelle behov og nå de overordnede samfunnsmålene til kommunen. Denne kombinasjonen av ulike verdiskapingsmål vil øke sannsynligheten for forskningsresultater og nye modeller som vil ha en reell nytteverdi både for Stad, Nordre Follo og andre aktører som ønsker å ta seg til øverste nivå av samskaping.

Den samskapende kommune

Hvordan kan kommuner ta i bruk samskaping som metode for lokalsamfunnsutvikling? 
Innovasjonen i prosjektet handler om å ta i bruk alle ressursene i lokalsamfunnet og mobilisere disse til å delta i utviklingen av kommunen. Prosjektet er et samarbeid mellom Stad kommune (prosjekteier), Nordre Follo, Tinkr og forskere fra Telemarksforsking (prosjektleder) og Universitetet i Sørøst-Norge. Både Stad og Nordre Follo er nye kommuner fra 1.1.20. Dette gir et unikt mulighetsrom til å teste ut samskaping som en måte å utvikle lokalsamfunnet i ønsket retning.

Kommunene skal jobbe systematisk med innovasjon innenfor satsingsområdene folkehelse, stedsutvikling og tjenesteinnovasjon. Innenfor tjenesteutvikling har Stad definert satsingsområdene «Fremtidens hjemmebaserte omsorg» og Nordre Follo «Trygg oppvekst». I konkrete innovasjonsprosjekt skal relevante aktører delta for sammen å finne nye måter å jobbe på for å skape et bedre samfunn for alle. Relevante aktører kan være engasjerte innbyggere, frivillig sektor og næringsliv.

Forskningsaktivitetene i prosjektet er mangfoldige og er både knyttet til evaluering og observasjon av aktivitetene i prosjektet, måling og teoriutvikling. Aktivitetene i kommunene vil kontinuerlig spille tilbake på hypotesene og munne ut i en prosessmodell for samskaping. Tidligere forskning indikerer at forhold som tillit, stedsidentitet, optimisme, attraktivitet og kreativt klima har betydning for i hvilken grad man lykkes med samskaping. En viktig del av forskningsaktivitetene i prosjektet er derfor å gjennomføre målinger av disse faktorene.

I tillegg til Nordre Follo og Stad vil en rekke kommuner involveres i prosjektet gjennom hele prosjektperioden. Følge- og sparringskommuner vil delta på erfaringsutvekslingsarenaer.  Sparringskommuner er kommuner som har erfaring med og arbeider med samskaping. Træna, Øvre Eiker, Arendal, Sola er med som sparringskommuner. Følgekommuner er kommuner som ønsker å følge prosessen gjennom å lære mer om samskaping. Asker, Alver, Gloppen, Ullensvang, Sunnfjord, Ørsta, Giske og Vanylven er følgekommuner i prosjektet.

0 antall prosjekter

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Den samskapende kommune

Tildelt: kr 6,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Vestland