2025

2024

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Klima- og miljødepartementet

Kunnskapsdepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Samfunnsvitenskap

Nordland - Nordlánnda

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Tilskudd

Japan

Nederland

Sverige

Tyskland

Internasjonale utlysninger

Internasjonalisering

Andre partnerskapsaktiviteter (ny fra 2014)

Bransjer og næringer

Landbruk

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Naturmangfold og miljø

Sirkulær økonomi

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

Økonomisk politikk i vestlige land inkluderer i økende grad tiltak for å redusere avhengighet av Kina og mer generelt et fokus på å styrke såkalt "økonomisk sikkerhet".  Denne endringen drives av bekymringer for at økonomisk gjensidig avhengighet kan brukes som maktmiddel. Som et resultat implementerer vestlige regjeringer politikk som eksportkontroller og investeringsscreening, eksemplifisert ved USAs Inflation Reduction Act og EUs europeiske økonomiske sikkerhetsstrategi. Slike tiltak for såkalt "de-risking" plasserer i stor grad ansvaret for risikovurdering på private selskaper, som må navigere motstridende press fra statlige reguleringer og aksjonærs forventninger. Vi vet lite om hvordan selskaper forholder seg til og vurderer statlige signaler om behovet for "de-risking" og hva som påvirker deres strategier og atferd. DERISK vil tilby en systematisk analyse av hvordan selskaper i USA og Europa navigerer innenfor et nytt regulatorisk rammeverk fokusert på "de-risking." Analysen vil fokusere på hvordan selskaper vurderer denne type risiko, hvordan de håndterer og søker å påvirke statlig politikk, samt hvordan forholdet mellom stat og marked former selskapers atferd.

The global economic landscape is undergoing a paradigm shift, with Western ideas transitioning from a belief in the virtues of economic integration to concerns over economic interdependence as a tool for power and coercion. This shift marks a move away from the neoliberal global order towards a new era of "unpeace," where economic dependencies are seen as vulnerabilities. Western governments are responding by implementing measures like export controls, investment screenings, and national industrial policies, as evident in the US Inflation Reduction Act and the EU's European Economic Security Strategy. This change has led to the rise of the "Economic Security State," characterized by a political impetus to de-risk imposed by states, but where the actual burden of de-risking primarily falls on private firms, impacting their supply chains and market strategies. DERISK studies how firms respond to these governmental directives and their influence on state-market relations. The project will analyze variations in de-risking regimes and corporate responses, examining the interplay between government policies and corporate strategies. It will do so both through a broad  mapping (WP1), as well as in-depth case studies in communications, energy, and insurance (WP 2 & 3). WP 1 of DERISK involves systematic mapping of de-risking regimes in the US and Europe, focusing on variations in government and corporate articulations of de-risking. WP 2 analyzes corporate responses to these regimes, using interest alignment as a key determinant of their strategies, ranging from compliance to resistance. WP 3 explores how firms shape these regimes, and how different forms of state-market relations result in different mechanisms for influence. The project uses mixed-methods, including content analysis and interviews, to understand the dynamics of de-risking in state-market relations.

DERISK: How firms navigate de-risking regimes

GDPR har blitt karakterisert som "den strengeste personvern- og sikkerhetsloven i verden". Praksis viser imidlertid at det er utfordrende å håndheve GDPR. Kravet om livslang håndhevelse av personopplysninger er spesielt sterkt: GDPR bør "reise med dataene", og følgelig følge dataene mens de overføres og behandles. En teknologisk løsning som virker essensiell for å tilfredsstille denne etterspørselen er datasporbarhet. Dette prosjektet fokuserer på tre GDPR-krav --- rett til sletting, formålsbegrensning og rettigheter i forhold til automatisert beslutningstaking og profilering --- og spør om datasporbarhet kan muliggjøre livslang håndhevelse av disse kravene (R1-3) innenfor en felles databehandlingspipeline, under hvilke forutsetninger (inkludert trusselmodellkarakterisering) og kostnad (tid, rom, infrastruktur). For å oppnå dette oppretter vi en tverrfaglig gruppe av CS- og juseksperter for å designe og implementere TracE2E, en tilpassbar mellomvare for ende-til-ende-sporing av data innenfor IoT-applikasjoner. De juridiske medlemmene av gruppen vår vil utføre en juridisk vurdering av det resulterende systemet for å juridisk argumentere for at det håndhever R1-3 under spesifikke forutsetninger. For også å vurdere gjennomførbarheten av håndhevelsen i praksis, vil TracE2E bli portert inn i en eksisterende IoT-applikasjon for å bekjempe fiskerikriminalitet, og kostnadene (tid, plass, programvare og maskinvarebehov) vil bli estimert.

GDPR has been characterized as “the toughest privacy and security law in the world”. However, practice shows that enforcing GDPR is challenging. The demand for its lifelong enforcement on personal data is particularly strong: GDPR should “travel with the data”, and thus, follow the data as it is being transferred and processed. A technological solution that seems essential to satisfy this demand is data traceability. This project focuses on three GDPR requirements---right to erasure, purpose limitation, and rights in relation to automated decision making and profiling---and asks whether data traceability can enable the lifelong enforcement of these requirements (R1-3) within a common data-processing pipeline, under what assumptions (including threat model characterization) and cost (time, space, infrastructure). To achieve this, we create an interdisciplinary group of CS and Law experts to design and implement TracE2E, a customizable middleware for end-to-end traceability of data within IoT applications. The legal members of our group will perform a legal assessment of the resulting system to legally argue that it enforces R1-3 under specific assumptions. To also assess the feasibility of the enforcement in practice, TracE2E will be ported into an existing IoT application for combating fishery crimes, and the incurred cost (time, space, software and hardware needs) will be estimated.

On the Technological (Im)Possibility to Enforce Data Protection Laws

Inspeksjon av trebaserte strømstolper utføres fremdeles manuelt i dag, hvor personell tilbakelegger mange kilometer årlig for å undersøke flere tusen stolper ved hjelp av metoder som banking, boring eller 3D-overflateskanning. Disse prosessene er tidkrevende og forutsetter erfarent personell for å oppnå pålitelige resultater. Vår målsetting er å utvikle en mer praktisk inspeksjonsmetode, basert på en mobil plattform og kunstig intelligens, som muliggjør robust fjerninspeksjon via håndholdt enhet eller montert på drone.
Dette prosjektet har som mål å utvikle en mobil sensorsystemløsning for fjerninspeksjon av trestolpeinfrastruktur. Det finnes millioner av trestolper i Skandinavia og de baltiske landene som rutinemessig inspiseres på stedet for å identifisere skadede enheter (f.eks. råteskader, angrep fra hakkespetter eller termitter), slik at utskifting kan planlegges før funksjonssvikt oppstår. Ved å integrere en innovativ radarsensor med 3D-visionsystem, IoT-modul samt programvare for sanntidsprosessering og visualisering, har vi som mål å etablere kombinert overflate- og underskanningskapasitet for fjernestimering av helsetilstanden til trestolper. Løsningen kan implementeres både i felt og i fabrikk for treinspeksjon, og har kommersielt potensial for eiere og operatører av energiinfrastruktur.

Inspection of wooden utility poles is still performed manually today, with people travelling many kilometers per year,
to check few thousands of wooden poles using techniques like hammering, drilling holes or 3D surface scanning.
Those efforts are time-consuming and also require experienced personnel for a successful inspection. We aim for a
convenient inspection method, involving a mobile platform and AI software that enables robust remote inspection, by handheld deployment or from an installed device on a drone.
This project aims to develop a mobile sensor solution for remote inspection of wooden utility pole infrastructures. There are millions of wooden utility poles in Scandinavia and Baltic countries, that are typically inspected on-site for detecting damaged ones (e.g., rotten, damaged by woodpeckers/termites) for planning replacement before failure. By integrating an innovative radar sensor with 3D vision, IoT module, software for online processing and visualization, we aim to establish combined surface and subsurface scanning remotely to estimate heath index of wooden poles. This solution can be deployed in the field or in factor for wood inspection and commercialized to energy infrastructure owners and operators.

7161 MUPSIS: Mobile utility pole smart inspection system

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

Rettigheter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering er i økende grad under angrep, med betydelig tilbakeslag mot kvinners rettigheter, seksuelle og reproduktive helserettigheter og LHBTIQ+ rettigheter, både globalt og lokalt. Debattene har blitt sterkt polariserte, ofte påvirket av religiøse aktører og diskurser. På den ene siden hevder konservative religiøse stater, institusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner at «tradisjonelle» eller «familie»-verdier må beskyttes mot det de oppfatter som «kjønnsideologi» eller «ideologisk kolonialisme». På den andre siden argumenterer sekulære regjeringer og menneskerettighetsgrupper for at likestillingsrettigheter må forsvares mot patriarkalske og kjønnsdiskriminerende religiøse normer og tradisjoner.

Samtidig utfordrer nye aktører og perspektiver dette binære synet på religion og likestilling. Over hele verden engasjerer religiøse frivillige organisasjoner for kvinners rettigheter, skeive aktivister, feministiske teologer og andre kamper for likestilling og ikke-diskriminering, finner argumenter og inspirasjon i sin religiøse tro. Gjennom casestudier i Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan og i FN vil prosjektet utforske hvordan disse aktørene bruker religion som en ressurs i sitt arbeid og undersøke om deres strategier og nettverk kan bidra til å redusere polarisering rundt disse problemene.
Med dette prosjektet søker vi å utdype forståelsen av skjæringspunktet mellom religion og kjønn og fremheve en gruppe religiøse aktører som ofte blir oversett i studier om kjønn, religion og utvikling. Gjennom å fokusere på kjønnsbasert ulikhet skal prosjektet bidra til å nå bærekraftsmål 5 (likestilling) og 16 (fred, rettferdighet og sterke institusjoner).

Prosjektet gjennomføres av Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO) i samarbeid med Dansk Institutt for Menneskerettigheter i Danmark, Social Trust Fund/UIN Jakarta i Indonesia, St Paul's University i Kenya, Sentiido Foundation i Colombia, og Universitetet i Groningen i Nederland.

Rights related to gender equality and non-discrimination are increasingly contested. In recent years we have
witnessed strong pushback, both globally and locally, especially against sexual and reproductive health rights and
rights of LGBTIQ+ persons, and debates on these issues are heavily polarized. Religious values and discourses play a
central role in this, with governments, religious institutions, and civil society organisations claiming the need to
protect "traditional" or "family" values against what they see as "a sort of ideological colonialism", often referred to as
"gender ideology". Secular governments, human rights NGOs, and international organisations, on the other side, tend
to see gender-related rights as in need of protection from (conservative, patriarchal) religion. Between these two
positions, a third one is emerging, implicitly or explicitly challenging this dichotomous conception of religion and
gender equality. Around the world, religious feminists and other religious actors, women's rights NGOs and LGBTIQ+
activists, are finding arguments for, rather than against, gender-related rights within their religions. Through case
studies of religious gender justice activists in Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan, and in the United Nations,
REGEN will investigate the discourses, strategies, and networks of these actors, asking whether they can contribute
to depolarization of the field. The project will contribute new knowledge about a group of religious actors who have
hitherto received little attention from gender studies, religious studies and development studies, but who are central
to a sound theoretical and empirical understanding of the dynamics of religion and gender (in)equality, as well as to
development and foreign policy efforts to formulate effective responses to the backlash against gender rights.
Focusing on gender-based inequality, it contributes to achieving SDG 5 (Gender Equality) and SDG 16 (Peace, Justice,
and Strong Institutions).

Religious gender justice activism (GenderJustice)

Globale kriser knyttet til både klimaendringer og menneskelige konflikter, viser hvor akutt sårbart verdens matsystem er når det oppstår alvorlige situasjoner. Dette er særlig tydelig i områder hvor fattigdom og usikker tilgang på mat allerede er utbredt. Utfordringer med å bevare og lagre mat etter innhøsting er sentrale årsaker til manglende matsikkerhet over hele verden. I lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC) skaper mangel på pålitelige energikilder og småskala produksjon enda flere hindringer.
En mulig løsning for å forbedre lokale samfunns evne til å bevare og lagre mat, kan være å tørke avlinger med tørkere drevet av solenergi. For å lykkes med å innføre denne teknologien, trengs det langsiktige forretningsmodeller utviklet i samarbeid med lokale interessenter.
Både Nepal og Bhutan i Himalaya-regionen er sterkt avhengige av landbruk for at folk skal ha et levebrød. Dette er samfunn hvor de tradisjonelt tørker sine matavlinger direkte i solen. Disse metodene har imidlertid vist seg ineffektive, uhygieniske og plasskrevende. Det fører til høye tap etter innhøsting. En forbedret soltørker, hvor avlingene tørkes i et lukket kammer, kan løse mange av disse utfordringene.
SolarFood har som mål å utvikle forretningsmodeller for å fremme innføringen av forbedrede teknologier for soltørking i Bhutan og Nepal. Begge land er definert som LLMIC-stater. Forretningsmodellene vil bli utviklet og testet av lokale interessenter, spesielt landbrukskooperativer ledet av kvinner. Gjennom å redusere tap etter innhøsting, vil SolarFood bidra til både å løse utfordringer knyttet til mattilgang / matsikkerhet og til å redusere fattigdom. Målet er å forbedre næringsinnholdet i soltørket mat og utvikle salgbare produkter.
SolarFood-prosjektet involverer et internasjonalt og tverrfaglig team av forskere, ledet av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i Norge. Partnere inkluderer Royal University of Bhutan, Kathmandu University i Nepal og Lunds universitet i Sverige.

Recent global crises have illustrated how acutely vulnerable the global food system is to food shocks. These vulnerabilities are most evident where poverty and food insecurity are already prevalent. Unless addressed, new causes of food insecurity (e.g. climate change, war) could undo and perhaps even reverse some countries’ progress towards the UNSDGs. 
One solution to this problem is to improve local communities’ abilities to store food. While post-harvest food loss is a leading cause of food insecurity globally, the lack of reliable energy supplies and the small scale of production make food preservation difficult in the LLMIC communities that need it most.
SolarFood aims to address this issue by developing functioning and field-tested inclusive business models to promote the introduction of improved solar food drying technologies in two LLMICs, Bhutan and Nepal. In improving the nutritional content of solar dried foods and developing marketable products, SolarFood addresses the issues of both food access/security and poverty reduction.
The project employes a participatory research approach, focusing on the co-production of knowledge with stakeholders to (a) explore alternative finance models, (b) develop community approaches to solar dried food production, (c) examine markets for SDFs, and (d) investigate technology implementation issues. These will lead to (e) the development of effective and inclusive business models for LLMICs.
The project involves an international team of researchers from Norway, Sweden, Bhutan and Nepal and combines knowledge from the fields of entrepreneurship, social sciences, marketing, food sciences, heat and mass transfer, and solar energy engineering.

Developing inclusive business model (BM) concepts for solar food drying in the Himalaya region

Myndigheter og internasjonale organisasjoner bruker i økende grad offentlige midler for å tiltrekke private investeringer til utviklingsprosjekter. Denne tilnærmingen, kalt "blandet finansiering" (blended finance), har som mål å redusere risikoen for private investorer og trekke mer penger inn i samfunnsnyttige prosjekter. Vi mangler imidlertid solid forskning på dens effektivitet og konsekvenser. I dette forskningsprosjektet søker vi å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere hvordan blandet finansiering påvirker utvikling, balanserer offentlige fordeler med private gevinster, og potensielt endrer utviklingsmål. Sentrale utfordringer inkluderer: Håndtering av aktører med ulike målsettinger; Balansering av utviklingseffekt mot økonomisk avkastning; og Potensiell skjevhet i institusjonelle utforminger (f.eks. at noen aktører prioriterer utenlandske investorer fremfor lokale aktører). Ved å bygge en kunnskapsbase, tar prosjektet sikte på å 1) identifisere beste praksis og potensielle fallgruber, 2) bidra til å forbedre beslutningstaking i både offentlig og privat sektor, og 3) styrke kompetansen i utviklede land og utviklingsland om ulike aspekter ved blandet finansiering. Denne forskningen er viktig, mener vi, for å sikre at blandet finansiering kan bidra positivt og oppnår de tiltenkte utviklingsmålene. Prosjektet består av forskere fra ulike fagdisipliner fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Addis Ababa Universitetet i Ethiopia og Fulbright School of Public Policy and Management i Vietnam. Forskningen vil undersøke både hvordan blandet finansiering praktiseres i sentrale giverland og hvordan slike prosjekter blir operasjonalisert og implementert i utviklingsland, med dybdestudier i hhv Vietnam og Ethiopia.

The use of public funding to "de-risk" and thereby "crowd in" private investments for development impact is increasingly widespread. And yet, there is very little academic research on the functioning and consequences of blended finance in terms of its developmental impact, the balancing of trade-offs between public gain and private profit, and the potential for goal distortion in development of this practice. Blending seeks to fill this knowledge gap and offer cross-disciplinary and policy-relevant knowledge about the functioning, possible biases, and effects of blended finance. For example, public actors in blended finance face multiple audiences with different mandates and objectives: Sometimes their institutional designs prioritize one audience at the expense of others: for instance, some investment promotion agencies in low-income countries are designed to see foreign investors as their main audience, not domestic actors. Against this backdrop, Blending aims to describe and explain how trade-offs between development impact and private returns on investment are assessed and acted upon. We embed this overarching focus within a broader research agenda on the actor ecology of development work, seeking to map and assess the types of actors that are involved, using what types of organizational practices in the design and management of blended finance, resulting in what types of judgements about risk, profit and development impact. By building a knowledge base on blended finance, and using this to identify best practices as well as potential pitfalls, the project aims to advance knowledge and competence across public and private actors in both developed and developing countries.

Trade-offs in Blended Finance for Development

Feilernæring er en stor bekymring blant ungdom i lavressursland som India og Nepal. Dårlig ernæring i ungdomsårene øker risikoen for tidlig utvikling av sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og psykiske helseproblemer, med langvarige effekter på den generelle helsen. Skoler kan spille en nøkkelrolle i å fremme sunn mat, men mange skoler klarer ikke å møte de unike utfordringene til utsatte familier eller engasjere hele samfunnet for å skape et støttende miljø. 
Prosjektet BetterNutrition4Adolescent ønsker å adressere dette ved å samarbeide med skoler i urbane områder av Delhi i India og Budhanilkantha i Nepal. Prosjektet vil engasjere brukergrupper – studenter, foreldre, lærere, matleverandører, kantinepersonell og skoleledelsen – for å identifisere barrierer og faktorer som påvirker kosthold ved skolen. Sammen vil brukergruppene  samskape intervensjoner tilpasset skolen og samfunnet. Vi vil også utvikle strategier for implementering som tar hensyn til logistiske og kulturelle utfordringer for å innpasse intervensjonene sømløst i skolen. 
Prosjektet vil evaluere intervensjonenes tilgjengelighet, gjennomførbarhet og hvor effektivt det har vært i å redusere overvekt, fedme og undervekt, samt om det forbedrer kvaliteten på kostholdet, fysisk aktivitet, psykisk helse og munnhygiene. En kostnadseffektivitetsanalyse vil vurdere muligheten for bærekraftig implementering og skalering til lignende settinger. Dette globale helseprosjektet er et samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og erfarne forskere fra India – Public Health Foundation of India (PHFI), Nepal – Institute for Implementation Science and Health (IISH) og University of Birmingham, UK. Prosjektet vil også rekruttere PhD- og postdoktor-kandidater ved partnerinstitusjoner i India og Nepal for å styrke lokal forskningskapasitet og fremme akademisk samarbeid.

Malnutrition (under- and over-nutrition) during adolescence contributes to the early onset of non-communicable diseases, significantly affecting future health and well-being. While global underweight rates have decreased, India and Nepal still face high underweight levels alongside rising obesity and overweight rates. Despite availability of cost-effective school-based nutrition interventions, their impact in schools in low-income countries has been inconsistent due to limited focus on environmental factors that support healthy behaviors. The BetterNutrition4Adolescent project addresses these gaps by working with schools in marginalised communities from Delhi, India, and Budhanilkantha, Nepal. Stakeholders—including students, parents, teachers, food vendors, and administrators—will help identify barriers and facilitators in the school food environment. Using qualitative methods, we will explore individual, social, and system factors that influences healthy behaviors. We will co-design with stakeholders, a tailored, multicomponent interventions to promote healthy food environment in schools. The project will develop implementation strategies to overcome logistical and cultural challenges, ensuring seamless integration of interventions into the school calendar. We will evaluate the feasibility, acceptability, and effectiveness of these intervention in reducing overweight, obesity, and underweight while improving diet quality, physical activity, mental well-being, and oral health. A cost-effectiveness analysis will assess sustainability and scalability. This interdisciplinary project hosted by NTNU will fosters equitable partnerships with researchers from PHFI-India, IISH-Nepal, and University of Birmingham-UK, leveraging expertise in nutrition, epidemiology, global heath, health economics and implementation science. PhD and postdoctoral exchanges will strengthen collaboration, enabling sustainable solutions for adolescent health and nutrition in low-resource settings.

Building Healthy Food Environment in Schools: Evaluating Co-created Interventions in Low Resource Settings

#Amazing grazing - bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark

Midlene fra FFLJA-FFLJA fordelt på år

Midlene fra FFLJA-FFLJA fordelt på fylker

Midlene fra FFLJA-FFLJA fordelt på fagområde

Researcher

#AMAZING GRAZING will bring new knowledge on how sheep rangeland grazing systems can be part of sustainable food and fiber systems.  
Meat and wool from Norwegian sheep are from farms managing a diversity of rangeland grazing resources, and thus use different management strategies. In this project, we will study sheep farming systems, consumer understanding of products from these systems, and how national frameworks affect the way farmers and consumers comply. How can Norwegian sheep rangeland grazing systems be improved, and how can the consumer gain more knowledge and closeness to what these grazing systems contribute with? 
One aim is to strengthening value creation for meat and wool both for sheep farmers, but also for those who process and sell these products. Communicating complicated assessments in an easy-to-grasp way, promoting a better understanding of grazing animals' important function for eco-services such as climate, biological diversity and good resource utilization - is central to the project's success.  Can Norwegian sheep farming contribute to achieving some of UN's sustainability goals?  
The project has so far participated with several articles, debate posts and lectures nationally to shed light on issues that the project will contribute new knowledge into. The work to understand what a sustainable production system with sheep should be like, and the consumer's role is well underway and several results are ready: 
SMART analyses: The UN has developed global guidelines for sustainable agricultural systems (SAFA guidelines). Based on these guidelines, researchers from around the world have worked together to create an analysis tool (SMART) that can be used to analyze sustainability at the farm level. As part of the work in "Amazing Grazing", we have conducted a sustainability analysis on 8 sheep farms in Southern Norway. Fertilizer plans, spray logs, and application for production subsidies have been studied. We have asked the farmer several hundred questions and have been on farm visits. In short, the results show that these farmers operate with a high degree of sustainability, and especially in terms of environment and animal welfare, the results are very good.
Protein balance: Sheep convert grass and herbs into high-quality protein we can eat. In addition to grazing and roughage, ruminants can also use grain and other crops that are edible for humans. Understanding the protein balance and the ruminant's role in this is important in the discussion of how we should manage our resources in sustainable food production. NIBIO has calculated that as sheep farming is today, we get back about the same amount of edible protein in meat and by-products as we supply to the animals through the feed. But it can be improved. It is fully possible to set up the production so that the protein yield is positive. Then the amount of concentrate must be reduced, and more emphasis must be placed on better utilization of roughage. Reducing the need for milk replacement will also be important. Then one must ensure that the ewe gets a suitable number of lambs that she can manage to feed herself. The ability of animals to produce well on roughage and available grazing land, also the number of lambs, are also traits that can be emphasized through breeding.
Life Cycle Assessment (LCA) analyses have also been conducted. The ruminant belches methane and carbon emissions are associated with the operation. Grazing also binds carbon, and it is important to include both emissions and binding in order to get a correct LCA analysis. 
The consumer's understanding of products from rangelands is also monitored through the Norwegian Monitor survey. The survey asks the following question: "Meat and wool from sheep and lambs represent environmentally friendly Norwegian food and clothing production. How well or poorly does this statement match your own perception?" The biggest attitude change is among young people and among people in Oslo. For the country as a whole, 86% answer that the statement matches fairly well or completely, and this is a positive change of 1% from 2019. In Oslo, 80% answer that the statement matches. This is an increase of 4% from 2019 to 2023. 
More than 30 different actors in the value chain for meat and wool will participate. Research and international networks that the project's partners have access to will play a major role. Actors in the value chain and sheep farmers with different farming practices, together with researchers from  Norwegain Institute of Bioeconomy Research (NIBIO), Consumption Research Norway at OsloMet (SIFO) and the Norwegian Center for Organic Agriculture (NORSØK) will increase knowledge on sustainable food and fiber. The project is led by NIBIO Tingvoll. The broad participation from actors in all parts of the value chain will ensure that knowledge is shared.

#AMAZING GRAZING will provide new knowledge and insight on how sheep and rangeland grazing can be part of sustainable food and fiber (textile) systems, and how stakeholders in the value chain can enhance value creation in a wide sense. The proposal builds on the research-project KRUS (Bionær), where changing the environmental debate related to the fiber wool has been successful. We seek to describe and assess sustainability in existing and scenario rangeland grazing systems. This will be achieved through Smart-analysis, LCA, human resource calculations and economy modeling. We also want to look at how policy, economy and public discourse influence sustainability in these systems. By looking at how products from rangeland grazing systems are promoted and how this influences consumer behavior, we aim to strengthen value creation from these systems. We will include stakeholders in local and national value chains throughout the project to get input on our methods-approach, and further also on our findings. All stakeholders in the value chain will get insight into what the qualities of sustainable products from rangeland grazing systems are, including policymakers and NGO’s that have an impact. A common understanding will enhance value creation and ensure our ability to continue producing food and fiber from our rangelands, and thus stimulate their market up-take.

#Amazing grazing - sustainable food and fiber from Norwegian sheep rangeland grazing systems

Byregioner spiller en viktig rolle i å gjøre landbruket mer bærekraftig, noe som er nødvendig for å øke matproduksjonen, forbedre sosial bærekraft, utnytte ressurser bedre og være mer robuste i krisetider. Prosjektet JUST GROW fokuserer på rettferdighet i urbant landbruk gjennom internasjonal og tverrfaglig forskning i seks ulike byregioner: Rhine-Ruhr-området (Tyskland), Providence (USA), Randstad (Nederland), Keihanshin-regionen (Japan), Trondheimsregionen (Norge) og Stor-Stockholm-regionen (Sverige).

For å hjelpe disse byregionene med å utvikle rettferdighet og lik deltakelse i styringen av urbant landbruk, samarbeider vi med sivilsamfunn og myndigheter i hvert område. Sammen definerer vi viktige indikatorer for likestilling og rettferdighet i urbant landbruk, med fokus på fem kritiske bærekraftsdimensjoner: 1) arealbruk, 2) arbeidsforhold, 3) matsikkerhet, 4) miljøpåvirkning, og 5) kulturell bærekraft.

Disse indikatorene bidrar kun til en mer rettferdig og bærekraftig matproduksjon hvis de aktivt brukes i beslutningsprosesser og styringsnettverk som har innflytelse til å endre politikk, parametere og budsjetter. Derfor er vi i gang med å lage konkrete forslag for hvordan indikatorene kan brukes, med mål om å inspirere til handling. Dette gjør vi ved blant annet ved å utvikle anbefalinger basert på erfaringer fra områder som har lyktes med å inkludere rettigheter i sitt urbane landbruk. 

Gjennom praktiske verktøy får byregioner bedre muligheter til å planlegge og overvåke innsatsen for å gjøre byenes matsystemer mer robuste, sikre at urbant landbruk blir tilgjengelig for alle, samtidig som vi bevarer en mangfoldig matkultur.

City regions are a major proposed site for sustainably intensifying agricultural production to meet global food needs in the 21st century. Localizing city region food systems—combining food production in cities and their peri-urban landscapes—promises to improve socio-ecological sustainability and resilience. Sustainable urban agricultural intensification (UAI) likely requires investment in technologies that decouple food production from environmental constraints including seasonal climates and available land base. Proposed technological systems range from capital-intensive approaches such as vertical farms to more knowledge-intensive approaches such as urban agroecology. Researchers have begun to question the relative resource requirements, environmental footprints, and productivity of these technological production systems, yet a major gap remains largely unacknowledged: comparatively evaluating the equity and justice implications of different pathways toward sustainable city-region food systems. For the first time, JUST GROW will center equity and justice of UAI within transnational, transdisciplinary research across 6 city regions: the Rhine-Ruhr Metropolitan Area (Germany), the Greater Providence Metropolitan Area (USA), the Randstad, Rotterdam-Amsterdam-The Hague Metropolitan Area (Netherlands), Keihanshin (Kyoto-Osaka-Kobe) Metropolitan Area (Japan), Trondheim-Trøndelag Region (Norway), and Greater Stockholm Region (Sweden). To help diverse city regions holistically design justice and equity into food system policy and governance structures, we will produce (1) Concise sets of credible and legitimate indicators that city regions can use to evaluate the equity impacts of specific UAI plans as a transition toward SSCP of food; and (2) Recommendations for transformative, justice-centric policy innovations and principles that city region governance networks should adopt to steer UAI towards equitable SSCP of food.

0 antall prosjekter

MILJØTEMA-MILJØTEMA

JUST GROW: Co-designing justice-centric indicators and governance principles to intensify urban agriculture sustainably and equitably

Tildelt: kr 3,0 mill.

Prosjektperiode: 2023-2026

Sted: Nordland - Nordlánnda