2024

2023

2022

2014

2012

2008

2007

2006

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2010

Diverse

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Rehabilitering er et aktualisert satsningsområde på bakgrunn av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. I helsefellesskapene og nasjonale føringer for rehabilitering fremheves det at fremtidens rehabiliteringstjenester i hovedsak skal tilbys kommunalt, men kommunene beskriver i stor grad at en mangler kapasiteten til en slik oppgaveforskyvning.

Vestvågøy kommune gjennomfører nå en radikal endringsprosess og omorganisering av helse- og mestringstjenesten for å ruste seg til å kunne ivareta dagens og fremtidens behov. I den forbindelse opprettes en ny enhet for rehabilitering. Hensikten med denne enheten er å sikre innbyggerne en bærekraftig og effektiv rehabiliteringstjeneste. Kartlagte utfordringer i så måte er manglende kunnskapsbasert praksis innen deler av dagens tjeneste. Kommunen ser behov for å tenke nytt, samt etablere arenaer sammen med eksterne partnere som Nord universitet for utvikling av kunnskapsbasert praksis der aktører med ulikt kunnskapsgrunnlag kan samarbeide.

Rehabilitering, tenke nytt og jobbe smartere sammen med brukerne
Prosjektetablering og mobilisering for å utvikle kunnskapsbasert praksis

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på år

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fylker

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fagområde

Professor

Prosjektet studerer hvordan forestillinger om natur, mennesker og samfunn kommer til uttrykk i tekster og medietekster om naturkatastrofer. Materialet er norsk og dansk-norsk, og spenner over en periode fra 1755 til 2014. Sentrale temaer er forestillinger om fremtiden, forestillinger om jordkloden samt forholdet mellom natur og moral, ondskap og skyld. 

Prosjektet er tredelt, og studerer medieringer av jordskjelvet i Lisboa (1755), vulkanutbrudd på Martinique (1902) og orkanen Katrina (2005). Del 1 undersøker hvordan jordskjelvet i Lisboa ble fortolket i Danmark-Norge. Delstudien er basert på et omfattende material som aldri tidligere har vært undersøkt. To tekster er spesielt blitt nærlest: et dikt av presten C. H. Biering og en naturvitenskapelig bok av E. Pontioppidan. De representerer to veletablerte tolkningstradisjoner i tidlig moderne tid, som begge har Guds plan som rammeverk. Biering leser jordskjelvet som et tegn på en nært forestående dommedag. Fortolkningen følger en eksempelrasjonalitet, og er betinget av en temporal oppfatning der det ikke er noe fundamental forskjellig mellom fortid, nåtiden og framtid. Antikk og bibelsk fortid kunne derfor brukes som forelegg for å forstå sammenhengen mellom nåtidens katastrofer og dommedag. Pontoppidan er opptatt av naturvitenskapelige årsakssammenhenger, og ser skjelvet som en temporal nøkkelhendelse i jordens geologiske historie. Det peker mot økt vulkanaktivitet og store fremtidige geologiske endringer, som snart vil føre frem til jordens undergang. Begge bruker skjelvet som et kikhull inn mot verdens ende, men på ulike måter. Biering ser inn i forsynet, mens Pontoppidan ser inn i en fysisk foranderlig verden, den jordiske fremtiden frem til dommedag. 

Del 2 studerer hvordan katastrofer inngår i den medievirkeligheten som vokser frem rundt år 1900. I årene etter at telegrafen synkroniserte nyhetsverdenen var katastrofer som vulkanutbruddene på Krakatau og Martinique  med på å knytte verden tettere sammen. Studien viser at den globale medieringen av utbruddet på Martinique kunne bringe verden tettere sammen som et mediefundert emosjonsfellesskap, samtidig blir mediefremstillingene basert på tolkningsskjemaer tuftet på raseorden og fremskrittstro. Slik kan medieeksponeringen også skape forestillinger om ofrene som temporale Andre. Studien har videre undersøkt hvordan naturkatastrofer inngikk i en begynnende underholdningsindustri, og appellerte til publikums frykt og frydefulle fascinasjon. Katastrofeshow blir diskutert, det samme blir den norske eventyreren C. Borchgrevinks turnerende lysbildeforedrag fra Martinique. Studien viser slik hvordan en massemediale katastrofekultur sakte vokser fram.  

I del 3 blir mediefortellinger om Katrina nærlest med fokus fortellingsmotiver. På bakgrunn av undersøkelsene i del 1 og 2 blir det trukket linjer i både tid og rom. I den globaliserte medieringen av orkanen utkrystalliserer tre hovedmotiver seg: 1) Myndighetenes fravær og den sosiale katastrofen det medførte. 2) Sivilsamfunnets kollaps og lovløse tilstander. 3) Global oppvarming. Orkanen ble både betraktet som et resultat av global oppvarming og et forvarsel om fremtidens ekstremvær. Alle tre motivene artikulerer forestillinger om ondskap og skyld. I de to første motivene skjer det en forskyvning fra natur til samfunn. Det første skriver katastrofens lidelse inn i en byråkratisk diskurs, som en naturkatastrofenes variant av ondskapens banalitet. Det andre retter oppmerksomheten mot en Hobbesk naturtilstand, det vil si menneskenaturen slik den trer frem når samfunnsstrukturer kollapser. Slike fortellinger gjentas i skildringer av katastrofeområder i så vel nåtid som fortid, helt tilbake til 1755.  

Vissheten om en kommende klimakrise åpner for en særlig form for katastrofelogikk, og journalistiske klimafortolkninger av Katrina knytter ondskap, moral og natur sammen. I slike tekster fremtrer naturen med en egen agens. Den 'slår tilbake', som en moralsk hevner overfor menneskeheten. Orkanen blir lest som et tegn, og blir satt inn i et semiotisk mønster av hendelser som peker inn i fremtidens varme verden. Mens klimaforskningens fremtidsprognoser er fundert i sannsynlighetsberegning, utfolder slik klimajournalistikk seg i spenningsfeltet mellom sannsynlighetsberegning og en eksempelbasert argumentasjon som argumentatorisk sett ligner en førmoderne. Det er fristende å spørre hvorvidt det argumentative gapet mellom sannsynlighetsberegning og eksempelargumentasjon åpner for klimaskeptisk kritikk av den type som stadig dukker opp i i avisenes kommentarfelt.

Prosjektet viser at dagens katastrofekultur har historiske dybde, og følger noen gjentagende fortolkningsmønstre. Disse er seige, men er også gjenstand for reforhandling. Samtidig er mønstrene nokså forutsigbare, og kan hjelpe oss å forstå hvordan vi fortolker katastrofer, og forholder oss til dem som mediehendelser. Kunnskapene om disse er nyttige å bygge videre på som en form for humanistisk beredska

Naturkatastrofer er hendelser som ikke har direkte menneskelige årsaker, i motsetning til katastrofer som f. eks. folkemord. Slik foregår naturkatastrofer tilsynelatende utenfor den menneskelige moralske horisont, og kan virke grunnleggende meningsløse. I  forsøket på å gripe ødeleggelsene blir naturkatastrofer imidlertid tolket og tillagt mening. Dette prosjektet kaster lys over hvordan vi forstår naturkatastrofer både på mikronivå; altså hvordan de enkelte naturkatastrofene blir forstått, og på makronivå ; hvordan naturkatastrofer generelt settes inn i et kosmologisk system. I våre dager handler det i første rekke om miljøødeleggelser og global oppvarming, mens det tidligere handlet om en guddommelig orden. Naturkatastrofenes meningsaspekt dreier seg ikke  bare om natur, når fokuset legges på mening blir mennesker og massemedier også viktige. De fleste opplever ikke naturkatastrofer direkte. Katastrofene blir formidlet til oss gjennom massemedia. Naturkatastrofenes meningsdimensjon blir forhandlet frem i m ediene, gjennom språklige skildringer, film og bilder. Medieringen setter ord på hendelsene og setter dem inn i større meningssystemer. Mediedistribusjon av naturkatastrofer er ikke noe nytt: På midten av 1700-tallet ble nyheten om et jordskjelv i Lisboa  formidlet til mennesker over hele Europa via aviser, skillingstrykk og bøker. Hvordan ble naturkatastrofer fortolket på 1700-tallet? På hvilke måter blir naturkatastrofer forstått i dag? Naturkatastrofer har en kulturhistorie, og det er nettopp naturkatas trofenes kulturhistorie prosjektet skal undersøke. Hensikten er ikke å skrive en lineær historiefremstilling. Det vil heller bli fokusert på naturkatastrofens diskursive formasjoner gjennom nærlesning av tekster om naturkatastrofer. Prosjektet vil ha tre  empiriske nedslag: Jordskjevlet i Lisboa i 1755, vulkanutbruddet på Martinique i 1902 og orkanen Katrina i 2005. De tre nedslagene vil studeres med utgangspunkt i dansk-norske og norske katastrofeskildringer.

Naturkatastrofenes kulturhistorie: natursyn, mediering og subjektforståelse

Mangel på vitenskapelig kunnskap og miljøbevissthet får gjerne skylden for den kritiske tilstanden som havet nå befinner seg i. Kan historiske perspektiver gi en annen forståelse av forholdet mellom kunnskaper, miljøbevissthet og havets økologiske krise? 
Maritime moderniteter: Havets kunnskapsformater (MaMo) er et fagoverskridende prosjekt som undersøker de lange linjene i havets kunnskapshistorie, fra da maritime aktiviteter først skjøt fart i Atlanterhavet fra 1600-tallet og fram til dagens globale initiativer for å aggregere kunnskap om havenes ressurser, økologi og betydning for klima. Prosjektet samler en internasjonal gruppe forskere med et felles mål om å forstå hvordan innsamling, organisering og distribusjon av kunnskap om havet har foregått de siste 400 årene, utenfor og på tvers av ulike vitenskaper og kunnskapspraksiser. Vi undersøker hvordan kunnskaper har oppstått og sirkulert gjennom maritime aktiviteter til sjøs, og hvordan de har påvirket forestillinger, bruk og regulering av havet. 
Vi studerer samlinger av maritimt kunnskapsmateriale i private og offentlige arkiver, hovedsakelig fra Norge, England og Frankrike. Samlingene av blant annet historiske loggbøker, sjøkart og tidevannstabeller gjør det mulig å identifisere havets tre «kunnskapsformater»; registre, kart og modeller. MaMo forfølger disse tre formatene i tid og i rom. Vi undersøker hvordan de har lagt praktiske, materielle og kognitive premisser for vårt forhold til havet. Vi utforsker også på hvilke måter disse kunnskapsformatene har muliggjort og eventuelt begrenset refleksjon over menneskets skadelige innvirkning på det maritime miljøet, også før miljøbevissthet ble et tema i vår tid.
MaMo historiserer på denne måten forståelsen av havets krise av i dag, men vil også bidra med nye teoretiske og metodiske perspektiver til felt som maritim historie, vitenskaps- og kunnskapshistorie og mediehistorie, samt den «blå» delen av miljøhumaniora.

Maritime Modernities (MaMo) is a pioneering historical research project that combines novel theoretical and empirical approaches to investigate the history of knowledge and environmental awareness in, around and beyond the Atlantic Ocean from 1600 until today. As evidence mounts that maritime ecologies are facing life-threatening crises following the expansion of human activities at sea, this project approaches these crises from the sea and through history, by attending to the plurality of knowledges and institutions that underpin many maritime activities.

The international and interdisciplinary project will study how “formats of oceanic knowledge” such as records, maps and models have inscribed, arranged and transported knowledges of the seas. Using under-explored private and public archives, we aim at revealing how the formats of records, maps and models over four centuries have shaped how oceans have been used and perceived, and to what extent they have encouraged excessive exploitation of resources. We will study how these three epistemic formats have conditioned "environmental reflexivity". 

By investigating the historical relationships between environmental reflexivity and the processes that nevertheless have transformed the oceans into environments of ecological crises, this project directs attention to crises “in-the-making” and their historical and epistemological underpinnings. Hence, the project ambitiously aims at adding to the agenda of “ocean literacy” highlighted in recent UN and EU initiatives.

Maritime Modernities: Formats of Oceanic Knowledge

Tidsskriftene i Danmark-Norge vokste frem i en internasjonal sammenheng, og sprang direkte ut av internasjonal inspirasjon og rammebetingelser. Sentralt sto de engelske spectator-tidsskriftene, som ble utgitt tidlig på 1700-tallet. Disse ble integrert i d en dansk-norske tradisjonen og ga rom for det mangfoldet av uttrykk som etter hvert skulle utfolde seg, under eneveldets kontrollerende, men likevel fascinerte blikk. Kritisk refleksjon og meningsutveksling sto side om side med den mer disiplinerte tekstp roduksjonen som kongen hadde autorisert. Tidsskriftenes mangefasetterte offentlighet endret det mentale og politiske landskapet. I Danmark-Norge fikk dette mange nedslag, med «Skrivesyge», «Skrivefrækhed» og energisk trafikk av all slags manuskripter på v ei til trykken. Denne formen for «opplysning» hadde mange krokveier og lokale utslag og uttrykk, og gir stemme til den dansk-norske befolkningens verdensanskuelser, bekymringer og deltakelse i verden på en måte som sjelden har fått sin plass i historiebøk ene.
Forfatterne tar sikte på en helhetlig og rik beskrivelse og dokumentasjon av denne offentlighetens fremvekst, der også de materielle og prosaiske sidene vil få sin plass ved siden av de visjonære og høytflygende. Prisen på trykksverte, fremstillingen  av papir og kampen om portofritak er en like avgjørende del av denne historien som de nye tanker om folkesuverenitet, ytringsfrihet og opplysningens lys over skribentenes fremtidsoptimisme.

En pokkers skrivesyge! Tidsskrifter og ytringskultur i Danmark-Norge før 1814

Boken er resultat av en rekke seminarer innenfor et tverrfaglig forskningsnettverk, der en har arbeidet med å bringe sammen et fokus på eksempelbruk og kjønnsforståelse innenfor ulike felt til ulike tider. Boken tar sikte på å vise det helt fundamentale,  men også problematiske forholdet mellom eksempelbruk og synet på kjønn innenfor ulike deler av den vestlige kulturen, fra antikken til idag. Den tar utgangspunkt i det overordnede spørsmålet om en kvinne kan representere "mennesket" og det menneskelige re nt allment, eller om en kvinne bare kan være eksempel på, og for, sitt kjønn. Mer konkret; Er det mulig for en kvinnekropp å forestille "homo sapiens"? Kan fortellinger om gode kvinne tjene som eksempler til etterfølgelse også for menn? Har dette endret s eg gjennom historien? Og hvordan arter dette forholdet mellom konkrete eksempler og forbilder og tenkning om kjønn seg innenfor ulike deler av kulturen og i ulike kunnskapsfelt?

De ni hovedkapitlene i boken tar utangspunkt i vidt forskjellig materiale, f ra ulike felt og historiske perioder, der forholdet mellom eksempelbruk og kjønn undersøkes. Tekstene spenner over religiøse, sosialhistoriske, politiske, filosofiske og populærkulturelle og medisinske, vitenskapelige felt, fra antikken til idag. Selv om  materiale og felt varierer, forholder alle kapitlene seg til felles spørsmål og teoretiske rammer. Disse presenteres grundig i et innledningskapittel. Her gjøres det rede for eksempelteori og kjønnsteori, samtidig som det vises hvordan disse teoriene i ko mbinasjon er fruktbare i studiet av en rekke kulturelle felt og disipliner. 

Samlet viser boken hvordan koplingen av et fokus på eksempelbruk og på kjønnsteori kan åpne for unike og originale perspektiver både på ulike kulturelle praksiser, og på helt se ntrale kjønnshistoriske og stadig aktuelle kjønnsteoretiske spørsmål.

Boken vil henvende seg til et bredt spekter av forskningsmiljøer og studenter.

Eksemplets makt. Kjønn, representasjon og autoritet fra antikken til i dag.

Prosjektet tar sikte på å studere det franske tidsskriftet Le Mercure galant og dets rolle i framveksten av en moderne, kulturell offentlighet. Med sin blanding av tilsynelatende trivielt journalistisk og litterært stoff, fra moteannonser og helseråd til "historier fra virkeligheten" og leserbrev, er det fristende å karakterisere Le Mercure galant som et tidligmoderne livsstilsmagasin, som oppnådde et stort og engasjert lesende publikum. Det var imidlertid også unikt som eksperimentelt laboratorium for en  rekke nye skrivepraksiser og genre, fra romanen til kulturanalysen. Ikke minst fungerte Le Mercure galant som katalysator for et bredt spekter av de verdiene, tenkemåtene og praksisene som sto på spill ved overgangen til 1700-tallet. Målet er å vise hvor dan tidsskriftet, og særlig dets "historier fra virkeligheten", kan leses som protokoll for modernitetens gjennombrudd innenfor det vi i dag kaller for det kulturelle området, i en periode da et slikt kulturbegrep bare var i ferd med å ta form. Gjennom ko nkrete teksstudier av utvalgte "historier fra virkeligheten" og leserbrev som var knyttet til dem, vil prosjektet se nærmere på hvordan publikum, det feminine, moten og nyheten behandles som begreper og motiver. Det blir viktig å se på hvordan disse fire motivene kan knyttes til blikket, det visuelle perspektivet i tidsskriftet. Det "kulturanalytiske blikket" som også leserne synes å bli opplært i, gir imidlertid disse fire motivene en høyst ambivalent status. For mens publikummet, det feminine, moten og nyheten var konstituerende for tidsskriftets eksistens og profil, var det begreper som synes å forurolige selv Le Mercure galants egne skribenter. De var knyttet til trivialisering og forfall, samtidig som de også representerte utvikling og overskridelse i forhold til det eksklusive og ekskluderende dannelses- og verdihierarkiet som rådet. Tesen er at nettopp et kulturanalytisk fokus på "trivialiteter" bidro til "åpningen" av en moderne offentlig sfære.

0 antall prosjekter

MARINFORSKFISK-Marine ressurser og miljø - fiskeri

Maritime Modernities: Formats of Oceanic Knowledge

Tildelt: kr 11,7 mill.

Prosjektperiode: 2021-2025

Sted: Oslo

PUBL-Publisering/prosjektinform

En pokkers skrivesyge! Tidsskrifter og ytringskultur i Danmark-Norge før 1814

Tildelt: kr 0,10 mill.

Prosjektperiode: 2014-2014

Sted: Oslo

PUBL-Publisering/prosjektinform

Eksemplets makt. Kjønn, representasjon og autoritet fra antikken til i dag.

Tildelt: kr 70 000

Prosjektperiode: 2012-2012

Sted: Oslo

HUM-Fagkomiteen for humaniora

Blikk for virkelighet. En studie i tidsskriftet Le Mercure galant (1672-1720) og framveksten av en moderne kulturanalyse.

Tildelt: kr 2,4 mill.

Prosjektperiode: 2005-2008

Sted: Oslo