2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Forsvarsdepartemente

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Samferdselsdeparteme

Teknologi

Oslo

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Koordinerings- og støtteaktivitet

IKT forskningsområde

Samfunnssikkerhet

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

CAPIDEMIC utforsker de politiske dimensjonene ved transnasjonale forsyningskjeder og hvordan disse svarer på bærekraftutfordringene som oppstår ved nye smittsomme sykdommer (EID). Forskningen vår retter søkelys mot fjørfeindustrien, som nå er truet av den globale spredningen av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) – en krise med betydelige økonomiske og politiske implikasjoner. Vi undersøker hvordan ulike interessenter, inkludert regjeringer, internasjonale organisasjoner, selskaper og bønder navigerer i den sammensatte EID-håndteringen i fjørfeindustrien. Empirien i forskningen vår hentes fra India, som har en av verdens raskest voksende fjørfeindustrier. Landet står nå samtidig overfor en alvorlig trussel fra den globale spredningen av HPAI. Ved å bruke kvalitative metoder og omfattende feltarbeid fra industrikontorer til produksjonsanlegg i India, vil vi systematisk analysere de politiske, økonomiske og sosiale sidene av de globalt integrerte jordbrukssystemene. Vårt tverrfaglige team ledes av en dyktig forsker med ekspertise innen agrarstudier og økonomisk geografi og inkluderer videre etablerte og unge forskere med sterk interesse for de politiske sidene ved jordbruksendring og global helse. Funnene våre vil kunne bidra betydelig til akademiske debatter om den politiske rollen naturressursnæringer har i møtet med bærekraftkriser i det 21. århundre.

CAPIDEMIC is an innovative interdisciplinary project aimed at advancing research in the fields of agrarian studies, political economy, and economic geography, focusing on the political dimensions of transnational supply chains and their response to the sustainability challenges posed by emerging infectious diseases (EIDs). Our research centers on the poultry industry, currently under threat from the global spread of highly pathogenic avian influenza, a sustainability crisis with significant economic and political implications, given its potential for pandemic spread. The project aims to understand the complex interplay between political structures, governance mechanisms, and economic interests in shaping responses to EIDs within the poultry supply chain. We aim to introduce a fresh perspective on "supply chain capitalism" by moving beyond abstract conceptualizations, delving into political-economic dynamics of how different actors, including governments, firms, and farmers, navigate the complex terrain of EID management. The research primarily focuses on India's poultry industry, which is experiencing rapid growth but has been overlooked in discussions on supply chain capitalism and EIDs. Responses of biotech firms supplying genetic material to India's poultry industry will also be analyzed to highlight the political and economic implications of their strategies. Through qualitative methods and extensive fieldwork, CAPIDEMIC will analyze the political, economic, and social dimensions of transnationally integrated agricultural production systems. Led by a skilled researcher with expertise in agrarian studies and economic geography, our interdisciplinary team includes experienced scholars and early-career researchers with an interest in political dimensions of agrarian change and global health governance. Our findings will contribute significantly to academic debates on the politics of natural resource industries and sustainability crises in the 21st century.

A New Approach to Supply Chain Capitalism and Emerging Infectious Diseases

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

GDPR har blitt karakterisert som "den strengeste personvern- og sikkerhetsloven i verden". Praksis viser imidlertid at det er utfordrende å håndheve GDPR. Kravet om livslang håndhevelse av personopplysninger er spesielt sterkt: GDPR bør "reise med dataene", og følgelig følge dataene mens de overføres og behandles. En teknologisk løsning som virker essensiell for å tilfredsstille denne etterspørselen er datasporbarhet. Dette prosjektet fokuserer på tre GDPR-krav --- rett til sletting, formålsbegrensning og rettigheter i forhold til automatisert beslutningstaking og profilering --- og spør om datasporbarhet kan muliggjøre livslang håndhevelse av disse kravene (R1-3) innenfor en felles databehandlingspipeline, under hvilke forutsetninger (inkludert trusselmodellkarakterisering) og kostnad (tid, rom, infrastruktur). For å oppnå dette oppretter vi en tverrfaglig gruppe av CS- og juseksperter for å designe og implementere TracE2E, en tilpassbar mellomvare for ende-til-ende-sporing av data innenfor IoT-applikasjoner. De juridiske medlemmene av gruppen vår vil utføre en juridisk vurdering av det resulterende systemet for å juridisk argumentere for at det håndhever R1-3 under spesifikke forutsetninger. For også å vurdere gjennomførbarheten av håndhevelsen i praksis, vil TracE2E bli portert inn i en eksisterende IoT-applikasjon for å bekjempe fiskerikriminalitet, og kostnadene (tid, plass, programvare og maskinvarebehov) vil bli estimert.

GDPR has been characterized as “the toughest privacy and security law in the world”. However, practice shows that enforcing GDPR is challenging. The demand for its lifelong enforcement on personal data is particularly strong: GDPR should “travel with the data”, and thus, follow the data as it is being transferred and processed. A technological solution that seems essential to satisfy this demand is data traceability. This project focuses on three GDPR requirements---right to erasure, purpose limitation, and rights in relation to automated decision making and profiling---and asks whether data traceability can enable the lifelong enforcement of these requirements (R1-3) within a common data-processing pipeline, under what assumptions (including threat model characterization) and cost (time, space, infrastructure). To achieve this, we create an interdisciplinary group of CS and Law experts to design and implement TracE2E, a customizable middleware for end-to-end traceability of data within IoT applications. The legal members of our group will perform a legal assessment of the resulting system to legally argue that it enforces R1-3 under specific assumptions. To also assess the feasibility of the enforcement in practice, TracE2E will be ported into an existing IoT application for combating fishery crimes, and the incurred cost (time, space, software and hardware needs) will be estimated.

On the Technological (Im)Possibility to Enforce Data Protection Laws

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

En nylig undersøkelse blant norske lakseprodusenter understreker behovet for å optimalisere produksjonen i de tidlige livsstadiene for å redusere dødelighet og sikre helse og velferd for laksen i sjøfasen.
Resirkulerende akvakultursystemer (RAS) brukes i økende grad til produksjon av smolt og post-smolt. Imidlertid kan intensiv RAS-produksjon, kanskje særlig som følge av høyere temperaturer, påvirke organutvikling samt sentrale hormonelle kontrollmekanismer som stressaksen (hypothalamus. hypofyse – interrenalaksen), noe som kan føre til helse- og velferdsproblemer etter at fisken er overført til sjø.
Mange produsenter bruker RAS i de tidlige stadiene av laksens utvikling. Hos andre arter har tidlig eksponering for RAS-vann gitt positive effekter på ytelse og helse. Det er dermed grunn til å tro at en optimal blanding av RAS-mikrober og lavere vanntemperaturer kan forbedre helsen og velferden til atlantisk laks uten å forårsake unødig stress.
Overføring av smolt og post-smolt fra RAS-miljøer med høyere temperaturer og kontinuerlig lys til havmerd med lavere temperaturer og kortere dagslysperioder kan være stressende. I prosjektet testes strategier for å akklimatisere laksen med naturlig fotoperiode og temperatur, for å redusere stress og forbedre velferden under denne overgangen.
RASEXPO har som mål å optimalisere RAS-miljøet for å sikre helse og velferd for atlantisk laks i de tidlige livsstadiene og senere i sjøen. Fiskens evne til å håndtere stress i tidlige stadier vil ha et særlig folkus. Dette vil bli oppnådd ved å påvirke laksen med kommersielt relevante temperaturer under tidlig utvikling i RAS, med den hensikt å stimulere embryonal programmering for en gunstigere utvikling, helse og velferd. Prosjektet vil vise hvordan forberedelse av post-smolt i RAS kan hjelpe dem med å håndtere overgangen til sjøvann, og de ulike stressfaktorene i det nye miljøet, bedre. I tillegg utvikles en verktøykasse for overvåking av velferd under tidlige produksjonsstadier.

A recent survey among/from Norwegian salmon producers, points to the need for the optimization of production during early life stages to reduce mortalities and to safeguard  health and welfare of salmon later in the grow-out phase (in the sea). 
Recirculating aquaculture systems (RAS) are becoming dominant production systems for production of smolts and post-smolts. There are some indications that intensive production in RAS using higher temperatures and densities can affect organ development and lead to pathology that are observed later during seawater production.
Number of salmon producers use RAS during early life stages and organ development of salmon. In other species exposure to RAS water at this stage can have positive effect on performance and health. We believe there can be an optimal combination of RAS microbes in tandem with lower water temperature that can improve the overall positive health and welfare effect on A. salmon without causing undue stress. 
Transfer of smolts and post-smolts from RAS with higher temperature and continuous light to sea cages with low temperatures and short photoperiod can be stressful. We believe that acclimation of salmon to phoroperiod in sea can reduce stress and improve fish welfare during this challenging period of production.
The RASEXPO aims to optimize RAS environment to safeguard the health and welfare of A. salmon during early life stages and later in the sea phase of the production. This will be done by conditioning using commercially relevant temperatures during early developmental stages of A. salmon in RAS inducing embryonic programming which in turn affects the development, health, and welfare of salmon. We will show how conditioning of post-smolts in RAS can help prepare them to better tackle transfer to seawater and the multifactorial stressors in the new environment. We will test salmons ability to handle stress and will develop toolbox for monitoring of welfare during production of early life stages.

Early life programming and conditioning in recirculating aquaculture systems (RAS) for safeguarding Atlantic salmon health and welfare

Hvordan kan organisasjoner utnytte kunstig intelligens (KI) for å samarbeide effektivt på en personvernvennlig måte? Tradisjonelle KI-systemer krever ofte sammenstilling av treningsdata, noe som reiser betydelige personvernbekymringer. Dette prosjektet har som mål å møte denne utfordringen ved å utvikle personvernvennlige og effektive distribuerte læreprosesser.

Distribuert læring gjør det mulig for organisasjoner å samarbeide om å trene KI-modeller uten å dele data direkte. Målet er å lage systemer som sikrer sterkt personvern, samtidig som det forbedrer effektivitet og sikkerhet. Denne tilnærmingen har anvendelser på tvers av ulike sektorer. For eksempel kan sykehus samarbeide om å forbedre diagnoser uten å lekke private pasientdata, og forsikringsselskaper kan samarbeide om svindelforebygging uten å kompromittere konkurransefortrinn.

Ved å utnytte kunnskap innen informasjons- og kodingsteori vil dette prosjektet utvikle nye metoder for å sikre at disse systemene er robuste nok for bruk i den virkelige verden. Tilbakemeldinger fra forsikringsselskaper i Norge og Tyskland viser at konkurransehensyn har hindret bruken av samarbeidsteknologier som distribuert læring. Samarbeid er imidlertid viktig for å samle nok data til å trene effektive modeller for oppgaver som svindeldeteksjon.

For å løse dette introduserer prosjektet et nytt konsept kalt "konkurransesikkerhet." Dette innebærer å utvikle et matematisk rammeverk for å måle risikoen for lekkasje av konkurransesensitiv informasjon. Et annet mål er å forbedre effektiviteten til distribuerte læreprosesser gjennom å optimalisere kommunikasjon mellom datamaskiner og å redusere forsinkelser forårsaket av trege eller ikke-responsive nettverksnoder.

Oppsummert har dette prosjektet som mål å bane vei for trygt og effektivt KI-samarbeid, sikre personvern og fremme innovasjon på tvers av ulike bransjer.

The increasingly widespread use of artificial intelligence (AI) in society raises questions of AI safety and the right to privacy, which are of vital importance in the modern age of information. The PeerL project addresses fundamental research questions related to ensuring both fairness and privacy, as well as efficiency in distributed machine learning (ML). As such, PeerL's research will contribute to addressing challenges within 'digital security and sovereignty' and 'AI/ML' , which are key aspects of the call, and contribute to increased sustainability through more efficient data processing and communications. By processing data locally, such methods enable more efficient use of resources and also minimize data transmission and associated energy use.

Our main focus is to develop novel private and efficient distributed learning solutions. We will explore the interplay between differential privacy, robustness, and fairness as well as learning with adversarial clients. In order to construct efficient learning schemes, the project will explore designing solutions based on coding theory, investigate so-called over-the-air solutions, and take a deep dive into the interplay between between privacy and latency. An important use case of special interest in the project is within insurance where companies can collaborate to train improved crime prevention systems while maintaining the confidentiality of sensitive information. Of special interest for this use case is a measure of security against leakage of competitive insights, referred to as competitive privacy, a novel concept introduced in this project to quantify the leakage of competitive insights by the sharing of data. The fear of leaking competitive insights is currently considered the main blocker to the wide-spread practical deployment of collaborative learning methods in insurance companies, as well as in the financial sector more broadly, and results from this project will help removing this barrier.

Private and Efficient Distributed Learning

I “Gendered Transitions” skal forskerne undersøke hvorvidt kvinners deltakelse og støtte til væpnede grupper påvirker deres muligheter til å delta i påfølgende fredsprosesser. Etter mange år med internasjonal aktivisme for å fremme agendaen for kvinner, fred og sikkerhet, deltar kvinner fortsatt i liten grad i fredsforhandlinger og fredsprosesser. Kvinner kan ha sentrale roller som både krigstilhengere og sabotører for fred, så når de ikke inkluderes, utgjør det en risiko for at de kan bidra til å undergrave forsøk på å bygge langvarig fred i sårbare samfunn. 
Prosjektet anvender kvalitative feministiske og etnografiske metoder, inkludert dokumentanalyse, fokusgrupper, intervjuer, observasjon og workshops, for å undersøke normendringer og endringer i kvinners roller og deltakelse på tvers av tre analysenivåer i Mali og Colombia: 1) kvinners egne erfaringer (mikro) 2) ikke-statlige væpnede grupper (meso) og 3) samfunnsnivå (makro). 
Prosjektet gjennomføres av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Försvarshögskolan (Sverige), Institut des Sciences Humaines (Mali), og Escuela Superior de Administración Pública (Colombia), og støtter opp under forskningen til, og bygger på tett samarbeid mellom, fire kvinnelige forskere i ulike land i nord og sør.

Almost 25 years after the adoption of UN Security Council Resolution (UNSCR) 1325 on Women, Peace and Security (WPS), women are still marginalized from peace talks, and they have to fight for inclusion in political transitions. In particular, women who participate in political violence by being involved in and/or supporting non-state armed groups can play key roles as war supporters or peace spoilers, and their exclusion risks undermining efforts to address challenges related to violence and state fragility, and to building sustainable peace. In this project, we therefore study how women’s participation in political violence translates into their participation in political transitions, and how this is influenced by/influences gender norms. Women’s contributions to peacebuilding have been widely studied, and so has the potential for violent conflict to serve as a “window of opportunity” for gender-based reforms and the promotion of gender equality norms. By exploring the links between women’s participation in political violence and their participation in political transitions, the project however speaks to a lacuna in existing research. Using feminist and ethnographic methods, including document analysis, focus groups, interviews, fieldwork observations, and workshops, we will study women’s political agency and gender norms across three levels of analysis in Mali and Colombia: 1) women’s lived experiences (micro) 2) the non-state armed groups (meso) and 3) the societal level (macro). Dissemination strategies are peer-reviewed articles, a co-authored monograph, social media content, animated videos, and blogs/op-eds. Ultimately, Gendered Transitions develops new theorization about the co-constitutive relationship between women’s political agency and gender norms in conflict-affected settings.

From combatants and war supporters to peacemakers? Women’s participation in political violence and political transitions

Prosjektet setter søkelys på engasjementet til urfolks organisasjoner (IPO) i forhold til sine respektive stater, og hvordan organisasjonene har blitt en integrert del av et endret geopolitisk og geoøkonomisk landskap. RINDIP skal undersøke russiske IPOer sin diplomatiske opptreden ved å se på det siste tiårets handlinger og diskurser på ledende internasjonale arenaer, herunder FN organisasjoner og Arktisk råd, særlig etter invasjonen i Ukraina. Prosjektet søker å avdekke forskjellige typer og grad av endring når det gjelder måten IPOene blir (geo)politisert på. Det er også et mål å undersøke hvordan russiske myndigheter ut fra strategiske formål, forsøker å bruke organisasjonene, samt hvordan disse responderer på statlig geopolitikk i og utenfor arktisk. Prosjektet vil belyse hvordan den nye geopolitiske situasjonen påvirker og endrer Russlands interaksjon med IPOene og IPOenes egenforståelse, for slik å bidra til debatter om mekanismer for å fremme menneskerettigheter og IPOenes kapasitet til å handle. Det teoretiske rammeverket vektlegger begrep som offentlig diplomati, diplomatisk kapasitet, og transcalar aktivisme. Gjennom tre arbeidspakker skal vi utvikle (i) et begrepsmessig rammeverk og metodologiske redskaper for å (ii) vurdere pågående aktiviteter i en todelt IPO sektor som grunnlag for å (iii) analysere utviklingen av disse to gruppenes narrativer rettet mot et globalt publikum, samt vurdere deres evne til å influere endring i urfolks situasjon i Russland.

Against the backdrop of an evolving geopolitical and geoeconomic landscape, there remains a significant gap in the understanding of academics and policymakers regarding the role of Indigenous Peoples Organizations (IPOs) from Russia in influencing Russia’s new public diplomacy initiatives in the Arctic and beyond. Key questions arise: Who are these Russian IPOs diplomats? What are their objectives, targeted audiences, and instruments? To what extent do these IPOs function as collaborators with the Russian state, aiding its public diplomacy and enhancing its soft power? Are they still capable of advocating for human rights to improve the rights of Indigenous peoples within Russia?

This project draws on previous Indigenous activists’ work and research and is designed to contribute to the research and policy-making agenda concerning IPOs as non-state public diplomats acting under the constraints of the authoritarian regime.  The project aims to examine the IPOs’ diplomatic capacities (agencies) and the underlying factors that either facilitate or limit their effectiveness in the current geopolitical era. By dissecting the intricate relationship between IPOs, the Russian authoritarian state and foreign publics, the project seek to uncover the various types and degrees of (geo)politicization that Russian IPOs have undergone over the past decade, especially following the invasion of Ukraine.

The research adopts a relational approach to new public diplomacy, examines transcalar advocacy of IPOs,using International Relations concepts, and utilizes framing analysis from the social sciences. The study will blend fieldwork (outside Russia) with desk research, concentrating on the IPOs and the narratives they construct and disseminate at major multilateral diplomacy forums in the Arctic and on a global scale.

Russian Indigenous peoples organizations and their diplomatic agencies in the Arctic and beyond

Rettigheter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering er i økende grad under angrep, med betydelig tilbakeslag mot kvinners rettigheter, seksuelle og reproduktive helserettigheter og LHBTIQ+ rettigheter, både globalt og lokalt. Debattene har blitt sterkt polariserte, ofte påvirket av religiøse aktører og diskurser. På den ene siden hevder konservative religiøse stater, institusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner at «tradisjonelle» eller «familie»-verdier må beskyttes mot det de oppfatter som «kjønnsideologi» eller «ideologisk kolonialisme». På den andre siden argumenterer sekulære regjeringer og menneskerettighetsgrupper for at likestillingsrettigheter må forsvares mot patriarkalske og kjønnsdiskriminerende religiøse normer og tradisjoner.

Samtidig utfordrer nye aktører og perspektiver dette binære synet på religion og likestilling. Over hele verden engasjerer religiøse frivillige organisasjoner for kvinners rettigheter, skeive aktivister, feministiske teologer og andre kamper for likestilling og ikke-diskriminering, finner argumenter og inspirasjon i sin religiøse tro. Gjennom casestudier i Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan og i FN vil prosjektet utforske hvordan disse aktørene bruker religion som en ressurs i sitt arbeid og undersøke om deres strategier og nettverk kan bidra til å redusere polarisering rundt disse problemene.
Med dette prosjektet søker vi å utdype forståelsen av skjæringspunktet mellom religion og kjønn og fremheve en gruppe religiøse aktører som ofte blir oversett i studier om kjønn, religion og utvikling. Gjennom å fokusere på kjønnsbasert ulikhet skal prosjektet bidra til å nå bærekraftsmål 5 (likestilling) og 16 (fred, rettferdighet og sterke institusjoner).

Prosjektet gjennomføres av Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO) i samarbeid med Dansk Institutt for Menneskerettigheter i Danmark, Social Trust Fund/UIN Jakarta i Indonesia, St Paul's University i Kenya, Sentiido Foundation i Colombia, og Universitetet i Groningen i Nederland.

Rights related to gender equality and non-discrimination are increasingly contested. In recent years we have
witnessed strong pushback, both globally and locally, especially against sexual and reproductive health rights and
rights of LGBTIQ+ persons, and debates on these issues are heavily polarized. Religious values and discourses play a
central role in this, with governments, religious institutions, and civil society organisations claiming the need to
protect "traditional" or "family" values against what they see as "a sort of ideological colonialism", often referred to as
"gender ideology". Secular governments, human rights NGOs, and international organisations, on the other side, tend
to see gender-related rights as in need of protection from (conservative, patriarchal) religion. Between these two
positions, a third one is emerging, implicitly or explicitly challenging this dichotomous conception of religion and
gender equality. Around the world, religious feminists and other religious actors, women's rights NGOs and LGBTIQ+
activists, are finding arguments for, rather than against, gender-related rights within their religions. Through case
studies of religious gender justice activists in Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan, and in the United Nations,
REGEN will investigate the discourses, strategies, and networks of these actors, asking whether they can contribute
to depolarization of the field. The project will contribute new knowledge about a group of religious actors who have
hitherto received little attention from gender studies, religious studies and development studies, but who are central
to a sound theoretical and empirical understanding of the dynamics of religion and gender (in)equality, as well as to
development and foreign policy efforts to formulate effective responses to the backlash against gender rights.
Focusing on gender-based inequality, it contributes to achieving SDG 5 (Gender Equality) and SDG 16 (Peace, Justice,
and Strong Institutions).

Religious gender justice activism (GenderJustice)

Midlene fra MILJØTEMA-MILJØTEMA fordelt på år

Midlene fra MILJØTEMA-MILJØTEMA fordelt på fylker

Midlene fra MILJØTEMA-MILJØTEMA fordelt på fagområde

EnvironmentProgrammeCoordinator

NIS Foundation og Forbruksforskningsinstituttet SIFO søker om støtte til å utvikle utstillingsinstallasjoner og undervisningsopplegg som formidler forskningsbasert kunnskap om tekstilavfall som en miljøutfordring til barn og unge (8-19 år). Temaområdet tekstilavfall vil bli en ny del av NIS’ eksisterende læringsplattform Hva nå? Endringslaben, som består av en omreisende utstilling for skoleklasser og tilhørende undervisningsopplegg for bruk i klasserommet. Videre søkes det om støtte til å gjennomføre formidlingstiltaket i samarbeid med folkebiblioteker i to ulike kommuner.

Utstillingsinstallasjonene og undervisningsoppleggene vil øke barn og unges forståelse av tekstilavfall som et miljøproblem og skape bevissthet rundt hvordan valg vi tar i hverdagen henger sammen med dette problemet. Videre vil tiltaket gjøre forskning på mulige løsninger lettere tilgjengelig for et ungt publikum, og inspirere barn og unge til å engasjere seg. Gjennom en pedagogisk tilnærming der interaktivitet, kritisk refleksjon og læring gjennom lek og praksis står i sentrum, vil tiltaket formidle forskning på omfanget av tekstilavfall, hva som skjer med avfallet og hvordan dette påvirker miljøet med tanke på blant annet blant annet utslipp av mikroplast og kjemikalier, og naturmangfold. Samtidig vil prosjektet sette søkelys på hva forskning forteller oss om mulige løsninger, både i forhold til hva bedrifter og myndigheter gjør og kan gjøre, og hvordan hver og én av oss kan bidra.

Ved å arbeide direkte med biblioteker, skoler og lærere når tiltaket effektivt ut til målgruppa, også elever som ikke allerede har en særlig interesse for miljøspørsmål. Utstillingsformatet gjør at tiltaket kan formidle forskningsbasert kunnskap på andre måter enn det som er mulig i klasserommet, samtidig som undervisningsoppleggene sikrer at utstillingen innlemmes i klassenes arbeid over tid.

Klærne vi kaster – klesforbruk og miljøskadelig avfall

We have two new industrial cases (one with NTNU and another one is a security vendor), where they have massive use of XOR operations, which PROSA does not support, and thus requires unnecessary manual work during protocol modeling and analysis. Therefore, we need help to overcome this limitation and enhance its capability by supporting this operation in the PROSA tool.

0 antall prosjekter

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Forskerpool PROSA SECURITY AS

Tildelt: kr 73 749

Prosjektperiode: 2021-2021

Sted: Oslo