2020

2019

2018

2017

2016

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Landbruks- og matdep

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Forvaltning

Danmark

Finland

Litauen

Sverige

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Avanserte produksjonsprosesser

Co-Funded/ERA-NET

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Implications of digital transformation for migrant labour

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

Prosjektet skal utvikle en ny forståelse av hvordan regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer tilpasser seg de store utfordringene med det grønne skiftet. Viktigere enn å undersøke utviklingen nasjonalt eller i næringer, mener vi det er å forstå responser på utfordringene i form av ulike tilpasninger og endringer i regioner. Arbeidsmarkeder varierer fra sted til sted og fungerer ulikt gitt deres næringshistorie, sysselsetting, kompetanser og ferdigheter. Derfor betrakter prosjektet lokalsamfunn og regioner, arbeidsmarkeder og arbeidsliv som sentrale elementer i det grønne skiftet, og ikke som et resultat av denne omstillingen. Etter hvert som det grønne skiftet utfolder seg, vil ulike regionale økosystemer av aktører knyttet til kompetent arbeidskraft tilpasse seg og endres på ulike måter. Dette har betydelige konsekvenser for regional konkurransekraft og inkludering i arbeidsmarkedet.
Vi vil utføre en banebrytende analyse som sammenligner tre oljeregioner som leder an i energiomstillingen i Norge og Skottland. Vi kombinerer en analyse av registerdata som er bransjedekkende, med dybdestudier av regioner som Rogaland, Trøndelag og Nordøst-Skottland. Med det vil vi forstå hvordan lokale og regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer utvikler seg og tilpasser seg overgangen til et nytt økonomisk og politisk landskap av fornybar energi og lavkarbonløsninger.
Forskningen har som mål å gi politiske innspill basert på detaljert og grundig forskning. Dermed kan vi anbefale effektive politiske virkemidler for en omforming av regionale arbeidsmarkeder som både er inkluderende og effektive. Mer generelt mener vi at prosjektet vil fylle et kunnskapsgap om arbeidsliv og arbeidsmarkeder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning på bærekraftig omstilling.

The importance of labour market restructuring and employment outcomes is recognised in policy debates on green shift, inclusion and ‘just transition’. However, it remains understudied in the academic literature on energy transition. In response, this proposal develops a geographical labour market approach to energy transition, building upon the applicants’ previous interdisciplinary work across the oil and gas sector, renewable energies and labour market adaptation. Based on an international comparative case study of the three O&G regions of Rogaland, Trøndelag and Northeast Scotland, the project will develop a new understanding of how regional labour markets adapt to the challenge of green shift. Our analytical framework builds on the concept of regional skills ecosystems to capture the dynamic relations that regulate employment and skills. The skills ecosystem is a network of interrelated institutions and actors with evolving interactions, roles, and resources are constantly changing. The approach emphasizes both the demand side and the supply side of the labour market. Thus, inspired by the recent debates on challenge-oriented approaches to regional innovation systems, we will explore whether labour market and skills ecosystems need to similarly reorientate and transform from O&G to low-carbon energy industries. The project will provide a better understanding of the geographically uneven process of energy transition from a just transitions perspective. During green transitions, some occupational, social and age groups are likely to be included, whereas others are excluded. Our approach encompasses not only the opportunities for workers moving from O&G to green jobs, but also the creation of a more diverse and adaptive workforce in the face of an uncertain transition. The project offers both a timely and significant opportunity to better understand the scope of policy intervention to support the adaptive capacity of regional labour markets.

Making the green shift work for regions

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fagområde

The aim of this project is to investigate the processes involving mercury (Hg) at the snow-air interface in the polar regions. The dynamic exchange of Hg between the snow surface and the overlaying atmosphere in polar regions is not fully understood and not yet constrained into the one-dimensional chemistry models. This project will deeply study the snow photochemical processes affecting Hg and other compounds (such as bromine) in the spring polar snowpack. The campaign consists of performing three field experiments with different time resolution in the proximity of the Ny-Ålesund research village (Svalbard), with the aim to find possible links between surface concentrations of Hg and atmospheric, irradiance and snow conditions. The data produced within the project will be combined with the atmospheric and snowpack data available from the Ny-Ålesund research stations and used for the development of a specific chemistry model able to reproduce the chemistry of Hg at the snow-air interface, that is the final goal of the candidate’s PhD project.

Investigation of the mercury cycle in the Arctic snowpack for model development (ris id: 12321)

Prosjektet SpotIT har som målsetning å gi kornprodusenter i Nordisk-Baltiske land bedre og mer brukervennlige modeller for varsling av bladflekksjukdommer i hvete og bygg. Aktuelle modeller skal testes og forbedres før de formidles til sluttbrukerne gjennom lokalt tilpassede beslutningsstøtte-verktøy. SpotIT koordineres av NIBIO, med partnere fra Norge, Sverige, Litauen, Danmark og Finland.
Hvete og bygg er blant de største jordbrukskulturene i den Nordisk-Baltiske regionen og er en viktig næringskilde for både dyr og mennesker. Avlingen kan imidlertid reduseres betydelig ved angrep av bladflekksjukdommer. Varslingsmodeller som kan bidra til å finne riktig sprøytetid inngår som en viktig del av integrert plantevern (IPV), hvor en ønsker å oppnå best mulig effekt ved sprøyting, og samtidig redusere antall behandlinger. Dette bidrar til økt matproduksjon, bedre økonomi for produsenten og redusert miljøpåvirkning. 
Vi har brukt intervjuer og spørreundersøkelser i arbeidet med å identifisere motivasjon og barrierer for bruk av beslutningsstøttesystemer innen integrert plantevern blant rådgivere og produsenter. Det viser seg å være stor forskjell på hvor stor andel av kornprodusentene i de Nordisk-Baltiske land som bruker beslutningsstøttesystemer som f.eks. VIPS. I Norge bruker 40 % av kornprodusentene slike tjenester, mens det er 26 % i Finland, 24 % i Sverige og 14 % i Litauen. Produsenter og rådgivere har gjennom intervjuer og fokusgrupper bidratt med informasjon og forslag til implementering, formidling og utvikling av funksjonalitet i beslutningsstøttesystemer.  Tilbakemeldingene fra brukergruppene er lagt til grunn for videre arbeid med evaluering av modeller og utvikling av tekniske løsninger. 
Validering og tilpasning av modeller baseres på værdata og feltdata som samles fra de ulike land som deltar i prosjektet. Dataene koordineres for felles analyser og validering av utvalgte modeller. Generelt, og basert på analyser av historiske data, viser modellene en tendens til å beregne flere behandlinger enn nødvendig. To modeller for hvete og to for bygg ble valgt for testing i feltforsøk i alle deltakerland, og er prøvd gjennom to vekstsesonger (2018 og 2019). Hvetemodellene er en dansk fuktighets-drevet modell, og en modell som per i dag brukes av Crop Protection Online (CPO) i Danmark. Bygg-modellene er en Finsk modell for byggbrunflekk og en modell fra CPO som brukes i Danmark. To av modellene er satt opp i VIPS-plattformen, og to kjøres via CPO i Danmark. Ingen modell fungerte bra i alle hveteforsøk, men det var tydelig at fuktmodellen fungerte best i hvete. CPO og den finske modellen fungerte bra i alle bygg-forsøkene. Dagens modell i VIPS ble også sammenlignet i de norske feltforsøkene. VIPS fungerte ok i hvete, men ikke godt nok i bygg. Modellene er så langt testet i to sesonger med relativt svake angrep i felt. Det vil være behov for flere feltforsøk i år med kraftige angrep for å få svar på hvordan modellene passer under ulikt vær og smittepress. 
Fuktmodellen og den finske byggbrunflekkmodellen er implementert i VIPS, og automatisk innsamling av data fra værstasjoner i hvert deltakerland er etablert for bruk i VIPS.  En testside i EuroWheat er satt opp som en demo for å visualisere potensialet for implementering av VIPS-modeller på eksterne nettsted. Her er det også laget eksempler på hvordan en kan sette opp regionale risikokart som dekker Norden og Baltikum. Det er mulig å velge visning av risikoverdier basert på ulike værdatabaserte modeller, avlingstap og observert sjukdom. Notater for hvordan systemet kan tas i bruk etter at prosjektet avsluttes er utviklet for hvert enkelt deltakerland. VIPS-baserte modeller tilbys for bruk også utenfor Norge, enten gjennom en tilpasning av VIPS for brukerlandet, eller ved at det kobles inn som del av eksisterende nasjonale beslutningsstøttesystem.

SpotIT is a Nordic-Baltic initiative to provide farmers with better models for predicting leaf spot diseases in wheat and barley, aiming for user-friendly, locally adapted IPM-tools. Leaf diseases are a major threat in cereal crops in the Nordic-Baltic area and fungicides are used for reducing yield losses. Improved management strategies, will contribute to increased food production, better economy for the growers and minimize negative impact on the environment.

SpotIT aims to provide locally adopted disease forecasting models via a trans-national platform allowing cost efficient development of locally adapted DSS in native language, to facilitate the use of IPM. The main objectives will be to: 1) Characterize end-user groups and their preferences for models and DSS, 2) Understand the motives behind farmer decision-making in relation to IPM-tools, 3) Improve and validate disease models in cereals and control thresholds, 4) Develop IPM-tools that accommodate local user needs.

End-user preferences will be investigated to encourage broad use of local DSS and implementation of IPM tools. National DSSs usually implement a few locally developed or individually selected models, though, a common approach is a natural consequence of the similar conditions. IPM-tools will be developed with VIPS to utilize both existing DSS and facilitate joint use of a trans-national system. While this project will focus on leaf spot pathogens, the resulting platform can be used for other systems.

C-IPM: IT-solutions for user friendly IPM-tools in management of leaf spot diseases in cereals

Bakterieråte i kepaløk kan forårsake store tap i norsk løkproduksjon. Målsetningen i prosjektet er å finne metoder for å forebygge og bekjempe bakterieråte i kepaløk. De viktigste utfordringene er å bygge opp et system for diagnose av bakterie-patogener, og å finne konkrete, praktiske tiltak for å unngå problemer med bakterieråte i løk. 
Årsaksforhold knyttet til bakterieråte i løk kartlegges gjennom innsamling av informasjon og prøver fra landets løkprodusenter. For å sikre riktig diagnose og en god oversikt over hvilke patogener som finnes i løk med symptomer på bakterieråte er det behov for en metode som kan identifisere disse sikrere og raskere enn i dag. Råtten løk vil alltid inneholde flere bakteriearter, og mange av disse er sekundære og er ikke i stand til å gi råte i løk alene. Om bakteriene man finner ved isolering er de som er den faktiske årsaken til råten er ikke mulig å vite. Det har blitt gjennomført mange forsøk for å finne en hurtig måte å skille patogene bakterier fra de som ikke kan gi skade. Dette har vist seg vanskelig, og en del av forklaringen virker å være at to av hovedgruppene av bakterier vi finner er relativt svake patogener, eller som kanskje trenger sår eller annen skade for å gi alvorlige symptomer. Bakterier av familiene Rahnella og Pseudomonas utgjør til sammen over 50 % av de isolerte bakteriene i prosjektet, men disse gav ikke store utslag i smitteforsøkene som ble gjennomført. Burkholderia, som er regnet som en av de viktigste skadegjørende bakterieartene i løk, ble bare funnet i noen få tilfeller. Det ble også gjort forsøk der betydning av ulike inngangsporter for bakterieråte ble vurdert, i tillegg til vurdering av klimatiske faktorer på utvikling av symptom. Det ble ikke funnet viktige alternative inngangsporter til sår i selve løken for de bakteriene som ble testet
DNA-baserte tester for bakteriearter har blitt utviklet i prosjektet, og vi har også vært i kontakt med et forskningsmiljø i New York i USA som har erfaring med samme problematikk. New York har relativt likt klima som Norge, og de har funnet mange av de samme bakterieartene som vi har funnet i Norge. Prøver fra felt og av setteløk har blitt frosset ned i løpet av prosjektet, og disse har blitt testet med primere både fra egenutviklede tester og tester utviklet av andre. Resultater fra disse testene viser at en viktig løkpatogen bakterie som i svært liten grad ble funnet ved hjelp av isolering (B. gladioli), var tilstede i minst 28% av prøvene. I de samme DNA-prøvene ble det påvist Rahnella i mer enn 77 % av prøvene. 
Med utgangspunkt i at bakterieråte kan forebygges er det etablert to serier med feltforsøk i konvensjonelt dyrket løk. Det mistenkes at enkelte ugrasmidler kan skade vokslaget og dermed bidra til at bakterieråte lettere kan angripe løken. Resultater fra to år med feltforsøk hvor ulike kombinasjoner av ugressmidlene Fenix, Lentagran og Basagran er utprøvd, har ikke synliggjort noen direkte sammenheng mellom valg av ugrasstrategi og forekomst av bakterieråte. 
Vi vurderer også om angrep av bakterieråte kan forebygges ved bruk av midler med enten plantestyrkende eller resistens-induserende (setter i gang plantenes forsvarsmekanismer) effekt. Følgende midler testes i feltforsøk hos produsenter i ulike deler av landet: Bion, Regalia, Serenade, Nordox 75 WG, Resistim, Bittersalt, Aliette 80 WG og Lignosulfonsyre. Alle felt er lagt ut i matløk og innebærer en kombinasjon av beising før setting, sprøytevanning og vanlig sprøyting av midler gjennom sesongen. Resultatene viste ingen enhetlige effekter av noen av produktene som ble testet. Det var en viss effekt av noen produkter i enkelte år ved enkelte lokaliteter, men ingen forskjeller når resultat for flere år ble slått sammen. Dette skyldes i hovedsak at bakterieråte ikke var et stort problem i noen av de årene feltforsøkene foregikk, med svært lav forekomst i forsøkene som resultat.
I løpet av det siste året av prosjektet har vi kommet i kontakt med et forskningsmiljø i USA som har lignende erfaringer med Rahnella som vi har sett i Norge i. Dette samarbeidet vil fortsette etter prosjektets avslutning, og det jobbes med å sammenstille og komplettere norske og amerikanske resultater på Rahnella i løk til en internasjonal publikasjon. Prosjektet hadde sitt avslutningsmøte i sammenheng med seminaret Løk 2016 i februar på Gardermoen. Her ble resultatene fra prosjektet oppsummert for til sammen 85 tilhørere, inkludert representanter fra relevant næringsliv og løkdyrkere fra store deler av landet. Dette var en fin måte å få ut informasjonen til flest mulig på, og til å takke prosjekteier og samarbeidende NLR- enheter for en god jobb.

Prosjektsammendrag
Prosjektet omfatter bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak. Kepaløk er en av de viktigste grønnsaksvekstene her i landet, med en førstehåndsverdi på 60 millioner kroner per år. De siste årene har det vært store problemer med bakterie råte i produksjon og lagring av denne kulturen.. Hos produsenter og pakkerier på Østlandet ble det i 2009 observert at nesten samtlige partier med kepaløk var angrepet av råte med opptil 50 % råtten løk. I slike partier blir også kvaliteten til frisk løk  skadelidende fordi løk som går i oppløsning forurenser løk rundt seg. Stor utsortering hos produsent og på pakkeriene fører til for lite salgbar norsk vare og dermed til nødvendigheten av å importere løk fra utlandet. Det som er skrevet av vitenskapelig l itteratur om bakteriesykdommer i løk støtter seg til funn og erfaringer gjort på et annet kontinent og under andre klimatiske og produksjonstekniske forhold enn i Norge. Norge har ikke hatt forskningsaktivitet innen dette problemområdet tidligere og treng er å bygge opp nasjonal kompetanse. I samarbeid med næringen og internasjonale miljøer er det planlagt å opparbeide ny kunnskap om diagnostikk, epidemiologi og bekjempelse av bakterielle løksykdommer. De viktigste FoU utfordringene er å bygge opp et syste m for rask og sikker diagnose av bakteriepatogener i løk, inkludert muligheter for testing av latent bakteriesmitte. I tillegg er det å finne konkrete praktiske tiltak for å unngå eller bekjempe bakterieråteproblemer en svært sentral utfordring i prosjekt et.  Økt nasjonal kompetanse på området vil føre til reduksjon av det store svinnet som i dag er i denne produksjonen på grunn av bakterieangrep både i felt og på lager. Prosjektet vil føre til at løkdyrkere får ny kunnskap som legger grunnlaget for sikke r kvalitetsproduksjon av kepaløk ved optimal bekjempelse av bakterieråte.

0 antall prosjekter

BIONÆR-Bionæringsprogram

C-IPM: IT-solutions for user friendly IPM-tools in management of leaf spot diseases in cereals

Tildelt: kr 3,4 mill.

Prosjektperiode: 2017-2020

Sted: Akershus

MAT-SLF-Matprogr.:Prosj.fullfin.av SLF

Bakterieråte i kepaløk, årsaker og tiltak

Tildelt: kr 1,3 mill.

Prosjektperiode: 2012-2016

Sted: Østfold