2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2022

2023

2024

Kunnskapsdepartement

Medisin og helsefag

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Internasjonalisering

Grunnforskning

Anvendt forskning

Omstilling mot nullutslippshavner

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Senior Research Scientist

Kompetanseprosjektet TRAZEPO hadde som formål å bidra til energiomstillingen i Norge gjennom å utvikle ny kunnskap om hvilken rolle havnene kan spille som energiknutepunkter. Det overordnede forskningsspørsmålet var: Hvordan kan havner legge til rette for mer bærekraftig transport og næringsvirksomhet, og samtidig utvikle seg i retning nullutslipp ved å etablere nye løsninger for land-strøm og batterilading, samt fylling av biogass, hydrogen og LNG for sjø og landtransport?
Dette er en sammensatt problemstilling, som krevde tverrfaglighet og samlæring. TRAZEPO utgjorde en felles arena, der SINTEF (representert ved instituttene Digital, Community, og Industry), NTNU, Kystverket, Norske Havner og havneselskapene i Oslo, Narvik og Kristiansand jobbet sammen for å bygge kompetanse som kan bidra til å realisere klimastrategiene i havnesektoren så vel som i de bransjene som havnene er i berøring med. Prosjektet har også hatt nytte av internasjonal ekspertise innen transisjons- og transportforskning fra Chalmers tekniske høyskole og Copenhagen Business School, samt synergier med andre NFR-finansierte prosjekt (særlig GREENFLEET og FME NTRANS). 
Forskningen satte søkelys på samspillet mellom ny teknologi og sosiale prosesser. Hva slags løsninger som er egnet for hver enkelt havn viste seg å ha betydelig sammenheng med den politisk-økonomiske konteksten og de geografiske forholdene ulike steder langs kysten. Eksisterende infrastruktur og logistikk/transportsystemer preger de ulike havnenes handlingsrom. Prosjektet viste at aktørers forståelsesrammer, mål og ressurser har stor innvirkning på hva som kan oppnås. Mer generelle faglige bidrag fra prosjektet dreide seg særlig om økt forståelse av aktørers rolle i komplekse omstillingsprosesser, særlig knyttet til ulike initiativ og tiltak som bidrar til koordinering og læring på tvers av aktører og sektorer. Bærekraftig omstilling innebærer at sosio-tekniske system må omstilles ikke bare i form av å integrere ny teknologi, men også ved at aktører endrer praksis og at institusjoner endres. TRAZEPO har belyst hvordan havneorganisasjoner, og særlig de mest progressive med tanke på utslippsreduksjoner og implementering av ny teknologi, utfører omstillingsarbeid på tvers av ulike aktører og interessenter, for eksempel i forbindelse med innføring av landstrøm. Det handler imidlertid også om læring innad i havnesektoren, både hva gjelder strategier for å implementere ny teknologi, politiske prosesser, regelverk, bruk av havneavgifter, og koordering vis-a-vis havnenes brukere og kunder. Andre viktige bidrag fra prosjektet handler om hvordan omstillingsmuligheter betinges av lokalisering og markedsforhold, samt hvordan ulike faktorer påvirker havnenes muligheter og interesse for å implementere tiltakt som bidrar til utslippsreduksjon.

I TRAZEPO ble det benyttet perspektiver fra transisjonsteori til å analysere denne kompleksiteten. I prosjektets første fase (WP1 Stakeholder perspectives) ble det først gjennomført en kartlegging av aktører, prosesser og infrastruktur i de tre casehavnene (Oslo, Kristiansand, Narvik), basert på besøk med observasjoner og gruppeintervjuer, samt dokumentstudier. Deretter ble gjennomført en større intervju-basert analyse av hvilke faktorer som påvirker havnenes muligheter til å tilrettelegge for bærekraftige energiløsninger. WP2 (Processes, technologies and solutions) bygde videre på dette materialet, satt sammen med en mer spisset intervju-undersøkelse implementering av landstrøm. I denne arbeidspakken ble det også gjennomført en omfattende litteraturstudie av nyere forskning på teknologi og konkrete tiltak som er tatt i bruk i ulike havner verden over for å bidra til bærekraftig omstilling. Dernest ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som gikk til alle norske havner, med ulike spørsmål knyttet til energiomstilling. I WP2 ble det dessuten utviklet en modell for å analysere mulighetene for havnene å bli nullutslipps energiknutepunkt. I den avsluttende arbeidspakken (WP3 System perspectives) ble funn fra WP1 og WP2 sammenfattet og syntetisert, med fokus på videre omstillingsbaner både for havnesektoren og maritim transport.

Ved prosjektslutt var det publisert én doktorgradsavhandling, to omfattende rapporter, seks artikler i fagfellevurderte tidsskrift (samt ytterligere to innsendte), samt to ‘working papers’ i FME NTRANS-serien. Kommunikasjon av resultater har videre skjedd gjennom kronikker, blogginnlegg og diverse presentasjoner både i Norge og internasjonalt. Masterstudenter fra NTNU har dessuten vært tilknyttet prosjektet.  Prosjektet har videre fungert som en viktig plattform for nettverksbygging og etablering av nye prosjekter (som ACES, INTERPORT, MAREN II), og samarbeid nasjonalt så vel som internasjonalt. Datamateriale (anonymisert) produsert i TRAZEPO tas med i nye prosjekter for å muliggjøre longitudinelle studier av havner og bærekraftig omstilling.

TRAZEPO will provide relevant decision-makers with knowledge of technologies and opportunities which can accelerate transitions to ports as zero-emission energy hubs. This involves understanding prerequisites on and between the micro level (specific ports, with particular sets of operations, activities and actor constituents) and the macro level (the broader energy and transport system). This project aims to enable decision-makers to progress transitions towards ports as zero-emission energy hubs.

The idea of ports as energy hubs refers to their potential for providing low- and zero-carbon energy to different end users both at the port and beyond. We thus conceptualise energy hubs as both a central point in a region and as a central node in a network where multiple energy distribution systems intercept and wherein energy flows can be converted. Energy hubs can allow refuelling of different energy carriers/source, conversion and production or generation of energy. The energy hub represents an interface between different energy infrastructures and/or loads, and integrating different energy carriers might allow for system improvements.

However, this will require complex adaptation processes involving multiple actors and stakeholders, implying that there is a need for coordination of initiatives and efforts. Also, adaptation of extant, and development of new, energy infrastructure and solutions will require that both technological and non-technological factors (institutions, extant practices) are addressed. Therefore, TRAZEPO draws on insights from sustainability transitions research as an overarching theoretical framework in this cross-disciplinary project that aims to both provide new knowledge of general interest to practitioners, stakeholders and the academic community, as well as specific recommendations as to the transition towards zero-emission ports.

Transition towards zero emission ports

Moderne medisinsk vitenskap har gitt drastisk forbedrede kreftbehandliger de siste tiårene, men mange typer kreft har fortsatt høy dødlighet. Nylig har anvending av immunsystemet til å bekjempe kreft gitt betydelige fremskritt, men viktige hindringer gjenstår. Forskningsgruppen vår er interessert i en bestemt komponent i immunsystemet som er god til å oppdage og drepe både infiserte og ondartede målceller, såkalte natural killer (NK) eller naturlige dreper celler.

For å utnytte immunceller som NK celler for effektivt kreftbehandling, må de oppfylle flere funksjoner. De må være i stand til å søke seg til kreftcellene, skille kreftceller fra normale celler og spesifikt ødelegge kreftceller gjennom målrettet frigjøring av giftstoffer. NK celler har en iboende evne til å oppdage kreftceller via gjenkjennelsesreseptorer som aktiverer dem til å drepe kreftcellen. I likhet med de fleste cellene i kroppen vår, gjennomgår NK celler en modningsprosess for at de skal få denne funksjonaliteten. Det er fortsatt mange molekylære komponenter av NK cellemodning, spredning, og levetid som vi ikke forstår.

Transkripsjonsfaktorer styrer nøyaktig når et gen slås på eller av og regulerer derfor alle aspekter av cellefunksjonalitet. Vi vil identifisere transkripsjonsfaktorer som påvirker NK cellenes even til å finne svulster og regulerer deres modning og holdbarhet. Vårt endelige mål er å konstruere NK celler slik at man lett kan oppnå store antal til kreftbehandling og styre dem til modenhet utenfor kroppen ved hjelp av et lite antall umodne celler ekstrahert fra kreftpasienter eller friske donorer. Vi vil oppnå dette gjennom en rekke metoder, inkludert genetisk manipulering av celler. Vi skal anvende kreftmodeller til å studere modifierte NK cellers evne til å overleve og drepe kreftceller. Vi håper at våre grunnleggende funn kan overføres til forbedring av NK cellebaserte terapier, som allerede kan oppvise lovende resultat for behandling av flere former for kreft.

Natural killer (NK) cells represent innate lymphoid cells that can identify and kill infected and malignant cells. Taking different approaches, cellular immunotherapy trials have highlighted the efficacy of NK cells for the treatment of cancer. However, widespread use of NK cell regimens are limited by our understanding of the mechanisms controlling NK cell proliferation, differentiation, and function. A deeper molecular understanding of the pathways that govern NK cell differentiation is needed to advance NK cell-based immunotherapies. Capitalising on recent insights gained by our laboratory to transcriptional control of human NK cell differentiation, promising preliminary data, and a strong team of national and international collaborators, we propose innovative strategies to regulate NK cell differentiation, homing and effector functions through genetic modulation of specific transcription factors. We will (1) determine how contextually engineered transcription factor Bcl11b overexpression modulates NK cell differentiation, maturation, function, in vivo persistence and tumor control and (2) define signals that promote Bcl11b expression in NK cells and dissect mechanisms of Bcl11b-driven differentiation. Furthermore, we will (3) study tissue-resident and tumor-infiltrating NK cells in endometrial cancer in order to understand their epigenetic regulation. Based on an original hypothesis, a ground-breaking aspect of our proposal is to device strategies to engineer resilient, tissue-homing NK cells for effective immunotherapy of solid tumors based on single or combinatorial transcription factor engineering. The project is driven by state of the art technologies. The concept and results of the project will provide understanding of how NK cells are transcriptionally regulated, which is of interest in a number of human diseases, and promises to provide novel treatment approaches for adoptive cellular therapy of cancer.

Engineering NK cells for improved functionality in immunotherapy

En viktig bestanddel av immunforsvaret er morderceller som kan gjenkjenne og drepe infekterte så vel som ondartede celler. Denne typen av celler bidrar også til å opprettholde en balanse i immunsystemet, ved å kontrollere aktiverte immunceller sørger de for at immunsystemet ikke løper løpsk og derved forårsaker skade. I tråd med våre mål for dette prosjektet, har vi samlet materiale fra pasienter med primær Sjögrens syndrom. Våre analyser tyder på avvik i mordercellers differensiering av videre interesse for hvordan naturlige morderceller kan vidra til å regulere immunresponser. I ett annet prosjekt har vi funnet at PTPN22, en intracellulær fosfatase med spesifikke genetiske varianter sterkt knyttet til autoimmunsyndromer, er særskilt høyt uttrykt i enkelte undergrupper av morderceller. Vi har utført et antall eksperiment for å forstå hvordan PTPN22 spesifikt regulerer morderceller funksjon. Analyser av individer (både pasienter og friske bærere) med autoimmun-forbundene genetiske varianter i PTPN22 har hittil ikke identifisert betydelige funksjonelle forskjeller. Vi arbeider videre mer sensitive RNA modifisering og genom-editerings eksperiment kombinert med transkriptom analyser for å avdekke funksjonen av dette proteinet i morderceller. Med en komplementær forskningsstrategi, forsøker vi å påvise sjeldne eller unike genetiske varianter som styrer mottakelighet for visse alvorlige autoimmunsykdommer. I en utvalgt familie har vi funnet en potensielt ny defekt i mordercelle funksjon. Mutasjonen påvirker evnen til et særskilt protein i å danne funksjonelle dimerer. I dette delprosjektet utføres flere videre eksperiment for å få ytterligere forstå hvordan denne spesifikke mutasjon hemmer mordercellefunksjon. Alt i alt, kan våre funn bidra til å øke forståelsen av mordercellers rolle i autoimmunitet.

Cytotoxic lymphocytes have evolved to combat intracellular pathogens. Moreover, they also make pivotal contributions to immune homeostasis through elimination of autologous, proliferating immune cells. In fact, patient with congenital defects in lymphocyte cytotoxicity develop life-threatening hyperinflammatory and immunoproliferative disorders. Furthermore, new insights from patients suggest that immunoregulatory processes mediated by cytotoxic lymphocystes are implicated in both autoimmunity and tumor immunosurveillance. As a young researcher, I am seeking support for a translational research effort aimed at gaining insights into the molecular mechanisms regulating human autoimmunity, from the perspective of primary defects in cytotoxic lymphocyte function. Employing expertise we have gained from the study of rare human immunodeficiency syndromes, we aim to amass a biobank and characterize cytotoxic lymphocyte function in patients diagnosed with systemic lupus erythematosus and primary Sjögrens syndrome. This effort will provide a platform for further investigations. More specifically, we will also study how relatively common polymorphisms in the genes PTPN22 and STAT4 associated with multiple autoimmune diseases might affect cytotoxic lymphocyte function. In a complimentary approach, we will seek rare or private determinants of genetic susceptibility to autoimmune disease in selected families presenting with autoimmunity and impairments in cytotoxic lymphocyte development or function. Together, this project promises to provide new insights to human immunology as well as the molecular and cellular mechanisms underlying human autoimmunity. Results will aid the establishment of a new viable line of translational immunology research that hopefully will benefit patients in regards to improved diagnosis and treatment.

Cytotoxic lymphocyte function in regulation of human autoimmunity

0 antall prosjekter

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Engineering NK cells for improved functionality in immunotherapy

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Vestland

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Cytotoxic lymphocyte function in regulation of human autoimmunity

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektperiode: 2015-2019

Sted: Vestland