2025

2023

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Kommuner

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Tilskudd

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Velferd

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Økonomisk politikk i vestlige land inkluderer i økende grad tiltak for å redusere avhengighet av Kina og mer generelt et fokus på å styrke såkalt "økonomisk sikkerhet".  Denne endringen drives av bekymringer for at økonomisk gjensidig avhengighet kan brukes som maktmiddel. Som et resultat implementerer vestlige regjeringer politikk som eksportkontroller og investeringsscreening, eksemplifisert ved USAs Inflation Reduction Act og EUs europeiske økonomiske sikkerhetsstrategi. Slike tiltak for såkalt "de-risking" plasserer i stor grad ansvaret for risikovurdering på private selskaper, som må navigere motstridende press fra statlige reguleringer og aksjonærs forventninger. Vi vet lite om hvordan selskaper forholder seg til og vurderer statlige signaler om behovet for "de-risking" og hva som påvirker deres strategier og atferd. DERISK vil tilby en systematisk analyse av hvordan selskaper i USA og Europa navigerer innenfor et nytt regulatorisk rammeverk fokusert på "de-risking." Analysen vil fokusere på hvordan selskaper vurderer denne type risiko, hvordan de håndterer og søker å påvirke statlig politikk, samt hvordan forholdet mellom stat og marked former selskapers atferd.

The global economic landscape is undergoing a paradigm shift, with Western ideas transitioning from a belief in the virtues of economic integration to concerns over economic interdependence as a tool for power and coercion. This shift marks a move away from the neoliberal global order towards a new era of "unpeace," where economic dependencies are seen as vulnerabilities. Western governments are responding by implementing measures like export controls, investment screenings, and national industrial policies, as evident in the US Inflation Reduction Act and the EU's European Economic Security Strategy. This change has led to the rise of the "Economic Security State," characterized by a political impetus to de-risk imposed by states, but where the actual burden of de-risking primarily falls on private firms, impacting their supply chains and market strategies. DERISK studies how firms respond to these governmental directives and their influence on state-market relations. The project will analyze variations in de-risking regimes and corporate responses, examining the interplay between government policies and corporate strategies. It will do so both through a broad  mapping (WP1), as well as in-depth case studies in communications, energy, and insurance (WP 2 & 3). WP 1 of DERISK involves systematic mapping of de-risking regimes in the US and Europe, focusing on variations in government and corporate articulations of de-risking. WP 2 analyzes corporate responses to these regimes, using interest alignment as a key determinant of their strategies, ranging from compliance to resistance. WP 3 explores how firms shape these regimes, and how different forms of state-market relations result in different mechanisms for influence. The project uses mixed-methods, including content analysis and interviews, to understand the dynamics of de-risking in state-market relations.

DERISK: How firms navigate de-risking regimes

CAPIDEMIC utforsker de politiske dimensjonene ved transnasjonale forsyningskjeder og hvordan disse svarer på bærekraftutfordringene som oppstår ved nye smittsomme sykdommer (EID). Forskningen vår retter søkelys mot fjørfeindustrien, som nå er truet av den globale spredningen av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) – en krise med betydelige økonomiske og politiske implikasjoner. Vi undersøker hvordan ulike interessenter, inkludert regjeringer, internasjonale organisasjoner, selskaper og bønder navigerer i den sammensatte EID-håndteringen i fjørfeindustrien. Empirien i forskningen vår hentes fra India, som har en av verdens raskest voksende fjørfeindustrier. Landet står nå samtidig overfor en alvorlig trussel fra den globale spredningen av HPAI. Ved å bruke kvalitative metoder og omfattende feltarbeid fra industrikontorer til produksjonsanlegg i India, vil vi systematisk analysere de politiske, økonomiske og sosiale sidene av de globalt integrerte jordbrukssystemene. Vårt tverrfaglige team ledes av en dyktig forsker med ekspertise innen agrarstudier og økonomisk geografi og inkluderer videre etablerte og unge forskere med sterk interesse for de politiske sidene ved jordbruksendring og global helse. Funnene våre vil kunne bidra betydelig til akademiske debatter om den politiske rollen naturressursnæringer har i møtet med bærekraftkriser i det 21. århundre.

CAPIDEMIC is an innovative interdisciplinary project aimed at advancing research in the fields of agrarian studies, political economy, and economic geography, focusing on the political dimensions of transnational supply chains and their response to the sustainability challenges posed by emerging infectious diseases (EIDs). Our research centers on the poultry industry, currently under threat from the global spread of highly pathogenic avian influenza, a sustainability crisis with significant economic and political implications, given its potential for pandemic spread. The project aims to understand the complex interplay between political structures, governance mechanisms, and economic interests in shaping responses to EIDs within the poultry supply chain. We aim to introduce a fresh perspective on "supply chain capitalism" by moving beyond abstract conceptualizations, delving into political-economic dynamics of how different actors, including governments, firms, and farmers, navigate the complex terrain of EID management. The research primarily focuses on India's poultry industry, which is experiencing rapid growth but has been overlooked in discussions on supply chain capitalism and EIDs. Responses of biotech firms supplying genetic material to India's poultry industry will also be analyzed to highlight the political and economic implications of their strategies. Through qualitative methods and extensive fieldwork, CAPIDEMIC will analyze the political, economic, and social dimensions of transnationally integrated agricultural production systems. Led by a skilled researcher with expertise in agrarian studies and economic geography, our interdisciplinary team includes experienced scholars and early-career researchers with an interest in political dimensions of agrarian change and global health governance. Our findings will contribute significantly to academic debates on the politics of natural resource industries and sustainability crises in the 21st century.

A New Approach to Supply Chain Capitalism and Emerging Infectious Diseases

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

GDPR har blitt karakterisert som "den strengeste personvern- og sikkerhetsloven i verden". Praksis viser imidlertid at det er utfordrende å håndheve GDPR. Kravet om livslang håndhevelse av personopplysninger er spesielt sterkt: GDPR bør "reise med dataene", og følgelig følge dataene mens de overføres og behandles. En teknologisk løsning som virker essensiell for å tilfredsstille denne etterspørselen er datasporbarhet. Dette prosjektet fokuserer på tre GDPR-krav --- rett til sletting, formålsbegrensning og rettigheter i forhold til automatisert beslutningstaking og profilering --- og spør om datasporbarhet kan muliggjøre livslang håndhevelse av disse kravene (R1-3) innenfor en felles databehandlingspipeline, under hvilke forutsetninger (inkludert trusselmodellkarakterisering) og kostnad (tid, rom, infrastruktur). For å oppnå dette oppretter vi en tverrfaglig gruppe av CS- og juseksperter for å designe og implementere TracE2E, en tilpassbar mellomvare for ende-til-ende-sporing av data innenfor IoT-applikasjoner. De juridiske medlemmene av gruppen vår vil utføre en juridisk vurdering av det resulterende systemet for å juridisk argumentere for at det håndhever R1-3 under spesifikke forutsetninger. For også å vurdere gjennomførbarheten av håndhevelsen i praksis, vil TracE2E bli portert inn i en eksisterende IoT-applikasjon for å bekjempe fiskerikriminalitet, og kostnadene (tid, plass, programvare og maskinvarebehov) vil bli estimert.

GDPR has been characterized as “the toughest privacy and security law in the world”. However, practice shows that enforcing GDPR is challenging. The demand for its lifelong enforcement on personal data is particularly strong: GDPR should “travel with the data”, and thus, follow the data as it is being transferred and processed. A technological solution that seems essential to satisfy this demand is data traceability. This project focuses on three GDPR requirements---right to erasure, purpose limitation, and rights in relation to automated decision making and profiling---and asks whether data traceability can enable the lifelong enforcement of these requirements (R1-3) within a common data-processing pipeline, under what assumptions (including threat model characterization) and cost (time, space, infrastructure). To achieve this, we create an interdisciplinary group of CS and Law experts to design and implement TracE2E, a customizable middleware for end-to-end traceability of data within IoT applications. The legal members of our group will perform a legal assessment of the resulting system to legally argue that it enforces R1-3 under specific assumptions. To also assess the feasibility of the enforcement in practice, TracE2E will be ported into an existing IoT application for combating fishery crimes, and the incurred cost (time, space, software and hardware needs) will be estimated.

On the Technological (Im)Possibility to Enforce Data Protection Laws

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

Tuberkulose (TB) forblir en vedvarende global helseutfordring, særlig i lav- og mellominntektsland (LLMIC). En stor hindring for å kontrollere TB er mangelen på en brukervennlig hurtig diagnostisk test. De diagnostiske testene som benyttes i dag, krever avanserte og kostbare laboratoriefasiliteter, og dyrkningsmetoder tar lang tid før resultatene foreligger. I tillegg byr sputumbaserte tester på utfordringer når det gjelder prøvetaking fra barn og eldre, og de er mindre effektive for å diagnostisere TB utenfor lungene. Videre mangler LLMIC lokalt utviklede og bærekraftige diagnostiske løsninger.
Optiske enheter som utnytter spektroskopi har vist stort potensial i en rekke ikke-medisinske anvendelser og åpner nye muligheter for TB-diagnostikk. Disse metodene kan tilby nøyaktige, sensitive og brukervennlige løsninger for hurtigtesting. Likevel er bruken av disse teknologiene for TB-diagnostikk fortsatt på et tidlig stadium. Nylig har forskere ved Lahore University of Management Sciences (LUMS) utviklet to innovative diagnostiske enheter basert på optisk fiber-cavity ring-down-spektroskopi og Raman-spektroskopi. Disse enhetene har vist lovende resultater ved å være raske, sensitive, spesifikke og bærbare, og de legger et solid grunnlag for videre klinisk testing.
Dette prosjektet har som mål å validere og optimalisere disse enhetene for å kunne påvise TB i et bredt spekter av biologiske prøver, inkludert sputum, kondensat fra pust, urin, avføring, ulike kroppsvæsker og fine nåleaspirater. Disse prøvene vil bli samlet inn i samarbeid med Gulab Devi Hospital.
De forventede diagnostiske enhetene vil være betydelig rimeligere enn dagens TB-diagnostikk. Prosjektet er sterkt tverrfaglig og sikrer kjønnsbalanse blant deltakerne. Vår visjon er å utvikle en enhet som fungerer som et kommersielt blodsukkermåler-apparat, som enkelt kan brukes av ikke-spesialister. Målet er å oppnå global skalerbarhet og tilby en rimelig løsning for land med lav inntekt og høy forekomst av TB.

Tuberculosis (TB) remains a persistent global health challenge, especially for LLMICs. A significant obstacle in controlling TB is the unavailability of a point-of-care TB diagnostic test. Currently used diagnostic tests necessitate advanced and expensive laboratory facilities, and culture requires a long reporting time. Sputum-based tests also face difficulties in sample collection from children and older people and are less effective in diagnosing extra-pulmonary TB, commonly found in children. Our project will directly contribute to substantially reducing the burden of TB both nationally and globally by offering a rapid, portable, cost-effective, and locally developed TB diagnostic device. The diagnostic tests will build on our recently demonstrated novel and indigenously developed optical TB diagnostic devices utilizing Raman spectroscopy to find TB signatures, and optical fiber cavity ring down spectroscopy to detect Lipoarabinomannan.  In collaboration with Gulab Devi Hospital, one of the sentinel sites for the provincial TB control program, we will collect various biological samples, including sputum, breath condensate, urine, stool, varied fluids, and fine needle aspirates. Culture and GeneXpert will be used as reference standards for diagnostic validation. No prior work has examined such diverse arrays of biological samples for TB diagnosis using these devices. The anticipated diagnostic devices will be significantly cheaper than the current TB diagnostic landscape. The project is profoundly interdisciplinary, engaging electrical engineers, data analysts, biologists, biochemists, microbiologists, and medical specialists from Norway and Pakistan, ensuring gender balance among participants. Our consortium’s vision is to develop a device like a commercial glucometer that non-specialists can easily operate, with a potential for global scalability at an affordable cost for low-income, high TB-prevalence countries.

Advancing tuberculosis diagnosis in children and adults by developing point-of-care optical devices

I “Gendered Transitions” skal forskerne undersøke hvorvidt kvinners deltakelse og støtte til væpnede grupper påvirker deres muligheter til å delta i påfølgende fredsprosesser. Etter mange år med internasjonal aktivisme for å fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet, deltar kvinner fortsatt i liten grad i fredsforhandlinger og fredsprosesser. Kvinner kan ha sentrale roller som både krigstilhengere og sabotører for fred, så når de ikke inkluderes, utgjør det en risiko for at de kan bidra til å undergrave forsøk på å bygge langvarig fred i sårbare samfunn. 
Prosjektet anvender kvalitative feministiske og etnografiske metoder, inkludert dokumentanalyse, fokusgrupper, intervjuer, observasjon og workshops, for å undersøke normendringer og endringer i kvinners roller og deltakelse på tvers av tre analysenivåer i Mali og Colombia: 1) kvinners egne erfaringer (mikro) 2) ikke-statlige væpnede grupper (meso) og 3) samfunnsnivå (makro). 
Prosjektet gjennomføres av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Försvarshögskolan (Sverige), Institut des Sciences Humaines (Mali), og Escuela Superior de Administración Pública (Colombia), og støtter opp under forskningen til, og bygger på tett samarbeid mellom, fire kvinnelige forskere i ulike land i nord og sør.

Almost 25 years after the adoption of UN Security Council Resolution (UNSCR) 1325 on Women, Peace and Security (WPS), women are still marginalized from peace talks, and they have to fight for inclusion in political transitions. In particular, women who participate in political violence by being involved in and/or supporting non-state armed groups can play key roles as war supporters or peace spoilers, and their exclusion risks undermining efforts to address challenges related to violence and state fragility, and to building sustainable peace. In this project, we therefore study how women’s participation in political violence translates into their participation in political transitions, and how this is influenced by/influences gender norms. Women’s contributions to peacebuilding have been widely studied, and so has the potential for violent conflict to serve as a “window of opportunity” for gender-based reforms and the promotion of gender equality norms. By exploring the links between women’s participation in political violence and their participation in political transitions, the project however speaks to a lacuna in existing research. Using feminist and ethnographic methods, including document analysis, focus groups, interviews, fieldwork observations, and workshops, we will study women’s political agency and gender norms across three levels of analysis in Mali and Colombia: 1) women’s lived experiences (micro) 2) the non-state armed groups (meso) and 3) the societal level (macro). Dissemination strategies are peer-reviewed articles, a co-authored monograph, social media content, animated videos, and blogs/op-eds. Ultimately, Gendered Transitions develops new theorization about the co-constitutive relationship between women’s political agency and gender norms in conflict-affected settings.

From combatants and war supporters to peacemakers? Women’s participation in political violence and political transitions

Prosjektet setter søkelys på engasjementet til urfolks organisasjoner (IPO) i forhold til sine respektive stater, og hvordan organisasjonene har blitt en integrert del av et endret geopolitisk og geoøkonomisk landskap. RINDIP skal undersøke russiske IPOer sin diplomatiske opptreden ved å se på det siste tiårets handlinger og diskurser på ledende internasjonale arenaer, herunder FN organisasjoner og Arktisk råd, særlig etter invasjonen i Ukraina. Prosjektet søker å avdekke forskjellige typer og grad av endring når det gjelder måten IPOene blir (geo)politisert på. Det er også et mål å undersøke hvordan russiske myndigheter ut fra strategiske formål, forsøker å bruke organisasjonene, samt hvordan disse responderer på statlig geopolitikk i og utenfor arktisk. Prosjektet vil belyse hvordan den nye geopolitiske situasjonen påvirker og endrer Russlands interaksjon med IPOene og IPOenes egenforståelse, for slik å bidra til debatter om mekanismer for å fremme menneskerettigheter og IPOenes kapasitet til å handle. Det teoretiske rammeverket vektlegger begrep som offentlig diplomati, diplomatisk kapasitet, og transcalar aktivisme. Gjennom tre arbeidspakker skal vi utvikle (i) et begrepsmessig rammeverk og metodologiske redskaper for å (ii) vurdere pågående aktiviteter i en todelt IPO sektor som grunnlag for å (iii) analysere utviklingen av disse to gruppenes narrativer rettet mot et globalt publikum, samt vurdere deres evne til å influere endring i urfolks situasjon i Russland.

Against the backdrop of an evolving geopolitical and geoeconomic landscape, there remains a significant gap in the understanding of academics and policymakers regarding the role of Indigenous Peoples Organizations (IPOs) from Russia in influencing Russia’s new public diplomacy initiatives in the Arctic and beyond. Key questions arise: Who are these Russian IPOs diplomats? What are their objectives, targeted audiences, and instruments? To what extent do these IPOs function as collaborators with the Russian state, aiding its public diplomacy and enhancing its soft power? Are they still capable of advocating for human rights to improve the rights of Indigenous peoples within Russia?

This project draws on previous Indigenous activists’ work and research and is designed to contribute to the research and policy-making agenda concerning IPOs as non-state public diplomats acting under the constraints of the authoritarian regime.  The project aims to examine the IPOs’ diplomatic capacities (agencies) and the underlying factors that either facilitate or limit their effectiveness in the current geopolitical era. By dissecting the intricate relationship between IPOs, the Russian authoritarian state and foreign publics, the project seek to uncover the various types and degrees of (geo)politicization that Russian IPOs have undergone over the past decade, especially following the invasion of Ukraine.

The research adopts a relational approach to new public diplomacy, examines transcalar advocacy of IPOs,using International Relations concepts, and utilizes framing analysis from the social sciences. The study will blend fieldwork (outside Russia) with desk research, concentrating on the IPOs and the narratives they construct and disseminate at major multilateral diplomacy forums in the Arctic and on a global scale.

Russian Indigenous peoples organizations and their diplomatic agencies in the Arctic and beyond

Globale helsefinansieringsinitiativer som Access to Covid-19 Tools Accelerator (Act-A) – som samlet de ledende etablerte globale helseinitiativene – har blitt godt studert og kritisert for deres manglende evne til å støtte prioriteringer av nasjonale offentlige helsesystemer og for å fremme , blant annet overveiende tekniske, vertikale, konkurrerende eller givertilpassede løsninger. På dette bakteppet har nye globale og regionale finansieringsordninger dukket opp, ment å adressere manglene ved etablerte globale helseinitiativer og fremme omfattende og bærekraftige tilnærminger til fremtidig pandemiforebygging, beredskap og respons (pandemi-PPR). Disse inkluderer det globale pandemifondet som arrangeres av Verdensbanken, og det Afrika-regionorienterte Africa Public Health Foundation (APHF) med hovedkontor i Kenya, og Africa Epidemics Fund (AfEF) som arrangeres av Africa CDC, den uavhengige kontinentale helseinstitusjonen til Den afrikanske union (AU).

PANDFUND vil undersøke hvordan disse nyetablerte globale helsefinansieringsordningene for pandemiforebygging, beredskap og respons fungerer i praksis. Vi vil gjøre det ved å vurdere deres karakteristiske påstander om å a) fremme global pandemisk PPR gjennom å styrke innenlandske helsesystemer og kapasiteter; a) katalysere medinvesteringer fra innenlandske og private kilder og c) skaffe nye finansieringskilder.

PANDFUND er et forskningssamarbeid mellom forskningsinstitusjoner i Norge, Kenya, Etiopia og India. Disse inkluderer Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, Institutt for fredsforskning Oslo (PRIO), Kenya Medical Research Institute (KEMRI) i Kenya, University of Addis Ababa i Etiopia, og OP Jindal Global University i India. Prosjektet er finansiert med 12 millioner kroner fra Norges forskningsrådet og skal ledes av Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

The Covid-19 pandemic has raised intense debate about the need to reform the system of global health financing initiatives controlled by donor countries and private foundations. Calls for greater country ownership of policy priorities and financing co-exist with calls for innovative approaches to international public finance to fund global public needs like preparing for the next pandemic. PANDFUND provides the first, in-depth study of new global and regional funding arrangements that have been established within this context, and that aim to promote comprehensive and sustainable approaches to future pandemic prevention, preparedness and response. These include the World Bank-hosted Pandemic Fund, the Africa Public Health Foundation headquartered in Kenya, and the Africa Epidemics Fund hosted by the Africa CDC, the independent continental health institution of the African Union. PANDFUND will assess these initiatives’ claims to a) promote global pandemic PPPR through strengthening domestic health systems and capacities; a) catalyze co-investments from domestic and private-sector sources and c) raise new sources of finance. Through equitable research partnerships between health policy experts in Norway, Kenya, Ethiopia, and India, we will investigate the governance arrangements and policy priorities of the new funds. Second, we will map and evaluate how they operate as financing institutions, their ability to catalyze funding and how they finance global or regional versus national public goods in Africa. Third, we will explore regional and national (Kenyan and Ethiopian) experiences of engaging with the new fund and assess their alignment with other key initiatives and national policy priorities. Finally, we will discern insights about their impact on future global health financing through stakeholder engagement. Understanding how these new initiatives work towards their progressive aims is imperative to ensure that the global good of pandemic PPR is achieved.

Pandemic Funds, Public Goods for Health, and the Future of Global Health Financing

Midlene fra CL4-Digital, Industry and Space fordelt på år

Midlene fra CL4-Digital, Industry and Space fordelt på fylker

Midlene fra CL4-Digital, Industry and Space fordelt på fagområde

There are estimated to be 3.2 million km of sewers in Europe. Their inspection technology is  based on human analysis of CCTV images. Often condition of sewers is just not known. This leads to failures such as property flooding and wastewater spills via storm sewer overflows into rivers.  PIPEON will develop robotic and AI technologies for autonomous sewer inspection and maintenance. Robots are rugged-by-design working in the corrosive and abrasive sewer environment. They move over different surfaces, above and within the wastewater. Dexterous manipulators install flow monitors and remove blockages of different sizes made from materials such as textiles, fats and grease. Sensors, sensor fusion and sensor perception ML algorithms for feature and anomaly detection facilitate navigation and mapping in self-similar/featureless sewers and risk-aware mission planning methods reduce the risk of robot failure.  All these tools will be developed with computationally bounded resources so that robots are able to operate for days.  The use of robots automatically determining defect type and size will reduce the cost or inspecting sewer networks by at least one order of magnitude if not more.  The reduction in cost “floods” water utilities with data and allows delivers the right maintenance at the right time leading to almost “defect-free” sewer operation. Removing blockages quickly will reduce sewage spills into rivers by an estimated 30% of current numbers. This will intelligently enhance protection of Europe’s rivers and meet Europe’s zero-pollution ambitions in a sustainable, climate friendly way.  The team includes scientists from leading European research groups in robotics, in-pipe sensing, mapping, manipulation and the modelling and management of sewer networks. Leading SMEs in the areas of AI based sewer data analysis, and robotics bring knowledge of exploitation pathways. Three water utilities bring case study networks and knowledge of practical application. 

Robotics and AI for Sewer Pipe Inspection and Maintenance

Hva er samhandling? Hva er det vi gjør? Hvordan gjør hver enkelt samhandling? Dette er spørsmål doktorgradsprosjektet søker svar på. Gjennom prosjektet, ønsker vi å forstå hva samhandling egentlig innebærer og hvordan det utspiller seg i møtet mellom ansatte og innbyggere, samt i samarbeidet mellom ulike tjenester og ansatte.Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan institusjonelle føringer og strukturer påvirker og blir vevd sammen med de faktiske aktivitetene som utføres i samhandlingsprosessene. 

Samhandling forstås som handlinger hver enkelt gjør, en form for arbeid som krever tid, innsats og intensjon. Vi ønsker å forstå hvordan dette arbeidet organiseres og utføres i hverdagen. Gjennom praksishistorier og -aktiviteter, er det et mål å skissere ut det  landskapet som samhandling utspiller seg i. Kartet som kommer til syne, vil gi innblikk i sosiale styringsrelasjoner, som opprettholdes og formes gjennom de enkelte aktivitetene. 

Doktorgradsprosjektet tar utgangspunkt i et uttrykket behov for bedre samhandling og koordinering av tjenester på tvers av ulike sektorer i oppveksttjenestene. Manglende samhandling kan ha alvorlige konsekvenser, og prosjektet søker derfor å bidra med kunnskap og forståelse for hva samhandling innebærer. Prosjektet vil bidra til innsikt som kan legges til grunn når samhandling i det offentlige skal organiseres for å sikre helhetlige, tverrfaglige og tilpassede tjenester av høy kvalitet.

Samhandling og synkronisering av tjenestene på tvers av sektorer, barnevern, barnehage, forebyggende, helsestasjon, spesialpedagogikk, lavterskel og skolehelsetjeneste, er krevende. Bedre tverrfaglig innsats er en organisasjonsmodell for samhandling, og bygger på en forståelse av at strukturelle endringer må bygges opp gjennom felles språk, juridisk forståelse, handlingskompetanse, kjennskap til hverandre og felles verdigrunnlag. I Bydel Nordre Aker ser vi at tjenestene har utviklet seg samlet gjennom en innføringsperiode på seks år, men hva er samhandling? Hva er det vi gjør? Hvordan gjør hver enkelt samhandling?

Dette doktorgradsprosjektet tar sikte på å utforske hvordan samhandling gjøres i faktisk interaksjon, i ledelse, der tjenester møtes, der tjeneste og innbyggere møtes, i hverdag i den enkelte tjeneste. Ved å benytte institusjonell etnografi for forstå hvordan institusjonelle føringer ligger sammenvevd i aktivitetene som foregår mellom de som samhandler, vil ikke bare hva det er og hvordan det gjøres, men også hvordan institusjonene reproduseres, bli synlig

0 antall prosjekter

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Hva er samhandling? En analyse av samhandling etter innføring av Bedre tverrfaglig innsats på barn- og familiefeltet i Bydel Nordre Aker

Tildelt: kr 2,0 mill.

Prosjektperiode: 2023-2027

Sted: Oslo