2023

2022

2021

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Olje- og energidepar

Teknologi

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

Instituttsektor

Statlige høyskoler

UoH-sektor

Næringsliv

Helseforetak

Øvrige

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Portefølje Hav

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Storbritannia

India

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Maritim

Miljøvennlig energi

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Blekkspruter er fasinerende dyr og med deres unike kroppsfasong, forseggjorte nervesystem og avanserte adferd, kan de enkelt tilpasse seg til komplekse miljøer, overliste predatorer og konkurrere om mat mot store virveldyr.  Tilpasningsdyktigheten kommer av at de er utrolige sansespesialister som bruker de sugekoppkledde armene sine som sanseorgan for å føle seg frem, eller rettere sagt, smake seg frem i områder som ikke er tilgjengelige for tradisjonelle sanser som synet. Hver arm inneholder ikke bare tusenvis av sanseceller som kan oppfatte kjemisk og mekanisk informasjon, men de har også uavhengige ganglier, som fungerer som «mini-hjerner» og disse tillater armen å intergrere perifere signaler slik at armen kan handle selvstendig uten at hjernen bearbeider dem. 
 
I dette prosjektet skal vi utnytte disse mini-hjernene som forenklede nervekretsmodeller, sammen med den nylig oppdagede blekksprut-kjemotaktile reseptorfamilien (CRs) som et robust  modellsystem for å bygge bro mellom fundamentale prinsipper for hvordan kjemiske signaler oppfattes, filtreres og kodes i hjernen, med organismens tilpasning. 

Kjemisk kommunikasjon brukes i flerfoldige komplekse adferder i marine miljø; det inkluderer mikrohabitatseleksjon, navigasjon over store havområder, predasjon og søken etter en make. Dyr har derfor et bredt spekter av cellulære og molekylære tilpasninger som tillater dem å oppdage, filtrere og prosessere relevant kjemisk informasjon fra deres spesifikke økologiske nisje. Å sammenligne to blekksprutarter med helt forskjellige livsstiler og anatomi vil gjøre det mulig for oss å gi et solid kunnskapsgrunnlag om kjemosensoriske prosesser i akvatiske miljø, og studere hvordan kjemisk koding skjer. Da kan vi begynne å forstå hvordan disse prosessene forvrenges av forurensing og hvilke potensialer blekkspruter har til å tilpasse seg et miljø i endring.

The ability to detect and process salient sensory information from complex and ever-changing environments is crucial to an organism’s survival. Chemical communication is used in a variety of complex behaviors in marine environments, that include microhabitat selection, navigation across large ocean basins, predation, and mate location and animals exhibit a broad range of cellular and molecular adaptations that enable them to detect, filter and process relevant chemical information from their specific ecological niche.
Here I propose to leverage a sensory specialist and the recently discovered octopus chemotactile receptor family (CRs) as a powerful model system to bridge fundamental principles of how single proteins transduce and filter chemical signals based on their environmental and cellular context with organismal adaptation. We will perform comparative analysis of octopus protein sequence to learn about functional domains of these proteins and pair this approach with the characterization of cellular properties and neuronal coding across octopus species. The results will provide a foundational basis to study chemical signaling among aquatic organisms. This foundation can then be extended so understand which chemical molecules are employed as info chemicals in species specific environments and how chemical coding might be distorted by environmental pollution. We will use an interdisciplinary approach, that spans from protein structure function analysis over single cell electrophysiology to nervous system coding and natural products identification to further the knowledge in marine invertebrate chemosensation. The project will provide a solid basis of knowledge about these processes in a sensory specialist- a unique opportunity that enables insights into the vast mechanisms of aquatic chemosensation that cannot be easily studied in other systems.

A sucker for taste – Octopus chemotactile sense as a model for molecular evolution and ecological adaptations in marine chemosensory systems

Autoteaming-prosjektet skal utvikle nye teknologier for sømløst menneske-maskin-samarbeid for å akselerere den digitale transformasjonen av Norges maritime industri.

Nyere teknologiske fremskritt innen maskinautonomi har vist potensialet til å forbedre maritime operasjoner betydelig ved å forbedre effektivitet, sikkerhet og bærekraft. Dette teknologipotensialet understrekes av økende mobilitets- og miljøkrav kombinert med mangel på kvalifiserte navigatører.

Moderne design har blitt styrt av overbevisningen om at teknologi bør erstatte oppgaver som normalt utføres av mennesker. Problemet med denne tilnærmingen er at når det uventede skjer eller når automatiseringen uunngåelig svikter, må en menneskelig navigatør være klar til å ta over med raske og hensiktsmessige handlinger. For å kunne lykkes med å utnytte fordelene med avansert automatisering må teknologiene lages for å støtte navigatører, ikke for å erstatte dem.

Vår visjon er at mennesker og maskiner kan danne effektive team, og vi har til hensikt å demonstrere dette med småskala autonome ferger overvåket fra et fullt integrert fjernkontrollsenter.

Resultatene av prosjektet vil være nye teknologier for automasjonstransparens og beslutningsstøtte som muligjør et sømløst menneske-maskin-samarbeid.

Autoteaming-prosjektet vil kulminere i en demonstrasjon av verdens første fjernovervåkede autonome passasjerferger uten navigatører ombord.

The Autoteaming project will develop new technologies for seamless human-machine teaming to accelerate the digital transformation of Norway’s maritime industry. Recent technology advancements in machine autonomy have demonstrated the potential to significantly enhance maritime operations by improving efficiency, safety, and sustainability. This technology potential is underscored by increasing mobility and environmental demands paired with a lack of qualified navigators. Contemporary design has been guided by the conviction that technology should replace tasks normally done by humans. The problem with this approach is that when the unexpected happens or when the automation inevitably fails, a human navigator must be in the loop to take swift and decisive preventative actions. Therefore, to succeed at leveraging the advantages of advanced automation, the technologies must be designed to support navigators, not supplant them. Our vision is that humans and machines can form effective teams, and we intend to demonstrate this with small-scale autonomous ferries supervised from a fully integrated remote control centre. This will be accomplished by combining existing world-leading research infrastructures, including two proven autonomous urban passenger ferry prototypes and a laboratory dedicated to remote supervisory control of maritime operations. Three work packages are proposed: the first incorporates communication of status and intent into the autonomous control system of an urban autonomous ferry; the second designs an interface in line with real human needs and work tasks; the third consists of field tests of human-machine teaming for supervised multi-vessel operations. The outcomes of the project will be novel automation transparency and decision-support technologies for seamless human-machine teaming. The Autoteaming project will culminate in a demonstration of the world’s first remotely supervised autonomous passenger ferries without navigators onboard.

Seamless human-machine teaming for safe and scalable operation of autonomous passenger ferries

Avløpsrenseanlegg kan fungere som sensorer for å forstå hvordan menneskelig atferd påvirker utviklingen av antimikrobiell resistens. På renseanlegg er legemidler, tungmetaller og generell forurensning alle blandet sammen med patogene bakterier som frigjøres gjennom vårt avløp. IMPACT vil måle disse faktorene og beskrive virkningen disse legemidlene kan ha på resistensmekanismer som utvikler seg og potensiellt spre seg ved hjelp av våre handlinger. Norge har et moderne vann-system og kan utøve en høy grad av kontroll over avløpsvannet. Andre land har andre utfordringer, og IMPACT vil sammenligne noen parametere fra Norge med Indonesia, som har mye urenset avløpsvann. Vi antar at plastpartikler, i form av mikroplast, sprer bakterier som inneholder resistensgener og kan påvirke akvakultur og rekreasjonsområder. Disse menneskelige eksponeringsrutene må forstås bedre for å hindre spreding av slike uønskede gener. IMPACT adresserer dette ved å sammenligne biofilmer dannet i indonesiske avløpssystemer, rekreasjonsområder og kystnære akvakultur/fiskeplasser  med tilsvarende norske steder.
Spørsmålene om (mikro) plastforurensning, metallforurensning og antibiotikaresistens er komplekse problemstillinger i seg selv, når de kombineres, vil det neppe være enkelt å kommunisere dem, for ikke å snakke om å utvikle løsninger for å håndtere dem. Dette prosjektet engasjerer et utvidet publikum av lokale interessenter til å utvikle tilstrekkelige bærekraftige løsningsalternativer gjennom samarbeidsprosesser.

Wastewater treatment plants are combining several known antimicrobial resistance drivers in one big melting pot. Residues, but still active antibiotic compounds may act in consort with metal residues and surfaces that promote horisontal gene transfer, namely microplastics. In addition, presence of human bacteria, that could become pathogens given uptake of AMRGs, are prevalent at WWTP due to the nature of sewage. The IMPACT project aims at investigating to what degree this happens under different conditions. We have chosen a comparative approach to a vastly different country, namely Indonesia. Norway and Indonesia obviously face different challenges when it comes to wastewater treatment. Norway have a relative modern wastewater treatment system, bit still faces problems with release of potential damaging agents and potential uptake in the human food chain through maricultures. Indonesia has only a low percentage of treated waste water and also have a different approach to antibiotic usage. In the first phase of the project, we want to decide on relevant sampling sites in Indonesia and Norway that would allow us to sample wastewater over time and describe AMRG drivers and the effects on microbiota. By comparing levels of metals, antibiotic residues and particles for biofilm formation, we will measure the effect on AMRGs presence in the particles and link that to the observed levels of pollutants. Next, we will assess the potential harm to human health by using blue mussels as a model organism for uptake of AMRGs through their filter feeding system. We will also investigate recreational areas, lakes etc. for presence of AMRGs that can be tracked to antibiotic usage.

Impact of administered drug use on development of environmental antibiotic resistance genes and risk for human exposure

Kjemikalier med miljøskadelige effekter omfatter både gamle, forbudte stoffer, som PCB og DDT, og nye stoffer som utvikles og tas i bruk uten tilstrekkelig testing for giftighet. Slik testing blir tradisjonelt gjort på dyr, der blant annet krepsdyr, fisk og mus i store antall blir eksponert for nye kjemiske stoffer hvert år. Likevel er bare et fåtall av de rundt 350.000 stoffene som finnes på markedet i dag grundig testet. Samtidig er dyreforsøk etisk uønsket, og både EU og USA er i ferd med å fase ut bruken av dyr i kjemikalietesting. 

Giftigheten til et stoff starter som regel med at stoffet binder til bestemte komponenter i cellene til den eksponerte organismen. Dette er ofte proteiner som vi kaller reseptorer, en slags antenne som tar imot signaler som styrer viktige prosesser i organismen. Når disse prosessene forstyrres, oppstår ulike former for giftighet. Noen miljøgifter forstyrrer hormonbalanse og reproduksjonsevne. Disse kaller vi hormonforstyrrende stoffer. Andre kan forstyrre vekst, immunforsvar eller nervesystem, avhengig av hvilke reseptorer stoffene virker på.

XENOSENSE-prosjektet har som mål å utvikle en biosensor for miljøgifter basert på kunnskap om slike reseptorer fra ulike arter. Gjennom en unik kobling mellom miljøtoksikologisk forskning, modellering av reseptorer og potensielle miljøgifter, bioteknologi og kunnskap om sensorteknologi vil prosjektet utvikle et lite mikrolaboratorium, et såkalt Lab-on-a-Chip, som kan gi signaler om et stoff har en eller flere giftige egenskaper, og kan dermed være med på å erstatte bruken av dyr i kjemikalietesting. Biosensoren kan også brukes i miljøovervåking, til å kartlegge forurensete områder i havner og byområder, eller utslipp fra industri og kloakkrenseanlegg. 

Prosjektet ledes fra Universitetet i Bergen med NTNU som forskningspartner og STIM AS og Biosense Laboratories AS som næringslivspartnere.

In the XENOSENSE project, competencies in environmental toxicology, biotechnology, nanotechnology, and computational biology will converge to make radical progress towards ecotoxicology and environmental health research, and also towards regulatory toxicology and the 3Rs of animal research. A recent study suggested that the production and release of novel entities and chemicals has accelerated to a point where we have crossed a “planetary boundary,” threatening both human and environmental health. Around 350,000 different types of chemicals are currently on the international market, with production of existing and new chemicals set to substantially increase in the coming decades. The ultimate goal of 3R research has been the full replacement of animal testing with alternative methods. Yet, we are stille far away from reaching this goal, and our capacity to evaluate the risk of new and existing chemicals lags far behind the need.

The core concept of the XENOSENSE project is to develop a transformative method to taking toxicity testing towards not only animal-free, but also cell-free, testing methods, building on the ethical imperative of the 3R principles, by building on the convergence of environmental toxicology, computational biology, biotechnology and nanotechnology, and using collaborative research and co-design with relevant industrial partners directly integrated in the project to develop a versatile Lab-on-a-Chip-based xenosensing biosensor.

XENOSENSE – developing a cell-free biosensor for toxicity testing, environmental monitoring, and risk assessment

Fotonikk, dvs. manipulering av lys på nanoskala, er en muliggjørende teknologi med potensial til å bidra til løsning av en rekke samfunnsutfordringer. Fotoniske krystaller (PhC) er nøkkelkomponenter i fontoniske teknologier som er i stand til å manipulere lys i opp til tre dimensjoner. Et stort problem med prosessene for nanofabrikering av PhC'er er at de er dyre og miljøfientlige. ENIGMA-teamet har vist at kiselalger, som er encellete mikroalger, danner PhCs'er av høy kvalitet i den silikabaserte celleveggen. Kiselalger har derfor potensial til å fungere som plattform for produksjon av svært kostnadseffektive, miljøvennlige og naturlige PhC'er for en rekke ulike bruksområder. I dette prosjektet vil vi kombinere bioteknologi og nanofotonikk for å lage skreddersydde bio-PhC'er for spesifikke bruksområder.
Vi vil sekvensere gener som transkriberes som respons på slilkon i to arter av kiselalger, Coscinodiscus granii og C. wailesi, og etablere genetisk transformering av disse artene. Vi vil bruke data fra Coscinodiscus og modell-kiselalgen Thalassiosira pseudonana for å identifisere kandidatgener involvert i prosessen som gir PhC-egenskaper. Funksjonen til disse genene vil bli undersøkt ved bruk av CRISPR/Cas9-basert genredigering. De optiske egenskapene til de genredigerte mutantene vil bli karakterisert ved hjelp av mikroskoper tilrettelagt for studier av PhC'er, noe som vil gi informasjon om potensialet for rommessig og spektral manipulering, og for å finne en korrelasjon mellom den fotoniske responsen og den genetiske mutasjonen. Vi vil demonstrere anvendeligheten til denne nye teknologien ved å bruke den i to prosesser som krever nanostrukturer av høy kvalitet: biosensing og fotokatalytiske plattformer. Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) vil bli inkludert i prosjektet for for å sikre samfunnsmessig oppmerksomhet og aksept, og miljømessig bærekraft.

Photonics, the manipulation of light at nanoscale, is a key enabling technology the potential to address a number of societal and global challenges. Photonic crystals (PhCs) are sophisticated components at the core of photonics, facilitating light manipulation in up to three dimensions; however, the nanofabrication procedures required are far from being environmentally friendly and cost-effective. We very recently demonstrated that diatoms, which are unicellular microalgae, form high-quality PhCs in their silica-based cell wall, with highly reproducible photonic properties confined to particular parts of the light spectrum. Thus, diatoms have potential to act as a platform for producing highly cost-effective, environmentally friendly and natural PhCs for a wide range of applications. In this project we will combine biotechnology and nanophotonics to obtain tailored bio-PhCs for specific applications. 
We will sequence the silicon-responsive transcriptome of two diatom species, Coscinodiscus granii and C. wailesii, and establish genetic transformation in these species. We will mine the sequence datasets from Coscinodiscus and from the model diatom Thalassiosira pseudonana for candidate genes involved in the in vivo PhC formation process. Their function will be investigated using CRISPR/Cas9-based gene editing. The optical properties of the genetic mutants will be characterized with microscopes adapted for the study of PhCs, yielding information of the spatial and spectral light manipulation potential, and to find a correlation between photonic response and genetic mutation. We will demonstrate the wide range of applicability of this novel technology through the implementation of two applications demanding high quality nanostructures; biosensing and photocatalytic platforms. The four dimensions of RRI (Anticipation, inclusion, reflexivity, and responsiveness) will be employed in the project to ensure social awareness, acceptability, and environmental sustainability.

Enabling natural photonics through genetic manipulation of diatoms

Siden midten av 1970-tallet har Norge og Russland forvaltet de viktigste fiskebestandene i Barentshavet i fellesskap, inkludert verdens største torskestamme. Partene har lyktes i å opprettholde bestandene på et høyt nivå, og samarbeidet dem imellom har vært pragmatisk og kompromissorientert. Resultatene til Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen regnes da også gjerne som en gullstandard i internasjonalt fiskerisamarbeid. Med den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 har imidlertid en helt ny situasjon oppstått, og det norsk-russiske samarbeidet er under større press enn noen gang i sin snart 50-årige historie. Russland er utestengt fra Den internasjonale havforskningsrådet og har selv truet med å bryte fiskerisamarbeidet med Norge. I Norge er også ethvert samarbeid med Russland blitt kontroversielt. Dette har løftet fram nye juridiske og politiske spørsmål, som JOINTFISH BARENTS undersøker fra et havrettslig og statsvitenskapelig ståsted. Hvor langt rekker for eksempel havrettens krav om at stater skal samarbeide om forvaltningen av felles fiskebestander? Og hvor robust er egentlig det norsk-russiske forvaltningssamarbeidet i møte med nye geopolitiske utfordringer? Prosjektet følger også utviklingen i russisk fiskeripolitikk nært. Teoretisk søker prosjektet synergier mellom havrettslige og statsvitenskapelige tilnærminger til studiet av internasjonal fiskeriforvaltning. Fiskeribiologer deltar også i prosjektet for å sette de juridiske og politiske spørsmålene i en mer direkte forvaltningsmessig sammenheng.

Since the mid-1970s, Norway and Russia have managed the rich fish resources of the Barents Sea jointly, including the world’s largest cod stock. The achievements of the Joint Norwegian–Russian Fisheries Commission (JNRFC) are widely regarded as a golden standard for international fisheries management. However, with Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, an entirely new situation has arisen. Russia is no longer part of the international marine scientific community or joint fisheries enforcement with other states. Indeed, it has threatened to suspend the quota arrangements of the JNRFC, which is the foundation of the bilateral regime. This has stirred up unprecedented legal and political uncertainties whose outcomes are far from certain. JOINTFISH BARENTS will investigate the nature and implications of those uncertainties, legally and politically. This will be done within the framework of a tightly integrated academic endeavour, with high ambitions empirically, theoretically and methodologically. Empirically, we will monitor developments in Russian fisheries politics, management and debate, drawing on Russian primary sources. In terms of theory, the project will provide analytical advances within and between disciplines and sub-disciplines, primarily between legal and political science research but also between subdisciplines within political science. In the study of the law of the sea, the project will contribute to the interpretation and operationalization of the legal duty of coastal states to cooperate in the management of shared fish stocks. In the field of international relations (IR), investigations of the resilience of the Barents Sea management regime will be combined with analysis of geopolitical implications. The core project team will also receive inputs on stock status from a marine science expert group. As regards methodology, the project will explore the interface between legal doctrinal method and social science interpretive methodology.

Joint Fisheries Management in the Barents Sea after Russias Invasion of Ukraine

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt denne avtalen fanger opp samtlige miljøgiftlignende stoffer blant det store antallet kjemiske stoffer som blir produsert. Forskning har også vist at nivåene av mange miljøgifter har vært oppsiktsvekkende høye i polare strøk. Så et annet relevant spørsmål er hvor mange og hvilke kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren med tanke på mulig forekomst i Arktis?

Nye miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til. I tillegg sier en kjemisk analyse lite om hvor et mulig problemstoff har sin opprinnelse. 

I DEMO-prosjektet vil vi ikke lete etter mulige problemstoffer fordi de ligner på de kjente miljøgiftene. I stedet vil vi ta utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. Deretter vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og ende opp i Arktis. Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor. Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene. 

Resultatene vil formidles til relevante beslutningstakere involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis. Prosjektet er tverrfaglig og integrerer miljøkjemi med andre naturvitenskapelige disipliner.

The Stockholm Convention (SC) recognizes that Persistent Organic Pollutants (POPs) are transported, through air, water, and migratory species, across international boundaries and deposited far from their place of release, where they accumulate in terrestrial and aquatic ecosystems. We have recently documented that simple criteria, metrics and models motivated by regulatory needs used to assess chemicals for long-range environmental transport potential (LRTP) suffer from major limitations. A key example is the existing approach which is recommended by the OECD and extensively used in evaluation POP candidates under the SC. Recognizing such shortcomings, we have developed an alternative approach to LRTP assessment which strongly suggests that the existing approach leads to a high risk for false negatives, e.g. because it does not integrate transport via seawater and air, enabling comprehensive LRTP assessment. This calls for further research to identify chemicals in commerce which are yet to be recognized as having LRTP and, ultimately, whether some of these chemicals can be detected in remote Arctic regions, such as Svalbard. We propose to develop and evaluate a mechanistic model-based strategy to identify POP-like high production volume chemicals (HPVs) that may accumulate on Svalbard and across the pan-Arctic region due to LRT in air and seawater combined. The point of departure is a list > 12,000 HPVs which will go through a tiered screening system. The progression of tiers will be designed to direct the attention towards POP-like chemicals that may accumulate on Svalbard at detectable levels. Based on the assessment of environmental levels of POP-like chemicals, we will develop new analytical methods and carry out targeted field work on Svalbard to evaluate the efficacy of the tiered screening system. The proposal blends environmental chemistry with interdisciplinary perspectives by targeting atmospheric, marine, and terrestrial environments, including wildlife.

Development and evaluation of a model-based strategy to identify POP-like chemicals with a potential to accumulate on Svalbard

Sammensetningen av fôret til laksen har i løpet av de siste 20 år gjennomgått store endringer, fra tradisjonelle lavfettdietter rike på marine ingredienser til dagens fettrike dietter rike på planteingredienser. Endringene har blant annet resultert i lavere innhold av de sunne omega-3 fettsyrene (EPA og DHA) og mineralet Zn i fôret. Alle disse faktorene kan medføre økt fettdeponering i laksen og økt risiko for betennelsestilstand og utvikling av sykdom.  Usunn fettdeponering kan dermed bidra til dødelighetstall på 15 til 20 prosent for oppdrettslaks i sjøvannsfasen.  Laks danner fettvevsdepoter ulike steder i kroppen, men fortsatt er mye ukjent om funksjonen til disse ulike depotene. I dette prosjektet vil vi fokusere på tre av de største depotene; henholdsvis bukfett og to ulike fettdepot tilknyttet hud og skinn.  Hos pattedyr er disse ulike depotene vist å ha forskjellige funksjoner. For eksempel, er bukfettet en stor bidragsyter til metabolsk inflammatorisk risiko, mens fettvev i tilknytning til huden kan ha en beskyttende rolle i tillegg til å ha en sentral rolle i skinnhelse og sårheling.  Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om funksjon og fysiologi til de tre nevnte fettdepotene. Ved å bruke både in vivo og in vitro metodikk, vil vi kunne studere deres rolle i metabolske betennelsesprosesser, skjelettdeformiteter og sårheling og videre hvordan endret ulike ingredienser i dietten kan påvirke.

Fish mortality is a major challenge for the Aquaculture industry, with an annual 14.8 % mortality rate in 2020. Important causes include fatality related to mechanical handling, such as delousing (sea-lice also often cause skin wounds), infections, as well as non-transmittable diseases. Related to the latter, adult fish may develop excess fat deposition in different fat depots which are risk factors for development of low-grade metabolic inflammation and skeletal deformities. The level of fat, plant protein, and plant oil has increased in the diet of farmed salmon and the healthy omega-3 fatty acids eicosapentaenoic acid (EPA) and docosahexaenoic acid (DHA) and Zink has decreased. All these factors increase the risk of unhealthy lipid deposition in fat depots. Adipose tissue depots are complex organs, comprised of several different cell types, including mature adipocytes, preadipocytes, fibroblasts, immune cells, and adipose stem cells. Based on the anatomical distribution, adipose tissue can be classified in different types. In HealthyFat, we aim to decipher important novel mechanisms of three important fat depots, dorsal subcutaneous adipose tissue (DSAT), visceral adipose tissue (VAT), and dermal adipose tissue (dAT) and their role in metabolic inflammation, skeletal deformities, and wound healing capacity which are major contributors to A. salmon health and disease. HealthyFat will provide knowledge about different adipose tissue depot development, their heterogeneous composition and distribution, and their main metabolic pathways. The potential effects of cetoleic acid, EPA, DPA, DHA, and Zinc on the modulation of these functions will be assessed. Understanding the relationship between the different adipose depots and how changes in diet composition affect skin strength, wound healing capacity, bone tissue repair, and metabolic inflammation are important information for the aquaculture to secure fish production while mantaining fish health and welfare.

Regional adipose tissue depots in Atlantic salmon and their importance to fish health

Plattformforsyningsskip (PSV) representerer den største klimagassutslippskilden i offshore-logistikkforsyningskjeden for olje- og gassoperatører på norsk kontinentalsokkel (NCS). Den eksisterende PSV-flåten er ung og ble utviklet med høykvalitetsspesifikasjoner. Derfor forventes overgangen til en nullutslippsflåte å bestå av en periode med flåter som inkluderer både skip som benytter marin gassolje, har retrofit, og nybygg som benytter nye energibærere. Per i dag eksisterer det ingen utslippsfrie PSV-er, men seksten prosent av den norskeide offshorefartøysflåten bruker lavutslippsløsninger, som hybrid elektriske fremdriftssystemer og LNG/LPG. Leverandører av kraftsystem for skip utvikler systemer tilpasset fremtidige energibærere, men tilgjengeligheten av disse energibærerne er lav, og kostnadene forventes å være høye og vil kreve infrastrukturutvikling. Derfor må fremtidige nullutslippsskip for offshorelogistikk utformes som en del av et system der tilgang til, lagringskapasitet for og kostnadene for energi er av større betydning enn i dag, samtidig som de nødvendige nivåene av offshore forsyningsservice og drift opprettholdes.
ZeroLog-prosjektet har et mål om å styrke petroleumsindustrien i overgangen mot bærekraftig nullutslipp offshorelogistikk innen 2050 ved å tilby et rammeverk for integrerte analyser av nullutslippssystemer, energisparende teknologier og design og energieffektiv flåteoperasjon. ZeroLog-konsortiet inkluderer de fleste olje- og gassoperatørene som opererer på norsk sokkel, sammen med et rederi, en batteriprodusent, en logistikktjenesteleverandør. De beste forskere innen logistikk, industriell økonomi, marin teknologi blir med i prosjektet fra SINTEF, NTNU, NHH og tilknyttede internasjonale institusjoner. Prosjektet skal formidle informasjon om aktiviteter og resultater gjennom prosjektets nettside i tillegg til presentasjoner på internasjonale utstillinger og akademiske konferanser.

The purpose of this project is to strengthen the petroleum industry in the transition towards sustainable zero-emission offshore logistics by 2050 by offering a framework for integrated analyses of zero-emission systems, energy-saving technologies & designs and energy-efficient fleet operations.
Main research question: What are the future energy and performance profiles of PSVs with low- and zero-emission technologies and novel hull shapes, and how will this affect the future PSV fleet, operations and offshore logistics on the NCS?
The main research question is supported by the following sub-research questions:
RQ1: What are the most important KPIs for an (future?) PSV on both ship and fleet levels (WP1)
RQ2: How is optimal hull shape for a PSV affected by choice of energy carrier and energy support infrastructure? (WP2)
RQ3: How to determine energy efficient operations for a PSV vessel fleet exploiting individual ship technological capabilities and supporting infrastructure? (WP3)  
RQ4: How to simultaneously dimension ship characteristics while also optimize fleet composition and supporting infrastructure? (WP2, WP3)
RQ5: What are the most important barriers and likely scenarios for zero-emission PSV fleet realization? (WP4)

Towards sustainable zero-emission offshore logistics

I produksjon av atlanterhavslaks utgjør fôr mer enn 50% av produksjonskostnadene og mer enn 70% av karbonavtrykket. Genetisk forbedring av fôreffektivitet og ressurseffektivitet er derfor den «hellige gral» for både akvakultur og husdyrproduksjon. Skiftet til et fôr med mer bærekraftige plantebaserte ingredienser i dietten til Atlanterhavslaks har redusert nivået av langkjedede Omega-3-fettsyrer som EPA og DHA. Genetisk forbedring av laksens fôreffektivitet og EPA og DHA innhold er mulig, og derfor en attraktiv måte og redusere fôrkostnader og karbonavtrykk, samtidig som man sikrer et næringsrikt produkt og optimal utnyttelse av begrensede ressurser. En betydelig barriere har vært å få gode fenotyper for fôropptak, lipid innhold og EPA- og DHA-innhold i tusenvis av beslektede laks, som er nødvendig for et godt avlsprogram. I DigiFishent vil vi tilpasse og utvikle nye digitale fenotyperingsmetoder for disse egenskapene som strekker seg fra ferskvannet til høstingsfasen i produksjon av Atlanterhavslaks og kombinere disse med genomiske seleksjonsverktøy. DigiFishent prosjektet består av pilot studier for å optimalisere en ny metode for å måle fôropptak på individnivå basert på metallsporstoffer i fôret. Vi vil utføre to vekstforsøk på forskjellige genetiske grupper av Atlanterhavslaks gjennom vekst perioden i ferskvann og saltvann hvor vi måler fôropptak, lipid innhold og vekst. I høstingsfasen vil EPA og DHA innhold også måles. Det genetiske potensialet til alle disse egenskapene, samt sammenhengen mellom egenskapene, vil bli estimert ved å kombinere de nye fenotypene med genomisk informasjon og banebrytende genomiske modeller.

Genetic Improvement of feed efficiency and resource efficiency is the ‘holy grail’ of aquaculture and livestock production. In Atlantic salmon, feed accounts for more than 50% of the production cost and more than 70% of the carbon footprint. Whilst, omega-3 fatty acids EPA and DHA are limited and declining resources in the feed, which affects their content in the edible salmon fillet. There is evidence that genetic improvement of feed efficiency and EPA and DHA content is possible, and is thus an attractive way to reduce feed cost and the carbon foot print, whilst ensuring a nutritious product and optimal uses of limited resources. A significant barrier has been acquiring phenotypes for feed intake, lipid content and EPA and DHA content in thousands of related Atlantic salmon needed for genetic improvement. In DigiFishent we will adapt and develop novel digital phenotyping methods for these phenotypes spanning the freshwater to harvest phase of Atlantic salmon production and combine these with genomic selection tools to fill knowledge gaps on the genetics of improved feed and resource efficiency in Norwegian salmon. 
DigiFishent consists of pilot studies to optimize a new method of recording individual feed intake based on metal tracers in the feed. Two growth trials will be conducted on genetic cohorts of Atlantic salmon through the freshwater and saltwater growth phases during which feed intake, lipid content and growth will be recorded. At harvest phase the EPA and DHA content will also be recorded. The genetic potential of all these traits and their interrelatedness will be determined by combining the novel phenotypes with genomic information and cutting edge genomic models. Ultimately filling knowledge gaps and guiding the optimal inclusion of feed efficiency and reource efficiency into Norwegian salmon breeding programmes.

(DigiFishent): Digital phenotyping for more feed and resource efficient Atlantic salmon

Fjerning av ARG og fakultative patogene bakterier i avløpsvann fra AMR punktkilder ved bruk av modulære avanserte behandlingsløsninger

Midlene fra JPIAMR-JPI Antimikrobiell resistens fordelt på år

Midlene fra JPIAMR-JPI Antimikrobiell resistens fordelt på fylker

Midlene fra JPIAMR-JPI Antimikrobiell resistens fordelt på fagområde

Research Scientist

The objective of the HOTMATS project is to design and demonstrate effective and compact solutions for the source-treatment of wastewater emitted from antimicrobial resistance (AMR) hotspots. The intention is to stop the spread of antimicrobial resistant bacteria (ARB), antibiotic resistance genes (ARG), and other health-critical microorganisms from AMR hotspots into the public sewage network, which is one of the major AMR transmission links between the three pillars of One-Health (i.e., health of humans, animals and the environment). 
The interventions to be developed will unburden the sewage network and municipal wastewater treatment plants from the load of AMR, and hence reduces the release of ARB and ARGs to the environment. The suitability of different treatment principles will be investigated, novel treatment units will be designed, and the destruction of ARB and ARGs in contaminated wastewater will be demonstrated. 
Two pilot reactors employing the different treatment principles will be developed and their effectiveness with respect to the destruction of ARB and ARGs in concentrated wastewater streams will be assessed at a hospital, at nursery homes and at a slaughterhouse. The investigated treatment solutions are supposed to be more effective, have a lower footprint, and consume less energy and resources as compared to existing methods. This makes them attractive serving as intervening solutions at AMR hotspots, both as retrofits and for old building infrastructures and where space is limited. 
A socio-economy assessment, including the transfer of knowledge, methods, and technology from high income countries to low-medium income countries, is an essential part of the HOTMATS project.

Goal of HOTMATS is to design, implement and assess modular advanced solutions for effective and decentralized wastewater treatment at selected point sources of antimicrobial resistance (AMR) emergence to minimize AMR spread into the environment. The applied technologies are primarily targeting AMR pollution and pathogens in wastewater streams directly at AMR hotspots. HOTMATS moves away from ‘end-of-pipe’ approaches applied at wastewater treatment plants and address intervention in all three pillars of One-Health. The treatment principles of the used technical solutions are based on combined ozonation/advanced oxidation process, UV-C irradiation, photolysis, and membrane filtration. The superiority of the novel pilot-scale treatment systems as opposed to state-of-the art solutions will be demonstrated by collecting and treating effluents from AMR hotspots, including a hospital (OUS), nursing homes in Oslo, and slaughterhouses. The approach intends to reduce the risk associated with ARB/ARG/FPB spreading from hotspots to the downstream natural environment, and to unburden central WWTPs from AMR pollution. 
A cost-benefit analysis will be conducted to demonstrate the potential benefits e.g. avoidance of health risks, and costs adopting the new approaches. The modalities for transferring the technology from HICs to LMICs by conducting a willingness to pay study for uptake of decentralized treatment of AMR in LMICs will also be assessed.

Targeted removal of ARGs and facultative pathogenic bacteria in wastewater from AMR hotspots using modular advanced treatment solutions

En sterk økning i fornybar energiindustri har ført til økt etterspørsel etter millioner av utdannede arbeidstakere i sektoren. Flere norske universiteter, som HVL og NTNU, har svart på denne utfordringen ved å tilby en rekke studieprogrammer innenfor fagområdet. Det er allikevel behov for å forbedre både kvaliteten og antallet av slike studieprogrammer. 

En typisk vindturbin er et cyberfysisk system (CPS), hvor delene av den fysiske strukturen (blader, støttestruktur, generator osv.) sømløst integreres med cybersystemer (sensorer, nettverk, programvareverktøy osv.). For optimert drift og vedlikehold, er det viktig å ha god forståelse av både de fysiske aspektene og cyberaspektene av vindturbinene. Dette krever omfattende kunnskap innen flere fagområder, som konstruksjonsteknikk, maskinteknikk, elektronikk, instrumentering, telekommunikasjon og dataanalyse. Det er derfor behov for å utvikle kurs om den nye kunnskapen innenfor disse fagområdene sett i kontekst av vindturbiner. 

I dette prosjektet skal vi strebe etter å utvikle et akademisk miljø i verdensklasse innenfor fagområdet «drift og vedlikehold av vindturbiner» ved å styrke utdanning og forskning innenfor cyberfysiske systemer. For å gjøre dette, skal universiteter og forskningssentre i Norge (HVL, OsloMet, NTNU, SINTEF), i tett samarbeid med institusjoner i USA (NASA Ames Research Centre, PARC, North Carolina A&T State University) og India (Indian Institute of Technology Kharagpur, Indian Institute of Technology Jodhpur, Malaviya National Institute of Technology) styrke og utvikle forskningsbasert utdanning. 

Prosjektet skal fasilitere: 
a) Deling og utvikling av pensum og læringsmateriale for nye og eksisterende kurs, 
b) Kort- og langtidsmobilitet av studenter og ansatte 
c) Organisere workshoper, sommer-/forskningsskoler, gjesteforelesninger, minikvalifikasjoner, konferanser/seminar, 
d) Forskningssamarbeid og delt veiledning av forskningsprosjekter.

Currently there is a worldwide shortage of millions of educated/trained employees in the Renewable energy (RE) sector. This shortage is primarily attributed to the large amount of time taken to adapt the educational curriculum as per industry needs. Some Norwegian colleges/universities (such NTNU, HVL) have actively responded to the aforementioned challenge by offering a number of programs in the RE domain, but still there is a need to improve both – quantity and quality – of these programs. In particular, education and training on Optimized Performance of Wind Farms (OPWF) is lacking behind in teaching state-of-the art research.

In this project we shall utilize the research offerings, results and experience gained from an existing NFR funded project “HYDROMORE – Hydrodynamic Mooring Analysis for Ocean Renewable Energy”, currently running at W3 (Wind, Water and Waves) Research Group at HVL, to strengthen the quality of education, within the field of OPWF by employing emerging technologies (AR,VR etc.).

We shall focus on UN's SDG 4.1 and 4.3 by exploring the contribution of technology for promoting quality education at Bachelors, Masters and PhD levels. Working together with educators and researchers from partnering institutes (from USA, India), we intend to develop methodologies for Accelerated Course Development (ACD), such that time duration for bringing results of new research into the educational curriculum is shortened. The project will help us to reinforce the strategic collaboration links with partners in order to develop world-class research based education in Norway within the area of OPWF.

We shall facilitate:
a) developing/sharing curriculum for new or already existing courses with focus on OPWF;
b) short/long term student and staff/researcher mobility;
c) organization of workshops, summer/research schools, seminars, conferences. micro-courses, MOOC and COIL;
d) joint supervision and cooperation for future research projects.

Collaborative Research Based Education for Optimized Performance of Wind Farms

Gjennom HYDROMORE initiativet skal det etableres nye og effektive standardberegningsmetoder for fortøyningssystemer til flytende fornybar havenergi teknologier. Hovedmålsettingen er å komme frem til lettere, billigere og sikrere forankringssystemer og vil være et viktig bidrag til å redusere energi kostnaden fra slike teknologier.
For å oppnå målene i Paris klimaavtalen, estimerer Europakommisjonen at det må installeres 230-450 GW i nye havvindparker innen 2050. Tilgjengelige områder av Nordsjøen hvor bunnfaste havvindturbiner kan brukes er begrenset, og om lag én tredjedel av estimert energibehov må komme fra dypvannsområder basert på flytende havvindløsninger.
Forankringssystemer for flytende havenergi løsninger er en viktig kostnadsdriver i jakten på redusert energikostnad for disse systemene. Tradisjonelle forankringsløsninger er utviklet med tanke på sikre og effektive operasjoner for olje og gass plattformer og er i liten grad tilpasset mindre og lettere strukturer for flytende havenergiløsninger. Forankringskrefter påvirkes av lav-frekvenseffekter, f.eks. saktevarierende driftkrefter, interaksjon med varierende vind og bølgetilstand, koblet med konstruksjonsrespons og adaptive kontrollsystemer. Slike samvariasjoner kan med dagens standard numeriske metoder ikke analyseres godt nok og skal adresseres i dette prosjektet.
Gjennom fire arbeidspakker, skal HYDROMORE adressere kunnskapshull og forbedre metodikk for slike analyser. Det skal etableres forbedret metodikk for effektivt å teste ut et stort antall desigparametre og samtidig vurdere pålitelighet og begrensninger i metodene. Metoder for å kombinere hydrodynamiskelaster og vindlaster, f.eks. at en turbin beveger seg inn og ut av sin egen vake, skal også studeres. Modeller som utvikles skal valideres mot kontrollerte laboratorieeksperimenter.

The mooring is a vulnerable structural component for ocean renewable energy platforms. Snap loads are a particular problem in extreme waves, and also in intermediate waves affecting fatigue. There is a widespread consensus that mooring system design and modelling is a major challenge that needs to be overcome. Design, optimisation, and assessment of mooring systems require efficient hydrodynamic and dynamic mooring models, which should be fully coupled to represent all interactions. There are various mooring options: catenary (slack), elastic (taut), combinations with single point (buoy) moorings, and nylon/polyester ropes offer an economic option while reducing snap loads. While some progress has been made with nonlinear hydrodynamic loading models, an efficient general nonlinear hydrodynamic loading model, accounting for wave breaking, is presently not available. CFD simulations require very long run times (days) even on multiple processors and can be unreliable for complex dynamic problems. The intention here is to generalise efficient linear and second-order hydrodynamic load models by including the fully nonlinear force component due to the pressure field in the undisturbed waves, known as the Froude-Krylov force. This has improved predictions of response and mooring load, markedly in some cases. The aerodynamic loads acting on the rotor are also required and will be incorporated using blade element momentum theory and computationally efficient actuator line modelling, which allows the effects of the turbine moving in and out of its own wake to be incorporated. All the numerical tools developed here will be advanced through comparison with experimental wave tank tests for a range of mooring configurations in representative, multi-directional wave fields. These force formulations will be coupled with the general industry-standard mooring model Orcaflex to account for the dynamic and material properties of the mooring system, enabling design optimisation.

0 antall prosjekter

INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research

Collaborative Research Based Education for Optimized Performance of Wind Farms

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2023-2028

Sted: Vestland

FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

HYDROMORE – HYDROdynamic Mooring analysis for Ocean Renewable Energy

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Vestland