2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Finansdepartementet

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Forskerprosjekt

Arbeid

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Covid19

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Demokrati, makt og styring

Grunnforskning

Samfunnssikkerhet

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Professor

Bakgrunn.
Kompetansebaserte læreplaner og opplæringsmodeller har endret fag og yrkesopplæringen på flere områder, i Norge som i andre land: Undervisning, læringsforløp og forskning rundt vurdering og læring. Blant viktige initiativ er utvikling av nye verktøy for internasjonale sammenlikninger av elevers og lærlingers kompetanse og kompetanseutvikling. Tre tilnærminger har stått sentralt på dette feltet de siste årene. En er å identifisere kompetanser i fag- og yrkesopplæringen på grunnlag av jobbkrav og spesifikke arbeidsoppgaver. Den andre strategien er representert ved et internasjonalt initiativ (der også Norge deltok) som skulle utvikle en såkalt PISA for fag- og yrkesopplæringen (VET-LSA). Denne tilnærmingen kombinerte målingen av spesifikke yrkeskompetanser og generiske ferdigheter i jobben slik som sosial kompetanse. Forsøket feilet p.g.a. testoppgavenes manglende relevans. Prosjektet «Measuring competence development in vocational education and training» (MECVET) bygger på en tredje tilnærming til storskalavurdering som er utviklet i Tyskland (Universitetet i Bremen) under akronymet KOMET.  Denne modellen tar sikte på å måle helhetlige yrkeskompetanser, og testkonstruksjonen her avviker sterkt fra de ovennevnte tilnærminger. Mens de første setter sammen yrkesprofiler fra en internasjonal database, innebærer KOMET-plattformen at det organiseres work-shops (ekspertverksteder) og prosjektgrupper med faglige eksperter som definerer yrkets kjerneoppgaver. Disse er utgangspunkt for utvikling av åpne skriftlige testoppgaver som besvares av elever/lærlinger og bedømmes skjønnsmessig av faglige eksperter ut fra gitte kriterier - en logikk for storskalavurdering som gjenfinnes i OECD-prototyper som AHELO (generiske ferdigheter høyere utdanning) og PIAAC (voksnes kompetanse). MECVET gjennomføres som en longitudinell utprøving av KOMET-plattformen på elever 2. året skole (N=150) og lærlinger etter 1. året bedrift (N=150) og 2. året bedrift (N=150). Fagene er industrimekanikere, elektrikere og helsefagarbeidere. Tilsvarende undersøkelser foregår i Tyskland, Kina og Sør-Afrika.

Resultater/erfaringer med MECVET (5 års oversikt)      
o Utviklingen av åpne testoppgaver med case tilsvarende kjerneoppgaver i fagene kunne i begrenset grad oversettes fra de tyske versjonene slik det ble gjort i Kina og Sør-Afrika. Særlig gjaldt dette i de tekniske fagene der revisjoner ble gjort i samarbeid med faglige eksperter.  
o Sammenlignet med erfaringer/resultater fra Tyskland er variasjonen i testbetingelser og elevprestasjoner større i den norske utprøvingen, noe som igjen kan tilskrives graden av frivillighet, standardisering av testbetingelser og administrasjon av testene. 
o De komparative dataene viser at de norske lærlingene i industrimekaniker- og elektrikerfagene skårer lavere på yrkeskompetanse enn tilsvarende tyske grupper - særlig i forståelsen av arbeidsprosesser, gjenbruk/miljøhensyn, helse/miljø/sikkerhet, utviklingsmuligheter i jobben. For teknisk-faglig forståelse var forskjellene mindre.
o I industrimekaniker- og helsefagarbeiderfaget er det en klar framgang i yrkeskompetanse fra 1. år til 2. år som lærling. Tilsvarende utvikling finner ikke sted for elektrikerlærlingene. Framgangen for de to andre fagene henger nøye sammen med rapportert kvalitet på opplæringen i bedrift og tilbudet fra opplæringskontorene.  Denne tendensen synes kraftigere for de norske resultatene sammenlignet med tilsvarende tyske (og kinesiske) resultater.
o Skårene for yrkeskompetanse på KOMET-testen reflekterer i stor grad forskjeller i skriftlige ferdigheter (såkalt generisk kompetanse) noe som reiser tvil om gyldigheten av slike tester for kartlegging av yrkeskompetanse.  MECVET-resultatene tyder også på at disse sammenhengene varierer sterkt fra fag til fag.
o MECVET-prosjektet fikk et tilleggsprosjekt gjennom UTFORSK-programmet der målet var å utvikle felles elementer om vurdering av yrkeskompetanse i masterstudiene i Sør-Afrika og Norge 

Formidlingsaktiviteter.
I MECVET-prosjektet har formidlingsaktivitetene foregått på hovedsakelig tre arenaer: Kollegial formidling i Norge, kollegial formidling internasjonalt og formidling overfor interessenter i skole og arbeidsliv.

Competence-based education has become a favourite model for innovations in VET and stimulated research on assessment for learning. Efforts have also been made to construct tools for large scale assessment - along three main lines. One is to identify compe tencies on the basis of  job requirements and specific work tasks. The second strategy is represented by a German initiative to develop a so called PISA-VET or VET-LSA that combined the previous one with an attempt to measure cross-occupational competenci es like social skills. A third alternative is to be found in the COMET-model which is a platform for competence diagnostics that underlines the need for a comprehensive (holistic) measurement instrument in the field of VET. The COMET and the VET-LSA-proje cts differ in terms of principles for test construction.  Whereas the later selects samples of pre-defined occupational tasks from a database, the procedure in the COMET-project is to construct a limited set of multidimensional tasks for each occupations  in workshops.  The output is open task assignments and a set-up for rating based on judgmental consensus and criterion-related guidance - a logic also to be found in recent OECD prototypes like AHELO (higher education generic skills) and PIAAC (adult comp etencies). In the MECVET we will address the methodological challenges associated with prototyping a measurement tool for competence development that builds on the COMET-model and introduce methods for validating both the problem solving strategies of tra inees and the judgments of the raters.  Our study will have a cross over longitudinal design over the 2., 3. and 4. year in VET and the learning trajectories of the students/trainees will be compared with questionnaire data on background factors, vocation al commitment, school environment, and the work place as learning environment.

Measuring competence development in vocational education and training (MECVET)

Dette prosjektet analyserer de økonomiske effektene av kornaviruspandemien i Norge. Prosjektet fokuserer både på de aggregerte svingningene og på fordelingseffektene av politikken som ble iverksatt. Prosjektet er organisert i tre deler og sammenlikner Norges erfaringer under pandemien med andre viktige økonomiske begivenheter i Norge og med erfaringer fra andre land.

Den første delen av prosjektet fokuserer på den økonomiske volatiliteten som fulgte etter at en rekke sjokk påvirket norsk økonomi våren 2020. Dette inkluderte store svingninger i oljeprisen og valutakursen og nedstengningen av visse sektorer som en respons på pandemien. Målet er å bygge en makroøkonomisk modell over økonomiens respons på de forskjellige sjokkene. Modellen kan isolere effektene og brukes til å sammenlikne Norges erfaring med pandemien med andre kriser landet har gått igjennom. Prosjektet vil også sammenlikne dette med erfaringene fra Sverige og Danmark.

Den andre delen av prosjektet studerer fordelingseffektene fra pandemien og tiltakene som ble implementert. Effektene var ujevnt fordelt over forskjellige sektorer da noen ble helt stengt ned, mens andre kunne gå over til å jobbe hjemmefra. Det er viktig å forstå hvordan husholdninger på forskjellige punkter av inntektsfordelingen responderte på disse endringene. Prosjektet vil analysere implikasjonene av forskjellige responser for økonomien som helhet ved å anvende en moderne makroøkonomisk modell som har bygget inn ulikhet mellom forskjellige husholdninger.

Den tredje delen av prosjektet bidrar med en analyse av fordelene og ulempene ved forskjellige lands tilnærminger til spredningen av pandemien. Strategiene innebar avveininger mellom de økonomiske kostnadene ved å bekjempe viruset og helsefordelene man kunne oppnå. Via en kost-nytte analyse kan beslutningstakere lære mer om disse avveiningene. Dette vil være viktig når man skal vurdere valgene som ble tatt i Norge, og når vi skal forberede oss til å håndtere fremtidige pandemier.

I 2023 arbeidet prosjektgruppen i hovedsak med forarbeid knyttet til prosjektene i del 1 og 2. Dette inkluderte blant annet beardbeiding av datasettet som er kjøpt inn til prosjekter i del 2, og planlegging og litteraturgjennomgang knyttet til prosjekter i del 1. Makrogruppa i Statistisk sentralbyrå fikk imidlertid i oppdrag å skrive en omfattende rapport til Frontfagsmodellutvalget, og dette oppdraget inkluderte medlemmene i denne prosjektgruppa. Det medførte en utsettelse av mye av arbeidet knyttet til dette prosjektet, og ubenyttede prosjektmidler ble derfor overført til 2025. Stipendiaten tilknyttet prosjektet er i ferd med å fullføre kurskravene ved Universitetet i Oslo og er i gang med sin første vitenskapelige artikkel.

This project is organized in three work packages (WPs). WP1 is concerned with modelling the aggregate fluctuations that the Norwegian economy went through during the pandemic. First, the goal is to empirically establish the set of shocks that affected the economy at this time. These range from large movements in external factors such as the oil price and the exchange rate, to the domestic policies of shutting down certain sectors and the behavioral responses to the pandemic itself. A second goal is to a provide a macroeconomic model of the economy’s response to the set of shocks. Such a model can isolate the effects of different shocks and policies. Therefore, the model can be used to contrast Norway’s experience during the pandemic with counterfactual scenarios involving different policy choices and with other crises the country has gone through. In addition, we will cooperate with Konjunkturinstitutet in Sweden and the DREAM-group in Denmark to compare the pandemic crisis in Norway to the experience of those countries.

WP2 will also study aggregate fluctuations, but will do so in with a basis in micro data. WP2 will study the distributional consequences of the policies that were implemented during the crisis as well as the behavioral response from households at different points in the income distribution. Data from debit card transactions can allow us to capture the sudden change in behavior during the spring of 2020, and a modern macroeconomic model with heterogeneous agents can then allow us to study the aggregate implications of these changes.

WP3 focuses on the different approaches to dealing with the spread of infection that were adopted across countries. Through a cost-benefit analysis of the different strategies to fight the coronavirus, policy makers in Norway can learn more about the trade-offs involved. This will be a crucial input into an assessment of the choices made in Norway, and in the preparation for dealing with pandemics in the future.

0 antall prosjekter

SAMØKONOMI-Makroøkonomiske utfordringer

Norway’s experience of and response to the coronavirus pandemic

Tildelt: kr 11,9 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Oslo