2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2018

2019

2020

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Diverse

Kommunal-og distrikt

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Arbeids- og inkluder

Digitaliserings- og 

Energidepartementet

Utenriksdepartemente

Teknologi

Urbanisme og fysisk planlegging

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Humaniora

Annet

Ukjent

Nordland - Nordlánnda

Vestland

Vestfold

Akershus

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Næringsliv

ukjent

Instituttsektor

Offentlig sektor

Øvrige

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Helse

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Storbritannia

Danmark

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Klima

Naturmangfold og miljø

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Internasjonalisering

Miljøvennlig energi

Kutt i utslipp av klimagasser

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Velferd

FNs Bærekraftsmål

Lavutslipp

Naturmangfold

Globale utfordringer

Transport og mobilitet

Demokrati, makt og styring

Tjenesterettet FoU

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

CARIN_PT

Midlene fra JPIURBAN-Urban Europe fordelt på år

Midlene fra JPIURBAN-Urban Europe fordelt på fylker

Midlene fra JPIURBAN-Urban Europe fordelt på fagområde

Seniorforsker

CARIN_PT vil kartlegge hvordan man kan oppnå sosialt-inkluderende overganger til økt kollektivtransportbruk (KTb). Prosjektet vil foreslå løsninger for å oppnå inkluderende endringsprosesser i urbane regioner. CARIN_PT skal analysere måten folk benytter/opplever KT, og hvordan beslutningsprosesser slår ut for sosial inkludering. CARIN_PT vil også undersøke hvem som tjener på overgangen, hvem sine behov inngår i evalueringsprosessen (annerkjennelse), samt hvem som er med på å ta beslutninger og deres tilnærming. CARIN_PT vil benytte et delt perspektiv som tar for seg husholdningene, areal- og byutvikling. Prosjektet vil undersøke ulikhetene i husholdningenes KT-relaterte behov, evner, beslutningsgrunnlag, og tilgjengelighet. Det vil også bli gjennomført et arbeid i å innhente tilbakemeldinger fra relevante interessenter, hvor disse vil utgjøre en kunnskaps-base for hvordan en inkluderende overgang kan bidra til å styrke planleggingsprosessene tilknyttet både bærekraft og tilgjengelighet. Gjennom tett samarbeid med beslutningstakerne og mobilitetstilbydere, vil prosjektet evaluere effektene av ulike scenarier for økt KTb. Som en del av denne prosessen vil det bli sett på forskjellige kombinasjoner av løsninger, heriblant tradisjonell KT og nye løsninger. Som grunnlag for analysene vil prosjektet studere Tallinn, Flemish byer, Stockholm og Oslo. 

Prosjektet vil benytte en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder som knytter sammen geografi, reiseadferd, preferanser og arealplaner. Gjennom å knytte sammen disse forholdene vil prosjektet bidra gjennom å identifisere hvilke tiltak som vil muliggjøre en mest mulig inkluderende overgang. Prosjektet vil også adressere prosessen med å ta i bruk KT-tiltakene inn i by-nettverket. Samlet sett vil prosjektet ta for seg det følgende:
-KTb og erfaringer,
-Effektiviteten av tiltak fra et strategisk perspektiv,
-Mulige effekter på tvers av forskjellige grupper gitt innbyggernes behov, holdninger og politiske prosesser.

Public transport (PT) is an essential urban infrastructure. Attempts to accelerate PT uptake are based on accruing environmental benefits and enhancing economic viability. It remains unclear how socially just these attempts and their outcomes are in terms of who benefits (distribution), whose needs are considered (recognition), who decides and how (participation). The close relationship between the built environment and uptake of PT is poorly understood. The proposed research will advance capacity building and inclusive transitions on the urban scale through a dual perspective on PT and built environment. It will examine inequalities in terms of needs, capabilities, decision-making and accessibility. It will also analyse how and to what extent PT and built environment policies take distribution, participation and recognition dimensions into account. It will co-produce understandings on how urban planning goals regarding resilience can be strengthened through inclusive processes. In close collaboration with policy-makers and service providers, the project will consider micromobility, fare structures, flexible on-demand PT and transit-oriented development (TOD) in the urban regions of Tallinn (Estonia), the Flemish cities (Belgium), Stockholm (Sweden) and Oslo (Norway). The project aims to bring about a shift in how mobility policies and services are developed, implemented and delivered so that urban built environments and PT become integrated and inclusive.

Capacities for Resilient and Inclusive Urban Public 
Transport Infrastructure and Built Environment

Klima- og naturkrisa at det er nødvendig å utvikle nasjonal, kunnskapsbasert forvaltning av myr REPEAT – REthinking sustainable land use of PEATlands vil koble fakta om karbonlagring i myr og restaurering av myr til utvikling av ny kunnskap om bærekraftig planlegging og forvaltning av myr, og formidle dette til samfunn, forskning og allmennhet.
Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og lite bærekraftig arealbruk truer hver for seg og sammen økosystem og menneskesamfunn. Kunnskapsbasert planlegging og forvaltning av de store norske myrarealene er viktig siden intakte myrer rommer et spesielt artsmangfold og er bygd opp av karbonrik torv. 
Trass i mange års forskning på myr i Norge, mangler sentrale metoder. Vi trenger bedre kartleggingsmetoder for å avgjøre hvor store og dype myrene våre er. Videre restaurerer vi tidligere grøftet myr, uten å vite hvor effektive restaureringsmetodene våre er. Selve myrforvaltingen er inkonsekvent: restriksjonene er strenge mot nydyrking og skogreising i myr, men grøfting av myr er tillatt når man bygger veg, hytter og vindkraft. For vindkraft er det eksisterende pålegget om å restaurere myrer etter endt konsesjonsperiode, uklart.
I REPEAT vil forskere, forvaltning og interesseorganisasjoner utvikle ny kunnskap om bærekraftig planlegging og forvaltning av myr. Med utgangspunkt i tre konkrete prosjekt for henholdsvis vindkraft, veg- og hyttebygging undersøker vi hvordan man kan balansere hensyn til karbonlagring og biologisk mangfold mot utbyggingsbehov. Utvikling av nye metoder for kartlegging av myr, beregning av karbonlager og restaurering baserer seg på eksisterende og nye data i fire andre lokaliteter. Kunnskapen fra prosjektet vil bli gjort tilgjengelig for forvaltning og forskning og for allmennheten gjennom utvikling av undervisningsopplegg for barn og unge. Målet er å utvikle et verktøy for bærekraftig planlegging og forvaltning av myr som tar hensyn til menneskelige behov og naturens tålegrenser, både i dag og i framtiden.

Unsustainable land use, climate change and biodiversity loss are three interlinked issues threatening ecosystem functioning and services for human society, and they need to be solved to avoid irreversible and detrimental impacts on the environment supporting all life on Earth, including mankind. 

Peatland ecosystems have been recognised for their huge carbon stocks and as important biodiversity reservoirs, but are nevertheless degraded for various infrastructure development purposes, with increasing frequency. This unsustainable land use leads to substantial carbon emissions, as well as dramatic reductions in biodiversity, thus resulting in a loss of ecosystem services to human society. 

REPEAT – Rethinking sustainable land use of peatlands will support development of sustainable land use of peatlands. This interdisciplinary collaborative project links sorely needed “hard data” on carbon stocks and improved methods for ecological restoration directly to a socio-economical understanding of planning, decision-making and development processes in peatlands. 

Our point of departure is a set of strategically selected development projects, in which we explore how carbon stock and biodiversity concerns are balanced against the need for development of cabins, roads, and renewable energy. Moreover, we investigate how restoration of degraded peatlands can balance losses from infrastructure development and thus contribute to sustainable area management. 

REPEAT aims to inform peatland land use with respect to balancing human needs for infrastructure development (roads, cabins, and renewable energy), now and in the future, without compromising environmental limits. In this way, the project supports the development of general concepts for genuinely sustainable area management.

REPEAT - REthinking sustainable land use of PEATland

Det har vært en sterk vekst og modernisering av fritidsboliger i Norge de siste årene. Denne utviklingen gir vesentlig utfordringer knyttet til bærekraft, inkludert miljøvern og klimaendringer. Planlegging har et stort potensial til å styre utviklingen i en mer bærekraftig retning, men har imidlertid enda ikke klart å møte denne utfordringen på en god nok måte. På denne bakgrunn har SECPLAN som formål å styrke planleggingens rolle for å gjøre utviklingen av fritidsboliger mer bærekraftig. 

Prosjektet undersøker de følgende aspektene: (1) konseptualisere teoretisk bærekraftig fritidsbolig-utbygging og planlegging; (2) vurdere hvordan nåværende fritidsboligplanlegging har behandlet/ivaretatt bærekraftig utvikling; (3) identifisere barrierer, utfordringer og potensial for å utvikle bærekraftig fritidsboligplanlegging og foreslå nødvendige endringer; (4) sammenligne Norge med Danmark for å få innsikt i betydningen planleggingssystemene i de to landene har på bærekraftig fritidsboligutbygging; (5) utvikle nasjonale, regionale og kommunale strategier for planlegging av bærekraftig fritidsboligutbygging.

Våre forskningspartnere inkluderer Universitetet i Agder, Telemarksforsking og Aalborg Universitetet. Vi samarbeider også med nasjonale, regionale og lokale planmyndigheter og beslutningstagere inkludert Vestfold og Telemark fylkeskommune (VTFK), Valdres natur og kulturpark (VNKP), Øystre Slidre kommune (ØSK), Miljødirektoratet (Mdir) og Kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner (KS). VTFK, VNKP, and ØSK fungerer som caser i prosjektet. Planavdeling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) deltar i referansegruppen.

Vi bruker flere metoder i forskningen: litteraturgjennomgang av studier på relevante felter, dokumentanalyse av politikker, retningslinjer og planer, intervjuer med relevante aktører, workshoper med brukerpartnere, og seminarer med nasjonale og internasjonale forskere.

SECPLAN centres on second-home planning in Norway with the aim of promoting environmentally sustainable development. Second homes in Norway have undergone rapid growth and modernization in the past years, which increasingly represents an important sustainability challenge including both environmental protection and climate change. However, planning which has a great potential to steer the development towards being more environmentally- and climate-friendly has not yet been able to meet this challenge. Our project responds to the societal need of strengthening the role of planning in making second-home development sustainable. This will be done through close collaboration between networks of national, regional and local planners, policy makers and researchers, and a comparison of second-home planning between Norway and Denmark. The project will produce novel knowledge and insights regarding (1) how to frame second-home development and planning from the perspective of sustainable development; (2) how municipal second-home planning practices affect second-home development with higher or lower sustainability performances; (3) how current institutional settings and planning system need to change to make second-home planning efficient and effective in addressing environmental and climate considerations; and (4) what planning strategies can be developed for sustainable second-home development.

Planning for sustainable second-home development

Hovedtema for Verdensarvforum 2021 er Verdensarvstedenes livsvilje og tålekraft. Verdensarvstedene og verdiene utsettes for påkjenninger og trusler av ulik slag og i årets konferanse ønsker vi å se på hvordan stedene er rustet for å ta vare på verdiene. Konferansen vil bidra til faglig utveksling og samarbeid om verdensarv og at det settes søkelys på oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 16 (2019-2020) om kulturmiljøpolitikk, den nasjonale handlingsplanen for bærekraftsmålene og implementering av den nye nasjonale reiselivsstrategien. Flere innledere vil ta utgangspunkt i pågående forskning på bl.a. tap av natur og bruken av konsekvensutredninger i forvaltningen av verdensarven. 

Tre hovedtemaer preger programmet:
-	Bærekraft, klima og miljø. Bærekraftig forvaltning, utvikling og turisme står øverst på agendaen til verdensarvstedene. Flere av stedene trues av inngrep i lokal natur, noen kan allerede merke at klimaendringer truer bevaring av bygg, og diskusjoner om vern av større områder for å sikre verdensarven er sentrale. 
-	Lokal verdiskapning. Et sentralt punkt i Norges Verdensarv sin nye strategi er å bidra til økt lokal verdiskapning og løpende diskusjon om bærekraftig turisme. Dette blir tema for konferansens siste dag. Gjennom paneldebatt og mindre sesjoner diskuteres verdensarv som lokal verdiskaper, med lokalpolitikere og deltakere fra lokalt næringsliv som bidragsytere.
-	Dypdykk i verdensarven. Med Geiranger som konferansested, er det naturlig å gå litt ekstra i dybden på verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. Gjennom presentasjoner og ekskursjoner vil deltakerne lære om utfordringene området står overfor når det gjelder miljøinngrep og turisme, samt oppleve Norsk Fjordsenter sine innovative formidlingstiltak. Deltakerne vil også få oppdateringer fra og innblikk i hva som har skjedd på de andre syv verdensarvstedene de siste to årene.

Verdensarvforum 2021 i Geiranger 7-9. september

0 antall prosjekter

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

REPEAT - REthinking sustainable land use of PEATland

Tildelt: kr 16,7 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Vestland

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning

Planning for sustainable second-home development

Tildelt: kr 9,1 mill.

Prosjektperiode: 2021-2025

Sted: Akershus

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Verdensarvforum 2021 i Geiranger 7-9. september

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Trøndelag - Trööndelage

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Kompakt byutvikling, bomiljø og sosial bærekraft

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektperiode: 2018-2024

Sted: Nordland - Nordlánnda

FORKOMMUNE-Forskning og innovasjon i kommunesektoren

Sammen om bolig

Tildelt: kr 4,1 mill.

Prosjektperiode: 2018-2020

Sted: Oslo

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

The role of health promotion in community development on the local level

Tildelt: kr 1,7 mill.

Prosjektperiode: 2018-2024

Sted: Vestfold

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Supporting integrated approach to successful implementation of Energy Union in small municipalities and rural areas (SMRAs)

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2018-2018

Sted: Vestland

KLIMAFORSK-Stort program klima

Grønsj - et utadrettet seminarserie om det grønne skiftet

Tildelt: kr 72 999

Prosjektperiode: 2018-2019

Sted: Nordland - Nordlánnda