2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Arbeids- og inkluder

Digitaliserings- og 

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

Sirkulær økonomi

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Klimaendringer påvirker oss alle, men ikke likt. Mennesker som allerede er marginaliserte, som lavinntektsgrupper, eldre og personer med helseproblemer, er mer sårbare for ekstreme værhendelser som hetebølger, stormer og flom. En viktig faktor som påvirker sårbarheten, er boligsituasjonen. Dårlige boforhold kan gjøre folk mer utsatt for helserisiko, særlig luftveis- og hjerte- og karsykdommer. ComDisp-prosjektet undersøker disse risikoene ved å utvikle en ny metode for å studere helseforskjeller knyttet til boligforhold. I stedet for å stole utelukkende på tradisjonelle modeller, fokuserer vi på spesifikke forhold i lokalmiljøene. Vi samarbeider direkte med lokalbefolkningen, helseorganisasjoner og beslutningstakere for å utvikle modeller som forutsier hvordan klimaendringer vil påvirke helsen under ulike boforhold. Ved å involvere lokalsamfunn i forskningsprosessen sikrer vi at løsningene vi utvikler, er praktiske og nyttige for dem som rammes hardest.

Forskningen vår foregår i fire land: USA, Vietnam, Tyrkia og Ecuador, men innsikten vi får, vil være relevant i en bredere global kontekst. På hvert sted samarbeider vi med lokale myndigheter, bolig- og helseorganisasjoner og klimaaktivister for å sikre at arbeidet får en reell innvirkning. Prosjektet bygger på en vellykket pilotstudie i Jacksonville, USA, hvor vi testet en modell for faktorer som påvirker boforholdene i et lokalmiljø. Nå skal metoden tilpasses og utvides til flere regioner, slik at vi kan sammenligne hvordan boligforhold og klimaendringer samspiller i ulike miljøer.

Gjennom dette prosjektet bidrar vi ikke bare til ny kunnskap, men også til at lokalsamfunn lærer av hverandre. ComDisp-prosjektet inkluderer partnere fra universiteter, lokale myndigheter og samfunnsorganisasjoner over hele verden. Ved å dele erfaringer og løsninger på tvers av landegrenser ønsker vi å bidra til sterkere, sunnere og mer motstandsdyktige bomiljøer for alle.

Around the world, climate change impacts fall disproportionately on those already marginalized in society. Natural hazards are being modified by climate change (e.g. extreme heat, storms, flooding) and result in adverse impacts on human health, ecosystems and infrastructure. The homes that people inhabit contribute to their risk. Poor housing conditions combine with environmental phenomena to create chronic conditions of public health risk, manifesting as health disparities in respiratory and cardiovascular illnesses. The ComDisp consortium will undertake community-centered research that develops a collaborative, iterative process for grassroots modeling of health disparities with predictive capability across climate change scenarios. It responds to health disparities related to housing conditions in the USA, Vietnam, Turkey and Ecuador - with broad relevance in every global society - where living environments are shaped by historical and contemporary injustices. The project users are populations who live in housing situations with high risk of climate change impacts, especially elderly, children, low-income communities, and individuals with pre-existing health conditions. In each location, we will leverage existing partnerships with non-academic stakeholders to include local governments (land use, housing, public health), community health & housing organizations, and climate change action advocates. Although our project will undertake research in 4 countries, the case studies are strongly connected by a focus on how housing conditions are affected by climate change and impact on the health of inhabitants. Pilot research in Jacksonville, USA, has developed an initial process for community-centered modeling, to be adapted in each location. Consortium members will share our range of skills, resources and knowledge, and PhD students supported by the project will gain experience across the network while affected communities will learn from each other and grow together.

Community-Centered Modeling of Housing Related Health Disparities

Co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective

CoBioPovCli addresses the question of how to conserve biodiversity, alleviate poverty, and mitigate climate change simultaneously, which are interrelated challenges that threaten human and environmental well-being. The importance of this topic is highlighted by the current context of the global COVID-19 pandemic and the Russia-Ukraine war, which have exacerbated these problems and their impacts on human and environmental well-being. The main gaps in this topic are: (1) lack of comprehensive data, especially on the dynamics of socio-ecological systems, (2) lack of integrated knowledge, and (3) lack of holistic approaches that consider co-benefits and synergies. CoBioPovCli aims to overcome the limitations and gaps in the current state-of-the-art by developing an integrated spatial planning approach that can achieve win-win synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective.  CoBioPovCli will use literature, models remote sensing data, and other data sources to construct and apply the spatial planning approach, based on case studies, spatial analysis and scenario simulation. CoBioPovCli will generate new knowledge, data and solutions that are conceptually novel, scientifically rigorous and policy-relevant. It will enhance our understanding of the multiple values of biodiversity and its contributions to human well-being under changing climatic conditions. It will provide evidence-based recommendations and best practices for promoting more integrated and sustainable approaches that benefit both people and the planet. CoBioPovCli will also enhance Europe’s scientific and technical capacity and excellence in the field of co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation, as well as contribute to Europe’s global leadership and influence in addressing these interlinked challenges.

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Solceller (photovoltaics, PV) utgjør på verdensbasis den største bidragsyteren til ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Nesten all PV er basert på monokrystallinsk silisium laget med Czochralski-metoden som store ingoter, før de blir kuttet i løvtynne skiver (wafere). NorSun har lenge vært i forkant av utviklingen av høykvalitets monokrystallinsk n-type silisium. I dag er NorSun en av de få gjenværende Europeiske produsentene av monosilisium og wafere.  

Det globale PV-markedet beveger seg i dag mot større dimensjoner på ingot og wafere. I DIAMANT vil vi bruke detaljerte numeriske modeller som beskriver produksjonen av individuelle ingoter, inkludert fysiske egenskaper og kjemiske reaksjoner som forekommer gjennom den mange timer lange trekkeprosessen. Dette vil gi bedre forståelse av krystallvekst og vekstparametere, i tillegg til designet av trekkeovnen. Plasseringen av NorSuns fabrikk i Årdal sikrer en jevn forsyning av grønn elektrisitet med lavt CO2-avtrykk samt kjølevann. Gjennom prosjektet vil resulterende skiver bli behandlet og karakterisert for å verifisere de numeriske modellene og egenskapene til sluttproduktene. Resultatet vil være verdensledende bærekraft og energieffektivitet innen produksjon av solcellewafere.

NorSun is one of the few remaining European producers of monocrystalline ingots and wafers, with production
facilities in Norway. The silicon PV market is trending towards larger wafers sizes where M10 and G12 format wafers
from ingots produced in 36-40” hot zones are increasing most rapidly. Guided by detailed numerical modelling,
DIAMANT will bring together state-of-the-art ingot and crucible dimensions, understanding of growth kinetics and puller design to obtain world-leading sustainability and energy efficiency. Detailed FEM models of the large diameter
pullers will be established, and the physical properties and chemical reactions during the pulling process will be
simulated. The models will be verified towards processing parameters as well as material characterization of the final
product. The increased production volume and the increased yield will improve the overall energy efficiency of the
monocrystalline silicon ingot production.

Increased silicon ingot diameter and enhanced energy efficiency through numerical simulations

Mikrobiomet har en stor betydning for helse hos alle vertsorganismer. Kolonisering av tarm med helsefremmende mikrobiota kan derfor være en god metode for å fremme god helse og velferd hos oppdrettslaks. I dette prosjektet ønsker vi å vise hvordan to spesifikke melkesyrebakterier (LAB) – Lactiplantibacillus plantarum R2 Biocenol TM (CCM 8674) og Limosilactobacillus fermentum R3 Biocenol TM (CCM 8675) – kan forbedre helse, velferd og overlevelse hos oppdrettet atlantisk laks.
For å dokumentere helsefremmende egenskaper skal laks fores LAB, fra tidlige livsstadie  gjennom smoltifisering og videre gjennom påvekst i sjø. Gjennom hele prosjektperioden skal det registreres informasjon om fiskenes vekst, helse og velferd, samt kvaliteten på den ferdige fileten. Vekst vil måles med tradisjonelle indikatorer, mens helse vil vurderes ved å undersøke immunforsvar, styrken til slimhinnene og fiskens motstandskraft mot vanlige utfordringer som lakselus og vinter¬sår. I tillegg vil operasjonelle velferdsindikatorer studeres i prosjektet. 
Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for å utvikle et nytt helseprodukt for atlantisk laks – som skal lanseres kommersielt når prosjektet er avsluttet.

Lactobacilli-based feeds for robustness and health of salmon for business  (Prob-Fôr FB)

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

Hovedmålet i AllEcoSys er å skape bærekraftige og robuste landbrukssystemer ved å implementere et nettverk av ’living labs’ i Europa, noe som vil lette etablering av agroøkologiske tiltak med tanke på forbedret jordhelse, øket biologisk mangfold og fremme av naturlig skadedyrs- og sykdoms-kontroll. Herved søker AllEcoSys å skape fremgangsrike jordbruksbedrifter som bidrar til en bærekraftig matproduksjon og ivaretar miljøet. Prosjektet koordineres av Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Konsortiet består av universiteter, forskningsinstitutter og produsenter i Norge, Danmark, Irland, Tyskland, Frankrike og Romania.

Living Labs vil bli etablert i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike og Romania og prosjektet vil være dedikert til samskaping og interessent engasjement med felles forsøk og eksperimenter for å teste og forbedre agroøkologiske metoder.

AllEcoSys vil vise hvordan ulike jordbruksmetoder påvirker jordkvalitet og mikroorganismer  i jorden,  og karbonlagring i jord, viktig med tanke på å redusere klimaendringer. Vi vil utforske hvordan diversifisering i dyrking og biologisk kontroll kan brukes til å øke plantenes robusthet, understøtte naturlige fiender av skadedyr, øke funksjonelt biologisk mangfold i dyrkingen og minke bruk av pesticider.  Effekten av agroøkologiske jordbruksmetoder på sosiale og økonomiske faktorer vil bli analysert. Resultater fra prosjektet vil bli formidlet nasjonalt og internasjonalt i form av artikler, nyhetsbrev, gårdsbesøk, workshops med mer.

Forventede resultatene av AllEcoSys er agroøkologiske innovasjoner basert på samskaping, økt kunnskap og kapasitet blant bønder, forbedret sosioøkonomisk og miljømessig potensial for agroøkologisk praksis. AllEcoSys vil bidra til å skape et mer bærekraftig jordbruk, sikre matsikkerhet samtidig som miljø- og samfunnsutfordringer tas opp. I tillegg bidrar prosjektet til mer overordnede mål, om klimaendringer, biologisk mangfold og målene til det europeiske grønne skiftet.

AllEcoSys aims to promote sustainable and resilient agricultural systems by implementing a network of living labs across Europe, one in Norway, facilitating adoption of agroecological practices that enhance soil health, increase biodiversity, and natural pest control. Through these practices, AllEcoSys seeks to create prosperous agro-businesses contributing to sustainable food production and environmental conservation. The co-creation process, combining traditional and indigenous knowledge with scientific insights, highlighting the role of producers' expertise and their close collaboration with the research infrastructure is at the core of AllEcoSys project.

The project's specific objectives are to increase soil health and carbon storage, promote crop diversification for resilience against environmental stresses, enhance functional biodiversity for natural regulation, reduce energy, water, and nutrient losses, and strengthen key ecological processes through biological interactions. Additionally, AllEcoSys will assess the socioeconomic impact of agroecology-led farming methods, focusing on drivers, trade-offs, and barriers to implementing new practices.

The expected outcomes of AllEcoSys include agroecological innovations based on co-creation, increased knowledge and capacity among farmers, improved socio-economic and environmental potential of agroecological practices, and methods to implement a co-creation process in a living lab approach. Additionally, the project aims to contribute to broader goals, such as addressing climate change, preserving biodiversity, and supporting the European Green Deal's targets.

By promoting agroecological practices, AllEcoSys aims to create a more sustainable agricultural landscape, ensuring food security while addressing environmental and societal challenges. The project will bring together a diverse consortium of stakeholders, researchers, and farmers to drive the transition towards a more sustainable future for agriculture.

AGROECOL 1 AllEcoSys Agroecology living labs fostering prosperous and sustainable agri-food systems

SHIFT vil ta i bruk underutnyttede fellesgarasjer til delte tjenester, og redusere behovet for gateparkering. Ved å tilgjengeliggjøre plass til bildeling, elsykler, ladestasjoner og hjemlevering, vil prosjektet støtte bærekraftig urban mobilitet. Gjennom Parqios teknologi og TØIs forskning vil SHIFT muliggjøre sikker tilgang utover beboere og optimalisere bruken av parkering for delt mobilitet. Etter hvert som mer plass blir tilgjengelig, vil flere tjenester bli integrert og gjort tilgjengelig. Ved å adressere utfordringene innen urban transport, vil SHIFT fremme grønnere alternativer, maksimere arealutnyttelsen, lette belastningen på infrastruktur og redusere avhengigheten av privatbiler.

SHIFT presents an innovative solution to urban space and resource challenges by repurposing underused residential garage spaces for shared services. The project aims to make on-street parking redundant by providing the repurposed space and infrastructure to a variety of shared services such as car-sharing, electric bikes, charging stations, and home deliveries. The project is enabled by Parqio's technology, providing access to what was previously accessible to residents only, and TØI's continous research on the subject, like the Reshare research project.

SHIFT will establish a unique rental marketplace, enabling service providers to connect with residential parking space owners to deploy sustainable transportation services, accessible to both residents and the wider city population. The project will facilitate allocation of unused parking spaces for shared mobility and other services which reduces the need for private car ownership, adding more services as space becomes available.

The project addresses the transport challenges of growing urban populations, which strain infrastructure and contribute to environmental issues. SHIFT responds to the need for greener transportation options while acknowledging the need to better utilize urban space.

SHIFT - Shared hubs for integrated eco-friendly transportation

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

CeO, Prof. emer.

The ClaySFT project will focus on the introduction of novel functionalities into clay nano-platelets by more traditional intercalation chemistry and physics. Then, to transform these opened opportunities into meso-/macro-scale functional complex materials, and in this way blossom clay science into future technology societal benefits and scientific breakthroughs. This requires a cultural shift in approach, integration and multi-disciplinary team oriented research that attracts the best and brightest young Early Stage Researchers ESRs. Thus ClaySFT responds to an uncovered need for cross-boundary training of its 15 ERSs in hitherto unexplored targeted areas and scientific territory of clay science. This will lift clay based materials to a level of excellence that will lead to both short and long term new innovation and industrial activities in Europe during the project and after. For instance it has recently been shown that the adsorptive capacity of clays can be used for CO2 capture and retention, or for drug delivery and release, and it is known that meso-scale structures will be useful in areas goverened by mechanical properties, controlled mass-transport, passive thermal managemen and in the emerging area of clay based electronics. Given the large industry participation in the project, it is very likely that the 15 ERSs will find relevant jobs in the industry after the completion of their work in the project, which will ensure future implementation of the overall objective in relevant industry.

Clay Science for Future Technologies

Kildesortering: Hvordan gå fra å vite til å gjøre?
 
I EU kastes det 250 millioner tonn avfall i året, i gjennomsnitt 486 kilo per person. Samtidig er ansvarlig forbruk og produksjon en sentral del av FNs bærekraftmål. Målsettingen er at klimaendringene skal begrenses gjennom en rekke tiltak. Ett tiltak er en betydelig reduksjon i avfallsmengden. En annen del av løsningen er å øke gjenvinningsgraden av det søppelet som kastes. Første steg for å få dette til er å øke kildesorteringen. Men hvordan gå fra å vite til å gjøre? Hvordan skape effektiv adferdsendring blant folk flest?
 
Adferdsøkonomien er et fagfelt som kombinerer psykologiske innsikter med økonomiske incentiver, og gjerne bruker eksperimentet som metode for å teste hvilke tiltak som virker. Som del av et samarbeid mellom forskningssenteret FAIR (NHH) og renovasjonsselskapet BIR, har vi laget et storstilt eksperiment for å måle effekten av ulike tiltak for å øke resirkuleringen i Norge.
 
Eksperimentet ble gjennomført i Bergen mellom september 2021 og desember 2022. Det involverte mer enn 2000 husholdninger fra 42 borettslag som ble delt inn i fire grupper:
 
Behandlingsgruppene:
                  Gratis     Gebyr
Nøytral   1                  2
Miljø       3                  4
 
Gruppe 1 er kontrollgruppen, som fortsetter slik som før, uten gebyr på kasting av restavfall og uten noen miljøbehandling. 
Gruppe 2 måtte betale et gebyr på kasting av restavfall
Gruppe 3 fortsatte med gratis kasting av restavfall, men fikk en miljøbehandling i form av et informasjonsskriv og en synlig logo på brikken som brukes til å åpne avfallscontainerne.
Gruppe 4 måtte betale gebyret og fikk samtidig miljøbehandlingen.
 
Med dette designet kan vi identifisere både effekten av gebyret, sammenligne dette med effekten av et miljøtiltak, og også studere om det er komplementariteter mellom de to typene behandlinger. 
 
Resultatene fra denne forskningen vil gi oss ny og anvendbar kunnskap om hva som virker i kampen for et bedre miljø. Fungerer det best å appellere til moral og sosiale hensyn, eller er det den økonomiske egeninteressen som veier tyngst?

Våre funn viser at det økonomiske insitamentet fungerte best. Det hadde en vedvarende, positiv effekt på resirkuleringen, målt både gjennom vektdata og gjennom inspeksjon av det faktiske innholdet i avfallscontainerne. Miljøbudskapet hadde ingen effekt på adferden, men dette betyr ikke at miljøbudskapet var irrelevant. Våre funn viser at det å kombinere gebyr og et miljøbudskap gjorde kundene mer positivt innstilt til gebyret. Dette er en viktig innsikt, siden motstand fra kunder og skattebetalere kan gjøre det vanskelig for myndigheter og bedrifter å innføre nødvendige tiltak for å spare miljøet. Kombinasjonen av et gebyr og et miljøbudskap kan derfor være en smart strategi for å få igjennom en politikk for et grønt skifte.

FNs bærekraftmål nummer 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Klimaendringene skal begrenses gjennom betydelig reduksjon i avfallsmengden, bl.a. ved økt resirkulering.  EU’s 513 millioner innbyggere kaster omlag 250 millioner tonn husholdningsavfall i året – i gjennomsnitt 486 kg per person. Av dette kildesorteres 46% (2017). Om andelen av gjenvunnet materiale kunne økes ville det kunne få svært positive konsekvenser på globalt nivå.

Norge er, i tråd med EU-reguleringen, i ferd med å øke krav til utsortering av ulike avfalls-/ressurstyper, jfr Stortingsmelding nr. 45 (2016-17), for å øke graden av materialgjenvinning. Dagens krav på 50%, som for de fleste fremdeles ikke er oppnådd, skal økes videre til 65%. For å kunne oppnå økt gjenvinning fra husholdningsavfallet, må innbyggerne kildesortere avfallet sitt bedre. Dette krever en enda bedre tilrettelegging av avfallsinfrastruktur og tjenester, og en målrettet påvirkning av innbyggernes adferd. 

Innovasjonen i dette prosjektet er å utstyre eksisterende fellesbeholdere/-containere med digitaliserte innkastluker og brukerne med ID-brikker og å kombinere denne teknologiske nyvinningen med adferdsøkonomiske tiltak, økonomiske og psykologiske insentiver, utformet på en måte som gjør det mulig å tallfeste den kausale effekten av tiltakene. Vi kaller det Miljølaboratoriet. BIR AS ligger i fronten i Europa i utvikling av digitale systemer for avfallshåndtering, og vil i dette prosjektet samarbeide med landets ledende forskningsmiljø innenfor adferdsøkonomi, FAIR og FAIR Insight Team ved NHH. Et samarbeid hvor man bruker teknologiske innovasjoner og adferdsøkonomiske intervensjoner for å skaffe forskningsbasert kunnskap om resirkulering vil være unikt i internasjonal målestokk.

Dette prosjektet vil skape kunnskapsgrunnlaget som trengs for å utforme fremtidens avfallstjenester for fler-husholdninger, for å oppnå maksimal kildesortering til så lav kostnad som mulig. Dette er viktig for BIR, Norge, Europa og Verden.

0 antall prosjekter

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Miljølaboratoriet: Ny teknologi og adferdsøkonomi for økt resirkulering

Tildelt: kr 6,8 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Vestland