2024

2023

2022

2021

2016

2011

2009

2008

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2015

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Nettverkstiltak

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Reaksjoner på statens regulering av Islam under Daesh (STATEISLAM)

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på år

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fylker

Midlene fra FRIPRO-Fri prosjektstøtte fordelt på fagområde

Senior Research Fellow

En viktig og så langt undervurdert konsekvens av ISIS sin fremvekst har vært at regjeringer i Midtøsten i senere år har økt kontrollen over den religiøse sfæren, moskeer og andre religiøse aktiviteter, i egne land. I Egypt har for eksempel president Abdulfattah al-Sisi  innført en standardisert fridagspreken i moskeer i hele landet. 
Prosjektet vårt analyserer hvordan ulamaene – de muslimske geistelige – reagerer og svarer på slike nye og kontrollerende tiltak. Vi studerer og sammenlikner fire land i Midtøsten : Tunisia, Marokko, Egypt og Saudi Arabia. Helt konkret ser vi på hvordan ulamaene balanserer to hensyn: på den ene siden statens forsøk på å kontrollere dem, og på den andre siden forventningene til de troende. Vi antar at de ulama som godtar for mange pålegg fra staten kan miste legitimitet blant de troende. 
Litteraturen har så langt fokusert på islamistgrupper heller enn ulama. Eksisterende studier av muslimske geistelige har ofte sett på ulama enten som statsansatte uten egen handlekraft, eller analysert ulama gjennom radikaliseringsprismet. Prosjektet vårt søker å analysere ulama som strategiske aktører i politikken. 
Projektdeltakerne skal gjøre feltarbeid i Marokko, Tunisia, Egypt, Tyrkia og Saudi Arabia. Dette inkluderer intervjuer med ulama og observatører av det religiøse feltet, i tillegg til deltakende observasjon i moskeer og på sosiale høytider. I tillegg skal vi analysere et utvalg av fredagsbønner. 
Temaet for prosjektet vårt, de muslimske geisteliges respons til statlig kontroll, er viktig. Dette fordi tiltak som skal forhindre voldelig ekstremisme kun er effektive om de blir akseptert og implementert av de geistelige selv. Islamske ledere kan miste legitimitet og anses som nikkedukker for autoritær statsmakt. I slike tilfeller kan mer radikale krefter fylle tomrommet. De geisteliges holdninger i dagens vanskelige tider har med andre ord stor betydning for forholdet mellom statsmakt og islam og for den politiske legitimiteten til statene i Midtøsten.
Prosjektet begynte i desember 2021 med et oppstartsmøte ved European University Institute (EUI) i Firenze. Deretter organiserte vi konferansen “State regulation of Islam and violent radicalisation in the MENA region: The renegotiation of state-religious relations between political regimes and religious institutions” ved samme universitet i mai 2022. Vi har så langt gjennomført feltarbeid i Marokko, Egypt og Tyrkia. I oktober 2022 gikk konferansen “Official Islamic institutions and state-religious relations in the MENA” av stabelen ved Ibn Haldun-universitetet I Istanbul. Den gikk over to dager og hadde 22 deltakere fra ni land. Vi organiserte også en workshop i Istanbul om survey design, sammen med Neil Ketchley (Universitetet i Oxford) og Walid Alkhatib ved Centre for Strategic Studies ved Universitetet i Amman, som har jobbet for Arab Barometre-surveyen siden 2004. PhD-kandidaten tilknyttet prosjektet begynte i januar 2023 og forsker på kvinnelige religiøse guider i Marokko og Tyrkia. Hun er tilknyttet Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO og skal gjøre feltarbeid i Tunisia, Marokko og Tyrkia. De øvrige forskerne ved prosjektet har nå gjennomført deler av sitt feltarbeid i Egypt, Tyrkia, Marokko og Saudi Arabia og er i ferd med å sende sine første artikler til fagfellevurdering ved tidskrifter. Prosjektet hadde en masterstudent tilknyttet prosjektet i perioden januar-juli 2023 som forsket på hvordan terrorisme fremstilles i egyptiske statlige medier. Ifm besøk av en gjesteforsker tilknyttet prosjektet i februar 2023 ved NUPI ble flere foredrag organisert, i tillegg til interne workshops. Prosjektet organiserte månedlige, åpne webinarer, samt et stort dobbeltpanel på årsmøtet til The British Society for Middle Eastern Studies (BRISMES) i Exeter, og workshoper for prosjektmedlemmene i forbindelse med panelet. Ifm med at prosjektleder publiserte bok på Cambridge University Press om tematikk knyttet til prosjektet er det også blitt organisert diverse boklanseringer i Norge, Frankrike og Libanon.

How do religious institutions balance political attempts at nationalization of Islam, efforts by the state to control them, and their legitimacy before their followers? What factors determine the responses of the Ulama — the Muslim clergy — both to political pressures and to their congregation’s expectations? Our project explores the renegotiation of state-religious relations with a focus on Sunni Islam in Tunisia, Egypt, Morocco and Saudi Arabia since 2014. We do so by examining Muslim clerics’ responses to state regulation of religious practice, through use of semi-structured field interviews and participatory observation informed by our extensive background research. 

Existing studies present the Muslim clergy as civil servants with no agency, or focus on Islamist groups. Our project, STATEISLAM, aims to shift the study of Islam and politics away from the prism of radicalism that has dominated the literature since 1979, and towards a perspective on Islam and state-building. 

Our project will examine the agency of Muslim clerics, both male and female, as brokers and implementers of the state religious polices. Our methodological and conceptual approaches take into account clerical interests and strategies, and also the changing expectations of the congregation. We categorize the attitudes of religious clerics to state regulation of Islam, ranging from compliance, to collaborative autonomy, to passive and active resistance. We ask which factors explain the variations in these attitudes.

We will gather thick descriptions of how the Ulama discuss their own strategies, by means of interviews, participatory observation, and compare mechanisms at the macro-, state-, congregational-, and individual levels. 
The attitudes of clerics to sensitive issues in moments of high volatility has considerable influence on the efficiency of state religious policies, and it will shape the future of state-religious relations and the political legitimacy of Middle Eastern states.

Reactions to state regulation of Islam in times of Daesh (STATEISLAM)

Barn med autismespekterforstyrrelse (ASF) kan ofte ha utfordringer med å utvikle god kommunikasjons- og sosiale ferdigheter. I ROSA-prosjektet skal sosiale roboter brukes som et hjelpemiddel for å lære disse elevene språk- og kommunikasjonsferdigheter kombinert med sosiale ferdigheter. Sosiale roboter har spesielle egenskaper, som en menneskelignende, fysisk kropp, som skiller dem fra læringsteknologi på nettbrett.  Prosjektet vil utnytte disse egenskapene til å bygge bro mellom den digitale og den virkelige verden. 

Prosjektet jobber med å utvikle en verktøykasse, kalt ROSA. Lærere skal kunne bruke denne verktøykassen til å sette sammen leksjoner ved hjelp av roboter, som er tilpasset behovene til hvert enkelt barn. Dette vil bidra til variasjon og motivasjon for læring.  Mot slutten av prosjektet skal ROSA-verktøykassen prøves ut testet over flere måneder med over 50 elever med autisme og funksjonsnedsettelse. Under denne utprøvingen vil barna få flere økter hver uke med roboten. Nytten ROSA vil bli vurdert ved å sammenligne elevenes fremgang i språk-, sosiale- og kommunikasjonsevner med og uten robotstøttet opplæring. Kunnskapen og algoritmene som utvikles vil også bli tilgjengelig for designere og utviklere av andre programmer for sosiale roboter. 

Forskningen er tverrfaglig og kombinerer kunnskap om robotens muligheter med kunnskap innen utdanning og opplæring av elever på autismespekteret og bruk av digitale verktøy til dette. Vi bygger på en iterativ og brukersentrert tilnærming med involvering av ulike interessenter. Prosjektet inkluderer og undersøker også etiske aspekter ved bruk av sosiale roboter i undervisningen.   

I 2021 har prosjektet jobbet med brukerrettet informasjonsformidling samt å legge til rette for bred involvering av elever, lærere og ansatte og andre interessenter. Prosjektgruppen har fått økt forståelse for konteksten som ROSA-verktøyet skal fungere i gjennom besøk, fagdager og møter på Frydenhaug skole, samt at ansatte og prosjektgruppen har svart på spørreundersøkelser om etikk og potensialet og risikoer ved å bruke sosiale roboter i undervisningen. Videre har prosjektet skaffet flere NAO-roboter, og implementert en rudimentær prototype på disse. Robotene er introdusert for noen elever og lærere, og vi har observert de første reaksjonene på dem. 
Norsk Regnesentral med sin kunnskap innen sosiale roboter og digital inkludering leder prosjektet. Arbeidet utføres i tett samarbeid med Drammen kommune, Frydenhaug skole, Skoger skole, Universitetet i Sørøst- Norge, Universitetet i Birmingham, samt bedriftene Innocom AS og Cyberbook AS.

Children with autism spectrum disorder (ASD) are characterized by behaviors that pose challenges to developing communication and social skills. The project aims to use social robots to teach language skills combined with social and communication skills to children with ASD.
The project will create and evaluate the RObot Supported education for children with ASD (ROSA) toolbox with three parts: Content Creator, for easily creating tailored one-on-one lessons for the unique needs of each child with ASD; Robot Software runs lesson content customized to the robot's capabilities; and  Review, for following progress and input for the next lesson. Rosa toolbox targets no specific robot, but content will adjust to a robot's capabilities.
The project employs a sociocultural approach with experts in social robotics, education, and ASD and conduct technological and interdisciplinary research in abstracting robot capabilities, robot-assisted language learning, customizing and personalizing technology for education, and education content for children with ASD. The final prototype will be evaluated in a year-long trial with over 50 children with ASD using the social robot in sessions at school several times a week. The children's language, social, and communication abilities will be compared to at least 50 children with ASD from previous years not in the trial. Items measured include children's motivation and engagement when working during the sessions. Quantitative and qualitative methods will be used and ethical challenges related to use of social robots for children with ASD will be addressed.
Beyond helping children with ASD develop skills, the project will create knowledge about how the effect of embodiment, social robots, language learning, robot training, how social robots can improve language, communication and social skills of children with ASD. The toolbox can be further developed and commercialized to include other content and target other groups for learning.

RObot Supported Education for children with ASD

Tingenes internett, og intelligente komponenter ventes å spille en viktig rolle i framtidens samfunn, og spesielt i det som omtales som intelligente bygg og smarte omgivelser. Ny teknologi har potensiale til, ikke bare å kompensere for tapte funksjoner, men også til å styrke og øke menneskers kapasitet, funksjonsevne og livsutfoldelse. UDiAide-prosjektet vil bidra til at denne visjonen realiseres ved å utvikle nye, innovative og universelt utformede løsninger for intelligente bygg og smarte omgivelser. Dette gjøres gjennom forskning, utvikling og utprøving av ny teknologi, først i lab-omgivelser og deretter i realistiske omgivelser. Målet er å bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne, i langt større grad enn i dag, skal kunne utfolde seg i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. Skal denne visjonen realiseres kreves tverrfaglig forskning og tett samarbeid med de andre aktørene i verdikjeden.
Gjennom forprosjektet vil vi avklare hva som skal til for å gjennomføre et hovedprosjekt med denne ambisiøse visjonen. Vi vil gjøre ulike forstudier av forskningsfronten, konsultere de internasjonale ekspertene, undersøke barrierer og brukerbehov, studere tilgengelige løsninger og teknologier og skissere konsepter, nytteeffekter og forretningsmuligheter. Gjennom forprosjektet vil vi avdekke behov for å komplementere konsortiet med kunnskap og partnere i verdikjeden. Vi tar sikte på et effektivt og spisset, men samtidig tilstrekkelig og dekkende konsortium. Dette gjøres med hensyn til den overordnede målsettingen om å bidra til utvikling av innovative og kommersielle løsninger med potensial for å øke deltakelse, effektivitet og produktivitet for alle. 
I tillegg til aktiviteter innrettet mot å avklare viktige forutsetninger for at prosjektideen skal kunne la seg realisere, vil forprosjektet produsere resultater av interesse for både forskere og andre som er opptatt av tilgjengelighet og universell utforming i intelligente og smarte omgivelser (se hovedmål og delmål over).

Universal design in ambient intelligent digital  environments

Stadig flere private og offentlige tjenester blir automatisert. Eksempler er minibanker, nettbanker, billettautomater, netthandel og utfylling av selvangivelse. Slike systemer forutsetter vanligvis at brukeren autentiserer seg. Ofte må man gjennom en init iell registreringsprosess. Forprosjektet det søkes om midler til tar utgangspunkt i følgende spørsmål knyttet til registrering/autentisering og universell utforming:
i.	Hvor egnet er ulike registrerings- og autentiseringsmekanismer for brukere med ulike f ormer for nedsatt funksjonsevne?
ii.	Hvordan er sikkerhet/personvern ivaretatt i praksis?
iii.	Hvilke nye typer registrerings- og autentiseringsløsninger finnes?
iv.	Hvordan kan personalisering og spesiell tilrettelegging utnyttes?

Registrering og autent isering brukes her i vid forstand om det et system gjør for å identifisere en person, f.eks. pålogging, adgangskontroll, PIN-kode i minibank, osv. Prosjektet avgrenses til kun å gjelde autentisering av personer, dvs. ikke autentisering av grupper av perso ner eller maskiner. 

Prosjektet vil foreta en kartlegging av ulike registrerings- og autentiseringsmekanismer. Disse vil bli analysert med hensyn på  tilgjengelighet for personer med ulike funksjonsnedsettelser (syn, hørsel, bevegelse, kognisjon).  For d e ulike mekanismene vil sikkerhets- og personvern bli vurdere og gradert. Ofte kan dårlig brukervennlighet og tilgjenglighet skape situasjoner som medfører sikkerhetsrisiko. For eksempel kan brukere med nedsatt funksjonsevne, på grunn av dårlig tilgjengli ghet, bli tvunget til å be andre om hjelp i autentiseringsprosessen. Dette vil medføre en økt personvern- og sikkerhetsrisiko. Prosjektet vil ta med denne typen problemstillinger i kartleggingen. 

Prosjektet vil gjøre en egen undersøkelse rettet mot delt akernes autentiseringsløsninger, og peke på mulige utfordringer og behov for forbedring av disse. 

Forprosjektet tar sikte på å danne grunnlag for etablering av hovedprosjekt innen dette temaet.

Universell utforming av IKT-baserte løsninger for registrering og autentisering

DIADEM Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the community

Forprosjektet det søkes om midler til tar utgangspunkt i følgende spørsmål:
i.  Hvordan virker bruken av IKT-verktøy på norske arbeidsplasser i forhold til målet om et inkluderende arbeidsliv med færrest mulig utstøtingsmekanismer?
ii. Hvilke aspekter ved  IKT-verktøy er det som eventuelt har uheldige konsekvenser?
iii.Hvilken digital kompetanse kreves for å mestre IKT-verktøyene?

I forprosjektet vil vi gå inn på det andre spørsmålet spesielt, og undersøke bruken av IKT-verktøy for å avdekke hvorvidt egen skaper ved verktøyene medfører at
- Verktøy ikke brukes etter intensjonen;
- Produktiviteten blir lavere;
- Opplevd mestring og motivasjon reduseres.

Målene er å:
- Identifisere ovennevnte egenskaper ved 2 IKT-verktøy;
- Foreslå hva som konkret bør gjøre s med IKT-verktøyene for at de skal gi brukerne bedre støtte i arbeidet.  Selve endringen av verktøyene vil være en aktivitet i hovedprosjektet.

De to IKT-verktøyene og brukercasene er:
i. Faktureringsløsningen Compello som brukes av 183 medarbeidere i G ilde Vest
ii.eLæringsløsningen SmartLearn som brukes til sikkerhetsopplæring av alle ansatte ved OSL/Avinor .

Metodisk vil undersøkelsene gjøres i form av intervjuer, spørreskjema, observasjoner og automatiserte registreringer av hvilke handlinger bruker ne utfører i verktøyene.

Partnere i prosjektet er:
- Brukerbedrifter: Gilde Vest og OSL/Avinor AS(OSL)/Avinor ved avdeling strategisk kompetanseenhet (Dette er en avdeling som betjener både OSL og Avinor)
- Leverandører: Compello Software AS og Apropos I nternett
- Forskning: Norsk Regnesentral

Forprosjektet vil gjennomføres våren 2005 og prosjektgruppen har en strategi for etablering av et hovedprosjekt.

0 antall prosjekter

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

RObot Supported Education for children with ASD

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2021-2025

Sted: Oslo

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Universal design in ambient intelligent digital environments

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2015-2016

Sted: Oslo

IT-FUNK-IT for funksjonshemmede

Universell utforming av IKT-baserte løsninger for registrering og autentisering

Tildelt: kr 0,33 mill.

Prosjektperiode: 2008-2009

Sted: Oslo

SAM-EU-Samfinansiering EU-kontoret

DIADEM Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the community

Tildelt: kr 2,1 mill.

Prosjektperiode: 2006-2011

Sted: Oslo

IT-FUNK-IT for funksjonshemmede

IKT for et inkluderende arbeidsliv

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2005-2005

Sted: Oslo