2026

2025

2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

https://tjenester.forskningsradet.no/kontakt

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Finansdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Diverse

Nærings- og fiskeridepartementet

Samfunnsvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

Oslo - Oslove

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Tilskudd

Frittstående prosjekter

Sveits

Sverige

Forskerprosjekt

Arbeid

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Grunnforskning

Demokrati, makt og styring

Pandemiforskning

Samfunnssikkerhet

Kjønnsperspektiver i forskning

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi fremdeles lite om hvordan– og hvorfor bedrifter påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet addresser vi kunnskapsgapet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur som bidrar til måle hva som foregår i firmaet.

Vi starter med å utforske betydningen av informasjon for firma, og hvordan bedriften rekrutterer i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av ny rekrutteringteknologi avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. Vi vil videre undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og i hvilken grad bedre tilrettelagt informasjon om muligheter kan bidra til bedre allokeringer i arbeidsmarkedet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Bakteppet for prosjektet var det kraftige fallet i etterspørsel og betalingsevne hos både bedrifter og husholdninger i 2020. Myndighetene i Norge og mange andre land svarte med omfattende økonomiske tiltak som bidro til å stabilisere økonomien. Samtidig førte disse tiltakene til at prisene på boliger og finansielle eiendeler steg til historisk høye nivåer. I en slik situasjon kan et brått fall i formuesverdier og låneevne gjøre den økonomiske gjeninnhentingen svakere og mer langvarig. Da blir erfaringer fra tidligere kriser igjen relevante for hvordan økonomisk politikk bør utformes.

Prosjektets mål har vært å bruke norske registerdata og økonomiske modeller til å forstå hvordan store endringer i økonomien påvirker folks valg i arbeidslivet og bedriftenes utvikling. Et sentralt spørsmål har vært hvordan sjokk og økonomisk sårbarhet former tilpasninger hos både arbeidstakere, eiere, og virksomheter.

Forskningsarbeidet er organisert rundt tre hovedtemaer.

1. Når bedrifter får økonomiske problemer

Funnene viser at økonomiske problemer i bedrifter, og særlig konkurs, ofte får store og langvarige konsekvenser for dem som jobber der. For mange ansatte innebærer dette lavere lønn over tid, blant annet fordi nye jobber ofte er mindre stabile og dårligere betalt enn jobben de mistet. Store deler av disse kostnaden bæres av arbeidere i svake arbeidsmarkeder, og uten muligheter til å søke seg bort fra arbeidsgivere i økonomiske vanskeligheter.

For ledere i små og mellomstore bedrifter er konsekvensene ofte enda mer alvorlige. Etter en konkurs blir det langt vanskeligere å fortsette i lederroller, selv om mange raskt finner ny jobb. Utslagene er særlig negative når konkursen skjer i bransjer der slike hendelser ellers er sjeldne. Dette tyder på at konkurs ofte tolkes som et tegn på manglende evne, snarere enn som et resultat av uheldige omstendigheter. Over tid kan dette føre til at verdifull erfaring og kompetanse forsvinner fra næringslivet.

Prosjektet viser også at økonomiske kriser kan gi store og varige tap i privat formue for gründere og ansatte som samtidig eier bedriften de jobber i. Slike tap kan vare i mange år og gjøre det vanskeligere å starte nye virksomheter senere.

2. Husholdningers gjeld og muligheten til å finne riktig jobb

Forskningen viser at hvor mye gjeld folk har, har stor betydning for hvordan de klarer seg etter å ha mistet jobben. Personer med lavere gjeld har større økonomisk trygghet i en overgangsperiode. Dette gir dem mulighet til å bruke mer tid på å finne en jobb som passer bedre, i stedet for å måtte ta den første jobben som blir tilgjengelig.

Resultatet er ofte høyere lønn og mer stabile jobber. Funnene viser dermed at lavere gjeld kan gi større handlefrihet i arbeidslivet og bidra til bedre løsninger både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

3. Hvordan trygghet påvirker valg i arbeidslivet

Prosjektet viser at ordninger som gir økonomisk trygghet ved arbeidsledighet har betydning langt utover det å dekke et midlertidig inntektstap. For personer som står svakt i arbeidsmarkedet kan lengre perioder med trygghet bidra til at flere kommer tilbake i jobb og får høyere inntekt over tid. Tidligere arbeidsgivere spiller ofte en viktig rolle i denne overgangen.

Samtidig viser analysene at graden av trygghet påvirker hvilke bedrifter folk velger å jobbe i. Når tryggheten svekkes, blir arbeidstakere mer tilbøyelige til å forlate virksomheter som oppleves som usikre. Dermed påvirker slike ordninger også hvordan arbeidskraft fordeles mellom ulike typer bedrifter.

Samlet sett viser prosjektet at økonomisk trygghet, gjeld og valg i arbeidslivet henger tett sammen, og at dette samspillet har stor betydning for omstilling, stabilitet og verdiskaping i samfunnet.

In the first quarter of 2020, businesses worldwide were hit by the outbreak of COVID-19 that brought the economy to a sudden halt. The rapid increase in unemployment gave rise to concerns over whether the effects of rising insolvency rates are reinforced by declining asset values, in particular those of homes, and the subsequent response by banks and other creditors on existing and new credit lines.

This project assesses the role of credit markets in reinforcing the impacts of economic shocks like the 2020 shut-down of the economy. Several questions are addressed, such as how collateral constraints lead firms and households to cut back on borrowing and spending, and how fiscal policy can mitigate the propagation of shocks through financial markets into the real economy. 

Three key features of the Norwegian setting facilitate our studies and allow us to contribute to and bridge several strands of literature in macro, finance, and labor economics. First, access to the universe of business ownership, assets, and pledged collateral allows us to study the role of credit market frictions for small businesses’ access to credit and their hiring decisions. This enables us to provide the first evidence on the role of inside collateral (assets owned by the firm) versus inside collateral (owned by the entrepreneur) and to assess how collateral constraints affect credit and labor markets differentially by aggregate market conditions. Second, comprehensive data on household balance sheets linked to data on job search allows us to study how leverage affects labor supply and job search behavior. This furthers new evidence on how household leverage affects wages, unemployment spells, and labor force participation. Third, the combination of granular micro-data and a unique policy discontinuity that determines the eligibility for unemployment benefit extensions opens up for the first evidence on whether public insurance substitute with or reinforce the effects of credit markets.

Financial Interactions Between Labor Markets and the Macroeconomy

2 antall prosjekter

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

Tildelt: kr 7,9 mill.

Prosjektperiode: 2024-2028

Sted: Oslo - Oslove

SAMFUNN-SAMFUNN

Financial Interactions Between Labor Markets and the Macroeconomy

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Trøndelag - Trööndelage