2025

2024

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Energidepartementet

Diverse

Klima- og miljødepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Samferdselsdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Nærings- og fiskeridepartementet

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Tilskudd

Japan

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Miljøvennlig energi

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Avanserte produksjonsprosesser

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Nanoteknologi/avanserte materialer

Energi

Miljøteknologi

Anvendt forskning

Materialteknologi

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Globale utfordringer

CO2-håndtering

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Cøliaki er en sykdom som rammer 1-2% av befolkningen. Den eneste eksisterende behandlingen for sykdommen i dag er en livslang glutenfri kost. Det er ønskelig å utvikle alternative behandlingsmetoder. Nyere forskning har avdekket at enzymet transglutaminase 2 spiller en sentral rolle i utviklingen av sykdommen. Dette enzymet forandrer glutenproteiner slik at immunsystemet hos cøliakere kan reagerer på disse proteinene. Denne immunresponsen hos cøliakere involverer B-celler. B-celler produserer antistoffer, og cøliakere har B-celler og antistoffer som er rettet mot transglutaminase 2. I projektet ønsker vi å ta denne kunnskapen i retning mot utvikling av nye behandlingsprinsipper. En del av prosjektet dreier seg om hemming av enzymaktiviteten til transglutaminase 2, og å avdekke hvor i kroppen hvor transglutaminaseaktiviteten bør hemmes. En annen del av prosjektet dreier seg om å finne en metode som kan elimimere B-cellene som gjenkjenner transglutaminase 2.  Prosjektet vil studere celler og vev fra cøliakere samt mus som er genetisk modifisert til å uttrykke reseptorer som brukes av cøliakere til å gjenkjenne gluten og transglutaminase 2.

Celiac disease is a prevalent autoinflammatory condition caused by immune reaction to dietary gluten proteins. The only available treatment is lifelong avoidance of dietary gluten. However, symptoms and enteropathy often persist in patients who attempt to adhere to a gluten-free diet. Thus, there is a need to develop non-dietary therapies for celiac disease. 

The enzyme transglutaminase 2 (TG2) has critical roles in celiac disease pathogenesis. The enzymatic activity of TG2 creates by deamidation gluten peptides that have high affinity for disease-predisposing HLA-molecules, and these deamidated peptides are recognized by the disease-driving CD4+ T cells. Moreover, TG2 is the target of a highly specific autoantibody response. In this project we will explore two novel treatment avenues focused on TG2. In the first approach, we seek to develop novel immunotherapeutic molecules, Bispecific AutoAntigen T-cell Engagers (BiAATEs), to specifically eliminate the subset of autoreactive TG2-specific B cells while avoiding general immunosuppression. The results will be important not only for celiac disease but also for other autoimmune diseases having cytosolic autoantigens.

Second, we will explore therapeutic inhibition of TG2. ZED1227, an irreversible inhibitor of TG2, was recently shown in a phase 2 clinical trial to prevent gluten-induced intestinal damage in celiac disease patients. It is however unknown where in the body the drug is active. Our group has obtained evidence that the gut lumen likely is the relevant site where TG2 is active and encounters gluten peptides for deamidation. We will test the new hypothesis that TG2 in gut lumen is pathogenic in celiac disease and will explore inhibition of gut luminal TG2 as therapy.  

Both arms of the project will combine studies on patient samples with mechanistic experiments in state-of-the art humanized mouse models that we recently developed.

Exploring novel therapies for celiac disease centered around the autoantigen transglutaminase 2

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Et primtall er et positivt heltall som bare er delelig med 1 og seg selv: de første fem primtallene er 2, 3, 5, 7 og 11. Primtall er byggesteinene vi trenger for å lage de andre heltallene ved hjelp av multiplikasjon. Akkurat som et vannmolekyl består av to hydrogen-atomer og et oksygen-atom, består tallet 12 av to 2-tall og et 3-tall, siden 12 = 2 x 2 x 3. Euklid viste allerede i antikken at det finnes uendelig mange primtall, men vi har i dag bare en primitiv forståelse av primtallenes distribusjon blant heltallene. Dette spørsmålet omhandler samspillet mellom de additive og multiplikative egenskapene til heltallene.

I dette prosjektet skal vi studere primtallene fra to forskjellige perspektiver. I det første perspektivet assosierer et signal med en gitt frekvens til hvert primtall, hvor frekvensen avhenger av størrelsen på primtallet. Til forskjell fra de klassiske periodiske funksjonene vi kjenner til fra fysiske systemer, får vi ved å kombinere primtallsfrekvensene funksjoner som er nesten periodiske. Det andre perspektivet går ut på å assosiere hvert primtall til en uavhengig variabel, som gir oss funksjoner av uendelig mange variable. De to perspektivene er på mange måter ekvivalente, og det er gjennom denne ekvivalensen vi håper å oppnå en bedre forståelse av primtallene og deres egenskaper.

Multiplicative analysis is an emergent field of analysis that lies in the intersection of complex analysis, operator theory, and analytic number theory. The main objective of the research project is to solve problems reinforcing the interplay between these different branches of analysis. Of particular interest are interactions between multiplicative analysis and the Riemann zeta function. The central objects in the field are the Hardy spaces of Dirichlet series, and our main objective is to study analogues of classical results and structures for these objects. 

In the Hilbertian setting, we aim at breaking out of the current crop of local results to improve our understanding of global Carleson measures and the global structure of zero sets. Our approach to these problems is based on the theory of almost periodic functions and certain properties of the Riemann zeta function. 

In the non-Hilbertian setting, our selection of problems revolves around the local embedding problem. The focus is on dual spaces, interpolating sequences, and embeddings (both contractive and non-contractive) between function spaces. We will use interdisciplinary techniques ranging from infinite-dimensional harmonic analysis, via function theory of one and several variables, to analytic number theory and multiplicative chaos.

The 4-year project will support 6,33 man-years of research carried out by the project manager and one PhD student. A significant part of the project is the long-term hybrid "Multiplicative analysis seminar" that will attract researchers from analytic number theory and operator-related function theory to interdisciplinary research in multiplicative analysis.

Multiplicative Analysis

Kreftvev inneholder ikke bare kreftceller, men også en rekke forskjellige immunceller. Noen av dem er nyttige, andre bytter side og hjelper nå svulsten. Kunnskapen om fordelingen av immuncelletyper til en pasient er svært viktig. Denne informasjonen er med på å definere den beste personlige behandlingen, gi en klarere overlevelsesprognose eller hjelper å definere nye mulige behandlingsalternativer. 
I tillegg gjennomgår immunceller i tumormikromiljøet flere endringer, noen er nyttige i kampen mot kreft, andre hjelper svulsten til å vokse eller spre seg. Kunnskapen om disse endringene i de ulike immuncelletypene hjelper til med å forklare prosessene i svulsten eller til å oppdage mulige nye biomarkører for behandlingsalternativer. 
I dette prosjektet ønsker vi å ta hensyn til både den romlige fordelingen og endringene av de forskjellige immuncelletypene avhengig av deres lokalisering i forhold til kreftvev. Hvilke endringer kan vi finne? Hvordan påvirker de hverandre og hvordan påvirkes de av svulsten? Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å oppdage nye mulige biomarkører for behandlingsalternativer.

Spatial transcriptomics provides unprecedented details about the molecular mechanisms that take place within and between cells. ST assesses the molecular content of well-defined regions in a tissue which potentially cover contributions from multiple cells. In order to draw correct biological conclusions from ST analysis, spatial distributions of individual cell types are a prerequisite. This generates an urgent need for computational methods addressing this question. However, computational estimates of cellular compositions from ST are complicated by several factors. First, the methods require well curated data which is usually not available; every specimen has its own individual characteristics and so, every tissue type or even every patient, might require a own, comprehensively verified model. Second, data is noisy, making estimates prone to errors. Moreover, even if a computational model is designed for a specific tissue or even patient, it might be miss-specified, leading to additional systematic errors. In this project, we will develop a toolbox called Computational Dissection of Cellular Distributions (CDCD), which directly accounts for these issues. CDCD will advance the state of the art by (1) taking into account a priori unknown, hidden cellular background contributions, (2) taking into account environmental factors (i.e., tissue and patient dependence), and by (3) comprehensive errors estimation. Intriguingly, in contrast to available techniques, CDCD will facilitate estimates of cellular regulation in space! Such gene-regulation gradients will allow us to address questions of how immune cells adapt their molecular phenotype with respect to their environment. Additionally we will verify our algorithms on a conjoint norwegian phase II melanoma case study. CDCD will be made freely available via easy-to-use webpage and software solution, enabling both expert bioinformaticians and wet-lab biologists an efficient use of the to-be-developed methodology.

Computational dissection of cellular distributions and cell-type specific regulation patterns from spatial transcriptomics data

I dette prosjektet ønsker vi å avdekke de skjulte hemmelighetene ved tordenstormer ved å studere mystiske, flimrende utbrudd av høyenergi-stråling—det vi kaller flimrende gammaglimt. Disse glimtene er ekstremt korte (de varer bare i noen titalls millisekunder) men avslører overraskende energetiske prosesser som foregår inne i selve stormskyene. Vi tror at disse flimrende gammaglimtene, sammen med beslektede fenomener kjent som gammastråleglød utbrudd og gammastråleglød, produseres av en fascinerende prosess kalt "relativistisk tilbakekoblingsutladning". Enkelt sagt,når en storm bygger opp energi, kan det utløse en selvopprettholdt kaskade av høyenergipartikler som gir opphav til disse glimtene og til slutt får det elektriske feltet til å kollapse, uten å kreve konvensjonell lynutladning. For å løse denne gåten vil vi kombinere observasjoner fra fly, satellitter og værballonger med avanserte databeregninger. Denne tilnærmingen vil gjøre det mulig for oss å utforske hvordan disse energetiske hendelsene utvikler seg og samhandler i tordenstormer. I tillegg kan vår forskning resultere i innovative måter å fjernmåle elektrisk aktivitet i stormer på og gi ny innsikt i prosesser som påvirker atmosfærisk kjemi—som igjen kan påvirke klimamodeller. Ettersom disse kraftige gammastrålene kan utløse fotonukleære reaksjoner og generere isotoper som Karbon-14, kan våre funn også ha viktige implikasjoner for radiokarbondatering i områder med høy tordenstormaktivitet.

This research proposal, "What makes 'Flickering Gamma-ray Flashes' Flicker?", investigates a newly discovered high-energy phenomenon in thunderstorms. The project aims to understand the mechanisms behind Flickering Gamma-ray Flashes (FGFs) and their relationship to other thunderstorm phenomena like Gamma-Ray Glows and Glow Bursts.
The research will develop advanced computer models and analyze data from multiple observation platforms to explore the role of relativistic feedback mechanisms and the importance of these processes in thunderstorm dynamics. Structured into five work packages over four years, the project involves international collaboration and aims to produce new insights, high-impact publications, and open-source models for the scientific community.
Beyond advancing high-energy atmospheric physics, the project may have broader implications for understanding atmospheric electricity, climate science, and radiocarbon dating. This research builds on recent discoveries from the ALOFT Campaign in July 2023 and seeks to significantly contribute to our understanding of thunderstorms and their effects.

This research proposal will also be complementary to two ongoing projects at the UiB HRT group, both recipients of a NFR grant: project number 325582 led by M. Marisaldi, and 335162 led by N. Lehtinen.

See the full 11 pages project description.

What makes “Flickering Gamma-ray Flashes” Flicker ?

Alternative protein kan erstatte kjøt. Gitt at kjøttintensive dietar har betydelege helsemessige, miljømessige, klimatiske og dyrevelferdsmessige konsekvensar, skaper denne tanken mykje optimisme og betydelege investeringar. Enten det handlar om insekt, plantar, labframstilt kjøt eller andre ingrediensar, kjem alternative protein med høge forventningar. Men mykje har vorte teke for gitt innan dette feltet: berre fordi noko kan etast, betyr ikkje at det blir godteke som ønskjeleg og kulturelt passande mat. Så sjølv om alternative protein kan erstatte kjøt, er det framleis uklart korleis og i kva grad denne erstatninga faktisk vil finne stad. Forståinga av korleis denne prosessen skjer (eller ikkje skjer) er av avgjerande betyding for å oppnå dei kosthaldsmessige endringane som er naudsynte for global matvaresystemkraft.

Tidlegare forsking på alternative protein viser at det for mange kan vere utfordrande å erstatte kjøt i kosthaldet, og at det finst betydeleg skepsis blant forbrukarane mot erstatningsprodukt. Vi veit at denne skepsisen er forma av fleire faktorar, som smak og helseomsyn, faste matvanar og generell frykt for nye mattypar. Men vi veit ikkje heilt korleis og kvifor ting vert akseptert som etande, ønskjeleg mat eller ikkje. Vi veit heller ikkje heilt korleis vi skal studere dette. For å fylle dette viktige kunnskapsgapet, set prosjektet REPLACE seg føre å svare på eit tilsynelatande enkelt spørsmål: korleis vert mat til mat? For å gjere dette, utviklar prosjektet ein ny teoretisk og metodologisk tilnærming og utforskar kjøtt-erstatning i Aust-Asia, ein lite studert nøkkelregion i forsking på alternative protein. Ved å fokusere på eit utval av kjøtt-erstattarar som plantebaserte kjøtetterlikningar, insekt og laboratorieframstilt kjøt, zoomer prosjektet inn på to sentrale, men svært ulike land i Søraust-Asia, som representerer eit hovudinnovasjonssenter og viktig marknad (Singapore) og ein nykommar i industrien og framveksande marknad (Vietnam).

Alternative proteins can replace meat. Given that meat-intensive diets have significant health, environmental, climate and animal welfare impacts, this idea is generating hype, optimism and substantial investment. Whether involving insects, plants, lab-grown meat or other ingredients, alternative proteins come with high expectations. However, it has become increasingly evident that much has been taken for granted in this field: just because something can be eaten, this does not mean that it will qualify as desirable and culturally appropriate food. Hence, while alternative proteins can replace meat, it is still unclear how and to what extent this replacement will in fact take place. Understanding how this does (not) happen is of crucial importance to achieving the dietary changes required for global food system sustainability.

Extensive research on alternative protein consumption shows that replacing meat is challenging and that there is considerable scepticism among consumers towards replacement products. We know this scepticism is shaped by a range of factors, such as taste and health concerns, the habitual nature of food practices, and a general fear of new food types. But we do not know how and why things become accepted as edible, desirable food or not. We do not even know quite how to study this. Such knowledge is necessary and urgent. To address this knowledge gap, REPLACE sets out to answer a deceptively simple question: how does food become food? To do so, it develops a new theoretical and methodological approach and empirically explores meat replacement in Eastern Asia, a key but understudied region in the ‘protein transition’. Focusing on a range of meat replacers, such as plant-based meat analogues, insects and lab-grown meat, the project zooms in on two key but highly different case countries in Southeast Asia representing a main innovation hub and important market (Singapore) and a late industry entry and emerging market (Vietnam).

Meat replacement and systems of edibility in Asia and beyond

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

Protokoller for nettsammenkobling for hovedsakelig spredte mininett / mikronett for elektrifisering av landsbyer i India (MultiGrid)

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Research Scientist

Minigrids are used widely to electrify rural communities in India and all over the world. In India alone, the Ministry of New and Renewable Energy, targets to achieve deployment of at least 10,000 renewable energy systems based mini-grid projects across the country amounting to 500 MW of installed mini-grid capacity within the next 5 years. As the number of the minigrids increase there will be a need to interconnect them one-another to build a larger system and eventually to the main grid. However, there is no well-developed protocol for connecting and disconnecting minigrids without affecting the stability and voltage quality of the grid.
Minigrids are heterogeneous in nature since they can include different type of energy sources and generators technologies. Hence, their dynamic operational characteristics varies from one another, for example, a mini-grid with power electronic converter interfaced RES will behave differently compared with a minigrids with directly connected rotating generators for the same transient disturbance or change in operating condition.  The integration of two or more heterogeneous minigrids is a challenging task especially if each of the two minigrids is serving appreciable number of local loads.
The primary objective of this project is to develop operating guidelines that would ensure a seamless interconnection of minigrids with each other and/or to the main grid and demonstrate their effectiveness both with a numerical and an experimental validation.
The project has reviewed existing interconnection protocols and evaluated them for their applicability for synchronization of multiple minigrids with each other and with the main grid pointing out the missing elements in the protocol. The project has further developed synchronization controller and validated it in simulation and with laboratory testing. Although COVID-19 has been major impediment to realize the mobility plans, we were able to realize the physical visit and testing activity by the Indian PI and his PhD student in the National Smart Grids Laboratory in Trondheim through the support of the H2020 ERIGrid 2.0 laboratory access program. In addition, three hybrid workshops have been organized where stakeholders in Norway and India were able to participate and present their related works. The project furthermore has organized a panel session in ISGT 2021 with title: Grid Interconnection of largely dispersed minigrids. There were panellists from four continents sharing experiences. In addition, the project has organized a special session in EEEIC 2022 and participated as presenter in a special session in PowerTech 2023. 
A master's thesis is published from NTNU with title: A Control Strategy for Seamless Interconnection of Microgrids in a Multigrid Configuration. Another master's thesis is also published at the Indian Institute of Technology Bhubaneswar with title: A Novel Control Scheme for Fault-Ride Through in Power Electronic Interfaced Energy Sources. The project results are also documented and presented in two reports, three conference papers and two journal papers under review.

Mini-grids are localized power networks, usually without infrastructure to transmit electricity beyond their service area. To address the electricity access problem, the government of India is planning to deploy at least 10,000 RES based mini-grid projects across the country within the next 5 years. The integration of several mini-grids into the conventional power grid can facilitate the electricity supply to unserved population in the rural areas. However, it also increases the complexity of the power system and requires new operational and control strategies as well as clearly defined interconnection, islanding and seamless transitioning requirements.
Mini-grids are heterogeneous in nature since they can include different type of energy sources and generators technologies. Hence, their dynamic operational characteristics varies from one another, for example, a mini-grid with power electronic converter interfaced RES will behave differently compared with a mini-grid with rotating generators for the same transient disturbance or change in operating condition.  The integration of two heterogeneous mini-grids is a challenging task especially if each of the two mini-grids is serving appreciable number of local loads. Hence, it is critical to define protocols for connecting and disconnecting mini-grids without affecting the stability and voltage quality of the grid.
In this project, synchronization strategies will be drafted for multiple mini-grids by carefully driving the relevant synchronization criteria. A reference controller will be selected in the beginning of the project from the range of controller schemes available in the literature. Furthermore, in this project, the developed interconnection protocols and controllers will be validated numerically and experimentally.

Grid Interconnection protocols for largely dispersed minigrids/microgrids for electrification of rural India

CCUS er en av få teknologier som kan bidra med signifikante CO2-reduksjoner i vår fossile brenselbaserte økonomi, særlig i karbonintensive industrier som for eksempel cement-, jern- og stålproduksjon. Operative CCUS-prosjekter gir viktig innsikt i tekniske muligheter, policy- og finansieringsmekanismer, og utvikling av rammeverk som kan føre til vellykket implementeringen av CCUS.

Målet med Carbon Capture Innovation Challenge er todelt: for det første å identifisere og prioritere gjennombruddsteknologier; og for det andre å anbefale forsknings-, utviklings- og demonstrasjonveier og samarbeidsmekanismer.

CCUS RD&D-porteføljer har vokst, internasjonalt samarbeid er utvidet, nye industrielle CCUS-prosjekter settes i drift, og verdens første store prosjekt i kraftbransjen er satt i drift. Ytterligere satsinger må rettes mot forskning og utvikling for å kunne anvende nye CO2-fangstteknologier som er rettet mot reduksjon i kostnader og tilrettelegging for mer effektiv implementering. Grunnleggende forskning bør rettes mot områder som kan føre til større fremskritt, ikke bare inkrementelle forbedringer i gasseparasjon og geologisk lagring av CO2. 

Innsatsen gjennom Mission Innovation bør identifisere hva som kan gjøres annerledes for å aksellerere implementeringen av CCUS. Teknologier må utvikles og testes i samarbeidsfora, bygge på tidligere erfaringer og forbedre dagens tiltak for å redusere kostnadene ytterligere. Nye tilnærminger til samarbeid langs hele F&U-kjeden må også vurderes for å evaluere hastigheten i utvikling av prototype-teknologier.

Som det største nasjonale forskningsprogrammet for CCS i Norge, vil NCCS ta den norske forskningsrollerollen i CCUS Mission Innovation Challenge. Forskere fra Norge vil delta i arbeidsgrupper, workshops eller andre konkrete initiativ i CCUS Innovation Challenge i tett samarbeid med Forsksingsrådet.

SET 12-MI: NCCS og Mission Innovation

Realiseringen av fullskala implementasjon av karbonfangst, transport og lagring (CCS) i nær framtid er i høyeste grad viktig for å redusere global oppvarming. For å realisere CCS i stor skala, trenger vi innovative løsninger som vil gi betydelige kostnadskutt. NanoDrop-prosjektet har hatt som mål å svare på denne utfordringen ved å forbedre prosessutstyr for kondensering og separasjon av CO2. Dette er utstyr som ofte er brukt i fangst- og transport-teknologier. Gjennom å bruke nanoteknologi for overflatestrukturering ville vi oppnå mer effektiv CO2-kondensasjon. Nanostrukturerte overflater vil kunne øke varmeovergangen og derfor øke effektiviteten i flytendegjøringsprosessen, som igjen fører til reduserte prosesskostnader. Resultatene er også anvendbare for en rekke andre prosesser som inkluderer flytendegjøring.

For pre-combustion CO2-fangst har SINTEF ER i løpet av det siste tiåret utviklet en lavtemperatur separasjonsprosess. Ved bruk av eksisterende utstyr vil prosessen redusere kostnadene for CCS med 30% sammenlignet med dagens kommersielle oppsamlingssystemer i tilfeller der transport av CO2 utføres i flytende tilstand med skip. Mer effektive varmevekslere og separatorer vil ytterligere redusere kostnadene.
Gjennom multiskala-modellering og eksperimentell aktivitet har NanoDrop-prosjektet kvalitativt og kvantitativt undersøkt fordelene ved å inkorporere nanoteknologi i CCS-prosessutstyr. Dette for å realisere utrulling av storskala CCS i Norge og i verden.

Et eksperimentelt apparat for testing av varmeovergangen i CO2-kondensasjon på forskjellige flater ble konstruert. Produksjon av lovende mikro- og nanostrukturerte flater ble gjennomført på NTNU Nanolab og ulike overflater har blitt karakterisert og testet. Nøkkelfunksjoner i testanlegget inkluderer et trykkammer som kan fylles med CO2 med høy renhet (opptil 20 bar), en kjøleblokk inne i kammeret for å kontrollere den overflatetemperaturen ned til -55°C, og et vindu slik at vi kan visualisere kondensasjonsfenomenene med et høyhastighetskamera. Kameraet og trykkammeret er plassert i en fryser og hele laboratorieområdet er innelukket i et fuktstyrt rom for å forhindre kondens og ising, med alle prosesskontrollene (programmert i LabView) utenfor tørrommet. I løpet av prosjektet har flate overflater av kobber, aluminium, rustfritt stål, samt mikro- og nanostrukturerte kobberoverflater blitt testet i anlegget. En journalartikkel som beskriver metoden og anlegget, samt resultater fra forsøkene på flate overflater er under fagfellevurdering i "Experimental Thermal and Fluid Science". En journalartikkel med resultater fra målingene på mikro- og nanostrukturerte overflater er under fagfellevurdering i "International Journal of Heat and Mass Transfer". Her fant vi at varmeovergangen økte med over 60% på en kobberoverflate med både mikro- og nanostrukturer på samme overflate.

Avansert molekylærdynamikk (MD) teori for å forstå og forutsi kondensmekanismer er viktig. I 2018 ble en journalpublikasjon på MD-resultater akseptert. Ved å bruke MD-simuleringer har vi bestemt kontaktvinkelen og kondensatferden til CO2-dråper på en jevn, solid overflate. I tillegg ble artikkelen "CO2 Wetting on Pillar-Nanostructured Substrates" publisert i 2020. Her ble storskala MD brukt for å undersøke kontaktvinkelen og fuktningsatferden til CO2-dråper på søylestrukturerte kobberlignende overflater. Funnene vil kunne bli brukt for å i fremtiden designe overflater for dråpekondensering av CO2, som vil effektivisere kondenseringsprosessen ytterligere, sammenliknet med filmkondensering.

En poster fra prosjektet ble presentert på TCCS-10 I juni 2019, og en posterpresentasjon er planlagt på GHGT-15 i mars 2021.

I januar 2021 ble PhD-avhandlingen: "Mechanisms and enhancements of CO2 condensation heat transfer", innsendt. Avhandlingen oppsummerer de viktigste eksperimentelle resultatene i dette prosjektet.

The ultimate goal of the researcher project is to accelerate the process necessary for reaching full-scale CO2-capture by reducing cost and increasing energy-efficiency. The concept of NanoDrop is to combine knowledge of gas liquefaction, surface properties and nanotechnology to develop the scientific fundament for heat exchangers and separators with increased efficiency. The project aims at fabricating superlyophobic surfaces (i.e. non-wetting) for induction of dropwise condensation of CO2 on the walls of the heat exchangers and in separators, instead of filmwise condensation. The surfaces will be fabricated using methods known from nanotechnology, and will create the necessary interface tension to induce dropwise condensation. Hence, significantly increase the efficiency of the liquefaction process. The results will also be applicable for a number of other applications involving condensation.

Superlyophobic surfaces for efficient separation and droplet condensation of CO2

Arbeidet for en grønn luftfartsovergang krever en betydelig økning i produksjonen av Sustainable Aviation Fuel (SAF) for å nå norske og europeiske mål. Norge, som utnytter sine unike energifordeler, ønsker å lede den grønne omstillingen innen transport og luftfart. Nordic Electrofuel (NEF) har utviklet en revolusjonerende katalysatorfri POX-rWGS-reaktor, SAFIRE, sentral for produksjon av CO2-nøytralt jetdrivstoff (e-SAF). NEF tar sikte på en teknologidemonstrasjon, i påvente av vellykket testing i 2027 og rask oppskalering. Med sin enkelhet, robusthet, høye CO2-konvertering, lave kostnader og fleksibilitet, plasserer SAFIRE NEF i forkant av den grønne luftfartsrevolusjonen.
Målet med dette prosjektet er å akselerere norsk e-fuel-produksjon ved å designe et skalerbart konsept med optimal blanding for SAFIRE-reaktoren, og dermed gjøre NEF i stand til å integrere reaktorpilottesting i deres demoanlegg E-Fuel1 på Herøya, og oppnå rask oppskalering. til en milliard liter produsert i 2030.

SAFIRE IPN-prosjektet vil søke å forstå hvordan turbulent blanding og spesifikke kjemiske reaksjoner interagerer i SAFIRE-reaktoren for å forbedre den generelle prosessen, tilby innsikt for oppskalering av SAFIRE-reaktoren, bruke prosessmodellering for å definere reaktorens form og strømningsforhold, og skape en designverktøy for å utforske ulike SAFIRE-designalternativer, som muliggjør effektive parametriske studier, som til sammen gir et solid grunnlag for design av SAFIRE-reaktoren.

Nordic Electrofuel (NEF) has together with NTNU developed a breakthrough concept for production of sustainable aviation fuel based on partial oxidation (POX) with reversed water gas shift (rWGS), electrolysis and Fischer Tropsch (FT). The main invention is the SAFIRE reactor, a combination of a POX reactor and a non-catalytic rWGS reactor. The aim is to test the SAFIRE reactor in E-Fuel1 (a complete e-fuel pilot plant) at Herøya, with production start-up in 2026.  The SAFIRE reactor design is patented by NEF and has received substantial interest from a number of large global companies that want to license it after completion of testing and validation in E-Fuel1.  The main principle, which is based on rapid non-catalytic rWGS reaction in the gas phase, has been shown to work with very intense turbulent mixing of the hydrogen and POX gas in the rWGS section, but for practical designs the need for mixing must be reduced as much as possible to minimize pressure and energy losses. To make the optimum design, there is therefore a need for a much more complete understanding of the interaction between turbulent mixing and the endothermic reactions in the rWGS section of the SAFIRE reactor. Obtaining this understanding and providing validated simulation and design tools that can be used to optimize the design of the SAFIRE reactor is a main research goal of this project.

0 antall prosjekter

ENERGIX-Stort program energi

SET 12-MI: NCCS og Mission Innovation

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2019-2021

Sted: Trøndelag - Trööndelage

CLIMIT-Program for CO2-håndtering

Superlyophobic surfaces for efficient separation and droplet condensation of CO2

Tildelt: kr 9,2 mill.

Prosjektperiode: 2016-2021

Sted: Trøndelag - Trööndelage

ENERGIFORSKNING-ENERGIFORSKNING

SAFIRE

Tildelt: kr 3,2 mill.

Prosjektperiode: 2024-2025

Sted: Akershus