2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP Hav ikon

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Muliggjørende og industrielle teknologier

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Fornyelse i offentlig sektor

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnssikkerhet og samhørighet

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og miljøvennlig energi

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Et innovativt næringsliv ikon

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

Velferdstjenester

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Kunnskapsdepartementet

Matematikk og naturvitenskap

Agder

UoH-sektor

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Frittstående prosjekter

Internasjonalisering

Overturning circulation in the new Arctic

Snow D-excess OriGin Study

The illusion of empty blind zones: How things may seem to appear out of nowhere in magic shows and road accidents

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

(DigiFishent): Digital phenotyping for more feed and resource efficient Atlantic salmon

Ammonia Production via Electrocatalytic Processes (AmPEP)

CLIMATE RIGHTS: Designing Visual Evidence for Climate Cases

Adaptive co-management to enhance biocultural diversity and sustainable development in coastal communities

TRACKING RISKS IN FUTURE EMISSIONS, CLIMATE AND TECHNOLOGICAL ASSUMPTIONS

Flying less and well-being. Engaging Norwegians in reducing the flight intensity of social practices.

Bedre overvåking og kontroll av kjølmark i potet

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på år

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fylker

Midlene fra FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri fordelt på fagområde

Kjølmark er larver av flere billearter (smellere) som lever i jorda og eter røtter, stengler og knoller av ulike vekster. Ved dyrking av potet kan de gnage hull og ganger i potetknollene, som da blir usalgbare. I Canada og Tyskland er det store økonomiske tap på grunn av kjølmarkangrep i poteter. I Norge er vi dårlig forberedt på et økende skadeomfang. Vi mangler kunnskap om arter og utbredelse, og det er ingen godkjente biologiske eller kjemiske preparater tilgjengelig for bekjempelse av kjølmark. Dette ønsket vi å gjøre noe med i prosjektet ved å fokusere på både forebyggende og direkte IPV tiltak som i sum kan redusere tap av avling og kvalitet ved angrep av kjølmark. Integrert plantevern omfatter alle metoder og tiltak som lar seg kombinere for å bekjempe planteskadegjørere. Integrert plantevern er oppsummert i åtte IPV-prinsipper som gjenspeiler en logisk rekkefølge i plantevernarbeidet. Preventive tiltak og overvåking er sentralt, og ikke-kjemiske metoder skal alltid vurderes brukt før evt. kjemiske plantevernmidler benyttes. 
Hovedmålet for dette prosjektet var å komme fram til en strategi for overvåking og kontroll av kjølmark basert på IPV-prinsippene. 
Høsten 2019 ble det gjennomført en workshop med kjølmarkeksperten Dr. Robert Vernon (Canada), for lære korrekt artsbestemmelse og vurdering av kjølmarkskade i potet. I 2019 og 2020 ble det samlet inn smellerbiller med fallfeller (Vernon Pitfall Traps – VPT) plassert ut hos 5 norske potetprodusenter. VPT-feller både med og uten tiltrekkende arts-spesifikke duftstoff ble benyttet. Fellene ble plassert i potetåkerens kantvegetasjon. Det ble det også gjennomført innsamling av smellerlarver (kjølmark) fra potetåkre med lokkefeller. Lokkefeller ble plassert ut vår og høst fem ulike steder på Sør- og Østlandet i 2019-2021. I tillegg er det sendt inn kjølmark fra andre steder i landet. Alt innsamlet materiale er artsbestemt. 
Fellefangstene har gitt oss en god oversikt over hvilke arter av smellerbiller som forekommer i ulike potetområder i Norge. Vi fant tre dominerende arter og totalt sett flere arter enn tidligere antatt som kan gjøre skade i potet. De dominerende artene var åkersmeller, svartsmeller og jordsmeller. Det var ofte flere enn en art på samme lokalitet, og artssammensetningen varierte både mellom lokalitet og mellom år. I fangstene ble det imidlertid ikke påvist forekomst av strandsmeller, som er en art som er vanlig ellers i Europa.
Et av flere forebyggende tiltak mot kjølmark i potet er bruk av mest mulig motstandsdyktige sorter hvis slike er tilgjengelige. For å kartlegge om vi har slike sorter i Norge er det gjennomført feltforsøk i Sunndalen, Apelsvoll, Sør-Odal og Råde i 2019-2021. Sortene Asterix, Fakse, Folva, Nansen, Mandel og Pimpernel er vurdert. Resultatene viser at det er noe forskjell mellom sortene. Asterix er mest utsatt for kjølmarkskade, etterfulgt av Fakse og Folva.
Det er undersøkt om et kanadisk system for bedømming av risiko for angrep på et bestemt areal kunne fungere under norske forhold. Risikobedømmingen er et poengsystem basert på ulike forhold som dyrkningshistorie og avstand til nærmeste areal med kjølmarkskade de siste 4 år. Resultatene viser at poengsystemet ikke fungerer i praksis under norske forhold. Annerledes vekstskiftestrategier og artssammensetning av kjølmark i Norge sammenliknet med Canada kan være årsaker til at dette systemet ikke fungerte hos oss.  
For direkte bekjempelse av kjølmark i potet er det biologiske preparatet ATTRACAP® testet. Det utskiller karbondioksid (CO2) som trekker til seg kjølmark, som igjen drepes av en tilsatt insektdrepende sopp (Metarhizium brunneum). I 2019 testet vi effekten av tre norske isolater M. brunneum mot kjølmark ved lave temperaturer (tilsvarende norsk vårtemperatur ved setting) i labforsøk. Isolatet som ble vurdert som det beste, ble valgt ut for videre testing i felt. I samarbeid med det tyske firmaet BIOCARE er dette isolatet brukt i fremstilling av et ATTRACAP®-preparat bedre tilpasset norske forhold. Det er gjennomført feltforsøk hos fem potetprodusenter i samarbeid med lokale NLR-enheter i 2019-2021. Resultater fra forsøk viser at ATTRACAP med norsk soppisolat er lovende som biologisk bekjempelsestiltak mot kjølmark i potet. Resultatene viser også at både jordtype og artssammensetning av smellerlarver påvirker effektiviteten av preparatet.
Forekomst av kjølmarkskade på potetknoller ble undersøkt ved potetpakkerier og mottak i BAMA-systemet, i tillegg til i forsøkene utført i prosjektet. Basert på skadeomfang registrert ved BAMAs pakkerier og mottak i prosjektperioden, er skadeomfanget av kjølmark i potet i Norge foreløpig lavt. Gjennomsnittlig ligger det mellom 0,6-1,7 % avhengig av potetsort. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike partier, og poteter fra enkelte arealer kan ha opp mot 30 % frasortering p.g.a. kjølmarkskade. I et av feltforsøkene ble det registrert så mye som 60 % skadde knoller i ubehandlet ledd.

Wireworms are soil-dwelling larvae of click beetles, of which some are important pests of crops like potatoes, cereals and root crops. In potato tubers and root crops, the larvae reduce yield and quality by making holes, tunnels or surface wounds and scars. Until the 1990s, wireworm control relied mainly on the use of synthetic insecticides. Most of these are now banned, mainly due to environmental and health issues. In Norway, damage from wireworms has so far been a minor problem, but are now increasing at an alarming rate. However, updated knowledge of which wireworm species that are most damaging in Norwegian potato production, their life-cycles and host preferences, are lacking. At present, direct and effective pest control tools are missing, and alternative methods to reduce the wireworm populations are needed. 

On this background, our main objective is to present a robust integrated pest management system (IPM) for monitoring and control of wireworms in potatoes. To reach this goal we will use traps and pheromones to attract, collect and identify click beetles and wireworms from growers' fields, to learn which wireworm species that are most important, where they are most abundant, and how they develope. In field trials, we will test if the resistance to wireworms differ between commonly used cultivars, so that the least susceptible could be used in IPM. As potatoes usually are grown in a rotation system with other crops like grasses, cereals and root crops, we will also study how this may influence the potential damage in a given season. Finally, a promising method for direct biological control, by combining an attractant (odour) and a killing component (pathogenic fungal isolates), will be tested in field experiments at different growers' locations. The knowledge and methods developed from each of these project activities, will be integrated in an IPM system, and contribute to reduce the risk of wireworm damage in the growers fields.

Improved monitoring and control of wireworms (Coleoptera: Elateridae) in Norwegian potato production

Klyuev, Vitaly, JSPS-FY2009, short-term - Semantic Retreival: Fast Search Algorithms

0 antall prosjekter

IS-JSPS-JSPSmobilitet fra Japan

Klyuev, Vitaly, JSPS-FY2009, short-term - Semantic Retreival: Fast Search Algorithms

Tildelt: kr 37 933

Prosjektperiode: 2009-2009

Sted: Agder