2007

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Utenriksdepartemente

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

Instituttsektor

Frittstående prosjekter

Ingen søknadstype

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Om Paris-avtalen skal oppfylles må 80% av verdens energiproduksjon ha null utslipp innen 2030, og all energi må ha null utslipp innen 2050. Teknologiene som behøves for å få til dette dramatiske skiftet avhenger av mineraler som kalles «kritiske materialer» (litium, kobber, sjeldne jordarter osv.). Hvis disse utvinnes i betydelig omfang i Arktis kan det endre regionens fokus fra olje og gass til gruvevirksomhet. Det vil kunne komplisere relasjonene mellom de arktiske statene og mellom dem og eksterne aktører som er interessert i disse ressursene. Frem til nå har kritiske materialer fått lite oppmerksomhet innen forskningen på arktisk geopolitikk, og ditto har forskningen om kritiske materialer globalt viet Arktis lite oppmerksomhet. NEXTRUSH-prosjektet skal fylle tomrommet mellom disse to forskningsområdene. 

Prosjektet er tverrfaglig. En ingeniør skal studere hvilke materialer som etterspørres for teknologier for ren energi, en geolog vil studere eksisterende data om arktiske mineralreserver, og samfunnsvitere vil analysere hva det de finner ut betyr for geopolitikk, internasjonale relasjoner, arktiske institusjoner og Kinas rolle i regionen. Prosjektet vil inkludere en analyse av hvilke land og produsenter som dominerer markedene for de forskjellige mineralene samt en scenarioøvelse.

Prosjektet vil produsere seks artikler i fagtidsskrifter, Arctic Environmental Responsibility Index (AERI), scenarier for arktisk gruvevirksomhet og dens konsekvenser, Svalbard-symposiet om gruvevirksomhet på havbunnen og fora for kritiske materialer og risiko.

Prosjektet utføres av noen av de forskerne som er mest aktive innen samfunnsvitenskapelig forskning på nordområdene i Norge.

To fulfill the Paris Agreement, the world needs to transition to 80% zero-emission energy by 2030, and 100% by 2050. The clean energy technologies needed to make this dramatic shift are dependent on the minerals known as "critical materials" (lithium, copper, rare earth elements etc.). If these are sourced from the Arctic, it might cause a shift in the interest in the region from fossil fuels to mining. This may complicate relations among the Arctic states and with the external actors interested in these resources. So far, research on Arctic geopolitics has paid little attention to this shift, and, conversely, the growing literature on the geopolitics of critical materials for the energy transition pays little attention to the Arctic. The NEXTRUSH project will fill the gap.

The project is genuinely interdisciplinary. An engineer will review the materials needed for clean energy technologies, geologists will review the data on Arctic reserves and compare them to global reserves, and, finally, social scientists will assess the implications for geopolitics, international relations, Arctic institutions and governance, and the role of China. The reviews of existing technological and geological data will be combined the Herfindahl-Hirschman Index to measure the market dominance of supply sources and a Shell-style scenario-building exercise will be carried out. 

The project will result in six articles published in academic journals, the Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) on oil, gas and mining in the Arctic (with its own website), a set of scenarios for Arctic mining and its consequences, the Svalbard Seabed Mining Symposium and Critical Materials Risk Fora.

The project team include some of the people who are most active in research on the Arctic in Norway and who have an exceptional track record and resources available for academic and public communication, see the section on dissemination.

Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

Samtidig som innovative offshore-teknologier for fornybar energi blir stadig mer og mer populært, er driften av dem i et tøft miljø til havs en kompleks og utfordrende prosess. Det betyr altså at potensielt vitkig teknologi for våre fremtidige genrasjoner kan bli holdt tilbake på grunn av miljøet vi opplever utenfor vår kyst. Wave Energy Conversion (WEC)-enheter er dynamiske strukturer med komponenter utsatt for flere typer belastninger og nedbrytningsmekanismer som alle kan virke sammen. Derfor kan de være utsatt for noe vi kaller for multi-degraderingsmekanismer, som per nå ikke er godt nok forstått til å ha gode løsninger lett tilgjengelig. Denne mangelen på grunnleggende kunnskap og mangelen på laboratorietester som er i stand til å simulere de komplekse multi-nedbrytningsmekanismene er en av hovedårsakene til at utviklingen og implementeringen av WEC-enheter bremses.
MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) foreslår å etablere av en ny robust metodikk med nye og forbedrede verktøy for materialvalg. Målet vil være å opprette forenkle testprosedyrer som er i stand til å generere og validere neste generasjon av materialer for Offshore Renewable Energy (ORE) enheter, å overkommne dagens energi- og miljøutfordringer. Gjennom den kombinerte effekten av korrosjon og slitasje (tribokorosjon) og multi-degradering (tribokorrosjon akselerert av utmatting) kan man potensielt oppnå en bedre forståelse til å nettop velge ut de best egnede materialene til et slikt formål. Nyskapningen til MORE-prosjektet er basert på harmoniserende små- og storskala multi-degraderingsrigger, for å skape et raskere forløp for validering av materialer, for å muliggjøre industriell bruk av nye metoder, og forbedre systemenes pålitelighet og levetid. MORE vil demonstrere en valideringsvei gjennom testing av multi-degradering for materialer og komponenter som skal brukes i den voksene fornybare energisektoren offshore.

MORE (Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices) proposes the creation of a new robust methodology with improved tools for material selection and validation to harmonize testing procedures capable of generating the next generation of materials for Offshore Renewable Energy (ORE) devices, to overcome the present energy and environmental challenges.
This will be achieved by considering tribocorrosion (wear accelerated by corrosion) and multi-degradation (tribocorrosion accelerated by fatigue) in a field highly affected by these degradation mechanisms. This is a brand-new material selection methodology for the renewable energy sector compared to the current incomplete conventional material selection and validation process (DNV Guidelines1). This project will allow the offshore renewable energy sector to reach their milestones in a more resilient and realistic way, giving it an edge against its current fossil fuel competitors like the Oil and Gas (O&G) sector.
MORE’s methodology incorporates the functionality of small-scale testing, up to scaled-up devices. This approach is expected to contribute significantly to directly solving the ORE sector's challenges, making a step change improvement in the reliability, performance, lifetime predictability and longevity of their equipment.

Next Generation Marine Materials for Resilient Offshore Renewable Energy Devices

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

Den vedvarende smitteoverføringen av prioner som gir skrantesjuke (CWD) fortsetter å true overlevelsen til hjorteviltpopulasjoner i Nord-Amerika, og deres usikre zoonotiske potensiale vekker bekymring for folkehelsen.
Siden det første tilfellet av CWD hos norsk villrein og elg i 2016, er sykdommen funnet i flere norske regioner og nordiske land. Samarbeidet vårt med nøkkelpartnere i dette prosjektet har ledet til identifiseringen av flere CWD-stammer hos norsk rein, elg og hjort. Av spesiell betydning er disse stammene ikke relatert til de som for tiden finnes i Nord-Amerika. Disse funnene har klare implikasjoner for den fremtidige forvaltningen av disse europeiske skrantesjuke prioner hos hjortedyr.
Med konsortiets brede og komplementære kompetanse og ekspertise, vil dette ambisiøse prosjektet kombinere dyreforsøk i reinsdyr- og gnageremodeller, i tillegg til in vitro-eksperimenter med de nyeste og sensitive teknologiene (RT-QuIC, PMCA) og en potensiell feltanvendbar test, Minnesota-QuiC-testen (MN-QuiC).
Potensialet til CWD-stammer for spredning blant hjortevilt og for å infisere nye dyrearter, inkludert mennesker, avhenger i hovedsak av to hovedfaktorer: nivået av EKSPONERING for CWD-smitte og mottageligheten til de EKSPONERTE ARTENE for de forskjellige CWD-stammene. EmergingCWD tar sikte på å adressere begge sider av dette problemet. Det vil gi en ny forståelse av hvordan de fremvoksende CWD-prionene identifisert i Norge kan spre seg både innenfor og mellom vertsarter.
Siden prioner er forskjellige fra de fleste kjente smittestoffer som virus og bakterier, er kunnskapsmangelen om smitteevne og overføringsmekanismer fortsatt stor. Gitt de mulige dramatiske konsekvensene av prionrelatert sykdom, vil dette prosjektet representere et avgjørende innspill for å tette dette kunnskapsgapet av relevans for både Norge og det internasjonale vitenskapsmiljøet.

The inexorable contagious transmission of chronic wasting disease (CWD) prions continues to threaten the survival of cervid populations in North America, and their uncertain zoonotic potential raises concerns for public health. 
Since the first case of CWD in Norwegian reindeer and moose in 2016, the disease is found in several Norwegian regions and Nordic countries. Our recent collaborations with key partners in this proposal have identified multiple CWD strains in Norwegian reindeer, moose and red deer. Of particular importance, these strains are unrelated to those currently sustaining the North American epidemic. These findings have clear implications for the future management of these emerging European prions. 
With the strong and complementary skills and expertise of the consortium and the unprecedented resources it represents, this ambitious project will combine live animal experiments in reindeer and mice models, in addition to in vitro experiments with the most recent and sensitive technologies (RT-QuIC, PMCA) and a potential field-deployable test,  the Minnesota-QuiC test (MN-QuiC).
The potential of CWD strains for spreading among cervids and for infecting new animal species, including humans, essentially depends on two main factors: the level of EXPOSURE to CWD infectivity and the intrinsic SUSCEPTIBILITY of the EXPOSED SPECIES to the different CWD strains. EmergingCWD aims at addressing both sides of this issue. It will provide a new understanding of how the emerging CWD prions identified in Norway can spread both within and between host species. 
Being different from most known infectious agents like viruses and bacteria, knowledge about prions, their infectiousness, and their transmission mechanisms continues to lag behind. Given the possible dramatic consequences of prion-related disease, this project will represent a decisive input to close this knowledge gap of relevance to both Norway and the international scientific community.

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

MOCHyS har som mål å forstå hvilken rolle og påvirkning mikroorganismer kan ha på hydrogen, som lagres i undergrunnen. MOCHyS adresserer spesifikt muligheten for å bruke eksisterende gassreservoarer som hydrogen-lager. Disse porøse reservoarene er det rikelig av på norsk kontinentalsokkel. De har en rekke kjemiske og fysiske egenskaper (spesifikt saltholdighet, temperatur, trykk) og et mangfold av mikrobielt liv. Det er et kjent faktum at mange av disse reservoarene huser forskjellige mikroorganismer og at hydrogen er en perfekt energibærer for mikrobiell metabolisme. 
MOCHyS vil jobbe med å få mer kunnskap om hvilke typer mikrober som vil være aktive aktører ved underjordisk hydrogenlagring og om alle potensielle lokasjoner vil bli påvirket av mikrobiell aktivitet. De nye resultatene vil være avgjørende for fremtidens hydrogenøkonomi og beslutningstakere for å realistisk evaluere lagringssteder, utvikle screeningskriterier og spesifikke overvåkingsverktøy. 
Å utvikle Norges energisystem i en bærekraftig retning krever en rekke innovative energisystemløsninger for å sikre tilstrekkelig og stabil energiforsyning over tid. Mange fornybare energisystemer bruker "Power-to- Gas"-teknologier, som bruker fornybar elektrisitet til å produsere hydrogen. For å ha en sikker forsyning av hydrogen gjennom hele året, er det viktig å ha fleksible, storskala energilagringsløsninger for å balansere forventede svingninger i energiproduksjon og -etterspørsel. Underjordisk lagring er foreslått som en gunstig løsning for mellom- til langtidslagring, på grunn av de store tilgjengelige volumene. 
Nøkkelspørsmålet i underjordisk hydrogenlagring vi ønsker å svare på er: Når undergrunns mikrobene er i kontakt med det injiserte hydrogenet, vil de begynne å konsumere det?

Developing Norway’s energy system in a sustainable direction requires a variety of innovative energy system solutions to secure sufficient and stable energy supply over time. Many renewable energy systems utilize “Power-to-Gas” technologies, which use renewable electricity to produce hydrogen (H2). To have a secure supply for H2 throughout the year, it is essential to have flexible, large-scale energy storage solutions to balance expected fluctuations of electricity-production and -demand. Underground/subsurface storage has been proposed as a favourable solution for mid-to long-term storage, due to the large available volumes. The proposed project addresses specifically the option of using existing gas reservoirs as H2 storage sites. These porous reservoirs are abundant on the Norwegian Continental Shelf having a variety of chemical and physical properties (specifically salinity, temperature, pressure) and a variety of microbial life. It is a known fact that many of these reservoirs harbour diverse microbial communities and that H2 is not only a perfect energy carrier for human industry but also for microbial metabolisms. The key question in underground H2 storage we want to answer is: When the subsurface microbes are in contact with the injected H2, will they start consuming it? This would entail not only H2 loss (economic loss) but also could trigger subsequent mechanisms like H2S formation and loss of hydraulic properties. Our ambition is that our findings will be the first to generate knowledge on the question as to whether and which kind of microbes will be active players during H2 underground storage and whether all potential sites will be affected by microbial related risks like H2S formation. The novel results will be essential for our and other industry stakeholders and decision makers to realistically estimate operational risks of the storage sites, develop screening criteria and specific monitoring tools.

Microbiological Opportunities and Challenges of Hydrogen Underground Storage

Forestill deg en verden der vi trygt kan lagre karbonutslipp eller hydrogen i brønner etter at de har tjent sitt primære formål. Dette er visjonen bak WELLFATE-prosjektet, som søker å kaste lys over de komplekse underjordiske prosessene rundt borehull. Den norske kontinentalsokkelen, en omfattende petroleumsprovins med nesten 7000 brønner, har løftet om å omdanne uttømte reservoarer til karbonlagring og redusere globale utslipp. Imidlertid har det oppstått bekymringer angående integriteten til disse brønnene, noe som kan ha alvorlige miljø- og klimakonsekvenser. WELLFATE-prosjektet søker å fylle hullene i vår forståelse ved å karakterisere brønnene som lekker gjennom direkte observasjoner og tilgjengelige data. Dessuten vil en observatorium på sjøbunnen bli utplassert for å overvåke utslipp i et helt år. Denne omfattende strategien vil hjelpe oss med å forstå hvilke lekkarsjeveier fluider tar i berggrunnen, identifisere opprinnelsen til disse fluidene, finne ut når lekkasjen starter, og relatere denne dynamikken til brønnkonfigurasjon og geologi. Konsekvensene av WELLFATE-prosjektet er betydelige. Det legger veien for retningslinjer og beste praksis for å optimalisere nedstengingsprosedyrer for brønner og tidlige boringstrategier for å forhindre problemer i økologisk sensitive områder. Til syvende og sist har det som mål å tilby løsninger for å redusere lekkasje fra allerede problematiske brønner. WELLFATE er mer enn bare en vitenskapelig innsats; det er en vei mot bærekraftig havforvaltning. Ved å forhindre at uttømte felt lekker og dermed gjøre dem egnet for CO2-lagring, harmonerer prosjektet med Norges utslippsmål for 2050. Videre posisjonerer WELLFATE Norge som et senter for kunnskap om ren og bærekraftig energi, og støtter teknologisk innovasjon gjennom forskning. Dette er et skritt mot en renere, tryggere og mer bærekraftig fremtid.

The Norwegian Continental Shelf is a vast petroleum province pierced by nearly 7,000 wells, either plugged and abandoned or heading for decommissioning in the next decades. Suspected leakage is raising concerns about potential implications for the environment and for repurposing depleted reservoirs for permanent carbon storage. However, the current scarcity of direct observations and samples at leaky wells limits our confidence in the mapping of emission fluxes, fingerprinting the origin of the methane, and ultimately prevents us from correlating geology and well design to a risk of leakage. The project WELLFATE aims to understand the processes of fluid migration near wells, which is crucial to achieving sustainability of marine resources from the Norwegian continental shelf (NCS), particularly when planning to repurpose depleted reservoirs for carbon storage to reduce global emissions. Our multidisciplinary approach is to characterize leaky well sites by integrating direct seafloor observations, geophysical, geochemical, and geological data with well configuration and P&A data. In addition, we will deploy a seabed observatory to monitor emission rates and variations over a full year. This strategy will allow us to interpret fluid migration pathways confidently, define the origin of the fluids, date the onset of leakage, and relate the system's dynamics with well configuration and geology to identify critical wells and predict possible leakage locations with the help of state-of-the-art fluid flow simulations. Ultimately, the project results can be used to develop guidelines and best practices to optimize well-decommissioning protocols and/or implement early drilling strategies to prevent lateral fracturing in sensitive sedimentary units and propose possible solutions to mitigate already leaking P&A wells.

Understanding Fluid Migration Processes at Offshore Well Sites | WELLFATE

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på år

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på fylker

Midlene fra INT-BILAT-BILAT-ordningen fordelt på fagområde

FoU Manager

GCE NODE reiser til Japan i uke 23 sammen med representanter fra Teknova, IRIS og Christian Michelsen Research. Følgende møter planlegges gjennomført: 

5. juni: Workshop med fokus på å konkretisere mulige samarbeidsprosjekter mellom Nippon Foundation og GCE NODE, IRIS, CMR og Teknova.

6. juni: Presentasjon av samarbeidet med Nippon Foundation under Joint Committee møtet mellom norske og japanske myndigheter

7. juni: Mottagelse hos ambassadør Rimestad. Både GCE NODE, CMR, Teknova, IRIS og Nippon Foundation er invitert

I tillegg vurderer GCE NODE å delta på en workshop som NTNU Ocean arrangerer i Kobe på temaet Deep Sea Mining den 28. mai 2018. Møtene i juni vil bli fulgt opp gjennom en ny workshop i løpet av høsten 2018 der målet er å jobbe fram helt konkrete prosjektforslag innen de ulike fokusområdene. 

Reisen er godt forankret i GCE NODEs strategi og et samarbeid med japanske institusjoner vil være vesentlig i klyngens arbeide med å 1) opprettholde og styrke deltagerbedriftenes globale konkurranseposisjon i dagens kjernemarkeder og 2) overføre kompetanse og teknologier til nye markeder. GCE NODE har siden 2016 arbeidet med å styrke samarbeidet med Japan og det ble bla arrangert et besøk hos Nippon Foundation høsten 2017 for å identifisere mulige samarbeidsområder. 
GCE NODE har knyttet tette kontakter med følgende institusjoner i Japan:  

•	Nippon Foundation
•	Tokyo University of Science: Prof. Matsuzaki, Prof. Takeda, Prof. Ryota Wata
•	Osaka Prefecture University: Prof. Yamazaki
•	Geothermal association in Japan

Det er nå blitt utarbeidet en MOU mellom GCE NODE/Teknova/IRIS/CMR og Nippon Foundation som planlegges undertegnet i under besøket i juni 2018

0 antall prosjekter

IS-RUS-Stipendprogram for NVRussl.

Litvinenko, I RUS06/07-55

Tildelt: kr 15 000

Prosjektperiode: 2007-2007

Sted: Vestland