2024

2023

2022

2021

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Kultur- og likestill

Diverse

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Samferdselsdeparteme

Samfunnsvitenskap

Rogaland

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Innovasjon

Frittstående prosjekter

Programmer

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

IKT forskningsområde

Kultur

Grunnforskning

Digitalisering og bruk av IKT

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Demokrati, makt og styring

Medier og kommunikasjon

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Autonome kar- og produksjonssystemer for smolt- og postsmoltprodusksjon

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på år

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fylker

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fagområde

Senior Scientist

Present day smolt production plants are still based on the same management principles and methods as the first generation of such facilities established in the 1980's, just in bigger scales. This is seen in that several of the most common cost driving operations, such as moving and sorting fish (e.g. internal logistics connected to vaccination), washing and disinfection of rearing tanks and general animal husbandry, are manually executed.  AUTOSMOLT 2025 focus was on developing novel technology for data collection, -analysis, and autonomous operations and maintenance for the smolt industry. The combination of these tools can form a holistic approach that enables the future realization of standardized, predictable and intelligent smolt production. There is an industry-wide drive towards reducing the production time in sea by keeping the fish in land-based production facilities longer before being transferred to sea. Together with the ambitions of a five-fold increase in salmon production by 2050, this illustrates the need for an increase in smolt production capacity.

During 2020, the project work has mainly focused on activities to identify conditions and relevant rules for the transition from today's manual and labour dependent operations to the fully autonomous smolt production facilities of the future. Based on this, a process model for optimized and autonomous smolt production will be derived with an overall vision to improve the internal logistics and realize just-in-time bio production. The work also included the identification of system design requirements and specifications with respect to sensors and other instruments, system architecture, process control software, error management and safe modes. Sensor types and instruments necessary to develop a fully autonomous smolt production facility of the future are specified. The SEATONOMY method is used to address these challenges and derive the conditions for a holistic approach for the next generation smolt production units. The outcomes of this work show great potential on increasing level of autonomy in smolt production units with the overall goal to reach optimal operations.

The project was conducted by a consortium consisting of Scale Aquaculture, Brimer, Salmon Evolution, Andfjord Salmon, Posicom, Sinkaberg Hansen, WAGO, FESTO, NTNU and SINTEF Ocean.

The project partners have also contributed on the study by providing inputs on the level of automation in current production units. As a part of the research in 2020 a questionnaire was handed out to the partners involved in the land-based aquaculture industry in order to understand their positions and thoughts around the topic of smolt production. There are very clear examples of day to day operations which could already be automated that would lighten to load of employees considerably. According to the industry partners for the project there are several operations that should be prioritised for automation, the most important being tank cleaning, water quality monitoring, dead fish removal, waste collection and processing and autonomous monitoring of fish (behaviour, welfare, etc) and environment variables (flow, water level, etc). Furthermore, in 2020 we have also started the development of an interactive and user-friendly graphic interface for observation and interpretation of the sensor data and alarms.
During 2021, activities in WP2 and WP3 were targeted but they have not finalized due to the early termination of the project. Initial results have been obtained in WP2: Self-monitoring and rearing tanks. In particular, list of relevant sensors has been identified and suggestion for different modular and static sensor system have been proposed for future development. SW and HW requirement are derived and specifications for HW and SW are on place for further development. In 2021, activities in WP3: Autonomous tank operations involved concept study and overall system design. In particular, the study performed analysis of autonomous maintenance operations related to A) monitoring of conditions in fish tanks, B) feeding, C) tank cleaning and waste removal, and D) dead fish removal. In addition, we have identified the hardware and software solutions required to develop these systems. Extensive review of different flexible robotic solutions have been conducted that suggestions for development of dedicated robotic solution for land-based smolt production units have been discussed. 

The obtained results clearly indicate that new methods and advanced technological solutions are needed to be developed and investigated to target the current and future challenges in land-based smolt production units. The industry partners indicated the importance on increasing the objectivity and level of automation in this industry.

AUTOSMOLT 2025 will focus on developing novel technology for data collection, -analysis, and autonomous operations and maintenance for the smolt industry. The combination of these tools will form a holistic approach that enables the future realization of standardized, predictable and intelligent smolt production. There is an industry-wide drive towards reducing the production time in sea by keeping the fish in land-based production facilities longer before being transferred to sea. The reason for this is twofold, in that the fish are then larger and more robust at transfer and exposed to risk factors occurring in the sea-phase (e.g. pathogens and parasites) for a shorter period of their lives. Together with the ambitions of a five-fold increase in salmon production by 2050, this illustrates the need for an increase in smolt production capacity. Although this is now countered by upscaling existing and building new smolt facilities, the methods used to manage these bear similarities to those from 1980's, being mainly manual and experience-based. The ambition of AUTOSMOLT 2025 is to realize the potential of using new technologies and autonomy principles to enable more objective and automated monitoring and control of smolt production. This will usher in a paradigm shift in how smolt are produced in providing more precise methods for handling the biological production process, which will be key to handling the challenges of fish welfare, HSE and fish loss in this industrial segment. The project will do this through targeted research on holistic solutions for autonomous smolt production, technologies for self-monitoring tanks that continuously inform the farmer on the state of the process and autonomous solutions for handling the physical actions in operations at smolt facilities. Innovations from AUTOSMOLT 2025 are expected to contribute to industrializing smolt production in general and provide increased value creation in all links from supplier chains to fish farmers.

Autonomous containment- and production systems for smolt and post-smolt production

Datafisering handler om at informasjon av alle mulige slag omgjøres til data for algoritmisk og automatisk prosessering som igjen gir grunnlag for beslutninger. Sosiale medier, søkemotorer og digitale medieplatformer er allerede basert på slike prosesser. Det er ukjent hva de langsiktig konsekvensene av dette er – for brukermedvirkning, mediemangfold og sosial inkludering, samt for medienes dagsordenfunksjon, inntjeningsevne og deres rolle som demokratisk, sosial og kulturell arena. På Medieforskerkonferansen 2022 addresserer vi hvordan datafisering inngår i problemstillinger medieforskningen må forholde seg til. 

Konferansen avholdes 13-14 oktober i Stavanger. Institutt for medie- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger står som arrangør på oppdrag fra Norsk medieforskerlag. Formålet med konferansen er å samle medieforskere fra hele landet til to dager med forskningsformidling, kunnskapsdeling og generering av vitenskapelig samarbeid. 

De mest sentrale utfordringene ved datafiseringen av samfunnet i en medievitenskapelig sammenheng belyses gjennom nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Tarelton Gillespie (Microsoft Research), Raul Ferrer Conill (UiS) og Ragnhild Olsen (OsloMet) er invitert til å snakke om hvordan datafisering påvirker medienes markedsposisjon og samfunnsrolle, hvordan algoritmene former informasjonsprosesser og informasjonsfrihet, og hvordan digitale infrastrukturer former sosial og politisk samhandling. 

Medieforskerkonferansen inkluderer i tillegg 12 parallelle sesjoner basert på innsendte papers. Her presenterer og diskuterer deltakerne sine pågående arbeider med kolleger. Kombinasjonen av plenumssesjoner og parallelle arbeidsgruppesesjoner legger til rette for faglige impulser fra forskningsfronten, samt diskusjon av eget arbeid. Formatet med arbeidsgrupper bidrar til at nytteverdien for den enkelte er større enn det som er vanlig ved akademiske konferanser: det legges mer vekt på å diskutere enn å presentere papers.

Norsk medieforskerkonferanse 2022: Det datafiserte samfunnet: medier, plattformer og makt

Prosjektet kartlegger den digitale infrastrukturen i Norge. Målet er å styrke den norske mediereguleringen til fordel for et åpent og inkluderende ordskifte. Infrastrukturen for medier, demokrati og offentlig forvaltning er i økende grad avhengig av en digital infrastruktur som domineres av internasjonale, private aktører. Mye av denne infrastrukturen er skjult, dominert av datafiseringslogikker og kommersielt motivert. Prosjektet kartlegger hvilke aktører, interesser og verdier som påvirker dette systemet, i tett samarbeid med bransje og myndigheter. Prosjektet skal resultere i konkrete anbefalinger for å sikre infrastrukturkravet i §100, ytringsfrihetsparagraden. Prosjektet er dermed med på å styrke FNs bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

This project investigates how the digital media infrastructure impacts the distribution of communicative power in Norwegian society. The Digital Agenda for Norway (Meld.St. 27 (2015-2016)) aims to exploit ICTs to the best interest of society. However, the datafication of social, cultural, political and economic processes are built on modular and programmatic logics that rely on proprietary, private resources that are largely invisible. This project aims to uncover how actors, networks and value streams shape this infrastructure, how data influence decisions in the public interest, and how the platform ecology informs the media system that carries the information and debate that support democracy. The project mobilises a mix of methods including network analysis, interviews, case studies, ethnography and document analysis within a multi-theoretical framework combining institutional theory, science and technology studies and media industries perspectives to account for the shifting landscape under investigation. This will result in a first, comprehensive overview of the digital infrastructure in Norway. The project contributes to expand media industries research to include platforms and data, and shift the empirical basis on which policy is formed. Outcomes include an updateable infrastructure map, Guidelines for inclusion and a "Rights and Risks" poster to support digital literacy in the public, diversity measures of the multi-sided media platform ecology, and recommendations towards an inclusive, universal media policy. Results will inform policy and industry stakeholders’ insight into the infrastructure on which the Norwegian media sectors rely. The project thus addresses key societal challenges caused by the digitalisation of the communications infrastructure, providing insight into global processes and their effects on Norwegian democracy and society.

The datafication of communicative power: Towards an independent media policy for Norways digital infrastructures

Prosjektet har evaluert effekten av medieregulering på mangfoldet i den norske nyhetssfæren. Reguleringene som har blitt evaluert omfatter eierskapsbegrensninger, pressestøtte til marginale og meningsbærende aviser, og beskyttelse av allmennkringkasting. Det har blitt samlet inn i overkant av 830.000 nyhetsartikler fra 189 nyhetsmedier fra hele landet i perioden 2015-2017, inkludert papir, nett og kringkasting. Dataen har blitt analysert ved hjelp av hybride informasjons- og medievitenskapelige metoder, inkludert kvantitative innholdsanalyse, Latent Dirichlet allocation og Named Entity Chunking. Analysene har primært sett på mangfold av innhold og stemmer i henhold til strukturelle og regulerings-messige variabler. Prosjektet har tilpasset eksisterende metoder for prosessering og analyse av store datamengder med digitalt medieinnhold. Analysene har vist at alle norske medier bidrar til mangfold på en eller annen måte, slik det også er tenkt fra regulerings side, særlig i et blandet mediesystem som det norske. Konkret fant analysene at allmennkringkastingen bidrar til mangfold særlig gjennom sitt fokus på regionale nyheter, at lokalaviser bidrar særlig gjennom fokus på lokale forhold og ved å bedre kjønnsbalansen i nyhetsbildet, at nasjonale medier bidrar til mangfold i breddetematikk og utenriksdekning, og at nisjeavisene bidrar gjennom sine tematiske fokus. I tillegg er medier med mediestøtte bedre til å bruke det nynorske skriftspråket. Eierskap viste seg å ha liten eller ingen effekt på mediemangfoldet, primært forklart gjennom mangfoldig sammensetning av aviser under ulike konsern.

The primary aim of this project is to arrive at a comprehensive and empirically grounded analysis of the diversity of the Norwegian news market. The main research question, asking: what is the level of diversity in the Norwegian news media landscape?, is  approached empirically through the collection, processing and analysis of news items published by the printed, online, broadcast and handheld media on the local, regional and national levels; and theoretically by mobilizing data to analyze the diversity i n the output, emerging news logics, and agenda setting within the mediated public sphere from the vantage point of news sociology. Theoretical and methodological efforts will combine to answer the following set of research questions aimed at enabling the  primary research objective of analyzing the diversity levels in the Norwegian news media: 1) To what extent does media regulation secure a diversity of voices, opinions and topics in the local, regional and national levels of the mediated public sphere? 2 ) What is the level of plurality of agenda setters in the news media landscape? 3) To what extent are the agendas of different publication platforms diverging, creating separate news logics to accommodate audience fragmentation? And 4) To what extent can  Norwegian media policy be said to secure diversity in the overall news content available to audiences? The project employs an interdisciplinary approach to develop a hybrid methodology combining traditional content analysis with computational efforts, the reby moving media studies to the site of Big Data. I will create a Media Policy Research Group to facilitate cooperation on emerging methods with local collaborators as well as a network of international researchers. The results from the project will be d isseminated at national and international conferences, through the project website, and as articles in peer reviewed international journals.

0 antall prosjekter

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Norsk medieforskerkonferanse 2022: Det datafiserte samfunnet: medier, plattformer og makt

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2022-2022

Sted: Rogaland

KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren

The datafication of communicative power: Towards an independent media policy for Norways digital infrastructures

Tildelt: kr 12,2 mill.

Prosjektperiode: 2021-2025

Sted: Rogaland

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Diversity in the Norwegian News Media Landscape: A Hybrid Model for Evaluating Media Policy

Tildelt: kr 3,5 mill.

Prosjektperiode: 2014-2019

Sted: Vestland