2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kommunal-og distrikt

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Kunsthistorie

Humaniora

Annet

Ukjent

Vestland

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Nettverkstiltak

Australia

Canada

Storbritannia

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Kultur

Grunnforskning

Internasjonalisering

Anvendt forskning

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Climate resilient coastal urban infrastructures through digital twinning

Midlene fra JPIURBAN-Urban Europe fordelt på år

Midlene fra JPIURBAN-Urban Europe fordelt på fylker

Midlene fra JPIURBAN-Urban Europe fordelt på fagområde

1.1 Prosjektets fremdrift i rapporteringsperioden
CREST-prosjektet har hatt god fremdrift, generelt sett i tråd med den opprinnelige prosjektplanleggingen. Prosjektgruppen klarte å produsere de fleste tekniske leveransene (D1.2, D2.1, D2.1, D3.1) og alle tverrgående leveranser (D4.1, 4.2, D5.1, D5.2). Prosjektteamet definerte hvilke(t) rammeverk for overvåking av bærekraft og motstandskraft som skulle brukes i de tre byområdene, kartla den nyeste kunnskapen om klimaendringsrelaterte politiske rammebetingelser, utformet forskningsmetoden for å avgjøre hvilke brukstilfeller som skulle brukes i prosjektet og for å engasjere interessenter i deltakelsesaktivitetene, og utviklet de første versjonene (alfaversjoner) av de digitale tvillingene av de tre byområdene. På grunn av de innledende ansettelsesprosessene og mangelen på data i noen av byområdene, vil noen milepæler (KPI, data og identifisering av brukstilfeller) bli gjennomført i løpet av det andre prosjektåret, noe som imidlertid ikke forventes å føre til en generell forsinkelse i prosjektavslutningen.

1.2.	WP1 - Rammeverk for overvåking av bærekraft og robusthet i urbane områder 
Det første året av arbeidspakke 1 ble brukt til å etablere arbeidsorganisasjonen for arbeidspakke 1 i partnerorganisasjonene som leder arbeidspakke 1, og til å ansette en medarbeider ved disse instituttene som skulle arbeide med forskning knyttet til overvåking av bærekraft og robusthet i arbeidspakke 1. Arbeidet fokuserte på å identifisere nøkkelindikatorer for bærekraft og klimarobusthet gjennom en omfattende kartlegging basert på gjennomgang av relevant grå og vitenskapelig litteratur. Til slutt ble U4SCC-evalueringsrammeverket, kombinert med visse indikatorer fra ISO DIS 37123-rammeverket, vurdert som de mest hensiktsmessige for prosjektets formål og ble dermed valgt for overvåkingsarbeidet. De viktigste resultatene i arbeidspakke 1 er utarbeidelsen/utvelgelsen av rammeverket for overvåking og konsekvensanalyse av bærekraft og klimarobusthet for prosjektets formål, som er U4SCC-rammeverket kombinert med elementer fra ISO DIS 37123-rammeverket. Beskrivelsen av dette utvelgelses-/utarbeidelsesarbeidet er inkludert i Deliverable 1.2 Impact and Monitoring assessment framework. Milepæl 2. KPI og tilgjengelige data for utvikling av DT-er for de tre byområdene er delvis oppnådd. 

1.3.	WP2 - Politiske samskapingsprosesser basert på deltakende/borgervitenskapelig tilnærming 
Forskningen i arbeidspakke 2 konsentrerte seg om å utforske det nyeste innen internasjonale, nasjonale og regionale/lokale klimastrategier og politiske virkemidler for å gi en oversikt over eksisterende politiske tiltak for klimabegrensning, klimatilpasning og relaterte spørsmål, samt å identifisere konkrete klimatrusler/utfordringer i de tre byområdene og spesifikke brukstilfeller som kan tjene som diskusjonstemaer på de fremtidige samskapingsverkstedene. Partnere fra alle de tre byområdene bidro til dette utforskende arbeidet. Parallelt ble også forskningsmetoden for deltakelsesaktivitetene utformet. Dette arbeidet, som ble ledet av prosjektlederen, startet med å definere hypoteser og forskningsspørsmål sammen med prosjektpartnerne. Begge leveransene som skulle leveres i løpet av det første året, ble utviklet: Leveranse 2.1 State of the art-rapport om regionale klimastrategier og -utfordringer og Leveranse 2.2 Citizen Science-forskningsprotokoll. 

1.4.	WP3 - Digitale tvillinger 
I arbeidspakke 3 ble det første prosjektåret viet til å skape forståelse i prosjektet for digital tvillingteknologi og hvordan den kan brukes i prosjektaktivitetene. Det første kritiske trinnet i WP3 var også å utvikle alfaversjonen av backend-arkitekturen for digitale tvillinger ved hjelp av Augment City-plattformen. Den virtuelle sandkassen for de tre byområdene skal utarbeides i detalj og visualiseres i AugmentCity-verktøyet i samskapingsverkstedene for hvert byområde. I løpet av det første prosjektåret ble det utviklet alfaversjoner for alle de tre byområdene som er klare til å motta data om bærekraft og resiliens og data om konkrete klimautfordringer fra WP1. Resultatene fra verktøyet visualiseres i et brukervennlig grensesnitt der brukerne kan navigere i 3D-miljøet. De viktigste resultatene i WP3 er utviklingen av alfaversjonene av de digitale tvillingene og dermed leveringen av D3.1 Digital Twin alfaversjon. Det var ingen milepæler knyttet til WP3 i det første prosjektåret. 

1.5 - WP4 - Kommunikasjon, formidling og bærekraft 
Arbeidet i arbeidspakke 4 startet med utarbeidelsen av en kommunikasjons- og formidlingsstrategi og en visuell veiledning som gir partnerne retningslinjer for gjennomføringen av de relaterte tiltakene. Prosjektets nettsted (www.crestproject.eu) og en rekke visuelle materialer er utarbeidet. Leveransene som skulle leveres i løpet av det første året, ble levert (Leveranse D4.1 Kommunikasjons- og formidlingsstrategi og Leveranse 4.2 Prosjektnettsted + kick-off-videomateriale).

Climate change largely impacts urban life. Extreme temperatures have an impact on sea level rise and, subsequently, nefarious events such as floods, droughts and storms have costly impacts on cities' basic services, infrastructure, housing, livelihoods and health. Cities are responsible for 75% of CO2 emissions, and so its stakeholders must come forward with out of the box solutions to promote innovation and stimulate urban resilience by limiting negative impacts of climate change. But for a problem to be addressed, it must first be seen and felt. Visualization is a potential way of increasing engagement with climate change, and IT developments, such as Artificial Intelligence and Augmented Reality, provide significant advancements that can be transformative in engaging audiences with climate change issues. This is at the basis of Augmentcity which developed a ground-breaking way to operate digital twins of cities, enabling data and “what-if” scenarios to be analysed and visualised in an interactive and immersive visualisation tool to be used by policy-makers, researchers, companies and citizens. Our proposal builds on AugmentCity and apply it in terms of demonstration, co-creation and mobilization of stakeholders for capacity-building and collective decision-making in 3 European urban areas for resilient urban infrastructure adaptation to climate change.

AQUAESYS is a blueprint for future proofing MCES restoration and demonstrates land-based  algae-assisted aquaculture solidly assists the restoration process. Indeed, AQUAESYS unlocks the potential ecosystem-enhancing mechanisms sourced in land-based bivalve aquaculture. Bivalves  are cultivated in land and then transferred into  coastal and marine degraded ecosystems to be used as bioengineers. Bivalves are stocked into nutrient rich environments in high densities in order to restore such environments and eventually assist the restoration of a natural biodiversity rich situation. To ensure both marine and terrestrial ecosystems are preserved and overall environmental impact is avoided, AQUAESYS practices first-of-its-kind sustainable land-based aquaculture combining bivalves juvenile production with algae, and fish farming, via novel algae-assisted multi-trophic aquaculture encompassing recirculated aquaculture systems (RAS).

In the process, AQUAESYS demonstrates the restoration of a series of services in 5 selected landscapes, also integrating additional landscapes to engage as receptors of demonstrated good practices, in pan-EU countries and in the world. Know services connected to bivalves span from the ‘original’ ecosystem commodity derived from the ocean or sea to water quality maintenance and habitat structure (also, expansion of the cultured species well beyond its natural benthic occurrence), mitigation of eutrophication, healthcare (potential therapeutants, anti-microbial and anti-cancer candidates among other compounds), culturally-driven cuisine, paving material and inlays
in furniture and musical instruments. 
All Norwegian companies are participants. 
Coordinator University of Agronomic Sciences and Veterinary Medicine (USAMV) Professor Liliana Badulescu.  
The total project budget is €25Mill while the Norwegian budget is estimated at € 800.000

AQUAESYS

Prosjektet "Negotiating History: Photography in Sámi Culture" har for det første som målsetning å kartlegge fotografier fra det samiske området som i dag finnes spredt i ulike arkiver og museer i Norge og i utlandet. Formålet er både å undersøke deres opprinnelige kommunikasjonskontekster og den måten de har sirkulert i historien. For det andre er prosjektet rettet mot å undersøke hvordan disse fotografiene inngår i nye brukskontekster i vår egen tid som verktøy til utforskning av identitet og historie - ikke minst på digitale arenaer og i museumsutstillinger. For det tredje vil prosjektet undersøke hvordan samiske kunstnere bruker det fotografiske mediet i reforhandlinger av historien og hvordan de slik på kritisk vis nærmer seg spørsmål om samiskhet og samisk identitet på nye måter.

Arbeidet i dette prosjektet startet i juni 2014, og prosjektdeltakerne har i tillegg til et større felles feltarbeid ved arkiver og museer i Tromsø og Nord-Troms våren 2015, gjennomført en rekke case-studier innenfor disse nevnte områdene. Dette arkiv-og innsamlingsarbeidet i nord fortsatte i juni 2016, denne gangen med besøk i fotoarkivene ved Sør-Varanger museum i Kirkenes, Finnmarks fylkesbibliotek i Vadsø, samt RidduDuaottarMuseat i Karasjok og Kautokeino. I 2017 besøkte gruppen relevante arkiv og museer i Nordland og Troms. Prosjektleder Lien har dessuten arbeidet med de tidligste fotografiene av folk fra den samiske befolkningene, først med utgangspunkt i materiale fra arkiver ved universitetet i Bergen, deriblant Marcus Selmers daguerreotyper og visittkortfotografier og andre profesjonelle studiofotografers kabinett- og postkortfotografier med samiske motiver. I september og oktober 2015 var hun invitert gjesteforsker ved INHA (det nasjonale franske kunsthistorieinstituttet).   Formålet med oppholdet var å kartegge og undersøke fotografisk materiale fra franske ekspedisjoner til samiske områder i det etnografiske museet, Quai Branly, og i Bonapartesamlingen ved BNF. Hun har også i løpet av prosjektperioden skrevet om arbeider av de samiske samtidskunstnerne Bente Geving og Marja Helander, og undersøkt arkivene ved Pitts Rivers Museum i Oxford våren 2017 . Forsker Hilde Nielssen har, i tillegg til sitt arbeid med studier samiske bloggeres identitetsarbeid, undersøkt bruken av fotografi i norsk raseforskning og har, i forbindelse med sistnevnte arbeid, hatt kontakt med Anatomisk institutt, UiO og Sametinget. Sammen med Lien, hadde hun i november 2015 opphold som gjesteforsker ved Museum Europäischen Kulturen i Berlin, for å undersøke museets samling av fotografi fra samiske områder. Stipendiat Kjellaug Isaksen studerer bruken av fotografi i samisk samtidskunst, med blant andre med utgangspunkt i Gjert Rognlis, Nils-Aslak Valkeapääs og Harry Johansens kamerabaserte verker. Hun har også i mai 2015 framlagt og fått godkjent sitt vitenskapsteoretiske innlegg under tittelen, Urbefolkningsperspektivet i en samisk kunstforståelse. 


Utover dette har prosjektgruppen gjennomført en innledende workshop med internasjonal deltakelse (høst 2014), samt deltatt med papers ved større konferanser i USA (2014), Tyskland (2014) Kypros (2014 og2016). I tillegg gjennomføre gruppen en workshop i Paris høsten 2015. Formålet har vært å ekspandere prosjekts internasjonale kontaktflate til å omfatte forskningsmiljøer, ikke bare fra Norden, men også fra Storbritannia, Frankrike, Canada og Australia, som arbeider med fotografi i relasjon til urbefolknings- og postkoloniale problemstillinger. Men gruppen har også i 2016 gjennomført en workshop primært rettet mot samiske arkiv- og museumsmiljøer, og en større internasjonal sluttkonferanse i samarbeid med UiT i 2017.

It has been stated that the Sámi population is among the most photographed people in the world. Hardly any cultural form of expression has been more formational for general perceptions and conceptions of the Sámi than photography. In spite of this, photog raphs in the Sámi context have remained largely unexplored. This project aims to study the role and position of Sámi photographs in the past and present by bringing together three distinct but interrelated empirical fields: First, the ambition is to map p hotographs from the Sámi area which are kept in multiple and dispersed archives, museums and other institutions in Norway and abroad and to analyse and discuss the photographs in relation to their contextual anchoring, their distribution, circulation and  various uses through time and space. A comprehensive record of this material does not exist. Secondly, the project aims to study the way historical photographs are used in new ways in the contemporary society, both within and outside institutional frames.   Of particular interest is the use of photographs as a means of self-recognition, in memory projects and in the formation and exploration of identity. Essential venues are museum exhibitions, publications and digital media. During the recent years there  has been an explosive activity through blogs and social media such as Facebook, Instagram, etc. Such means of expression are not least significant for Sámi children and youth, who actively make use of photography as a means of self-articulation. Thirdly,  the project will study the recirculation of historical photographs and other uses of photography within Sámi contemporary art. It will ask how Sámi artists use photography in their exploration of history and renegotiation of the past, and how they critica lly approach Sáminess and Sámi identity in our time.

0 antall prosjekter

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

AQUAESYS

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2020-2021

Sted: Oslo

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Negotiating History: Photography in Sámi Culture

Tildelt: kr 5,8 mill.

Prosjektperiode: 2014-2018

Sted: Vestland