2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Ukjent Fylke

Ukjent Sektor

Frittstående prosjekter

Ingen søknadstype

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

Novel vaccine platform for animal health

Samkjøring og bestillingstransport har et potensial til å revolusjonere transportsystemet i distriktene ved at kapasiteten i kjøretøyene utnyttes på en bedre måte. Dette bidrar til et mer miljøvennlig, mer økonomisk levedyktig og mer inkluderende transportsystem. 
Prosjektet vil gi kunnskap om og verktøy som skal stimulere til at tilbudet om samkjøring i kombinasjon med kollektivtransport kan utvides på en måte som kommer både brukerne og operatørene til nytte, samtidig som kostandene holdes nede. Det vil vi gjøre ved å studere tre ulike og innovative forretningsmodeller for samkjøring som testes i tre ulike regioner i Norge (Vestlandet, Trøndelag og Agder). Løsningene skiller seg fra tidligere samkjøringsløsninger på to måter: de er offentlig subsidiert, og de retter seg mot spredtbygdestrøk. 
Prosjektet har fem delmål: 
i)	få inngående kunnskap om hva som forklarer bruk/ikke bruk av samkjøring, 
ii)	få kunnskap om hvordan ulike samkjøringstjenester påvirker bilbruk, reiseatferd og tilgjengelighet, 
iii)	optimere rute- og frekvensplanleggingen for samkjøring i kombinasjon med offentlig transport for å forbedre den generelle mobiliteten og velferden til befolkningen i rurale områder, samt å redusere de eksterne kostnadene ved persontransport, 
iv)	identifisere barrierer og suksessfaktorer for oppskalering, og 
v)	å gi interessenter kunnskap og verktøy for å forsterke en oppskalering av samkjøring. 
For å nå disse målene vil vi bruke en blanding av metoder og data (f.eks. fokusgrupper, undersøkelser, geokodede brukerdata, arealbruksstatistikk). Ved å dra nytte av allerede innsamlede data vil vi utvikle panelstudier som vil gjøre det mulig for oss å måle og gi kunnskap om effekten av samkjøring på reiseatferd, utslipp og tilgjengelighet.
Kritiske interessenter er inkludert i prosjektet - alt fra kollektivtransportleverandører, samkjøringsselskaper til fylker- og kommuner - for å bygge bro mellom kunnskapsgenerering og praktiske anvendning.

On-demand ridesharing and shared mobility solutions increase vehicles occupancy and have the potential to revolutionize the transport system in rural areas, making it more environmentally friendly, more economically viable and more socially sustainable. This project will provide knowledge on and tools to stimulate a cost-effective upscaling of ridesharing in rural areas. We will do so by studying three different and innovative business models for ridesharing that are being piloted in three different regions of Norway (Vestlandet, Trøndelag and Agder). These solutions stand out from earlier ridesharing solutions in two ways: they are publicly subsidized, and they target rural areas. 

The overall objective is to stimulate a cost-effective upscaling of public subsidized ridesharing to facilitate a more efficient, sustainable and inclusive transport system in rural areas, by i) gain in-depth understanding on the mechanisms for adoption of ridesharing, ii) gain knowledge on how it impacts car use, travel behaviour and accessibility, iii) optimize ridesharing in tandem with rural public transport to improve the overall mobility and welfare of rural transport users, and reduce the external costs of passenger transport, iv) identify barriers and success factors for upscaling, and v) to provide stakeholders with resources and tools to amplify an upscaling of ridehsaring. This objective addresses the knowledge needs of the collaborative partners and knowledge gaps in the literature. Our project is tailored to reach this objective through a sound theoretical framework, integrated method design, unique data sets (paneldata with a treatment and reference group and user data with gps, combined with land use statistics), as well as qualitative data (e.g focus group interviews and workshops), and an interdisciplinary and cross-sectoral consortium, consisting of research institutes, universities and public sector actors.

Combining Public transit and Ride Sharing in rural Transport

Noen av de mest mangfoldige slektene på planeten vår finnes på øyer. Likevel er øyer ofte avsidesliggende og isolerte, og øyarter har små populasjonsstørrelser som gjør naturlig utvalg mindre effektivt og fører til høyere utryddelsesrater. Dette skaper et paradoks: hvordan kan vi observere så stort biologisk mangfold på øyer hvis forholdene tilsynelatende er ugunstige for diversifisering?

I dette prosjektet har vi som mål å utforske dette spørsmålet ved å sekvensere genomer fra tusenfryd (familie Asteraceae) på Galápagos. Vi vil fokusere på tre slekter som er hjemmehørende på Galápagos: Darwiniothamnus, Lecocarpus og Scalesia. Ved å analysere genetiske data håper vi å avdekke hvordan endringer i populasjonsstørrelse, artsdannelse, kolonisering av nye miljøer og populasjonsvekst har bidratt til diversifisering. Vi vil også identifisere genomiske trekk forbundet med diversifisering, med fokus på utviklingen av strukturelle varianter og pangenom-variasjon.

This proposal will study how isolated lineages generate and maintain genetic diversity. Three replicate radiations of the sunflower family on the Galápagos Islands – Scalesia, Lecocarpus and Darwiniothamnus will be investigated. Despite the constraints imposed by founder events, small population sizes, and inbreeding, these radiations exhibit remarkable ecological and phenotypic diversity, prompting the question: how do isolated lineages generate and maintain genetic diversity?

Understanding the mechanisms of genetic diversity generation and maintenance is crucial for predicting the ability of species to recover from human-induced population declines. Habitat fragmentation, habitat destruction, and climate change are rapidly diminishing species diversity worldwide, making it imperative to identify the factors that contribute to the recovery of genetic variation. In this context, insular lineages can serve as model systems as their outstanding diversity arises following a founder event. The findings of this research will directly inform conservation efforts by collaboration with the GalápagosVerde2050 project.

Our research will employ molecular and bioinformatic methods. This includes the ancestral recombination graph to determine the age of genetic variation of different genomic regions, comparing empirical to simulated data, and assessing the role of structural variants and pangenomes in local adaptation. We aim to produce three high-impact manuscripts that offer insights into the generation and maintenance of genetic diversity.

IslandParadox - Unraveling the Paradox of Genetic Diversity in Isolated Oceanic Lineages

Achieving effective reduction in greenhouse emissions necessitates both preventing resource depletion and offering sustainable solutions to meet the increasing demand for energy. The technology developed in the NEXPECH2 project effectively addresses the above-mentioned challenges by using solar energy to convert water to green hydrogen (H2) under standard atmospheric temperature and pressure. Green hydrogen is a clean, sustainable chemical fuel that can be stored on a large scale for a long time and used to replace fossil fuels as a means of energy storage, transportation fuel, and feedstock. The NEXPECH2 ultimate goal is to deliver green H2 on a prototype lab-scale via development of a innovative photoelectrochemical (PEC) system for maximized solar light harvesting and efficient solar conversion to H2. The project will develop a low-cost compact device with an objective of reaching 10% solar-to-fuel efficiency and <10% degradation over 200 h operation.

Next generation photoelectrochemical cell for hydrogen generation (NEXPECH2)

Studie skal basere seg på «caser» relatert til FME Bio4fuels, hvor målet var å bidra til å minke klimagasser utslipp fra transport sektoren gjennom grundige og omfattende forskingsarbeid. Hoved forskingsområder i Bio4fuels har vært produksjon av bioalkoholer ut ifra biomasse, produksjon av biogass for bruk i lang-tung transporten, produksjon av bioolje gjennom termokjemiske prosesser, og prosesser hvor biomasse brytes i høy temperatur for produksjon av syntesegass og derfra til Biofuels for bruk transport sektoren.

I dette prosjektet skal gjennom valgte caser prøve å svare på spørsmålet: Lønner det seg med energi forskning? Hva er de mulige sosiale, økonomiske, og miljømessige effekter av forskning i Bio4fuels.
Vi skal for eksempel se gjennom effekter av vår forskning i miljø, også i hvilken grad de teknologier vi forsker på kan iverksettes i industriell skale og hvilken påvirkning kan ha på miljøet. Hvilken type effekter kan ha i energisystemer, spørsmål som hvilken andel av en voksende energi behovet kunne vil dekket. I løpet av dette prosjektet andre parallelle effekter som redusert utslipp, materiell bruk, og eller miljøinngrep. Teknisk og kunnskap overføring kan også være et naturlig tema å se nærmere på. Generelt sett en bevisgjøring av den reell praktisk betydning av forskning innen energifagfeltet.

Energidepartementet har i 2018 produsert en rapport om effekten av energiforskning gjennom konsulentselskapene Impello Management og Menon Economics. Rapporten fokuserte på forskningsfunnene fra forskjellige programmer som RENERGI/ENERGIX, (CLIMIT), men hovedsakelig forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). 

Målet med arbeidet var å se på forskingseffekter i form av energieffektivisering, reduserte klimagassutslipp,
stabilitet og sikkerhet i energiforsyningen, eksportrettet næringsvirksomhet og bedre forvaltning av naturressursene. Det kan derfor fastslås at samfunnseffektene er mange ganger høyere enn investeringene.

En ny periode av FME forsking-programmer vil ta slutt i 2024 dermed Energidepartementet vil gjennom dette prosjektet oppsummere de viktigste funnene gjennom utarbeidelse av Studie-Caser som i 2018-rapporten.

Bio4Fuels vil dermed bidra i fordypning/utvidelse av tidligere caser, men også i ny studie caser som har vært forsket på i periode 2018-2024, innen de forskjellige tematiske-områder.

Utarbeidelse av Case-Studier fra Forskningssenter for Bærekraftig Biobasert Drivstoff og Energi (Bio4Fuels).

Energidepartementet, gjennom finansering fra Forskningsrådet, har finansiert åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) som blir avsluttet i 2024/25. En studie av effektene av innsatsen, sett i sammenheng med de samfunnsmessige målene for satsingen skal måle effektene av forskning på CCS gjennomført i FME NCCS og relevante prosjekter finansiert av ENERGIX og CLIMIT. Studien skal bygge på effektstudien fra 2018.

Resultatene fra effektstudier på CCS skal inkluderes i sluttrapporten fra hovedprosjektet 'Effekter av energiforskning'.

Effekter av CCS forskning

Hovedformålet med dette prosjektet er å vise effekten av energiforskningen innenfor MoZEES tematiske områder: Batteri- og hydrogenteknologi og nullutslipp transport.  Effektene skal dokumenteres i form av caser som illustrerer bruken og potensialet av forskningen utført i MoZEES og tilstøtende prosjekter. Her vil det være et særskilt fokus på å vise hvordan forskningsresultatene i MoZEES har blitt benyttet og videreutviklet av industripartnere i senteret. Omtrent 10 caser har foreløpig blitt identifisert (3 fra tidligere studie i 2018). Etter at data og resultater har blitt innhentet for disse casene skal det gjøres en endelig utvelgelse og "verdisetting" av effektene for de utvalgte casene før casene blir endelig presentert i en sluttrapport. Prosjektet vil være et samarbeid mellom MoZEES senterleder, ledergruppen og innovasjonskomité og eksterne konsulenter utnevnt til å koordinere arbeidet med hovedrapporten.

MoZEES Effektstudie 2024-2025

I forbindelse med avslutning av de åtte FMEene i 2024/2025 (inkludert HighEFF), skal en studie av effektene av energiforskningen gjennomføres for Energidepartementet. Prosjektet skal synliggjøre resultater fra konkrete case med vekt på realisert og potensiell effekt og virkning knyttet til redusert energibruk, reduserte utslipp og økt verdiskapning.

Denne studien vil ikke bare evaluere de direkte resultatene av forskningen, men også vurdere de langsiktige implikasjonene for energisektoren og samfunnsøkonomien. Resultatene fra studien vil bli brukt som underlag for framtidig politikkutforming og strategiske beslutninger. Videre vil dette potensielt bidra til å styrke Norges posisjon innen energiforskning.

Effektevaluering av energiforskning for FME HighEFF

Multilektal skriftkunne i utdanning

Midlene fra FINNUT-Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Professor II

The MultiLit project explores several aspects of the Norwegian language situation with a comparative eye to the Frisian language situation in Fryslân in the Netherlands. The main objective of the project is to investigate the contribution of diverse language internal literacy skills to academic achievement, i.e. to what extent actively writing and reading closely related linguistic codes is beneficial in scholastic terms. In other words, the project highlights the acquisition of the two written Norwegian standards, but also the widespread practice of writing "in dialect" among Norwegian children and adolescents. The comparison with Frisian is interesting since although being a lesser used language close to a more widely used one (Dutch) Frisian is less institutionalized than the Norwegian lesser used language, Nynorsk.

The project is based in the research group on Reading, Writing and Language Development at the Sogndal campus of Western Norway University of Applied Sciences (HVL) and it is led by professor Øystein A. Vangsnes. National participating institutions are UiT, NTNU, Volda University College, UiA and UiO. In the Netherlands the project participates with University of Groningen, NHL Stenden, Maastricht University and Fryske Akademy. A Scientific Advisory Board (SAB) consists of three international experts from the University of Pennsylvania, University of Glasgow and University of Edinburgh.

The project comprises the following four work packages:

WP1 Language separation in multilectal and monolectal adolescents - led by Björn Lundquist (UiT)
WP2 Written norms among multilectal and monolectal adolescents - led by Unn Røyneland (UiO)
WP3 Early standard language stimulation in multilectal and monolectal contexts - led by Eli Bjørhusdal (HVL)
WP4 Developmental effects in multilectal and monolectal adolescents - led by Göran Söderlund (HVL)

A PhD fellow associated to WP3 started in September 2021 at HVL in Sogndal. A postdoc associated with WP4 commenced a two-year position in April 2022 at UiT. Another PhD fellow associated to WP2 started in February 2023 at HVL. As of August 2022 a scientific assistant has been employed in a 100 % position at HVL. Beyond these positions financed by the project, also two other PhD fellows with other funding have been associated with the project, one at HVL and another at UiT.   

By December 2023 the status is that for WP1, WP2 and WP3 data has been collected from three places/areas in Norway which were expected to house participants with three different multilectal profiles: (i) a trilectal group in Western Norway which masters both Nynorsk and Bokmål and which also writes in dialect, (ii) a bilectal group in Northern Norway with Bokmål as the language of school and with dialect used in private written communication, (iii) a monolectal group in Eastern Norway which uses Bokmål both at school and in private settings. 
Data collection from the Western Norwegian location took place in October 2022, from the northern location in May 2023 and from the eastern location in October 2023. 

In WP3 too, which deals with pre-school children, data have been collected from the Western Norwegian location. In April 2022 researchers from the project visited kindergartens and undertook an ethnographic study of the linguistic environment. Furthermore, the PhD fellow in WP3 has recorded children’s performative play in one of the kindergartens at the location between early fall of 2022 and the summer of 2023. 

The project will thus now transition to a phase of data analysis and production of scientific papers and reports based upon that. Three MA theses were completed spring 2023 based on data from the project, two at HVL and one at UiT, and another two are underway to be completed spring 2024, one at HVL and the other at the University of Bergen.

The project commenced 1st October 2020. Due to delays as a result of the Covid-19 pandemic and difficulties with filling the recruitment positions in the project a postponed end date has been granted for 1st April 2025. After common digital meetings in both 2020 and 2021 the project could finally gather all participants to a bigger meeting in May/June 2022. The meeting took place over three days in Leikanger, Western Norway, and had about 25 participants including some guests and the SAB. A digital half day seminar for the whole network will take place in December 2023, and in June 2024 there will be another three day in-person seminar in Fryslân, The Netherlands.

Is it beneficial for a child’s academic development to be multilectally literate, i.e. have the capacity to write (and read) in different closely related linguistic codes? Some recent Norwegian studies of achievement results have found that pupils using the Nynorsk written standard of Norwegian outperform pupils using the Bokmål written standard of Norwegian, and a plausible difference between the two groups is that the Nynorsk pupils, due to heavy extra-mural exposure, acquire competence in both varieties simultaneously whereas Bokmål pupils do not. 

The possible basis for this will be explored in the MultiLit project, where investigations into the Norwegian language situation, and Nynorsk in particular, will be compared to the situation for Frisian. For Norwegian we hypothesize three main literacy profiles among adolescents: (i) a monolectal group (using only the Bokmål standard), (ii) a bilectal group (using the Bokmål standard and written dialect), (iii) a trilectal group (using Bokmål, Nynorsk, and written dialect). What kind of differences can be discerned across these groups in terms of language stimulation, language processing and production, cognitive behavior, and scholastic performance. Notice in particular that the self-driven use of dialect in computer-mediated communication will be highlighted in the project. 

Comparisons with Frisian are particularly interesting since Frisian, like Nynorsk, is a lesser used language which is structurally proximate to a majority language, i.e. to Dutch. But although an official language in the province Fryslân, Frisian is far less institutionalized and supported than Nynorsk. To what extent effects similar to the ones observed in Norway emerges in the Frisian context may inform us of what literacy in a lesser used language variety may contribute. The issue may further be addressed and have impact in a number of other contexts internationally.

0 antall prosjekter

EUPROSJEKT-Forskningsrådets EUprosjekt

EU-VRI pilotprosjekt

Tildelt: kr 0,40 mill.

Prosjektperiode: 2012-2012

Sted: Ukjent Fylke