2022

2021

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Svalbard

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Portefølje Klima- og polarforskning

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Nettverkstiltak

Koordinerings- og støtteaktivitet

Polar

Klima

Nordområdene

Den geopolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk med Russlands invasjon av Ukraina, og forårsaket umiddelbart bekymring for sikkerheten til europeisk energiinfrastruktur. Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og observasjoner av uidentifiserte droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner til havs, har det blitt et mål å sikre sikkerheten til petroleumsinfrastruktur. En rekke internasjonale, statlige og bedriftsaktører må nå samarbeide for å koordinere innsatsen for å sikre kritisk petroleumsinfrastruktur.

Koordinering og samarbeid mellom vidt forskjellige aktører rundt felles problemer viser seg ofte å være utfordrende. INTERSECT utforsker hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen kan samarbeide om sikkerhetsstyring. Til grunn for prosjektet ligger antakelsen om at tilstrekkelig sikkerhetsstyring må omfatte flere styringsnivå og en rekke aktører. INTERSECT analyserer utfordringer og muligheter for sikkerhetsstyring mellom flere analysenivå; internasjonalt nivå, nasjonalt nivå, og sektor- og industrinivå. Prosjektet vil her studere samspillet og samarbeidet mellom aktører på ulike nivå, inkludert NATO, norske statlige institusjoner, tilsynsmyndigheter og petroleumsselskaper. Fokus vil ligge på å identifisere og overvinne samarbeidsbarrierer.

Staten er ansvarlig for nasjonal sikkerhet, men selskaper eier petroleumsinfrastrukturen. Ved analyse av industrinivået er bedriftsinterne forhold og tilpasningsevne sentralt. Petroleumsselskapene er rettet mot sikkerhet (safety), ikke først og fremst sikring (security), og de nye omstendighetene tvinger selskapene til å rette mer oppmerksomhet mot "security". INTERSECT utforsker bedriftsinterne løsninger i samarbeid med nøkkelbedrifter i norsk sektor, og analyserer også bedrifters roller i sikkerhetspolitikken kritisk.

INTERSECT er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig prosjekt som bygger på disiplinene statsvitenskap, organisasjonssosiologi og samfunnssikkerhet.

The geopolitical situation following Russia’s invasion of Ukraine has put a premium on the security of petroleum infrastructures. The changed geopolitical context represents a sudden and significant shift in the framework conditions for the petroleum sector's risk governance model. The shift involves 1) a more influential international dimension in the petroleum sector’s risk governance, and 2) changes in the intersections between safety and security, at different societal levels. These shifts, and how to deal with them, are the points of departure for INTERSECT.

The stronger international dimension involves a new regulatory and supervisory landscape where state security regulations (the Security Act) enter a field where risk governance has traditionally been based on strong sectoral-industrial risk regulation. The new geopolitical situation, and the corresponding changes in the regulatory framework conditions, challenge the sector’s institutional logic and the division of labour between safety and security regulators and supervisory agencies. Changes in power structures, roles and responsibilities emerge, and trigger a need for coordination and collaboration to be able to align matters of safety and security into comprehensive risk governance. The changes also challenge companies’ structures, cultures and practices for risk management.

INTERSECT responds to an industrial and societal need to detect and understand the conditions for constructing adequate security risk governance around petroleum infrastructure. Assuming that adequate security governance must be multi-level and multi-actor, INTERSECT studies coordination and collaboration between actors at different governance levels, from the international, through the state to the company level. INTERSECT explores challenges and opportunities for security governance, seeking to identify and overcome collaborative barriers, including the alignment and collaboration between safety and security professionals.

New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance

Den økende digitaliseringen av grunnleggende offentlige og private tjenester har ført med seg enorme fremskritt. Samtidig har det økt risikoen for flere og mer sofistikerte cyberangrep. Cyberangrep rettet mot kritiske sektorer som helse, finans og energi setter befolkningens liv i fare når de lykkes og er derfor blitt en stor bekymring. For å håndtere disse truslene har EU forslått flere lover for å forbedre både den digitale og fysiske motstandskraften til kritiske enheter og nettverk, inkludert Network and Information Systems Directive (NIS 2), Critical Entities Resilience Directive (CER) og Cyber Resilience Act (CRA). Fordi dette er et fagområde i utvikling med lite rettspraksis og annen veiledning, er det mangel på jurirdisk forskning. Der det er forskning er det ofte fragmentert mellom institusjoner og disipliner, noe som reduserer rekkevidden og påvirkningskraften.
CyberReg-nettverket samler et tverrfaglig team av forskere med mål om å fremme vitenskapelig utveksling og påvirkning ved å (1) stimulere til kollektiv forskningsinnsats og utvikle en felles forståelse for virkningen av lovforslag innen cybersikkerhet og (2) bygge broer mellom akademikere, beslutningstakere og industri for å bidra til et mer motstandsdyktig samfunn. For å nå disse målene vil nettverket fokusere på å besvare følgende spørsmål: (1) i hvilken grad adresserer de overnevnte lovforslagene cybertruslene samfunnet står overfor i dag? (2) Hvordan påvirker disse lovforslagene hverandre og eksisterende regler? (3) Hvordan skal vi bygge bro mellom generelle juridiske krav til cybersikkerhet og organisasjoners behov for å ha konkrete og handlingsrettede elementer? Nettverkets forskingsinnsats vil først og fremst fokusere på regulatorisk utvikling i EU og Norge, men vil også holde seg oppdatert på den globale utviklingen innen cybersikkerhetsnormer.

Cyberthreats have become a great societal concern. The increasing digitalisation of vital public and private services, together with the Russian invasion of Ukraine, has expanded the cyberthreat landscape, giving rise to new vulnerabilities and risks. To deal with this new reality, the EU has unveiled several legislative proposals that aim to bolster cyber and physical resilience of critical entities and networks. Key among these initiatives are the proposals for NIS 2 Directive, the Critical Entities Resilience Directive, the Cyber Resilience Act and the Secure Connectivity Act. These initiatives come on top of existing and upcoming legislative initiatives that address security such as the GDPR, proposals for eIDAS Regulation and the Artificial Intelligence Act. This creates a complex and dense regulatory landscape that requires scrutiny. The CyberReg Network brings together researchers with the aim of stimulating harmonized research efforts on these legislative initiatives and increase impact by engaging with, and disseminating insights to, key change agents from the public and private sectors. 

The activities of the Network will focus on the follwoing three key areas: 1) creating avenues to foster knowledge exchange with a view to developing shared understanding of the regulatory developments, their interaction and impact in addressing the cyberthreats; 2) creating support system for researchers to increase visibility and collaboration internationally, encourage publication in international journals, and thereby strengthen the quality of research; 3) increase the discovery and accessibility of research on cyberthreats and associated regulatory developments and thereby improve the ability of industry, policymakers, and students to better understand and respond to the threats. The network will run for four years and will bring together an interdisciplinary team comprising researchers from BI, UiO, UiT, Politihøyskolen, TUM and University of Luzern.

Research Network on Regulatory Developments in Cybersecurity

Pollinatorene er truet. Dette får konsekvenser for både det biologiske mangfoldet og matsikkerheten vår. I WINGS skal vi utvikle løsninger for å etablere mer pollinatorvennlige kulturlandskap.
Pollinatorer, som bier og blomsterfluer, er helt avgjørende for de fleste blomstrende planter som formerer seg med frø. Dette gjelder også for mange av matplantene våre. Faktisk blir rundt 30 % av all maten vi spiser direkte eller indirekte påvirket av at pollinatorene gjør jobben sin. 
Trusselen mot ville pollinatorer er i stor grad knyttet til tap eller redusert kvalitet av viktige leveområder i kulturlandskapet, som slåttemark, kystlynghei, naturbeitemark og artsrike veikanter. Arealendringer, som intensivering av landbruket, er hovedårsaken til at disse leveområdene reduseres. 
For å ivareta ville pollinatorer er det et hovedmål i WINGS å utvikle løsninger for å forvalte og restaurere pollinatorvennlige kulturlandskap i alle våre landsdeler. Løsninger rettet mot ville pollinatorer skal ta hensyn til både ulike interesser innen involverte sektorer som landbruk, næringsliv og miljø og kulturlandskapets ulike sammensetninger rundt om i Norge. 
Delmålene i prosjektet er å:
(i)	identifisere og samle eksisterende data om hvor i kulturlandskapet det finnes ressurser som er viktige for pollinatorer, 
(ii)	vurdere kvaliteten av leveområder som er påvirket av ulike matproduksjonssystemer og kulturlandskap,
(iii)	forbedre tilskuddsordninger som skal ivareta ville pollinatorer,
(iv)	skape bærekraftige løsninger for pollinatorvennlige jordbrukslandskap og
(v)	formidle løsninger for pollinatorvennlige tiltak til samfunnet.
WINGS er et samarbeidsprosjekt mellom forskning, forvaltning, næringsliv, landbruk og miljøorganisasjon, alle med en felles interesse om å ivareta pollinatorer. Partnere er NIBIO (prosjekteier), Norsk Landbruksrådgivning, Statsforvalteren i Nordland, Norsk Kylling, Sabima, NINA, NMBU og Aarhus Universitet.

Globally, wild pollinators are under pressure due to the total impact of land use changes which has caused the loss, fragmentation and reduced quality of pollinator habitat. Successful implementation and uptake of management solutions aimed at protecting wild pollinators requires coordination between sectors that may have conflicting interests and goals. The main objective of WINGS is therefore to develop solutions for the management and restoration of pollinator-friendly agricultural landscapes that consider sustainability trade-offs across sectors and agricultural landscape contexts. To reach this objective, WINGS uses a transdisciplinary co-learning approach in which researchers from social, ecological, and mathematical sciences team up with agricultural advisors, food industry, NGOs and area management authorities. WINGS is organised into five integrated work packages (WPs) that address knowledge gaps about area-resource management, sustainability and ecology when safeguarding pollinators. WP0 will ensure the coordination and communication between WPs which is paramount to the success of the transdisciplinary backbone of WINGS. In WP1, we will mobilise and integrate data on area-based resources important for wild pollinators. In WP2, we will quantify pollinator habitat quality across agricultural landscapes. WP3 will identify solutions for improving agri-environmental schemes and their synergies. In WP4, we will develop and communicate sustainable solutions for management of pollinator-friendly agricultural landscapes. A variety of communication channels will be used to reach target audiences, including a national conference and farmer excursions. Close collaboration with partners from stakeholder groups will ensure capacity building and outreach across sectors and society. WINGS will contribute both nationally and internationally to a broader understanding of how to safeguard pollinators as an integrated part of agri-environmental land use practices.

Pollinator-friendly agricultural landscapes: Solutions for management of habitats under pressure

The TURNkey platform: an earthquake risk-informed system for preparedness and disaster management

GoFec - Rapid detection of E.coli

Om Paris-avtalen skal oppfylles må 80% av verdens energiproduksjon ha null utslipp innen 2030, og all energi må ha null utslipp innen 2050. Teknologiene som behøves for å få til dette dramatiske skiftet avhenger av mineraler som kalles «kritiske materialer» (litium, kobber, sjeldne jordarter osv.). Hvis disse utvinnes i betydelig omfang i Arktis kan det endre regionens fokus fra olje og gass til gruvevirksomhet. Det vil kunne komplisere relasjonene mellom de arktiske statene og mellom dem og eksterne aktører som er interessert i disse ressursene. Frem til nå har kritiske materialer fått lite oppmerksomhet innen forskningen på arktisk geopolitikk, og ditto har forskningen om kritiske materialer globalt viet Arktis lite oppmerksomhet. NEXTRUSH-prosjektet skal fylle tomrommet mellom disse to forskningsområdene. 

Prosjektet er tverrfaglig. En ingeniør skal studere hvilke materialer som etterspørres for teknologier for ren energi, en geolog vil studere eksisterende data om arktiske mineralreserver, og samfunnsvitere vil analysere hva det de finner ut betyr for geopolitikk, internasjonale relasjoner, arktiske institusjoner og Kinas rolle i regionen. Prosjektet vil inkludere en analyse av hvilke land og produsenter som dominerer markedene for de forskjellige mineralene samt en scenarioøvelse.

Prosjektet vil produsere seks artikler i fagtidsskrifter, Arctic Environmental Responsibility Index (AERI), scenarier for arktisk gruvevirksomhet og dens konsekvenser, Svalbard-symposiet om gruvevirksomhet på havbunnen og fora for kritiske materialer og risiko.

Prosjektet utføres av noen av de forskerne som er mest aktive innen samfunnsvitenskapelig forskning på nordområdene i Norge.

To fulfill the Paris Agreement, the world needs to transition to 80% zero-emission energy by 2030, and 100% by 2050. The clean energy technologies needed to make this dramatic shift are dependent on the minerals known as "critical materials" (lithium, copper, rare earth elements etc.). If these are sourced from the Arctic, it might cause a shift in the interest in the region from fossil fuels to mining. This may complicate relations among the Arctic states and with the external actors interested in these resources. So far, research on Arctic geopolitics has paid little attention to this shift, and, conversely, the growing literature on the geopolitics of critical materials for the energy transition pays little attention to the Arctic. The NEXTRUSH project will fill the gap.

The project is genuinely interdisciplinary. An engineer will review the materials needed for clean energy technologies, geologists will review the data on Arctic reserves and compare them to global reserves, and, finally, social scientists will assess the implications for geopolitics, international relations, Arctic institutions and governance, and the role of China. The reviews of existing technological and geological data will be combined the Herfindahl-Hirschman Index to measure the market dominance of supply sources and a Shell-style scenario-building exercise will be carried out. 

The project will result in six articles published in academic journals, the Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) on oil, gas and mining in the Arctic (with its own website), a set of scenarios for Arctic mining and its consequences, the Svalbard Seabed Mining Symposium and Critical Materials Risk Fora.

The project team include some of the people who are most active in research on the Arctic in Norway and who have an exceptional track record and resources available for academic and public communication, see the section on dissemination.

Next Arctic Rush? Critical Materials for the Energy Transition

Den vedvarende smitteoverføringen av prioner som gir skrantesjuke (CWD) fortsetter å true overlevelsen til hjorteviltpopulasjoner i Nord-Amerika, og deres usikre zoonotiske potensiale vekker bekymring for folkehelsen.
Siden det første tilfellet av CWD hos norsk villrein og elg i 2016, er sykdommen funnet i flere norske regioner og nordiske land. Samarbeidet vårt med nøkkelpartnere i dette prosjektet har ledet til identifiseringen av flere CWD-stammer hos norsk rein, elg og hjort. Av spesiell betydning er disse stammene ikke relatert til de som for tiden finnes i Nord-Amerika. Disse funnene har klare implikasjoner for den fremtidige forvaltningen av disse europeiske skrantesjuke prioner hos hjortedyr.
Med konsortiets brede og komplementære kompetanse og ekspertise, vil dette ambisiøse prosjektet kombinere dyreforsøk i reinsdyr- og gnageremodeller, i tillegg til in vitro-eksperimenter med de nyeste og sensitive teknologiene (RT-QuIC, PMCA) og en potensiell feltanvendbar test, Minnesota-QuiC-testen (MN-QuiC).
Potensialet til CWD-stammer for spredning blant hjortevilt og for å infisere nye dyrearter, inkludert mennesker, avhenger i hovedsak av to hovedfaktorer: nivået av EKSPONERING for CWD-smitte og mottageligheten til de EKSPONERTE ARTENE for de forskjellige CWD-stammene. EmergingCWD tar sikte på å adressere begge sider av dette problemet. Det vil gi en ny forståelse av hvordan de fremvoksende CWD-prionene identifisert i Norge kan spre seg både innenfor og mellom vertsarter.
Siden prioner er forskjellige fra de fleste kjente smittestoffer som virus og bakterier, er kunnskapsmangelen om smitteevne og overføringsmekanismer fortsatt stor. Gitt de mulige dramatiske konsekvensene av prionrelatert sykdom, vil dette prosjektet representere et avgjørende innspill for å tette dette kunnskapsgapet av relevans for både Norge og det internasjonale vitenskapsmiljøet.

The inexorable contagious transmission of chronic wasting disease (CWD) prions continues to threaten the survival of cervid populations in North America, and their uncertain zoonotic potential raises concerns for public health. 
Since the first case of CWD in Norwegian reindeer and moose in 2016, the disease is found in several Norwegian regions and Nordic countries. Our recent collaborations with key partners in this proposal have identified multiple CWD strains in Norwegian reindeer, moose and red deer. Of particular importance, these strains are unrelated to those currently sustaining the North American epidemic. These findings have clear implications for the future management of these emerging European prions. 
With the strong and complementary skills and expertise of the consortium and the unprecedented resources it represents, this ambitious project will combine live animal experiments in reindeer and mice models, in addition to in vitro experiments with the most recent and sensitive technologies (RT-QuIC, PMCA) and a potential field-deployable test,  the Minnesota-QuiC test (MN-QuiC).
The potential of CWD strains for spreading among cervids and for infecting new animal species, including humans, essentially depends on two main factors: the level of EXPOSURE to CWD infectivity and the intrinsic SUSCEPTIBILITY of the EXPOSED SPECIES to the different CWD strains. EmergingCWD aims at addressing both sides of this issue. It will provide a new understanding of how the emerging CWD prions identified in Norway can spread both within and between host species. 
Being different from most known infectious agents like viruses and bacteria, knowledge about prions, their infectiousness, and their transmission mechanisms continues to lag behind. Given the possible dramatic consequences of prion-related disease, this project will represent a decisive input to close this knowledge gap of relevance to both Norway and the international scientific community.

Chronic wasting disease  prions from Norwegian cervids: Assessing the pathogenesis, shedding, spillover and zoonotic potential

I løpet av det siste tiåret har stadig flere offentlige og private aktører ønsket seg innpass i den eksklusive ‘romklubben’. Private organisasjoner og stater - inkludert de nordiske landene - utvikler utskytningsinstallasjoner i den arktiske regionen. Land i nordområdene har lenge vist liten interesse for utviklingen av romsektoren i nordområdene. Dermed markerer det økende politiske fokuset og økonomiske innspillene til sektoren et strategisk skifte, med mulige konsekvenser for styresett, bærekraftig utvikling og sikkerhet. Det er foreløpig lite kunnskap om hvordan utviklingen av rominfrastruktur i nordområdene så langt har påvirket sikkerhets- og miljøpolitikk og praksis, og hva konsekvensene er for den arktiske regionen. NordSpace-prosjektet skal adressere dette kunnskapsgapet. Forskningen vil omhandle skjæringspunktet mellom romvirksomhet og miljø- og sikkerhetspolitikk, i tre mindre kjente romnasjoner i Norden: Norge, Sverige og Island. Det tverrfaglige teamet vil kombinere kvalitativ nettverksanalyse, etnografiske og visuelle metoder, og diskursanalyse. Målet er nyansert empirisk kunnskap om økonomiske aktiviteter, styringsrammer og ambisjoner og visjoner til de tre landene i sammenheng med deres forsøk på å oppnå global anerkjennelse som romfartsnasjoner. Virkningene av disse aktivitetene på geopolitiske konstellasjoner og på lokalmiljøene i den arktiske regionen vil bli analysert.

Over the last decade, outer space has become an opportunity for economic accumulation for public and private actors. While there is increasing interest in the social sciences in understanding how global space ambitions and commercial interests shape local environments or environmental geopolitics, there is however, little understanding how the development of space infrastructures in the High North affect security and environmental politics and practices today, and with what kind of consequences for the Arctic region. Located at the intersection of International Relations (IR), Science and Technology Studies (STS) and Social Anthropology, NordSpace aims to understand the ramifications of space infrastructures in the High North by systematically studying the intersection of space activities with environmental and security politics in the case of three lesser-known space nations in the Nordic region i.e., Norway, Sweden, and Iceland. Bringing together an interdisciplinary team with backgrounds from different social sciences and expertise in various qualitative methods, the project will innovatively combine qualitative network analysis with ethnographic, visual methods, and discourse analysis. The results of the project will advance scientific knowledge on space activities of three Nordic countries and the implications of space infrastructures for the High North to build critical expertise across Nordic countries on a new and rapidly developing phenomenon.

Nordic Space Infrastructures - Environment, Security, and Future Imaginaries of Outer Space in the High North

I DIATOX vil vi geneditere mikroalger for å muliggjøre industriell produksjon av det sjeldne pigmentet diatoxanthin. Forskning tyder på at diatoxanthin har antioksidant- og anti-inflammatoriske egenskaper, og i tillegg egenskaper som potensielt kan forhindre kreftutvikling.

Diatoxanthin finnes kun i enkelte grupper av mikroalger og produseres kun når algene må beskytte seg mot sterkt lys. Diatoxanthin kan sees på som et «solbrillepigment». Forskning på dette sjeldne pigmentet er begrenset, men nyere data tyder på at diatoxanthin har høyere bioaktivitet enn kommersielt tilgjengelige pigmenter. Kommersiell produksjon av diatoxanthin fra «naturlige» mikroalger vil ikke være mulig siden pigmentet hurtig fjernes fra cellene når de ikke lenger utsettes for sterkt lys, noe som vil være tilfelle under høsting av algebiomasse i stor skala. Produksjon av kommersielt interessante nivå av diatoxanthin i «naturlige» mikroalgeceller vil også være avhengig av at kulturen utsettes for sterkt lys over lengre tid. Dette kan være teknisk utfordrende ved høye algekonsentrasjoner og forbundet med høye strømkostnader i land hvor algeproduksjonen er avhengig av kunstig lys. I dette prosjektet vil vi lage algemutanter som overproduserer diatoxanthin uten å være avhengig av å bli utsatt for veldig sterkt lys, og hvor produsert diatoxanthin er stabilt selv etter at algecellene er fjernet fra lyskilden. Vi vil finne optimale dyrkingsbetingelser, og høstings- og prosesseringsmetoder som sikrer høyt utbytte og intakt bioaktivitet av pigmentet. Bioaktivitet som kan ha en positiv effekt på menneskers helse vil bli undersøkt, og potensiale for kommersiell produksjon vil bli evaluert av bedrifter med erfaring innen storskalaproduksjon av mikroalger. Produksjon av et høyverdiprodukt som diatoxanthin kan gjøre mikroalgedyrking lønnsomt og åpne for muligheten til å bruke resten av algebiomassen til fôr eller biodrivstoff.

Microalgae are a sustainable resource that have the potential to meet the world’s energy, feed and material needs. However, the microalgae industry is still in its infancy, and several challenges need to be overcome to lower the production costs of microalgae ingredients. Production of high-value compounds like carotenoids has the potential to secure economic viability of the microalgae industry and pave the way for use of the rest of biomass for e.g. feed and biofuel. Carotenoids are beneficial for human health through their antioxidant effects and might offer protection against a variety of diseases. Recently, the photoprotective carotenoid diatoxanthin has been shown to have pronounced bioactivity, outperforming commercially available carotenoids as a potential disease preventing agent. However, to enable industrial production of the pigment it is necessary to overcome the dependence of prolonged exposure to high light intensities to reach commercially interesting pigment levels and to avoid loss of accumulated diatoxanthin during harvesting of the biomass. In this project we aim to establish a diatoxanthin production line suitable for large-scale commercial production of the pigment. Microalgae mutant lines that overproduce diatoxanthin without the need for high intensity light and where the accumulated product is stable after removal of the algae cells from the light source will be created. Growth conditions will be optimized, and methods will be established for harvesting and processing of the diatoxanthin-containing biomass to maximize yield and secure intact bioactivity of the pigment. To confirm the bioactivity of diatoxanthin and expand upon its published effects relevant to human health, antioxidative, photoprotective and chemotherapeutic properties will be evaluated. The potential for commercial production of diatoxanthin using the gene edited algae strains will be explored by companies experienced in industrial-scale cultivation of microalgae.

KSP: Industrial-scale production of diatoxanthin – a high-value product from microalgae with anti-cancer and anti-inflammation properties

Hovedmålsettingen i PreVio er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Oslo politidistrikt og Kriminalomsorgen.

Vold utøvd av personer med alvorlig psykisk lidelse representerer en delt utfordring og et felles ansvar for politi, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste. Alle disse aktørene har de siste årene meldt om økende utfordringer knyttet til personer med psykisk lidelse og voldspotensiale.  Til sammen har det dannet det seg et bilde av en samfunnsutfordring som vokser i omfang. Den kunnskapsmessige utfordringen er at vi vet lite om årsakene til en slik utvikling. Til det trenger vi pålitelige empiriske data som kan belyse forløp over tid. Vi trenger å undersøke kriminalitetsutvikling og sykdomsutvikling over tid, slik at vi kan avdekke sammenhenger mellom forløpene og hvordan de påvirkes av f eks sentrale lovendringer.  
 
I PreVio benytter vi en flerfaglig mixed-method tilnærming der kvantitative data fra to eksisterende datasett, henholdsvis en registerkobling (n ˜ 8 mill) og et klinisk forskningsprosjekt om vold ved alvorlige psykiske lidelser (n ˜ 200), kombineres med en visuell metode for kvalitativ utforsking av enkeltsaker. Forskerne og praksisfeltenes fagpersoner jobber aktivt sammen for å utvikle kunnskap som svarer på praksisfeltenes kunnskapsbehov. Prosjektet består av forskere innenfor kriminologi, jus og psykiatrisk epidemiologi, og representanter for de involverte praksisfeltene, inkludert klinikere med lang erfaring i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk.

Violent crime committed by persons with severe mental illness represent an area of shared responsibility between the criminal justice system and the health services, with interconnected challenges: fatal incidents perpetrated by persons with  a known history of mental illness and violence, a considerable growth in police call outs to violent incidents involving persons with mental disorders, an increased number of patients convicted to involuntary mental health care, and reports from prisons unable to adequately care for mentally ill inmates. This has sparked both public concern and professional warnings about shortcomings in system coordination and cooperation. The reasons behind this disturbing development remain speculative/largely unknown. The current project aims to meet this knowledge need. 

We propose a feasible cross-disciplinary mixed-methods study of the development and prevention of violent crime among persons with serious mental illness (PreVio) as a collaborative project involving the police, the correctional service and the mental health services. We will use quantitative data from two existing datasets including 1. a population-wide registry linkage with information on severe mental illness, violent crime and sociodemographic factors ( ForenPsych, N ˜8 mill) and 2. psychological characteristics and individual risk and protective factors from violent offenders with or without psychosis (sTOP n˜200), to map developmental trajectories and risk factors both on the societal and individual level. We will then use a novel approach with qualitative explorations of single cases to identify critical time points and areas for targeted preventive interventions.
Through multidisciplinary research by experts in epidemiology, forensic and clinical psychiatry, criminology, sociology, and law, in close and continuous cooperation with experienced practitioners in the field, the results can impact both crime prevention and the promotion of community safety.

Understanding and preventing violence in high risk individuals– a mixed-methods approach (PreVio)

Systemarkitektur for en energilagrings-enhet under vann

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på år

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fylker

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fagområde

Senior Technology Manager

Det foreslås å starte et doktorgradsprosjekt for å se hvordan vi kan løse noen av utfordringene med å introdusere fornybare energikilder i stor skala. I den forbindelse vil man utnytte erfaringene fra olje-og gassindustrien. Målet er å studere kravene til energilagring når man bytter fra ikke-fornybar energi, som for eksempel fossile brensler, til fornybare energikilder. I tillegg vil prosjektet analysere en foreslått løsning for undervanns-energilagring, og sørge for at den oppfyller kravene til energisektoren.

Byttet til fornybar energi gir opphav til mange muligheter, så vel som utfordringer som må løses. Vindkraftverk er eksempelvis avhengig av vind for å generere elektrisitet og solkraftverk er avhengig av solen. Energileveransen fra disse energikildene vil variere. I dag er variabiliteten ikke et stort problem fordi andelen fornybare energikilder er relativt liten, og andre ikke-variable energianlegg som kull og gass kan fylle gapet. Men når vi øker mengden fornybar og reduserer mengden ikke-fornybare, betyr det at det ikke vil bli nok energi til å fylle gapene i de variable fornybare kildene.

For å redusere effekten av dette er det mulig å innføre midlertidig energilagring. Dette betyr at når det er overskudd av energi, som for eksempel på en dag med mye vind,  kan overflødig energi lagres og brukes i perioder uten vind. Energilagring i seg selv er ikke noe nytt. Det beste eksemplet på energilagring i Norge er vannmagasinene på fjellet. Men det finnes mange forskjellige lagringsmetoder, som for eksempel batterier av den typen man har i elektriske biler. Hver lagringsmetode har sine fordeler og ulemper. Målet med dette projektet er å definiere en systemarkitektur som best passer de fremtidige behovene for energilagring.

Many commitments and policies have been defined in order to cut CO2 emissions. For example, the European commission has stated that the EU will be carbon neutral by 2050. In order to achieve this, the renewables share of the energy portfolio needs to be increased substantially. However, one of the main drawbacks with renewables such as wind and solar power is its intermittency. In order to balance this intermittency the demand for both long term and short term energy storage solutions will increase significantly.

Subsea 7 has through its technology development program developed and patented a concept for subsea energy storage. The work is based on the long experience within subsea engineering at Subsea 7 and aims to increase the  utilization of the ocean resources locally and globally. 

Further research is needed to understand the requirements for energy storage in the energy market from 2030 and onward. First of all, an understanding of what the capacity need for power balancing and energy storage is in the period 2030-2050 is needed. Second, can the proposed energy storage system balance the variability in power output from renewables in the period 2030-2050 enough to meet the demands from the grid suppliers?
These questions will be answered by a literature study and development of a model to predict the performance of an novel subsea energy storage solution. The model can be tested with various energy sources and used for hypothesis testing defined during the initial stages of the PhD study.

System architecture of Subsea Energy Storage for offshore renewables

Renewable energy research is a developing field in the Arctic and especially at UNIS. The environmental and meteorological conditions are different from lower latitudes. In my PhD, I investigate meteorological phenomena which are relevant to renewable energy. One aspect of this are local wind circulations, which are relevant for renewable energy through, among other ways, their influence on the wind power potential.
In my project, I will investigate valley sea breeze, i.e., local wind circulations in fjord-valley systems in summer.
I will use Adventdalen as a case study. I will need to install weather stations in Adventdalen and on the surrounding mountains to get wind data with sufficient spatial and temporal resolution.
In my analysis, I will focus on dynamical features of valley sea breeze.

Valley sea breeze in Adventdalen, RIS ID 11839

This study investigates the wind climate in Adventdalen and Adventfjorden by identifying connections between the above-valley (large-scale) wind and the within-valley wind, both on a climatological scale and for detailed case studies. For the climatological approach, the combined wind density distribution of above- and within-valley winds will be calculated. This will give an indication of relevant forcing mechanisms driving the local wind. In the case studies, the valley winds, and their temporal and spatial variations in particular, will be attributed to (large-scale) weather situations, allowing to quantify the different forcing mechanisms' relevance and strengths.
Some of the data for case studies will come from previous investigations in this area. In addition, new data will be collected in this project by installing temporary weather stations at locations that will be identified using the existing data. This way, the new data will give me unprecedented information about the spatial and temporal extent of the winds in Adventdalen, relevent for example for local aviation and dispersion of pollutants in the area.

0 antall prosjekter

SSF-Svalbard Science Forum

Valley sea breeze in Adventdalen, RIS ID 11839

Tildelt: kr 57 999

Prosjektperiode: 2022-2022

Sted: Svalbard

SSF-Svalbard Science Forum

Channelling in Adventdalen, RiS ID 11606

Tildelt: kr 21 249

Prosjektperiode: 2021-2022

Sted: Svalbard