2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Statistikk

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Teknologi

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Politikk- og forvaltningsområder

Bioøkonomi

FNs Bærekraftsmål

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Sirkulær økonomi

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Building the nExT generaTion of marine Eco-friendly wind faRm

The demands on marine space in the EU and worldwide waters have never been greater, driven by the need to provide energy security, develop essential renewable energy infrastructure, create social and economic value and ensure the restoration and future resilience of marine biodiversity and ecosystem services. Whilst Offshore Wind Farms (OWFs) play a key role in combatting climate change, they are not only vulnerable to climate change-induced hazards but also impact marine biodiversity. Focusing solely on engineering aspects to optimise risks and reliabilities in the design of OWFs without addressing the impact on marine biodiversity is sufficient for meeting the requirements of resilient and sustainable development in future OWFs. Therefore, an urgent shift is necessary from the conventional engineering-oriented design approach and mindset to a more comprehensive approach that integrates both engineering aspects and environmental considerations. BETTER assembles a diverse, multidisciplinary team to train a new generation of Doctoral Candidates (DCs) capable of addressing ambitious scientific objectives. The training environment is highly integrated, cross-disciplinary, and intersectoral, enriched through secondments with non-academic partners. This collaborative approach advocates for a paradigm shift in OWF design, promoting a comprehensive strategy that integrates engineering with deep considerations for environmental impacts. BETTER emphasises critical learning, fostering solutions for climate-resilient OWF construction and sustainable marine development. By providing a collaborative, cross-disciplinary training environment, BETTER equips the 15 DCs with the skills, knowledge, and perspectives to navigate the intersection of engineering, environmental sustainability, and marine biodiversity. In doing so, BETTER addresses immediate challenges and lays a foundation for a sustainable and resilient future for offshore wind energy and marine ecosystems.

Combined Spatial-Temporal Models and Decadal Climate Predictions for Tuna Fisheries

Tuna, a cornerstone of global fisheries, representing 10% of marine catches and sustaining numerous jobs, confronts pressing challenges from overfishing and climate change. To address these issues comprehensively, our proposal outlines a three-fold strategy: 1 - Advanced Spatial Modeling: We will employ Bayesian spatial models, specifically INLA (Integrated Nested Laplace Approximation), to predict tuna catch and price dynamics while considering vital environmental factors. This approach will unveil intricate relationships between catch, prices, and environmental variables, providing a deeper understanding of the complex interplay; 2 -	Climate-Based Predictions: Building upon the insights gained from our spatial models, we will integrate predictions from the Norwegian Climate Prediction Model (NorCPM). This integration will allow us to provide skillful forecasts for tuna catch and price fluctuations over the next decade. These forecasts are invaluable for anticipating and responding to dynamic changes in the tuna industry, enhancing its resilience; 3 - User-Friendly Web Application: In collaboration with experts from ICES (International Council for the Exploration of the Sea) and the Norwegian IMR (Institute of Marine Research), we will develop a user-friendly web application. By developing this tool, we aim to make our scientific insights accessible to a wide audience, including researchers, managers, and policymakers. This project not only enhances our understanding of tuna fisheries and climate vulnerabilities but also empowers coastal communities, supports sustainability, and aligns with the Sustainable Development Goals. Our commitment to open-science practices ensures lasting impact through readily available project code and results. 

Breaching the boundaries of safety and intelligence in autonomous systems with risk-based rationality

Autonomous systems able to comprehensively assess and model risks would be a scientific breakthrough leading to highly intelligent system behaviors, safe interactions in unstructured environments, and public trust. Currently, risk perception is an important part of human cognition not adequately implemented in the situation awareness, control and decision-making of autonomous systems. Therefore, this project addresses fundamental research challenges related to risk-based autonomy and safe and efficient shared control with human supervisors. The aim is to develop powerful risk modelling and built-in risk control solutions, closely connected to risk-based decision support for human supervisors in-the-loop. The outcomes of the project will allow for new, safe, and advanced types of transport, mapping and monitoring of oceans and land, and inspections of structures difficult to access. Although there are a few preliminary concepts coupling risk models with control algorithms and artificial intelligence (AI), a fundamental framework providing risk-based control and decision support – for both the autonomous system and human supervisors – does not exist. In BREACH, I will establish such a framework constituted by quantitative risk models merged with data-driven approaches, simulation and model-based approaches, integrating hardware, software, human, and environmental risk elements. The complexity of the framework will gradually evolve in two parallel tracks along with demonstrations for mission planning and execution for autonomous marine “organizations”. The focus on marine systems is due to the demanding challenges in that domain, and my knowledge and experience as a researcher in the Centre of Excellence on Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS). For several years, I have contributed to fundamental research related to risk management of autonomous marine systems, which has convinced me that this project will be a major leap forward with great impact.

Assessing Human Health Impacts of Maritime Air Pollution

While local air pollutants are well-known to have detrimental impacts on human health, we lack a complete understanding of the economic costs imposed by the negative health effects from exposure to maritime air pollution. In addition, because health effects are uncertain and likely to be heterogeneous due to the non-uniform population distribution and location of ships, it is difficult to design efficient policies to mitigate maritime emissions.  Nevertheless, the transition to a net-zero emissions economy will require the implementation of policies to curb emissions in the maritime sector.  By combining detailed Norwegian administrative data with highly granular geo-referenced data on shipping routes and air pollution, MARHEALTH aims to quantify the health effects of maritime air pollution and to assess the effectiveness of pollution mitigation policies in the shipping sector. These objectives will be addressed through three specific subgoals: 1) Generate high-quality data sets by combining administrative health and socio-economic data on individuals with highly granular geo-referenced data on shipping routes of all container and passenger vessels and satellite- and ground-based environmental data on air quality and weather. Further, I will collect and merge information on the transition from fossil fuel-operated to electrified passenger ships.  2) Empirical analysis of the health impacts of maritime air pollution by estimating causal impacts of pollution from ports. Linked data on health outcomes with socioeconomic characteristics of individuals allows me to uncover socio-demographic disparities in the health effects of exposed individuals. 3) Empirical quantification of the benefits of green transition policies in the maritime sector by merging the environmental and individual-level data with information on shipping routes of electrified vessels to econometrically recover causal estimates.

Network for Cross-disciplinary assessment of Endocrine Disrupting compounds: training the next generation of toxicologists

The EU has flagged endocrine disrupting chemicals (EDCs), which interfere with normal hormonal function leading to adverse health effects, of particular concern. Within different EU regulatory programmes the assessment of EDCs has recently changed significantly and continues to evolve rapidly. Advances in test methods for assessment of EDCs are needed to meet these changing regulatory requirements, and a new generation of toxicologists must be trained to support the implementation of the most advanced approaches. NeXED will address three critical challenges in this area. First, human and environmental EDC assessment have historically been separate disciplines while there is an increasing need to use data across species in a One Health approach. Second, EDC assessment currently addresses single compounds while in an environmentally realistic scenario organisms are faced with complex mixtures of EDCs. Third, new test methods for EDC assessment are needed, covering less well-characterised mechanisms and effects. NeXED aims to facilitate a paradigm shift in EDC assessment by training a new generation of cross-disciplinary toxicologists specialised in using harmonised approaches in a One Health framework. NeXED will train its 15 doctoral candidates through research, secondments and training events using an interdisciplinary and intersectoral training programme. NeXED brings together 9 Beneficiaries and 11 Associated Partners from 10 countries, building upon long-standing collaborations through existing projects including the Horizon 2020 EURION projects and the Horizon Europe Partnership on the Assessment of Risk from Chemicals (PARC). The consortium includes leading researchers from institutions with excellent doctoral training programmes who are all experts in ED assessment, as well as industry partners, regulatory agencies, SMEs and consultancy firms. With its complementary expertise the consortium is ideally placed to train the NeXED generation of toxicologists.

Botanical Concrete: new green material for Artificial Reef

Tourism, recreation, fishing, marine aquaculture, and many other economic activities depend on the diverse marine ecosystems globally. However, a combination of factors such as global warming, ocean acidification, and increment of cyclones in recent years have led to the aggravating degradation of natural reefs, one of the most varied marine ecosystems on Earth. Artificial reefs (AR) are widely used for habitat restoration, ecological development, and coastline protection. Concrete is the most successful AR material, but it generates substantial CO2 emissions, has high contamination, and has low bio-receptivity. Botanical concrete developed by author during PhD study is based on the concept of a circular economy with 100% responsible use of waste materials and its carbon negative and non-toxic characteristics provide exciting potential in building the green infrastructure in ocean. This research aims to enhance the durability, bioreceptivity and versatility of wood-waste-based botanical concrete to create a green route for the design of the new generation of multifunctional eco-friendly AR for coastal protection and coral restoration. Based on nutrition, water quality and settlement substrate test in marine environment (lab-level) the raw materials are selected. Followed by formation design through advanced simulation, Computed Tomography scanning and experiments on durability and mechanical performance, and life cycle assessment, the prototype of AR will be tailored to achieve optimal density for easy installation, high resilience in storms, superior capability for coral larval settlement and biodiversity. The results will revolutionize the way in which ARs are made and boost the efficient use of recycled resources and alleviate climate change by moving into a clean circular blue economy. The project will contribute to the EU’s sustainable blue economy strategies, including decarbonization, circular economy, biodiversity, climate adaptation, and sustainable food.

Mye medieoppmerksomhet den siste tiden har blitt rettet mot de negative miljøpåvirkningene av akvakulturnæringen. Det er avgjørende for dagens oppdrettsnæring å finne en løsning på dette for å opprettholde den sosiale lisensen til å drive. Et av de viktigste tiltakene er å skape optimale forhold for fisken og håndtere utslipp på en effektiv måte. Flytende lukkede oppdrettssystemer (FLO) er utviklet med dette formålet. FLO kan redusere miljømessige begrensninger som tidligere har vært en utfordring.

I dette prosjektet FLO - Egget® blir brukt til felttesting. Systemet har evnen til å samle opp partikkelutslipp, et område det finnes lite forskning på. I oppdrettsnæringen finnes det en del usikkerhet om hvor mye utslippsreduksjon som faktisk kan oppnås med slike systemer, og hvilke faktorer som er avgjørende for effektiv oppsamling. Dette gjør det vanskelig å utvikle standarder og sikre at driften overholder utslippskrav.

Da det første Egget® ble lansert i 2022, viste det seg at det samlet opp mer slam enn forventet. Nå er målet å finne ut hva som gjorde dette mulig, slik at resultatene kan gjentas og tilpasses i større skala. Det er også viktig å dokumentere utslippsreduksjonen for å utvikle et bærekraftig regelverk og føre tilsyn med akvakultur på en fornuftig måte.

Prosjektet vil bidra til å definere nøkkelfaktorer for oppsamling av slam og gi grunnlag til videre diskusjon om hvordan man best kan utnytte det innsamlede slammet som en ressurs i stedet for et problem. Dette vil være viktig for å hjelpe oppdrettere med å tilpasse teknologi og utstyr, samt sikre at slammet kan bli en verdifull del av oppdrettsnæringens verdikjede. Resultatene kan også gi viktige innspill til retningslinjer for fremtidens bærekraftige havbruk.

Et viktig område for akvakultur utvikling er å minimere dens miljøpåvirkning. Direkte og indirekte miljøpåvirkning kan dempes ved å gi optimale forhold for fiskens velferd og ved innsamling av utslipp. Det flytende lukkede oppdretts systemet (FLO) Egget® tjener dette formålet.
Egget® er designet for å lokaliseres inne i fjorder og kan åpne opp for oppdrett på lokaliteter der det ellers kan være begrensninger og utslipp kan være en utfordring.
Det er svært få vitenskapelige artikler som omhandler oppsamling av partikkel-utslipp fra merder eller FLO. Det er usikkerhet i bransjen angående graden av utslippsreduksjon som kan oppnås i FLO-systemer og mangel på forståelse for nøkkelparametere som påvirker oppsamlingseffektivitet. Dette kan føre til hindringer i utvikling og drift eller manglende overholdelse av utslippstillatelser.
Det første Egget® ble lansert i 2022 og oppnådde bedre slamoppsamlingsresultater enn forventet. Oppgaven til dette prosjektet er å bryte det ned til nøkkelfaktorene som gjorde det mulig for at resultatene skal være replikerbare og skalerbare, og ikke minst få dokumentert utslippsreduksjon med FLO. 
Dokumentasjon kreves også for utvikling av fornuftig lovverk, gjennomføring av tilsyn eller evaluering av ulike akvakultursformer. Resultatene fra dette forskningsprosjektet kan danne grunnlag og gi anbefalinger for retningslinjer og etablering av en felles definisjon av bærekraftig havbruk. 
Samtidig som vi ser mot en fremtid med økt etterspørsel etter slamoppsamling, er det nødvendig å sikre at det innsamlede slammet blir en ressurs, ikke et problem for oppdretterne, samtidig som at oppdreterne kan bli utrustet med nødvendig informasjon for å tilpasse utstyr for oppsamling og behandling av slam for å levere det inn i verdikjeden.

Vurdering av utslipp og faktorer som påvirker innsamling og bruk av fiskeslam fra flytende lukket akvakulturteknologi

Border Control Agencies for Interlinked and Interoperable Future

EU customs administrations implement common rules at the EU Customs Union borders. They protect society while facilitating legitimate trade. Alongside the collection of duties and taxes, customs core activities now include security related roles including fighting illegal trade in drugs, weapons, radioactive and nuclear materials, security sensitive dual-use items, illicit waste and other environmental threats.   To deal with high volumes of goods moving across the Union`s borders, and the need to restrict physical interventions to a minimum, customs operate a risk-based, multi-level detection architecture at Border Crossing Points. This must take into account the nature of the operational environment, the threat materials to be detected, and the types of concealments used by smugglers.    For more than two decades, customs have used X-ray scanning as a first level control. However, current applications of this technology continue to result in a relatively high level of false positives/negatives and inconclusive results, giving rise to secondary controls, including physical inspections. This can be attributed in part to a failure to develop operator skills through accredited training and sharing of images of threat materials and concealments in a structured manner. Moreover, second level technology controls such as Raman spectroscopy  are frequently applied with a narrow focus.   The EU Customs Control Equipment Instrument aims to harmonize customs controls at the EU borders and to upgrade customs equipment including X-ray scanners and field analysis devices. BORDERLINK aims to make a significant contribution to CCEI aims as well as the planned reform of the Customs Union.   BORDERLINK will enhance customs` capabilities and performance at EU borders by advancing the detection and identification of threat materials, improving training, communication and data sharing. It will help to strengthen supply chain controls and promote the Green Customs Initiative. 

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

Midlene fra IS-RUOK-EONR-økonomi fordelt på år

Midlene fra IS-RUOK-EONR-økonomi fordelt på fylker

Midlene fra IS-RUOK-EONR-økonomi fordelt på fagområde

Jacobsen, Harald, eon ruhrgas stipend økonomi

BAKGRUNN & FORMÅL
Bakgrunnen for Food (R)evolution var innovasjonsprosjektet Matfloken. Partnere har vært Coor, Orkla Foods Norge, HOFF, Foodback, Æra og Nofima.
Matindustrien står for 30% av verdens klimagassutslipp og kostholdsendringer/matvaner er drivere bak problemstillingen. Prosjektet har hatt fokus på 3 hovedutfordringer hvor man har en direkte påvirkningskraft:
1)	Treffsikkerheten i utviklingen av morgendagens produkter kan forbedres med henblikk på å sikre et bredt utvalg av bærekraftige produkter på markedet 
2)	Det er behov for økt kompetanse rundt både bærekraft og nye produkter hos storkjøkkenpersonell slik at disse evner å ta det ansvaret sektoren faktisk har med tanke på en bærekraftig servering
3)	Det er behov for økt produktkjennskap i forbrukerleddet for å utfordre gamle handlingsmønster slik at disse skal kunne ta bærekraftige valg i en kjøpssituasjon
Forbrukeren er en fellesnevner for disse 3 utfordringene. Hver dag severes ca 1,1 mill lunsjmåltider i kantine-Norge. Det betyr 1,1 mill forbrukere. Kantinen er derfor en uutnyttet endringsarena når det kommer til både forbrukerinnsikt og endringsledelse. Dette potensialet ønsket vi å utforske i prosjektet; vår ambisjon har vært å bruke kantinen som innovasjonsarena for bærekraftig mat og matvaner. I Food (R)evolution ønsker vi å sette opp verdikjeden i en lærings-loop hvor vi samarbeider om ett felles mål: redusert belastning av kloden vår pga matforbruk.
PROSJEKTETS FOKUSOMRÅDER
•	INNSIKT & LÆRING: Kartleggings- og analyseaktiviteter for å bli kjent med perspektiver/problemstillinger. Analyse av råvareforbruk og bærekraftskompetanse i kantinene, kartlegging av arbeidsprosesser knyttet til produktutvikling samt diskusjon av begrepet «bærekraftig mat» er eksempler på aktiviteter.
•	KONSEPTUALISERING: Arbeid med tjenestedesign, teknisk survey-verktøy og ikke minst utarbeidelse av hypoteser for samarbeidsmodell/forretningsmodell. Selve testtjenesten er blitt skissert opp med elementer som arbeidsoppgaver, verktøybruk, samarbeidspartnere, datafangst og kommunikasjon som vesentlige elementer. Tjenesten involverer både kantineaktører, matprodusenter og teknologileverandør – og forretningsmodellen krever derfor et tydelig verdiforslag for hver av disse for at reelt samarbeid skal være mulig. 
•	PILOTERING & PROOF OF CONCEPT: For å bekrefte/avkrefte hypoteser har vi først gjennomført produkttester i testkantinene. Hensikten med dette var å verifisere at slike testaktiviteter er gjennomførbare i praksis og at de gir de resultatene man er ute etter. Prosjektets kantineportefølje har bestått av 18 kantiner og med opptil 7000 kantinegjester. Vi er glade for å ha hatt med oss en solid gruppe virksomheter som har deltatt med sine kantiner; Aker Solutions, ABB, Aibel, Anora, Coor, Deloitte, Equinor, Lyse, Oslo K og Viking Fotball. Gjennom 6 produkttester har vi gjennomført pilotering av en ny testtjeneste. Matprodusentene har levert nye produkter for testing, kantinene har servert produktene på testdager, kantinegjestene har gitt sin tilbakemelding via surveyverktøyet – og til sist: matprodusentene har fått ny innsikt om sine produkter som de kan benytte i videre produktutvikling.  Endelig har vi gått i direkte dialog med bransjeaktører på både produsent- og kantinesiden for å avdekke potensialet for en slik tjeneste/samarbeidsmodell.

Forbrukernes matadferd: Parallelt har det vært ønskelig å få større innsikt i forbrukerens matadferd hjemme vs i kantinen for å forstå drivere og rasjonale bak de valg som tas. Det har blitt utført flere typer datainnhenting; elektronisk spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer samt intervensjonsstudie i en spesifikk kantine. Respondentene kommer alle fra testkantinene som deltok i prosjektet. Artikkelen «Canteens going green and taking consumers with them» er sendt inn til journalen International Journal of Hospitality Management  Videre arbeides det med en artikkel på verdien av å bruke kantiner som innovasjonsarena for matprodusenter som vil bli ferdigstilt etter prosjektet avsluttes.

LÆRINGSPUNKTER:
1)	Kantinen er en godt egnet arena for denne type aktivitet. 25-50% av gjestene i testrundene var villige til å prøve nye produkter og 20% bidrar aktivt med å gi sin feedback. 
2)	Produsenter og kantineaktører må forholde seg til 3 typer segmenter av forbrukere/gjester i sitt bærekraftsarbeid; (a) noen motiveres av helse og mer egosentriske motiver, (2) noen utvider perspektivet til å også omhandle dyrevelferd og (3) den siste gruppen har et mer globalt perspektiv på hva som motiverer dem
3)	Matprodusenter anser en slik type testtjeneste som attraktiv og mener det kan være et godt verktøy i arbeidet med produktutvikling. 
4)	Kantineaktører skal i en slik modell samarbeide med sine konkurrenter hvilket oppleves som utradisjonelt for flere. Noen aktører er positive – samtidig er en andel aktører noe skeptiske. Graden av modenhet og faktisk gjennomføring vil være en nøkkelfaktor for å få flere aktører inn på kantinesiden.

For a° møte globale og nasjonale mål pa° klimagassutslipp, naturmangfold og personlig helse ma° vi spise mer plantebasert og mer bærekraftig. Det er behov for a° legge til rette for bedre matvaner og matproduksjon. Hver dag spises det ca. 1,1 millioner lunsjer i jobbkantiner, studentkantiner og skolekantiner i Norge. Her ligger det en enorm mulighet til å hjelpe forbrukere til et enda bedre kosthold. Men det har vist seg at det ikke fungerer å bare endre menyen. Læring fra åpent innovasjonsprosjekt Matfloken (Sep’19 - Mar’20) demonstrerte at det krever mer kunnskap og arbeid, spesielt på områder med begrenset forskning. Den overordnede ideen for innovasjonsprosjektet Food(R)evolution er å utnytte og styrke kantiner som innovasjonsarena og endringspådriver for et mer plantebasert og bærekraftig kosthold for den norske befolkningen. Ideen baserer seg på fire hovedpunkter for verdiskaping i deltagende bedrifter 1) øke kompetanse i kantiner, 2) etablere en innovasjonsarena mellom matprodusenter og kantiner, 3) involvere kantinegjester i innovasjon av bærekraftige matprodukter, 4) utvikle en plattform for å samle inn omfattende data rundt produkttesting og forbrukerholdninger som kan brukes til forbedrings- og forskningsformål. Forskningspotensialet er stort. En av de største mulighetene som åpner seg er at det blir enkelt og kostnadseffektivt å iverksette forskningsinitiativ med svært store og varierte målgrupper, ettersom kantinene allerede er utrustet med nødvendig teknisk infrastruktur som automatiserer innsamling av tilbakemeldinger fra gjestene. FoU utfordringen ligger i å få ytterliggere forståelse av hvordan økt valg (og salg) av plantebaserte bærekraftige produkter kan oppnås gjennom produktegenskaper og kommunikasjon. Videre skal vi se hvordan ulike grupper av forbrukere (kjønn, sosioøkonomiske grupper bli påvirket; Hvordan forskjellige strategier og produkter vil påvirke bærekraftige matvalg? Samt effekt på egen matlaging hjemme (spill-over effekt)

0 antall prosjekter

BIONÆR-Bionæringsprogram

Food (R)evolution - Kantiner som innovasjonsarena og endringspådriver for bærekraftige matvaner

Tildelt: kr 11,9 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Akershus