2023

2022

2021

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samferdselsdeparteme

Klima- og miljødepar

Diverse

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Direktorater og andre

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Ingen søknadstype

Bransjer og næringer

Digitalisering og bruk av IKT

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Transport og mobilitet

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Hva kan vi lære av håndverkerne i middelalderen til å bevare dagens kulturarv som går en usikker fremtid i møte? Steinkirker fra middelalderen har økt risiko for skade på grunn av de pågående klimaendringene. Glemte historiske materialer og teknikker kan være nøkkelen til å redde den arkitektoniske steinarven. 

Hvordan og hvorfor ble tretjære brukt til å reparere steinbygninger i middelalderen? For å svare på dette spørsmålet vil Sticking Stones-prosjektet forske på bruken av tretjære som steinlim i katedralkonstruksjoner og som et middel brukt til å utføre steinreparasjoner. Vi tar sikte på å gjenoppdage den tapte middelalderkunsten å bruke tretjærelim til tradisjonell steinreparasjon, den historiske limblandingen skal gjenskapes, og vi skal gjøre forsøk på å bruke den i praksis i moderne steinkonservering. 

Kunnskapen og teknologien bak de 700 år gamle tjærereparasjonene kan anvendes til å utvikle nye limtyper til bruk ved bevaring av steinarkitektur. Ved å avdekke en utbredt middelaldersk europeisk bruk av tjærereparasjoner, kan den glemte håndverkspraksisen læres på nytt. Taus kunnskap om den immaterielle kulturarven som disse håndverksferdighetene representerer, vil bli utforsket i dybden for å kaste lys over de avgjørelsene som ble tatt av håndverkerne i middelalderen. Feltarbeid og bygningsarkeologi vil bli kombinert med et folkeforskningsprosjekt som skal kartlegge limreparasjonene. Hva er sammensetningen til de historiske tjærelimblandingene? Kan vi lykkes med å gjenskape disse historiske limene så vi kan bruke dem innen steinkonservering i dag? Hvordan er ytelsen til en bærekraftig tretjærelim sammenlignet med dagens moderne syntetiske limer? Dette er bare noen av de spørsmålene den tverrfaglige gruppen vil besvare gjennom materialkarakterisering og utvikling av nye limtyper. 

Dette ambisiøse prosjektet tar sikte på å revolusjonere dagens bevaringspraksis ved å tilføre historiske metoder til det moderne verktøyskrinet for bærekraftig konservering.

Medieval northern European stone churches are at increased risk of damage due to climate change. The STICKING STONES project will rediscover forgotten medieval techniques of stone repair and construction using wood tar adhesives, repurposing this sustainable adhesive material for modern heritage conservation practice. The recent, hitherto uncharted discovery of hundreds of medieval wood tar repairs on Stavanger cathedral (Norway) provides significant potential for shedding light on an understudied historic craft tradition, advancing the state of the art in building archaeology, stone conservation and adhesives science. Forgotten medieval techniques of construction and repair which have successfully lasted 700 years can be drawn on to address the limited selection of suitable adhesives for stone conservation, contributing to the preservation of medieval stone architecture. The project uses one case study combined with extensive fieldwork and transnational perspectives to examine the broader medieval European context of architectural adhesive use. Intangible heritage and embodied knowledge are key to understanding the craft skills of wood tar repairs across medieval northern Europe, in conjunction with comprehensive material characterization of historic samples. 
This tar discovery presents a novel solution for modern conservation in the form of alternative sustainable materials based on historic techniques. A multidisciplinary project team consisting of specialists from conservation, archaeology, history, materials science and geology will undertake pioneering research into an understudied topic, the historic use of tar as stone adhesive, subsequently testing its potential application in architectural conservation. In this manner, we will rediscover lost medieval knowledge and repurpose it for modern conservation practice by creating applied knowledge on the performance of reengineered wood tar adhesives for contemporary stone conservation and the built environment.

Sticking stones: rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation

Skatte- og trygdesystemer har vridningseffekter: De skaper incentiver til å jobbe mindre. Å forstå hvordan folk responderer på slike incentiver er helt sentralt for å forstå effektivitets- og fordelingseffektene av skatte- og trygdesystemer og for å designe bedre slike politikk.

Fra enkel økonomisk teori forventer vi en opphopning av individer på terskler i skatte- og trygdesystemene der skatt eller trygd endres, og slike er det mange av. Det kan være skatten på inntekt som øker, redusert pris i barnehage som bortfaller, uføretrygd som fases ut eller etterlattepensjon som avkortes, alt ved spesifikke terskler for inntekt. Å estimere hvor responsive individer er til slike terskler har lang tradisjon i økonomi, men spredningen i estimater er stor. I den grad det finnes en konsensus er estimatene for slik respons overraskende lav. Hovedformålet med dette prosjekter er å forstå hva det er som former responsen på incentivene i skatte- og trygdesystemene.

Prosjektet har tre deler. I den første gjør vi en omfattende analyse av variasjonen i respons på skatter og trygder på tvers av en lang rekke ordninger, terskler, perioder og grupper og forsøker å finne mønstre i hvem som reagerer når og hvordan. Dette muliggjøres av gode norske registerdata og moderne empiriske metoder.

I den andre delen av prosjektet skal vi forsøke å forstå hvilken rolle inntektsvariasjon har for å forklare arbeidstilbudsresponsen. Med progressive skattesystemer vil individer med varierende inntekt skattlegges hardere enn individer med konstant inntekt, og vi søker å forstå hvordan dette påvirker skattesystemets rettferdighet og effektivitet.

I den siste delen av prosjektet addresserer vi rollen til informasjon direkte, og tester om forklaringen kan være mangel på informasjon ved å utnytte et unikt eksperiment der enkelte uføretrygdmottakere fikk et brev med endringer i incentivene til å kombinere arbeid og uføretrygd. Dette lar oss forstå viktigheten av (mangel på) informasjon direkte.

This project has three parts. First, we provide the most comprehensive evidence to date on heterogeneity in labor supply responses to tax incentives from a large range of tax incentives, subgroups and time periods. The key to our empirical contribution is the combination of large administrative datasets and unique features of the Norwegian tax and benefits schedules that generate and shift notches and kinks in the budget constraints of individuals. This allows us to estimate labor supply elasticities using state of the art bunching methods, difference in differences and regression kink designs. Motivated by economic theory, this part aims to explore the heterogeneity in our own labor supply elasticities and estimates from the literature by comparing elasticities estimated from different tax incentives, groups and years.

Second, we examine the role of income volatility in shaping both the distribution of taxes and the response to tax incentives. Starting with the simple fact that households with unstable earnings pay on average more taxes than households with stable earnings when taxes are progressive, we will build a dynamic theoretical model of labor supply that incorporates earnings volatility and tax policy to understand how taxing at alternative frequencies may affect labor supply, taxes and inequality. This is highly policy relevant: While most countries tax at an annual frequency, some countries are allowing individuals to be taxed based on average earnings over multiple years.

Third, we address the role of information directly by exploiting plausibly exogenous variation in the access to information about the size and position of a particular kink in the system for disability insurance, zooming in and providing causal evidence on the importance of information frictions.

The key to the success of our proposal is a combination of high-quality administrative data, theory and credible identification strategies building on features of the Norwegian setting.

Behavioral adjustments, income volatility and attention to the tax and benefits schedule

Midlene fra MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) fordelt på år

Midlene fra MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) fordelt på fylker

Midlene fra MSCA-Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) fordelt på fagområde

The manufacturing industry is fundamental to the technological sovereignty and competitiveness of the European economy. To maintain the leading position, the sector requires continuous innovations, exploring the limits of material properties. This is particularly the case in high-end technology applications, such as lithography machines and micro-electromechanical systems (MEMS) industry, where the limits of conventional materials come into sight. Metamaterials, built up from rationally, pre-designed architected substructures, hold the promise to outperform conventional materials and redefine the boundaries of industrial design practices. The metamaterial potential can drive the much-needed transformational changes in European manufacturing industry.  However, the wide-spread use of metamaterials is hindered by the lack of knowledge of (i) design-for-production principles for metamaterials, (ii) integration at component and system level and (iii) design-for-reliability of metamaterials. METRAMAT will train and deliver 10 researchers skilled in metamaterial development by researching and creating a combined set of design, simulation, manufacturing, testing, reliability assessment and integration tools. The involvement of MEMS, lithography and additive manufacturing industries ensures that scientific training is tuned to existing industrial challenges requiring new fundamental solutions, such as positioning accuracy, sensor sensitivity or shielding of external vibrational disturbances, with emphasis on design for manufacturability and reliability. Together with the transferable skills training, secondments and network, this will provide the doctoral candidates a strong basis for a successful career in industry or academia. The new scientific insights, engineering tools and educational programs to be developed within METRAMAT program will pave the way to wide-spread manufacturing and application of metamaterials in European industry, elevating it to the next level.

Enabling the integration of multi-functional reliable metamaterials in real-life industrial applications for enhancing structural and vibrational behavior

Innovasjonsprosjektet Fritidsbåtplattformen har gitt Norges første tverrsektorielle digitale kunnskapsbase om ulykker med fritidsfartøy, for offentlige og private aktørers arbeid med å redusere antall ulykker og konsekvensene av slike ulykker. Innovasjonsprosjektet er et viktig bidrag i å nå nullvisjonen for alle som ferdes til havs.

I 2023 omkom 23 personer i fritidsbåtulykker. Selv om Sjøfartsdirektoratet registrerte en nedgang i antall ulykker er det fortsatt for mange som omkommer ved bruk av motorbåt, seilbåt, vannscooter, kano, kajakk og andre fritidsfartøy.

I Norge er sikkerhetsfremmende oppgaver fordelt på en rekke ulike offentlige og private aktører. Alle aktørene samler inn informasjon tilknyttet ulykker og bruk av fritidsbåter hver for seg, men deling av denne informasjonen er begrenset og har derfor blitt lite nyttiggjort. Det er mange aktører som deltar i det forebyggende arbeidet, når nødsituasjoner oppstår og som bidrar til å lære fra ulykker. Dette er: 
1)	Informere, formidle kunnskap, stille krav og gi retningslinjer til brukere av fritidsfartøy, slik som båtforbund, båtforeninger, båt- og utstyrsleverandører, Redningsselskapet, forsikringsselskaper, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
2)	Utforme regelverk, slik som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket.
3)	Designe og bygge havneanlegg, båt, utstyr og legge til rette for trygge farleder, slik som båtforeninger, båt- og utstyrsleverandører og Kystverket.
4)	Føre tilsyn med båter, båtutleiere og utstyr, slik som Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
5)	Søk- og redningsaksjoner, slik som Hovedredningssentralene, Redningsselskapet, Politiet og brann- og redningstjenestene.
6)	Fremskaffe opplysninger og analysere ulykker og adferd på sjøen, slik som Sjøfartsdirektoratet og Statens havarikommisjon.
Fritidsbåtplattformen samler og sammenstiller data fra flere kilder (både eksisterende og nye), og bearbeider disse slik at de kan brukes til beslutningsstøtte hos de ulike aktørene for bruk i sitt strategiske og operative arbeid. Fritidsbåtplattformen gjør aktørene i stand til å samhandle bedre ved å oppnå et bedre og felles kunnskapsgrunnlag som kan gi økt sikkerheten for fritidsbåtbrukerne. Dette kan være gjennom forbedring av sjømerking og havneinfrastruktur, nye og forbedrete samhandlingsprosesser rundt risikovurdering, mer målrettet risikobasert tilsyn, og en mer hensiktsmessig beredskap mot fritidsfartøyulykker. Sjøfartsdirektoratet og samarbeidspartnere, slik som Hovedredningssentralen, Redningsselskapet og Politiet, vil få mer data, inkludert systematisert data, som kan brukes ved ressursstyring, planlegging og forebyggende tiltak og læring fra sjøulykker. 

Prosjektet oppnådde flere forsknings- og utviklingsmål: (1) Det er etablert kunnskap om hvilke behov, muligheter og begrensninger ulike aktører har for tilgang til relevant data for styring, planlegging og kunnskapsutvikling innenfor risiko for fritidsfartøy. (2) Det er undersøkt hvilke organisatoriske forutsetninger som må ligge til grunn for å fremme tversektoriell interaksjon knyttet til ulike ansvarsområder, distribuerte aktiviteter, og mål. (3) Det er utviklet en digital plattform som sammenstiller data om fritidsfartøy, og det er utviklet løsninger for å generere ny informasjon basert på maskinlæring og stordata. (4) Det er undersøkt hvordan digital sikkerhet og personvern kan ivaretas i IT-systemer som medfører utveksling av data på tvers av sektorer, med varierende grad av tilgang mellom aktørene. (5) Det er i tillegg designet indikatorbasert risikomodeller for fritidsbåter i norske farvann, på grunnlag av undersøkelser av hvilke faktorer som medvirker til alvorlige fritidsbåthendelser, og hvordan disse kan måles. (6) Det er også utviklet arbeidsprosesser for bruk av plattformen gjennom felles risikovurderinger og tiltaksutvikling.

Prosjektet er et foregangsprosjekt for digitalisering på tvers av offentlige og private aktører, og det er et stort potensial for videreutvikling ved integrasjon av flere datakilder, økning av kvalitet på innsamlet data og utvidelse av funksjoner i plattformen. Det er også muligheter for at fremgangsmåte og systemer som innovasjonsprosjektet har anvendt kan utvides til næringsfartøy, eller andre ulykkestyper.

Partnere i prosjektet var Sjøfartsdirektoratet (prosjekteier), Kystverket, Politidirektoratet, Kongelig Norsk Båtforbund, Redningsselskapet, Hovedredningssentralen, NTNU og SINTEF (prosjektleder). I tillegg har dialogpartnere i prosjektet vært Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet, Statens Havarikommisjon, Finans Norge, Kystvakten, Norges Seilforbund og Norges Padleforbund. 

Prosjektpartnerne ønsker å fortsette samarbeidet for å videreutvikle plattformen og tilhørende samarbeidsprosesser. Det er opprettet en avtale om drift av plattformen etter prosjektslutt.

Selv om det har vært en nedadgående trend i antall dødsulykker de siste årene er antall forulykkede i forbindelse med fritidsbåter fortsatt høyt. I perioden 2009 - 2018 er det registrert 351 omkomne (SHT  2019). Ansvaret for å redusere risikoen knyttet bruk av fritidsbåter er fordelt på en rekke ulike offentlige og private aktører. De ulike aktørene samler inn data hver for seg - i ulike format - knyttet til aktivitet og ulykker på sjøen, med utgangspunkt i sine respektive ansvarsområder. Disse datakildene deles i liten grad per i dag. Samtidig er det også behov for nye typer data og bearbeidet informasjon. 

Hovedmålet med innovasjonsprosjektet er å lage en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid for arbeidet med å redusere antall ulykker og konsekvensene av ulykker med fritidsbåter.

Fritidsbåtplattformen vil bestå av følgende fire delinnovasjoner:
1: En prototyp av en tverrsektoriell digital plattform basert blant annet stordata og maskinlæring for effektiv registrering, kopling og bearbeidelse av data knyttet  til risiko for fritidsbåtsulykker 
2: Risikomodeller basert på bruk av proaktive (”leading") indikatorer, inkludert stordata.
3: Nye tverrsektorielle arbeidsprosesser 
4: Modell for risikobasert operasjonell og strategisk planlegging

Det er behov for forskningsbasert kunnskap for å kunne oppnå innovasjonen. FoU-utfordringene i prosjektet knyttes til stordata, maskinlæring, risikomodellering, indikatorteori, tverrsektorielt samarbeid, digitale løsninger for samhandling og informasjonsdeling mellom distribuerte aktører (digital sikkerhet) og organisatoriske grensesnitt.  Vi vil benytte et sosioteknisk perspektiv basert på avhengigheter mellom de ulike delinnovasjonene. Metodisk vil prosjektet være basert på "participatory design"/brukersentrert design-prinsipper. 
Nytteverdien av innovasjonen vil særlig være økt effektivitet og samhandling mot å få ned antall forulykkede på fritidsbåter i Norge.

Fritidsbåtplattformen  - en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid mot fritidsbåtulykker

Fiskere antas å være en utsatt yrkesgruppe hva gjelder risiko for arbeidsrelatert skade.Samtidig er det en rekke særpgreg knyttet til ldenne yrkesgruppen, parallelt lmed at det er stor variasjoner fiskerne imellom hva gjelder risikoelementer og arbeidsfor hold. Erfaringsmessig er det reltivt høy grad av underrapportering av ulykker i fiskeflåten, spesielt på små fiskebåter, samtidig som risikoen erhøy, hvilket per i dag bregrenser muligheten for effektivt bruk av slike skader i statistikkøyemed i det foreb yggende sikkerhetsarbeid.  Bakgrunn for forskningsprosjektet er behovet for å få en bedre kvalitetssikring og et mer brukertilpasset system for rutiner for rappportering, analyse og presentasjon av data for personulykker i den norske fiskeflåten. Det vises til brev av 30. januar 20 03 hvor det fremgår at FHF (Fiskeri og havbruksnæringens forsknignsfond) finner det er ønskelig at det igangsettes et forskningsprosjekt der det i samarbeid med SINTEF Fiskseri og havbruk tar sikte på å etablere et kvalitetssystem knyttet til personulykker innen fiskeflåten, hvor Sjøfartsdirektoratet står som prosjektansvarlig. NFR ønsker en koordinering mot Sintef-prosjektet "Personulykkersstatistikk i norsk skipsfart" med et eget statistikkprosjekt for Fiskerinæringen, hvor Sjøfartsdirektoratet står for denne koordineringen.

0 antall prosjekter

TRANSPORT-Transport 2025

Fritidsbåtplattformen - en digitalt støttet plattform for tverrsektorielt samarbeid mot fritidsbåtulykker

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2023

Sted: Rogaland

FISKTEK-Fiskeriteknologi

Personulykker i fiskeflåten - utvikling av bedre rutiner og systemer for rapportering. Registrering og presentasjon

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2003-2004

Sted: Rogaland