2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Diverse

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Statlige høyskoler

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Frittstående prosjekter

Portugal

Storbritannia

Tyskland

Forskerprosjekt

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Naturmangfold og miljø

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Havbruk

Klima

Anvendt forskning

Grunnforskning

Forurensning

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Samfunnssikkerhet

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Enabling the next generation in search of blood cancer cures

The CarrerasPathfinder program is new a world-wide unique doctoral program that covers the entire spectrum of research and innovation in blood cancers from understanding disease biology to the implementation of novel processes in the clinical practice. The program will fund 14 excellent Doctoral Candidates (DCs) for a period of 48 months. DCs will perform collaborative PhD projects involving associated partners from different sectors, countries, and disciplines through secondments. DCs will improve their research capacity and transferable skills through high-quality supervision arrangements and a tailored training program.

The program has been designed and will be hosted by the Josep Carreras Leukaemia Research Institute (IJC) which is the first European non-profit institute exclusively devoted to blood cancers. By answering the European needs for human resources, it is fully aligned with the 13 recommendations of the EU Cancer Board’s Draft Mission  and the Europe’s Beating Cancer Plan (2021). The CarrerasPathfinder program has a strong triple-I dimension of internationality, inter-sectorality and interdisciplinarity in training, networking, co-supervision and research. Its specific objectives are:
•	To develop an excellent doctoral program in blood cancer research conceived as a pilot for a permanent international doctoral program
•	To equip DCs with a unique skill set boosting effectiveness and innovation capacity. 
•	To promote DCs’ career development and increase their employability in different sectors.
•	To establish the IJC as a European reference for research and training in blood cancers.
•	To provide Europe with a new generation of researchers able to address unmet needs and societal challenges of blood cancers.
•	To contribute to structuring the European research area by collaborating and synergizing with other European key opinion leaders.



Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

The development of a digital didactic tool for planning teaching sequences

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Innovasjonsprosjektet DigUp har utviklet et forskningsbasert, gratis online planleggingsverktøy for lærere. Verktøyet gjør det mulig for læreren å å designe læringsløp i det mellomlange tidsspennet (tema) med god sammenheng mellom mål for undervisningen, innhold, arbeidsmåter og vurdering. Verktøyet tilbyr en bestemt struktur for planleggingen og forskningsbaserte støttetekster, hint og spørsmål til lærerne. Lærerne kan samskrive i verktøyet og de kan dele planer med kollegaer på egen skole eller på tvers av skoler, videreutvikle og arkivere planer. Verktøyet gir også oversikt over undervisningsplaner i det lange tidsspennet (år) og gjør det mulig å sammenligne planer for å få oversikt over progresjon i et fag over flere år eller planlegge for tverrfaglighet. Prosjektet eies av Jærskulen som består av de fire kommunene Gjesdal, Hå, Klepp og Time på Jæren i Rogaland.
Designet og funksjonalitetene i verktøyet er et resultat av tett samarbeid mellom lærere i Jærskulen, softwareutviklere i Grensesnitt og forskere og fagpersoner ved Lesesenteret og institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger. Høsten 2020 ble det samlet inn surveydata der lærerne i Jærskulen ble spurt om ulike aspekter ved sin planleggingspraksis. Svarene fra surveyen ga forskerne i DigUp viktige innspill til utviklingen av en prototype av verktøyet. Forskerne trakk veksler på etablert forskning om god planlegging og praksis, i tillegg til surveydata og innspill fra en gruppe ressurslærere fra Jærskulen, og utarbeidet forskerne en prototype av verktøyet. Denne prototypen ble prøvd ut blant lærerne i Jærskulen over en periode på 6-8 uker vinteren 2021/-22. 30 lærere deltok deretter i fokusgruppeintervju, der de delte sine erfaringer med å bruke verktøyet til å lage temaplaner i utvalgte fag. Det ble også samlet inn anonyme loggdata ved hjelp av Hotjar, som viste brukernes navigasjonsmønstre i DigUp-verktøyet. Disse dataene dannet grunnlag for optimalisering av verktøyet, som ble ferdigstilt våren 2023.   
Det er  gitt ut en bok  med tittelen God undervisningsplanlegging - med det digitale verktøyet DigUp, der den forskningsbaserte kunnskapen som verktøyet bygger på, blir presentert. I tillegg gir boka konkrete eksempler på verktøyet i bruk som kan være til inspirasjon for brukerne av verktøyet. Det arbeides videre med en protokoll-artikkel som presenterer designet som ligger til grunn for utviklingen av DigUp. Denne forventes ferdigstilt i løpet av høsten -23. I tillegg arbeides det med en artikkel med utgangspunkt i data fra spørreundersøkelsen som undersøker hva lærere i grunnskolen rapporterer om sin planleggingspraksis og hva som skal til for at de vil ønske å bruke et digitalt, didaktisk planleggingsverktøy. En tredje artikkel som er under arbeid undersøker læreres respons på digitalt planleggingsverktøy i lys av relevansteori. Foreløpige resultater fra prosjektet er presentert på forskningskonferanser og formidlet fortløpende til samarbeidspartnerne i prosjektet.

Digital teknologi har stort potensial til å forbedre lærernes planleggingspraksis, men til dette trengs nye og innovative verktøy. Innovasjonen (DigUP), som skal utvikles i dette prosjektet, er et plattformuavhengig nettbasert
planleggingsverktøy for lærere. Innovasjonen har som mål å støtte lærerne i transformasjonen fra styrende dokumenter for opplæringen til konkret undervisning i fagene. Verktøyet skal utvikles i tett samarbeid med praksisfeltet og lærernes behov. På den måten vil empirisk forskning ligge til grunn for utviklingen av DigUp og hvordan lærerne best kan støttes i transformasjonsprosessen. DigUp vil ha særlig aktualitet i implementeringen av revidert læreplan høsten 2020.

DigUP skal være fleksibel og interaktiv, og utvikle lærernes kompetanse til å designe god undervisning som inkorporere lesing, skriving, regning, muntlighet og IKT på fagspesifikke måter og bidra til å styrke sammenheng mellom mål-innhold-arbeidsmåter og vurdering. DigUP vil gi forbedret undervisningskvalitet fordi innovasjonen skal sikre at forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for lærernes beslutninger og dermed bidra til bedre beslutningsprosesser. DigUP har til hensikt å styrke samarbeid mellom lærere ved at det digitale verktøyet gir muligheter for deling av undervisningsplaner og på den måten bidra til kunnskapsdeling og effektivisering.

For å sikre DigUP som et allment verktøy for hele skole-Norge brukes både Språkløyper og ordning for desentralisert kompetanseutvikling (DEKOM).  Synliggjøring i utdanningssektoren vil sikres gjennom en kommunikasjonsplan og vil benytte seg av høyfrekvente nettsider: (UiS/Lesesenteret), Facebook (Lesesenteret, Språkløyper, Undervisningsopplegg etc.) tidsskrift (Utdanning/Bedre Skole). En prototype vil bli utviklet i en norsk kontekst, men skal også kunne overføres og tilpasses andre landsutdanningssystemer.

Utvikling av en digital didaktisk undervisningsplanlegger for lærere, DigUP

Global oppvarming skaper høgare temperaturar, mindre regn og lengre periodar med tørre vêrforhold. Slike forhold aukar risikoen for skogbrannar – store, destruktive brannar som spreier seg raskt over skog eller sletter. Slike brannar oppstår no i regionar der dei før var sjeldne, slik som i Nord-Europa. Her forventar vi at skogbrannar vil skje langt oftare og i større skala enn før.
For å redusere risikoen for skogbrannar, må me betre vår evne til å forstå slike katastrofar. PREWISS har som å mål å bidra til varsling av skogbrannfare og fare for brannspreiing ved å innføre nye metodar for å avdekke risiko. I tillegg vil vi også utvikle modellar for å forstå korleis slike brannar spreier seg.
Det viktigaste skrittet i kampen mot skogbrannar er å forstå dei. Tenninga og spreiinga av desse brannane er påverka av mange ulike faktorar, som til dømes brennbarheita i vegetasjonen, forma på terrenget, fuktigheit og vind. For å forstå desse fenomena betre, vil vi jobbe med å kategorisere ulike typar vegetasjon og eigenskapane deira i møte med brann. 
Vi må anta at vi ikkje kan unngå skogbrannar heilt. Vi treng difor å føresjå den potensielle spreiinga av skogbrannar så presist som mogeleg. Dette vil hjelpe brannmannskapar til å rette innsatsen sin mot dei områda som står i størst fare for å bli påført øydeleggingar. PREWISS vil utvikle en matematisk modell som, når den blir nytta i samspel med geografiske data, kan føresjå denne spreiinga. Dette vil gje grunnlag for å utforme tiltak som kan gi vern mot brannar som alt har starta.
Prosjektet siktar mot å forstå skandinaviske skogbrannar langt betre enn vi gjer i dag. Hovudmålet vårt er å skape eit dynamisk verktøy som kan føresjå tenninga og spreiinga av skogbrannar i Skandinavia, med utgangspunkt i den særeigne vegetasjonen og vêrforholda i desse landa. Slik vil prosjektet bringe fram ny kunnskap som kan hjelpe oss i kampen mot brannkatastrofane vi veit er på veg, og hindre dei store øydeleggingane dei fører med seg.

Global warming will give rise to increasing temperatures, less rain and longer periods with dry weather conditions. Such hot and dry periods will increase the risk of large wildfires in regions unfamiliar with these types of disasters, one such region is Northern Europe where both the number and the size of wildfires are expected to increase. To prepare for and reduce the risk of disastrous wildfires, societal safety must be further developed to predict these types of disasters. PREWISS aims to contribute to the prediction of wildfires risk and spread by implementing new methods for detecting risk factors together with new models for fire spread.
The first step to fight wildfires is to understand them. Biophysical parameters as flammability properties of the vegetation, moisture, wind or slope of the terrain influence the ignition and propagation of wildfires. To achieve this goal, we will focus on the characterization of vegetation and the study of their fire behaviour. Nevertheless, we must assume that not all wildfires are possible to avoid, so we should therefore be able to predict the possible spread of wildfires when they occur. Fire brigades could then act directly in the more dangerous expected directions. To this end, PREWISS  will develop a mathematical model that, coupled with geospatial data, can be used to predict this spread and help on designing prevention measurements or real-time protection actions.
As a general research question, the present project aims to answer to the need of defining the conditions of ignition and fire spread of wildfires in Scandinavian vegetation. To this end, PREWISS follows a straight line that, going from small to big, leads into a practical tool that includes all this fundamental knowledge.

Prediction of ignition and spread of wildfires in Scandinavia: from experiments to models

Tare er brunalger som tilhører ordenen Laminariales, og betraktes som en nøkkelart i det marine miljøet. De dominerer i kystområder med kaldt, relativt grunt vann og mye stein. På samme måte som andre marine fotosyntetiserende organismer gir tare grunnlag for primærproduksjon gjennom fotosyntesen, men også for en stor sekundærproduksjon gjennom spesialiserte næringskjeder. Taren vokser ofte sammen i en tett tareskog, og danner på denne måten fysiske habitater med ly og gjemmesteder. Den er også et matfat for andre organismer slik som marine pattedyr, fisker, krabber, kråkeboller, bløtdyr, andre alger og epibiota. Tareskoger kan endre lokale forhold ved for eksempel å dempe bølger, som igjen påvirker strømforhold, erosjon i kystområder, sedimentering, bentisk produksjon (primær og sekundær) og tilvekst. Tare er også en vesentlig ressurs for oss mennesker. Den har mange industrielle bruksområder, noe som danner et viktig grunnlag for en økonomisk viktig næring i årene som kommer.

38% av verdens tareskoger har imidlertid vært i tilbakegang de siste 50 årene, mest sannsynlig på grunn av eutrofiering i kystområdene, samt en økning i havtemperaturen. De norske tarepopulasjonene har også variert uten en åpenbar forklaring. Den nylige oppdagelsen av Phaeovirus som infiserer ulike arter av tare, gir oss nå en mulighet til å studere virusinfeksjoner som en mulig årsak til disse endringene. Dyrket tare vil være mer utsatt for abiotiske stressfaktorer, sykdom og parasitter. Dersom dyrket tare er et reservoar for sykdom, vil dette både forårsake økonomiske tap og påvirke ville tarepopulasjoner. ViralICE prosjektet har derfor som mål å finne ut om og hvordan Phaeovirus påvirker naturlige tareskoger og dyrket tare i Norge, i sammenheng med klimaendringene vi står overfor. 

Ved hjelp av våre industripartnere, IFF og Ocean Forest, har vi mottatt tareprøver av stortare (Laminaria hyperborea) og sukkertare (Saccharina latissima). Disse tareartene er valgt ut fordi de er viktig for norsk tareindustri; stortare som råmateriale i alginat produksjon og sukkertare blant annet som dyrefôr. Vi har også i løpet av 2022 gjennomført fire forskningstokt med forskningsskipet «Hans Brattstrøm». Under disse toktene har vi høstet stortare og sukkertare ved samme lokaliteter gjennom et helt år. Ettersom sukkertare vokser i grunnere vann enn stortare, har vi i tillegg benyttet muligheten til å høste sukkertare fra land flere steder på Haugalandet. Vi anser nå arbeidet med å høste tare som avsluttet, etter å ha samlet 799 prøver totalt.  Av disse stammer 529 prøver fra S.  latissima, og 270 fra L. hyperborea. Prøvene er høstet langs hele Norges kyst, fra  Troms og Finnmark fylke til Rogaland, og inkluderer også prøver fra norske fjorder (Sognefjorden og Hardangerfjorden).

Phaeovirus har ikke tidligere blitt studert i norsk tare, men ettersom Phaeovirus tidligere er funnet i tare fra England er det sannsynlig at vi også finner viruset i Norge. For å undersøke dette ble DNA ekstrahert fra tareprøvene og deretter screenet for Phaeovirus vha. PCR-teknologi. Resultatene viser at de aller fleste tareprøvene inneholdt Phaeovirus (omtrent 80%), og arbeidet med å sekvensere virus-DNA er nå godt i gang. DNA sekvensene vil gi oss viktig informasjon om slektskap og diversitet blant Phaeovirus i både dyrket og vill tare i Norge.

I prosjektet har vi også prioritert å formidle forskningen vår. Barneboka «Olle Kråkebolle og tareskogens mysterier» som nylig ble gitt ut ved Vormedal Forlag er en del av formidlingsaktivitetene i prosjektet. Besøk gjerne også vår webside www.viralice.net for å lese mer om ViralICE-prosjektet.

Being the most abundant and diverse entities in planet Earth, marine viruses have been proved to control their host populations, acting as driving force for the inter- and intra-species competition and succession. Their outstanding roles in food webs, competitive interactions, biodiversity patterns, and the regulation of keystone species, manifest therefore, their contribution structuring ecological communities and impacting ecosystem functioning. However, we still do not completely understand how viruses interact with their hosts.

Kelp forest (brown algae from the order Laminariales) impacts local oceanography and ecology, and constitute enormous energy sources for coastal benthic secondary production supporting fisheries worldwide; from temperate, to polar rocky ecosystems. Kelp deforestation has been reported globally and, after the recent discovery of Phaeoviruses on kelp, viral diseases should be taken into consideration. Evidence posses that host-pathogen interactions will become more frequent and intense in the future, leading to higher virus multiplication rates, increased transmission and host species jumps. Wild seaweed domestication is making crops more susceptible to abiotic stressors, disease and parasites, and these may act as a disease reservoir which could impact natural populations. Therefore, viral infection could not only affect natural kelp forest, but also impact the Norwegian blue bioeconomy.

ViralICE has been designed to throw some light into viral diseases that could potentially affect kelp communities and relevant species to the Norwegian industry. This project intends to contribute with Phaeoviral infection knowledge in brown algae, and we will: 1) study Phaeoviral diversity, 2) study the Phaeoviral host-range, 3) study the potential ecological consequences of climate change on algal-pathogen interactions, and 4) build relevant networks between research communities, industry and government.

0 antall prosjekter

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Prediction of ignition and spread of wildfires in Scandinavia: from experiments to models

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Vestland

MARINFORSKHAV-Marine ressurser og miljø - havmiljø

Viral diversity and Interactions in a Changing Environment on Kelp

Tildelt: kr 8,7 mill.

Prosjektperiode: 2021-2024

Sted: Vestland