2025

2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Nærings- og fiskeridepartementet

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Diverse

Teknologi

Medisin og helsefag

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Tilskudd

Internasjonale utlysninger

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Responsible Research & Innovation

Bioteknologi

Bransjer og næringer

Co-Funded/ERA-NET

FNs Bærekraftsmål

Nanoteknologi/avanserte materialer

Anvendt forskning

Grunnforskning

Nano4Glio er et transnasjonalt europeisk prosjekt med partnere fra Portugal (koordinator), Danmark og Norge. Konsortiet består av eksperter på fremstilling av nanobærerutvikling og på karakterisering av nanomedisiner, samt farmasøyter og cellebiologer.

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle nye behandlingsmetoder for glioblastoma multiforme (GBM). GBM er en svært alvorlig hjernekreft med høy dødelighet, og både sykdommen og eksisterende behandlingsformer har stor negativ effekt på pasienten. I Nano4Glio skal vi utvikle en ny type behandling hvor legemidlet kapsles inn i nanopartikler som frigis langsomt fra en injiserbar gel. Dette muliggjør en kontinuerlig behandling av pasienten og reduserer behovet for å oppsøke sykehus for infusjon, som er den vanlige typen av administrering av legemidlet.

Prosjektet har to store utfordringer å løse: Den første er å lage en gel hvor partiklene er stabile over lang tid, men brytes ned og leverer legemidlet når partiklene transporteres ut av gelen og inn i tumor. Den andre utfordringen er gjelder all behandling av sykdommer i hjernen, og er koblet til det som kalles blod-hjerne- barrieren. Blod-hjerne barrieren beskytter hjernen mot fremmede stoffer og gjør at miljøet i hjernen alltid er optimalt. Når legemiddel skal leveres til hjernen, blir dette et problem, siden legemidlene vi ønsker å levere ikke kommer gjennom blod-hjerne-barrieren og inn i hjernen. Vi har derfor valgt en strategi hvor nanopartiklene som inneholder legemiddelet skal kunne gjenkjennes som ufarlig av blod-hjerne-barrieren og dermed bli transportert gjennom barrieren og tatt opp i hjernen.

Oppgavene til den norske partneren i prosjektet er å utvikle biodegraderbare hydrogeler fylt med nanopartikler, som lett kan injiseres under huden og som egner seg som nanopartikkeldepot over en tidsperiode på minst 6 uker. Den norske partneren skal også bidra med preklinisk karakterisering, både fysisk-kjemisk karakterisering og in vitro cellebaserte sikkerhets- og effektanalyser, av de medikamentfylte nanopartiklene og av hydrogelen fylt med nanopartikler. 

Vi har under de første to årene jobbet med å utvikle egnede biodegraderbare hydrogeler, ved å teste ut mange ulike syntetiske og naturlige polymerer. Både tomme og partikkelfylte geler har blitt nøye karakterisert. Man har oppnådd lovende første kandidater med riktige mekaniske egenskaper og har inkorporert fargestoff-fylte modell-nanopartikler fra den portugisiske partneren for å optimalisere mengden og inkorporeringsprosessen og studere frigivelsen av partiklene og fargestoffet. I tillegg har preklinisk karakterisering av medikamentfylte nanopartikler fra den portugisiske partneren startet.

Vi har nå bestemt oss for en hydrogel-sammensetning som vi vil fortsette å utvikle som den ledende kandidat-hydrogelet (D 3.1), og vi har inkorporert nanopartikler og studert deres frigjøring fra hydrogelene (D 3.2). Basert på den innledende screeningprosessen av hydrogelene har vi hatt en masterstudent som har utført en detaljert karakterisering av ett av hydrogelsystemene, inkludert reologi og frigjøring, kombinert med multivariat analyse og bruk av ulike frigivelsesmodeller for å forstå hvilke prinsipper som styrer frigjøring, stivhet og nedbrytning av hydrogelene. Arbeidet til masterstudenten er for tiden i ferd med å bli skrevet inn i et vitenskapelig manuskript ettersom disse spesifikke dataene ikke anses som sensitive for fremtidig anskaffelse av immaterielle rettigheter. I tillegg til det vitenskapelige manuskriptet har preliminære data fra prosjektet blitt presentert under ETPN2024 i Juni i Milano. Ettersom den portugisiske partneren har hatt utfordringer med leveranser av den spesifikke polymeren som trengs for innkapsling, har vi ennå ikke fullført D4.1 og D4.2, men vi forventer å ferdigstille disse leveransene sent i 2024 eller tidlig i 2025. Forsinkelsen av disse leveransene bør ikke påvirke fremdriften i prosjektet i vesentlig grad.

Prosjektet hadde et oppstartsmøte sent i 2022 og et fysisk prosjektmøte i september 2023, hvor partnerne diskuterte de første oppnådde resultatene og laget planer for det neste året. Partnerne hadde også et møte med den eksterne rådgivningsgruppen, blant annet med klinikere, som ga viktig innspill for en fremtidig vellykket oversettelse til klinikken. I 2024 vil det fysiske prosjektmøtet være i Trondheim den 3. oktober.

Nano4Glio er et transnasjonalt Europeisk prosjekt med partnere fra Portugal (koordinator), Danmark og 
Norge. Konsortiet består av eksperter innen fremstilling av nanobærerutvikling, karakterisering av 
nanomedisiner, farmasøyter og cellebiologer.

Hovedmålet med prosjektet er å utvikle nye behandlingsmetoder for glioblastoma mulitforme (GBM). GBM er en svært allvorlig hjernekreft med høy dødelighet, og både sykdommen og eksisterende behandlingsformer har stor negativ effekt på pasienten. I Nano4Glio skal vi utvikle en ny type behandling hvor legemidlet kapsles inn i nanopartikler som frigis langsomt fra en injiserbar hydrogel. Dette muliggjør en kontinuerlig behandling av pasienten og reduserer behovet for å oppsøke sykehus for infusjon som er den vanlige typen av administrering.

Prosjektet har to store utfordringer å løse. Den første er å lage en hydrogel hvor partiklene er stabile over lang tid, men som brytes ned og leverer legemidlet når de transporteres ut av gelen og inn i tumor. Den andre utfordringen er gyldig for all behandling av sykdommer i hjernen, og er koblet til det som kalles blod-hjerne barrieren. Blod-hjerne barrieren beskytter hjernen mot fremmede stoffer og ser til at miljøet i hjernen alltid er optimalt. Når vi skal levere legemiddel til hjernen blir dette et problem, siden legemidlene vi ønsker å levere ikke kommer inn i hjernen. Vi har derfor valgt en strategi hvor nanopartiklene som innholder legemiddlet skal kunne gjenkjennes av blod-hjerne barrieren og dermed tas opp i hjernen.

Engineered nano-based device for glioblastoma multiforme therapy (Nano4Glio)

RuNNINg er et transnasjonalt Europeisk prosjekt med partnere fra Italia, Hellas, Frankrike og Norge. Konsortiet består av eksperter innen nanobærerutvikling og formulering, karakterisering av nanomedisiner og cellebiologi, samt kliniske spesialister på tarmsykdommer, som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og Crohns sykdom.
Fibrose i tarm, som oppstår i tarmvev som følge av kronisk betennelse, er en alvorlig komplikasjon hos pasienter med kroniske inflammatoriske tarmsykdommer, eks. Crohns sykdom. Det finnes i dag ingen behandling for fibrose i tarm.
Prosjektets hovedmål er å utvikle en nanopartikkelbasert genmedisin for behandling av fibrose i tarm. Nye nanobærere fylt med et nukleinsyre-basert medikament vil bli utviklet. Dette medikamentet reduserer uttrykket av et protein som har vist seg å være involvert i utviklingen av fibrose. Slike nanopartikler må kunne penetrere tarmslimhinnen for å bli målrettet levert til de inflammatoriske cellene i tarmveggen. Partiklene vil derfor overflatemodifiseres med ligander som er spesifikke mot disse cellene i tarmveggen. Til slutt må nanopartiklene støpes inn i en gel, slik at de kan gis til pasientene enten oralt eller rektalt. De nye nanomedisinene vil bli nøye karakterisert og effekt og toksisitet vil bli testet i celle-baserte analyser og i in vivo musestudier. Etter endt prosjekt, håper man å ha utviklet en ny kandidat for et nanomedisinprodukt for behandling av fibrose i tarm, klar for videreutvikling og kliniske studier. Regulatoriske, etiske og markedsmessige spørsmål vil bli inkludert i alle trinn av produktutviklingen.
Konsortiet hadde i januar 2020 et kick-off videomøte og planla arbeidet for første året i detalj. Det ble også gjennomført regelmessige oppdateringsvideomøter hver tredje måned. Dessverre førte COVID-19 pandemien til en sterkt redusert laboratorieaktivitet i prosjektet det første året. Under 2021 økte derimot aktiviteten, men fortsatt var aktiviteten redusert hvilket resulterte i lite prøvemateriale for SINTEF å analysere. Grunnet forsinkelsene under COVID-19, så søkte konsortiet om forlengelse til 31/12/2023 hvilket har blitt innvilget av alle partnerstater. I september 2022 møttes konsortiet for første gang face-to-face i Milan. Dette møtet resulterte i mange gode diskusjoner og la grunnlaget for å fremlegge en konkret fremdriftsplan for det siste drøye året av prosjektet.
Vi har under det siste året gjennomført en multilaboratorieanalyse av partikkelbatchene som den Italienske partneren produserer. Gjennom denne studien har vi avklart hvor lenge de tomme partiklene er stabile og at vi ved tre forskjellige institusjoner får de samme analyseresultatene.
I tillegg har vi i to omganger analysert vevsprøver fra in vivo studier gjennomført av den greske partneren. De administrerer en variant av nanobærerne som har radioaktive isotoper festet til overflaten. Etter at radioaktiviteten er borte, ble vevsprøver sendt til SINTEF for kvantifisering av metallet ved ICP-MS. Resultatene fra in vivo målingene og ICP-MS skal brukes for å finne ut av biodistribusjonen av partiklene. I den andre runden ble et større antall dyr analysert, i tillegg ble kontrolldyr, kontrollfôr og kontrollvann inkludert, ettersom noen av de målte isotopene er naturlig forekommende i vevet til dyrene.
SINTEF har karakterisert partikkelsuspensjoner for sterilitet og innhold av endotoksiner som er viktige indikatorer på renhet av prøvene. I tillegg har SINTEF arbeidet med etablering og evaluering av cellulære modellsystemer for opptak av partikkelsuspensjonene i tarmen. Som del av dette arbeidet har SINTEF karakterisert prøvene for toksisitet i cellelinjer som brukes i modellsystemene og har evaluert opptak av partikkelsuspensjoner i ulike modellsystemer. Videre har SINTEF arbeidet med å etablere modellsystemer som er basert på dyrkning av tarmceller isolert fra IBD pasienter i tredimensjonale kulturer. Disse modellsystemene kan robotiseres og forventes å gi mer informasjon om opptak/effekt enn de enklere modellsystemene. 
I tillegg til lav stabilitet viste det seg at den italienske partneren ikke klarer å produsere partikkeldispersjoner med høye nok konsentrasjoner for senere in vivo forsøk. SINTEF startet derfor å utvikle en egnet oppkonsentreringsprosess sammen med den italienske partneren. Også dette arbeidet viser seg å være mere utfordrende enn antatt, primært på grunn av den lave stabiliteten av partiklene. Man jobber fortsatt med å utvikle en prosess for fremstilling av partikler med høy nok stabilitet.
For oral administrering av nanobæreren så må den beskyttes når den skal gjennom magen. For å oppnå dette er det  tenkt å bruke en gelatinkule som er stabil ved surt pH i magen og som løser seg opp i tarmen. Det var oppgaven til den franske partneren å utvikle disse gelatinkulene, men de klarte ikke å lage dem små nokk. SINTEF har brukt en metode som vi vanligvis bruker for å lage små micrometer-store alginatkuler til å lage disse gelatinkulene.

RuNNINg er et transnasjonalt Europeisk prosjekt (Euronanomed III) med partnere fra Italia (koordinator), Hellas, Frankrike og Norge. Konsortiet består av eksperter innen nanobærerutvikling og formulering, karakterisering av nanomedisiner, cellebiologer og kliniske spesialister for tarmsykdommer, som for eksempel inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og Crohns sykdom. Fibrose i tarm, en skade som oppstår i tarmvev som følge av kronisk betennelse, er en alvorlig komplikasjon hos pasienter med kroniske inflammatoriske tarmsykdomer, eks. Crohns sykdom. Det finnes i dag ingen behandling for fibrose i tarm.
 
Prosjektets hovedmål er å utvikle en nanopartikkelbasert genmedisin for behandling av fibrose i tarm. Nye nanobærere fylt med et nukleinsyre-basert medikament, som kontrollerer et protein som har vist seg å være involvert i utviklingen av fibrose, vil bli utviklet. Slike nanopartikler må kunne penetrere tarmslimhinnen og bli levert målrettet til de inflammatoriske cellene i tarmveggen. Partiklene vil derfor overflatedekoreres med ligander som er spesifikk mot disse cellene i tarmveggen. Til slutt må nanopartiklene støpes i en gel, slik at de kan gis til pasientene enten oralt eller rektalt.
Alle nye nanomedisiner vil bli nøye karakterisert og effekt og toksisitet testet i celle-baserte analyser og in vivo musestudier. Etter endt prosjekt håper man å ha utviklet et nytt nanomedisinprodukt for behandling av fibrose i tarm, klar for videreutvikling og kliniske studier. Regulatoriske, etiske og markedsmessige spørsmål vil bli inkludert på alle trinn av produktutviklingen.

Gut-targeted RNA-based nanoparticles for fibrostenotic Crohn’s Disease: a novel therapeutic approach - RuNNINg

2 antall prosjekter

NANOTEKNOLOGI-NANOTEKNOLOGI

Engineered nano-based device for glioblastoma multiforme therapy (Nano4Glio)

Tildelt: kr 5,0 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Trøndelag - Trööndelage

NANO2021-Nanoteknologi, nanovitenskap, mikroteknologi og avanserte materialer

Gut-targeted RNA-based nanoparticles for fibrostenotic Crohn’s Disease: a novel therapeutic approach - RuNNINg

Tildelt: kr 3,9 mill.

Prosjektperiode: 2020-2024

Sted: Trøndelag - Trööndelage