2024

2023

2022

2021

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Diverse

Olje- og energidepar

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Frittstående prosjekter

Programmer

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Soil food webs play an important role in the functioning of Arctic ecosystems, but our knowledge of the distribution, dispersal and impacts of different organism groups is scarce. This project aims to gather experts on different aspects of the soil food web and its impacts, to paint an overview of the current state of knowledge and future research priorities. By summarizing the existing knowledge gaps, we will be able to highlight the most important areas that remain to be explored, set up a collaboration framework and suggest harmonized methods for future studies. A two-day workshop will serve as a basis for the writing of a publication summarizing existing data and their limitations, and will be the cradle of a network for Arctic soil ecologists that will span across countries but more importantly across domains of expertise: from plant roots and their consumers to microorganisms, gases and their impacts on the climate system.

Kick-off meeting of the Circum-Arctic Present and Future Ecology of the Soil Food Web Network

Hente ut potensialet til hydrogen med optimaliserte ion-ledende Metal-Organic Frameworks

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på år

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fylker

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fagområde

Postdoc

Å utvikle brenselceller som effektivt kan konvertere hydrogen til elektrisitet er et kritisk steg i det grønne skiftet. I denne sammenheng, er brenselceller basert på ione-utvekslende membraner en av de mest lovende teknologiene. Imidlertid holdes denne teknologiens kommersielle potensial tilbake av at dagens ione-utvekslende membranene ikke klarer samtidig å oppnå høy ioneledningsevne, lave produksjonskostnader og høy robusthet. Metall-organiske nettverksstrukturer er en klasse av porøse materialer som har kanaler som fasiliterer høy ionledningsevne, noe som gjør dem til et de mest lovende materialene for neste generasjon ione-utvekslende membranener. For å utnytte det fulle potensialet til metall-organiske nettverksstrukturer er det et stort kunnskapsbehov for å forstå de underliggende molekylære mekanismene bak ionledning i metall-organiske nettverksstrukturer. For å tilfredsstille dette kunnskapsbehovet, vil vi i dette prosjektet utvikle maskinlæringsmodeller som er i stand til å beskrive på molekylær skala bevegelsene til ioner i metall-organiske nettverksstrukturer. Fra de simulerte bevegelsene til ionene i de metall-organiske nettverksstrukturene vil vi estimere ledningsevnen og validere mot eksperimenter. Ved å undersøke et variert sett med svært ledende metall-organiske nettverksstrukturer, vil vi forstå hva som gjør enkelte metall-organiske nettverksstrukturer til gode ionledere. Ved å bruke denne molekylære innsikten fra simuleringene, vil vi foreslå nye metall-organiske nettverksstrukturer med høy ledningsevne og potensiale som ione-utvekslende membraner i brenselceller.

The development of fuel cell technology capable of efficiently converting hydrogen into electricity is considered a critical component in the transition away from CO2-emitting energy sources. In this regard, ion exchange membrane fuel cells are gathering considerable interest due to their high electricity conversion rates. However, this technology's full commercial potential is held back by the performance-critical ion exchange membranes (IEM) failing to meet the challenges of achieving high ion conductivity, low manufacturing cost, and high robustness. Porous metal-organic frameworks (MOFs) exhibit channels that facilitate ion conduction, high structural stability, and chemical tunability, making MOFs a promising material for the next generation of IEMs. To exploit the full potential of MOFs, i.e., to rationally design MOFs, there is a knowledge need for understanding the underlying molecular mechanisms behind ion conduction inside MOFs. To satisfy this knowledge need, in H2O-MOF, we will develop a computational approach to model, understand, and optimize the ion conductivity in MOFs. Specifically, we will parameterize machine learning potentials for ions in MOFs on first-principles calculations to speed up molecular dynamics (MD) simulations by about three orders of magnitude. From the simulated real-time dynamics of the ions, we will extract the conductivity of the ion in the MOF from the diffusion coefficient through the Nernst-Einstein relation and validate it against experiments. By developing this modeling approach, we aim to describe ion conductivity in MOFs from first principles. By investigating a varied set of four highly conductive MOFs, we aim to understand what makes a MOF a good ion conductor. By applying the molecular insight from the real-time dynamics in the MD simulations, we aim to discover high-conductivity MOFs from first principles.

Harnessing Hydrogen by Optimized Ion-Conductive Metal-Organic Frameworks

Med oppdagelsen av Higgs-bosonen ved LHC er den siste partikkelen i standardmodellen for partikkelfysikk funnet. Imidlertid er mange viktige spørsmål ubesvarte; hva er mørk materie, hva er forskjellen mellom materie og anti-materie, ligger det andre ukjente symmetrier til grunn for standardmodellen? Partikkelknusere er vår viktigste verktøy for å studere fundamentale partikler, med sine intense stråler som gjør det mulig å studere sjeldne fysikkprosesser i laboratoriemiljøer. Hvilken type partikkelknuser som best kan føre høyenergifysikk fremover debatteres for tiden i fagmiljøet. En beslutning om en neste maskinen forventes ved oppdateringen av den europeiske partikkelfysikkstrategien, forventet i 2. halvdel av 2020-tallet. Bør neste steg være presisjonsfysikk med en leptonmaskin, eller skal man satse på en hadronmaskin med mye høyere energi enn LHC? Forslag til både lineære elektron-positron-knusere og sirkulære proton-proton-knusere eksisterer. For disse forslagene vil 10-100 km lange underjordiske tunneler være nødvendig, og følgelig vil maskinene være dyre å finansiere innenfor de tilgjengelige budsjetter. En alternativ vei fremover er å utvikle ny akseleratorteknologi som drastisk kan redusere størrelsen og kostnadene for fremtidige knusere. Dette prosjektets overordnede mål er å identifisere mulige veier for kompakte og rimelige multi-TeV partikkelknusere ved å studere to nye akselerasjonsmetoder: plasmabølgeakselerasjon, der veldig sterke elektriske felt generert i plasmaer kan akselereres partikler til TeV-energier, og rask muonakselerasjon, som kan muliggjøre en kompakt muonknuser med multi-TeV-energi. 
Akseleratorteknologi utviklet for partikkelfysikk har tidligere blitt tatt i bruk for en rekke anvendelser i samfunnet, fra stråleterapi til materialvitenskap. Utvikling av ny akseleratorteknologi kan likeledes potensielt føre til bedre og mer kompakte maskiner for strålebehandling og materialevitenskap.

Challenge: collider studies at the multi-TeV frontier are essential to address open particle physics questions. However, it is unclear which accelerator technology is best suited to reach this goal. While RF technology is a good option for a "Higgs Factory" collider, plasma-based accelerators give promise for significantly shorter and more cost effective multi-TeV colliders. As of today, however, no concepts of plasma linacs have been completed to the level that a comparison to RF linacs can be done. This impedes further work towards plasma colliders.

Opportunity: This project will resolve this by combing experiment and design to establish the performance of a plasma linac, and thus open novel tracks to multi-TeV collisions using plasma. We consider the plasma linac for muon colliders, as well as for a gamma-gamma collider. The latter option bypasses the positron plasma acceleration problem, proven to be particularly challenging. For all plasma-based linacs, an urgent question that will be addressed concerns the impact of transverse instabilities on acceleration efficiency and linac design. 

Team: The project manager is an expert on plasma-based acceleration and the PI of plasma instability experiments at FACET-II. He has lead the CERN linear collider novel technology working group, which has studied collider upgrade possibilities with plasmas, as well as the physics case for gamma-gamma colliders. The project will pull expertise from both collider- and plasma communities and is uniquely positioned to study the opportunities and challenges of plasma-based colliders, and to assess their advantages. 

Approach: Complete experimental studies of beam-plasma transverse instabilities vs efficiency at FACET-II. Refine models of plasma acceleration stages taking into account experiment results. Use the models to design plasma-based linacs for a gamma-gamma collider, and to investigate  a plasma-based muon linac. Compare the performance of plasma-based linacs to RF linacs.

Novel tracks towards Multi-TeV colliders for particle physics

The European Spallation Source (ESS)], which will be built in Lund, Sweden with commissioning planned for ca. 2020, is a spallation neutron source using a very high power 2 GeV proton beam as a driver. The beam current is 2.5 mA and the average beam power is 5 MW.

One of the ESS' key tasks is to deliver neutron beams with a 95% overall reliability and to be operational at full power (average beam power of 5MW) for ~5000 h per year. In order to
achieve these goals it is vital and highly important  to perform a reliability, availability, maintainability as well as a risk analysis throughout the whole lifecycle of ESS.

The University of Oslo has contributed to the ESS accelerator R&D in the fields of beam physics, machine protection and beam  instrumentation.

The performed ESS R&D has given the Oslo group competences in the design and operation of high-intensity proton drivers.  This competence is also very valuable for the study of accelerator driven systems (ADS), including Thorium driven nuclear reactors.

ESS has high ambitions for their machine protection system, due to the very high beam power.  In this project new methods for machine protection for accelerators have been developed and presented at international accelerator conferences.

The primary objective of the PhD project as proposed here, is to contribute to research in the field of reliability analysis methods for MPS, with focus on applicability of these techniques during the ESS design, construction and operational phases. 

The  scope of MPS is to protect the equipment of the accelerator, the target station, the neutron instruments and the conventional facilities from damage induced directly or indirectly by beam losses. The assigned design function of MPS is to switch off the p roton beam upon detection of critical or non-nominal conditions. The design function must be performed during beam operation periods. At the same time as MPS must assure protection of equipment it must avoid false beam stop triggers leading to unnecessary  beam-unavailability or machine downtime.

Conceptually, the role of MPS is to ensure maximum beam availability with high reliability. It is required to give special focus to the measures needed to achieve the ESS' mission goal with respect to the require d high beam availability and the related 95% reliability.

Machine Protection studies for the ESS Proton Accelerator

Lineære kollisjonsmaskiner er kandidater for neste generasjons høyenergi-partikkelfysikkeksperimenter.  Disse maskinene vil komplementere LHC-resultatene; LHC kolliderer protoner, mens lineære kollisjonsmaskiner vil kunne kollidere elektroner mot positron er.  For å oppnå nok kollisjoner per sekund til å utføre presisjonsfysikk må elektron- og positronstrålene som kolliderer være av eksepsjonelt god kvalitet, med ultralav emittans.  Dette prosjektet vil videreutvikle emittansbevaringsmetoder for lineære ko llisjonsmaskiner, inkludert eksperimentell demonstrasjon av stråleposisjonering og design av EM-felt monitorer for mikrometer-posisjonering inne i akselerasjonsstrukturer.  Prosjektet vil videre studere hvordan CLIC X-band rf teknologi kan brukes for å designe kostnadseffektive, kompakte fri-elektron lasere.  I tillegg vil vi studere emittansbevaring i plasmabaserte akseleratorer.  Vi har studert såkalte wakefieldmonitorer eksperimentelt og også utviklet nye metoder for emittansbevaring ved numerisk simulering. Vi har videre studert emittansbevaring i plasmalinser, både numerisk og eksperimentelt.  Dette arbeidet har gitt nye resultat relatert til muligheten for emittansbevaring i plasmaakseleratorer.   Både det eksperimentelle og det numeriske arbeidet er viktig for å sikre en god emittansbevaringsstrategi i fremtidige kollisjonsmaskiner.

CLIC is developing compact X-band high-gradient accelerator technology in order to push the linear collider energy reach into the Multi-TeV range. One of the main challenges for a linear collider is to preserve nm level beam emittances during the accelera tion process, which is necessary to reach the luminosity required for the physics studied. A key component of CLIC's emittance preservation scheme is precision wake field monitors, mounted on the accelerating structures. We propose to take the lead in the  developments of the wake field monitors, including detailed microwave design, prototyping of read-out electronics, experimental tests with an electron beam in CTF3 and simulation studies of the emittance preservation in the CLIC main linac. The proposed  project will include a post.doc. researcher to lead the design and experimental tests and a PhD student to exploit the experimental test results to study the feasibility of emittance preservation in CLIC using wake field monitors. In the CLIC project othe r applications for CLIC X-band technology are currently being studied, in particular applications to  compact hadron-therapy machines and compact Free Electron Lasers. As a secondary activity in this project, we will participate in the X-band technology a pplication studies focusing on applicability to future Norwegian projects.

Compact X-band accelerator technology for linear colliders

The project I apply for is concerned with accelerator physics research for future linear colliders for high-energy particle physics, to be performed as visiting scientist at the Stanford Linear Accelerator Centre, SLAC, California.  The visit will be a co ntinuation of my research stay, base-funded by a personal post.doc. grant from the Research Council of Norway for the period 1/2012 - 12/2013 (Project nr. 213465).

The research suggested, "Plasma wakefield acceleration for particle physics", is part of t he field of particle accelerator physics.  Conventional microwave acceleration in vacuum impose limitations on the accelerating gradient, implying very long length and high cost for lepton colliders needed for high-energy physics research.   Various advan ced approaches have been proposed to overcome these limitations and thus extend the energy reach of lepton colliders to the TeV-scale and beyond.    

My plan is to complete the research stay, in the period 1/2013 to 12/2013, at the world-class Accelerato r Research Division at SLAC,  where highly promising experiments in the field of plasma wakefield acceleration have started in 2012 and will continue in 2013.

Plasma wakefield acceleration for particle physics

The project suggested concerns research in the field of advanced accelerator physics, focusing on plasma acceleration schemes for future linear colliders for high-energy particle physics.

The application candidate, Erik Adli, has 7 years of experience in  the field of experimental particle physics; two years experience with detector technology for ATLAS (as CERN Fellow) and five years experience with accelerator physics research for future linear colliders, including Ph.D. work within the international CL IC collaboration and plasma-wake field acceleration work at the FACET facility at SLAC, Stanford, USA.  The CLIC work has included defining one Norwegian master thesis and two new Norwegian Ph.D. projects for CLIC, for which the candidate is currently co- supervisor. 

The proposed research focuses on beam driven plasma wake field acceleration in FACET. FACET will investigate key concepts of plasma wake field acceleration in the coming few years, including positron acceleration and beam emittance preservat ion.  The candidate will in particular study beam-plasma instabilities in FACET. The results of the proposed research will have direct implications for the applicability of plasma wakefield acceleration for a linear collider. The proposed research will al so allow the candidate to sustain a continuing linear collider research activity within the CLIC collaboration, including the supervision of Norwegian CLIC Ph.D. students.

The secondary objective is to increase the awareness about and competence in the f ield of accelerators in Norway, through supervision and recruitment of students, public outreach as well as networking international accelerator research with the University of Oslo and the Norwegian physics community in general.

Advanced accelerator physics research for future linear colliders

The project I apply for is concerned with accelerator physics research for future linear colliders for high-energy particle physics, to be performed at the Stanford Linear Accelerator Centre, SLAC, California.  

The research suggested, "Plasma wakefield  acceleration for particle physics", is part of the field of particle accelerator physics.  Conventional microwave acceleration in vacuum impose limitations on the accelerating gradient, implying very long length and high cost for lepton colliders needed f or high-energy physics research.   Various advanced approaches have been proposed to overcome these limitations and thus extend the energy reach of lepton colliders to the TeV-scale and beyond.    

My plan is to join, for a period of 10 months, the world -class Accelerator Research Division at SLAC that is currently preparing highly promising experiments in the field of plasma wakefield acceleration, and my research will involve how to apply the results from these experiments in future linear colliders fo r particle physics.

0 antall prosjekter

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Novel tracks towards Multi-TeV colliders for particle physics

Tildelt: kr 12,1 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Oslo

SYNKNØYT-Progr.f.synkrotron- og nøytron

Machine Protection studies for the ESS Proton Accelerator

Tildelt: kr 0,42 mill.

Prosjektperiode: 2014-2017

Sted: Oslo

FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

Compact X-band accelerator technology for linear colliders

Tildelt: kr 3,7 mill.

Prosjektperiode: 2014-2018

Sted: Oslo

IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada

Plasma wakefield acceleration for particle physics

Tildelt: kr 0,18 mill.

Prosjektperiode: 2013-2013

Sted: Oslo

FRINATEK-Fri prosj.st. mat.,naturv.,tek

Advanced accelerator physics research for future linear colliders

Tildelt: kr 1,6 mill.

Prosjektperiode: 2012-2013

Sted: Oslo

IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada

Plasma wakefield acceleration for particle physic

Tildelt: kr 0,14 mill.

Prosjektperiode: 2011-2011

Sted: Oslo