2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Helse

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Tilskudd

Forskningsinfrastruktur

Nanoteknologi/avanserte materialer

IKT forskningsområde

FNs Bærekraftsmål

Bransjer og næringer

Miljøvennlig energi

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Materialteknologi

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective

CoBioPovCli addresses the question of how to conserve biodiversity, alleviate poverty, and mitigate climate change simultaneously, which are interrelated challenges that threaten human and environmental well-being. The importance of this topic is highlighted by the current context of the global COVID-19 pandemic and the Russia-Ukraine war, which have exacerbated these problems and their impacts on human and environmental well-being. The main gaps in this topic are: (1) lack of comprehensive data, especially on the dynamics of socio-ecological systems, (2) lack of integrated knowledge, and (3) lack of holistic approaches that consider co-benefits and synergies. CoBioPovCli aims to overcome the limitations and gaps in the current state-of-the-art by developing an integrated spatial planning approach that can achieve win-win synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective.  CoBioPovCli will use literature, models remote sensing data, and other data sources to construct and apply the spatial planning approach, based on case studies, spatial analysis and scenario simulation. CoBioPovCli will generate new knowledge, data and solutions that are conceptually novel, scientifically rigorous and policy-relevant. It will enhance our understanding of the multiple values of biodiversity and its contributions to human well-being under changing climatic conditions. It will provide evidence-based recommendations and best practices for promoting more integrated and sustainable approaches that benefit both people and the planet. CoBioPovCli will also enhance Europe’s scientific and technical capacity and excellence in the field of co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation, as well as contribute to Europe’s global leadership and influence in addressing these interlinked challenges.

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Solceller (photovoltaics, PV) utgjør på verdensbasis den største bidragsyteren til ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Nesten all PV er basert på monokrystallinsk silisium laget med Czochralski-metoden som store ingoter, før de blir kuttet i løvtynne skiver (wafere). NorSun har lenge vært i forkant av utviklingen av høykvalitets monokrystallinsk n-type silisium. I dag er NorSun en av de få gjenværende Europeiske produsentene av monosilisium og wafere.  

Det globale PV-markedet beveger seg i dag mot større dimensjoner på ingot og wafere. I DIAMANT vil vi bruke detaljerte numeriske modeller som beskriver produksjonen av individuelle ingoter, inkludert fysiske egenskaper og kjemiske reaksjoner som forekommer gjennom den mange timer lange trekkeprosessen. Dette vil gi bedre forståelse av krystallvekst og vekstparametere, i tillegg til designet av trekkeovnen. Plasseringen av NorSuns fabrikk i Årdal sikrer en jevn forsyning av grønn elektrisitet med lavt CO2-avtrykk samt kjølevann. Gjennom prosjektet vil resulterende skiver bli behandlet og karakterisert for å verifisere de numeriske modellene og egenskapene til sluttproduktene. Resultatet vil være verdensledende bærekraft og energieffektivitet innen produksjon av solcellewafere.

NorSun is one of the few remaining European producers of monocrystalline ingots and wafers, with production
facilities in Norway. The silicon PV market is trending towards larger wafers sizes where M10 and G12 format wafers
from ingots produced in 36-40” hot zones are increasing most rapidly. Guided by detailed numerical modelling,
DIAMANT will bring together state-of-the-art ingot and crucible dimensions, understanding of growth kinetics and puller design to obtain world-leading sustainability and energy efficiency. Detailed FEM models of the large diameter
pullers will be established, and the physical properties and chemical reactions during the pulling process will be
simulated. The models will be verified towards processing parameters as well as material characterization of the final
product. The increased production volume and the increased yield will improve the overall energy efficiency of the
monocrystalline silicon ingot production.

Increased silicon ingot diameter and enhanced energy efficiency through numerical simulations

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

Hovedmålet i AllEcoSys er å skape bærekraftige og robuste landbrukssystemer ved å implementere et nettverk av ’living labs’ i Europa, noe som vil lette etablering av agroøkologiske tiltak med tanke på forbedret jordhelse, øket biologisk mangfold og fremme av naturlig skadedyrs- og sykdoms-kontroll. Herved søker AllEcoSys å skape fremgangsrike jordbruksbedrifter som bidrar til en bærekraftig matproduksjon og ivaretar miljøet. Prosjektet koordineres av Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet. Konsortiet består av universiteter, forskningsinstitutter og produsenter i Norge, Danmark, Irland, Tyskland, Frankrike og Romania.

Living Labs vil bli etablert i Norge, Danmark, Tyskland, Frankrike og Romania og prosjektet vil være dedikert til samskaping og interessent engasjement med felles forsøk og eksperimenter for å teste og forbedre agroøkologiske metoder.

AllEcoSys vil vise hvordan ulike jordbruksmetoder påvirker jordkvalitet og mikroorganismer  i jorden,  og karbonlagring i jord, viktig med tanke på å redusere klimaendringer. Vi vil utforske hvordan diversifisering i dyrking og biologisk kontroll kan brukes til å øke plantenes robusthet, understøtte naturlige fiender av skadedyr, øke funksjonelt biologisk mangfold i dyrkingen og minke bruk av pesticider.  Effekten av agroøkologiske jordbruksmetoder på sosiale og økonomiske faktorer vil bli analysert. Resultater fra prosjektet vil bli formidlet nasjonalt og internasjonalt i form av artikler, nyhetsbrev, gårdsbesøk, workshops med mer.

Forventede resultatene av AllEcoSys er agroøkologiske innovasjoner basert på samskaping, økt kunnskap og kapasitet blant bønder, forbedret sosioøkonomisk og miljømessig potensial for agroøkologisk praksis. AllEcoSys vil bidra til å skape et mer bærekraftig jordbruk, sikre matsikkerhet samtidig som miljø- og samfunnsutfordringer tas opp. I tillegg bidrar prosjektet til mer overordnede mål, om klimaendringer, biologisk mangfold og målene til det europeiske grønne skiftet.

AllEcoSys aims to promote sustainable and resilient agricultural systems by implementing a network of living labs across Europe, one in Norway, facilitating adoption of agroecological practices that enhance soil health, increase biodiversity, and natural pest control. Through these practices, AllEcoSys seeks to create prosperous agro-businesses contributing to sustainable food production and environmental conservation. The co-creation process, combining traditional and indigenous knowledge with scientific insights, highlighting the role of producers' expertise and their close collaboration with the research infrastructure is at the core of AllEcoSys project.

The project's specific objectives are to increase soil health and carbon storage, promote crop diversification for resilience against environmental stresses, enhance functional biodiversity for natural regulation, reduce energy, water, and nutrient losses, and strengthen key ecological processes through biological interactions. Additionally, AllEcoSys will assess the socioeconomic impact of agroecology-led farming methods, focusing on drivers, trade-offs, and barriers to implementing new practices.

The expected outcomes of AllEcoSys include agroecological innovations based on co-creation, increased knowledge and capacity among farmers, improved socio-economic and environmental potential of agroecological practices, and methods to implement a co-creation process in a living lab approach. Additionally, the project aims to contribute to broader goals, such as addressing climate change, preserving biodiversity, and supporting the European Green Deal's targets.

By promoting agroecological practices, AllEcoSys aims to create a more sustainable agricultural landscape, ensuring food security while addressing environmental and societal challenges. The project will bring together a diverse consortium of stakeholders, researchers, and farmers to drive the transition towards a more sustainable future for agriculture.

AGROECOL 1 AllEcoSys Agroecology living labs fostering prosperous and sustainable agri-food systems

RURALEX addresses the cumulative crisis of environmental expertise across rural Europe and investigates how this relates to broader processes of societal disenfranchisement. In recent years, many rural parts of Europe have struggled with the local effects of large demographic and associated ecological changes, including human out-migration and the abandonment of traditional forms of agriculture and other nature-based livelihoods. These shifts have led to significant losses in what we refer to as “environmental expertise”: loss of knowledge of the land, loss of important traditional practices, loss of tacit expertise about local environments, loss of cultural knowhow. This crisis is at once intangible and deeply impactful. RURALEX will address those profound changes in socio-ecological knowledges and practices, held by both scientific “experts” and lay persons, through long-term ethnographic engagement and deep mapping tools that will be developed collaboratively by the project partners. The project will determine what is being lost and its impact, how these changes take place, and what processes might be put in motion to ensure that local knowledge is adequately valued at the policy-making level. To do so the project draws on multispecies perspectives grounded in anthropology, history, literary, cultural and sound studies, and the environmental humanities. 

RURALEX is a consortium of six universities in Finland, Estonia, Romania, the UK, and Spain, beside Norway, and comparative and collaborative methods will be employed throughout the project.

Knowledge in Crisis: The Dynamics of Environmental Expertise amidst Rural Change

I europeisk jordbruk er ugrasbekjempelse hovedsakelig basert på kjemiske ugrasmidler og/eller intensiv jordarbeiding. Disse bekjempingsmetodene har imidlertid betydelige miljøpåvirkninger og kan ha negative effekter både på jordkvalitet og jordliv. I AGROSOIL-prosjektet skal ulike aktører samarbeide om å utarbeide og gjennomføre agroøkologiske strategier for ugrashåndtering i en «Living Lab»-tilnærming, der ugras bekjempes ved å utnytte og støtte jordlivet. En «Living Lab»-tilnærming kombinerer forskning og praktisk utprøving under virkelige feltforhold, hvor dyrkere, forskere og rådgivere samarbeider om å utvikle, teste og forbedre bærekraftige metoder for jord- og ugrashåndtering. Målet er å fremme overgang til et mer bærekraftig jordbruk med redusert avhengighet av kjemiske ugrasmidler og intensiv jordarbeiding.
AGROSOIL er et treårig EU-prosjekt som koordineres av Julius Kühn Institute (Tyskland) med åtte samarbeidspartnere fra Norge (Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)), Spania (University of Lleida og National Institute for Agricultural and Food Research and Technology), Sverige (Research Institutes of Sweden), Nederland (Wageningen University and Research og Wageningen Research), samt Tyskland (Julius Kühn Institute- Institute for Plant Protection in Field Crops and Grassland og Institute for Epidemiology and Pathogen Diagnostics).

In European cropping systems, most weed management practices rely on herbicides and/or intensive tillage. However, these practices have great environmental impacts and may negatively affect soil quality and the soil microbiome (SM). Reducing the reliance on these practices is one of the key ways to make crop production more environmentally and socioeconomically sustainable. So far, transitioning to agroecological weed management (AEWM) at the farm level is hampered by knowledge gaps and insufficient practical evidence. AGROSOIL will use a living lab (LL) approach to co-create and co-implement AEWM strategies that manage weeds by utilising and supporting the SM. This will support the transition to more ecologically-based crop production with less reliance on chemical inputs and intensive tillage.
This project will explore the beneficial potential of soil and plant microbiomes, integrating functional and ecological principles into practical AEWM strategies. The objective is to foster a significant shift towards agroecology across Europe by 1) optimising the diversity and functionality of the SM through AEWM, 2) identifying soil-microbial communities and pathways that support AEWM and 3) developing holistic AEWM systems that significantly reduce chemical inputs and tillage-intensity and support ecosystem services and beneficial biological interactions within agro-ecological cropping systems.
The project intends to build and strengthen regional networks of stakeholders in a LL setting to promote the adoption of AEWM. In the LLs, agro-ecological research is combined with real-world experimental settings where farmers, researchers, and other stakeholders collaboratively create, implement, evaluate and refine sustainable soil and weed management practices. This participatory methodology ensures that innovations are not only scientifically sound but also practically viable and tailored to the diverse needs of European crop production systems.

AGROECOL 1 AGROSOIL Agro-Ecological Soil Optimization for Integrated Weed Management

Glacier retreat is escalating in response to amplified Arctic warming. This exposes large areas of new glacier forefield to seasonal freeze-thaw, wetting-drying cycles and variable oxygen conditions. These physical changes dramatically alter biogeochemical cycling in previously glaciated sediments, facilitating soil and vegetation development in the 21st century. Arctic streams are well-known suppliers of the key nutrient nitrogen (N) to N-limited fjords and coasts, which host lucrative fisheries. However, the influence of glacial retreat and associated soil development on N release to streams, thus fjords and coasts, is a complete unknown. The PULSE project aims to quantify the impact of Arctic glacier forefield exposure on soil N cycling and export to coastal marine environments, and how they are influenced by time since deglaciation, local geology and freeze-thaw cycling. In PULSE, I will measure N release from a field scale chronosequence in a Sub-Arctic glaciated catchment and quantify the forefield soil N contribution to river N runoff. I further use a “space for time” approach to simulate future climate conditions for High Arctic forefield sediments, thus predicting future High Arctic forefield N release. This highly interdisciplinary project combines my background in soil biogeochemistry with glacier hydrochemistry at the Arctic University of Tromsø (UiT). UiT is the ideal host for me to gain new analytical chemistry and modelling skills in order to establish how future glacier retreat will shift sources of riverine N transport to downstream fjords and coasts. A secondment to the Norwegian Polar Institute will additionally expand my scientific expertise and network to include marine monitoring stakeholders directly using my results. PULSE will, therefore, provide a high-impact, first quantification of future potential proglacial soil N leaching across Sub-Arctic to High Arctic climates, which will inform future ecosystem management policies in the Arctic.

Potential nUtrient release from deglaciating Land Surfaces to downstream Ecosystems (PULSE)

Simuleringseksperimenter for å forstå kumulative menneskelige påvirkninger i et marint økosystem

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på år

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fylker

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fagområde

Researcher

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

NorFab er Norges nasjonale infrastruktur for mikro- og nanofabrikasjon, med moderne fasiliteter og ekspertise for å utvikle avanserte teknologier på de minste skalaene. Med spesialisering innen sensorteknologi, fotonikk og avanserte materialer, muliggjør NorFab forskning og innovasjon som kan bidra til å løse noen av dagens og morgendagens store utfordringer. Sensorer og teknologi fra våre renrom bidrar til gjennombrudd innen helsediagnostikk, miljøovervåking og energilagring og effektivisering. Innen fotonikk støtter vi innovasjon på områder som kvantekommunikasjon og bærekraftig energi, som solceller og LED.
Med den økonomiske støtten fra Norges forskningsråd (NFR) vil NorFab fokusere på å drifte eksisterende fasiliteter og å holde laboratoriene og renrommene i gang. NorFab legger stor vekt på utdanning og opplæring, spesifikt ved å utruste forskere med ferdigheter til å bruke avanserte instrumenter som er essensielle for deres forskning, samt forberede fremtiden med talentfulle forskere som vil drive innovasjon og oppdagelser innen sine valgte felt. I tillegg fremmer NorFab samarbeidende nettverk og oppmuntrer til lokale og internasjonale partnerskap som fremmer kunnskapsutveksling for å øke kompetansen hos alle NorFab medlemmer.
Gjennom å tilby åpen tilgang til avanserte verktøy og fremme tverrfaglig samarbeid, akselererer NorFab utviklingen av materialer og teknologier som er essensielle for en mer bærekraftig, sammenkoblet og sunnere fremtid. Fra helsesensorer til fremskritt innen kvanteteknologi, legger arbeidet ved NorFab grunnlaget for løsninger innen klima, helse og fremtidens teknologi. Les mer om hvordan vi fremmer innovasjon på norfab.no.

The Norwegian Infrastructure for Micro- and Nanofabrication (NorFab) is a partnership between The Norwegian University of Science and Technology (NTNU), University of Oslo (UiO), University of South-Eastern Norway (USN) and the research institute SINTEF. NorFab´s vision is to be “a robust and competent backbone for research and innovation based on Micro- and Nanotechnology (MNT) in Norway”.
The green and digital, “twin”, transition, is a foundation for delivering a sustainable, fair, and competitive future. Digital technologies, cutting edge micro- and nanotechnology and microchips are cornerstones to reach these goals: 
"Without chips, no digital transition, no green transition, no technological leadership."
National strategies such as “Long-term plan for research and higher education 2023–2032” and “Norwegian Roadmap for Research Infrastructure 2023” highlight at the significance of MNT and point at the importance of infrastructure for research and utilisation of these and other enabling technologies.NorFab contributes heavily to competence building, education & start-ups. NorFab IV will serve the complete value chain of micro- and nanofabrication from basic research to pilot production, “from-lab-to-fab", with a focus on the next generation microsensors, quantum sensors and nanophotonics applications. In this proposal we apply for both investment- and operational funding for the period 2025-2029. Specifically, NorFab aims to take further steps towards hardware quantum sensing and quantum technology in direct response to national and international strategies, including the European Chip Act (ECA). NorFab is the only Norwegian actor that can take on the combined role to provide pilot lines, education, reskilling, and competence in the context of the ECA-initiative. NorFab also will continue to facilitate the development of innovative technologies by serving as the backbone infrastructure for the proposed SFI on Sensors for harsh and demanding environments.

The Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility IV

NorFab legger til rette for tilgang av moderne utstyr og laboratorier for brukere i Norge, uavhengig av deres akademiske eller industrielle tiknytning. Laboratoriene består av fire noder - NTNU NanoLab i Trondheim, SINTEF MiNaLab og UiO MiNaLab i Oslo, og USN MST-Lab lokalisert mellom Tønsberg og Horten. NorFab tilbyr nasjonal tilgang til en infrastruktur som både inneholder standard og moderne utstyr som er viktige for forskning og utvikling innenfor mikro- og nanoteknologi. Alle partnerne i prosjektet har komplementære profiler og er dedikerte til å tilrettelegge for nasjonal koordinering av investeringer og videre utvikling av infrastrukturen. Siden oppstart i 2010 har NorFab tilrettelagt aktiviteter for et bredt spektrum av brukere som varierer fra akademiske grupper fokusert på grunnforskning og utdanning til innovativebedrifter med et behov for små-skala produksjonsfasiliteter. NorFab dekker alle de tematiske områdene beskrevet i den nasjonale strategien for nanoteknologi, og et mål i det nye prosjektet er å videre øke bredden på brukergruppen, samt øke mikro- og nanofabrikasjons kompetanse gjennom prosess dokumentasjon og deling. Visjonen til NorFab er å være en robust og kompetent infrastruktur som støtter opp og tilrettelegger for forskning og innovasjon for en ny mikro-og nanoteknologi industri i Norge. NorFab prosjektet må derfor være målrettet i å opprettholde en konkurransedyktig infrastruktur for utvikling og pilotering av nye produkter og teknologi. For å imøtekomme dette kravet, må laboratoriene representere en topp moderne og attraktiv infrastruktur i årene fremover. Dette krever en kontinuerlig oppgradering og vedlikehold av utstyr og utvikling av kompetanse. Prosjektet har søkt om finansiering for en periode over 4 år (2020-2023) hvorav to år med investeringer. I 2022 ble det bevilget ytterlige to år med investeringer slik at det samlede prosjekvolumet vil være 495 MNOK, hvorav 130 MNOK er bevilget i støtte fra Forskningsrådet.

The Norwegian Infrastructure for Micro- and Nanofabrication (NorFab) was established in 2010 as a partnership between NTNU, University of Oslo, University of South-Eastern Norway and the research institute SINTEF. NorFab ´s vision is to be a robust and competent backbone for research and innovation based on Micro- and Nanotechnology(MNT) in Norway. As one of the first national research infrastructures (RI) in Norway, NorFab has been a pioneer for development of the national infrastructure concept in Norway. Over the last 10 years NorFab has established a successful management model to run the distributed national infrastructure, implemented the RI resource model, implemented a common Laboratory Management System at the university labs, developed training courses and a price policy, established the Nordic Nanotechnology Network with associated expert groups and actively promoted MNT research in Norway and Europe. All partners have a complementary profile and are committed to national coordination on investments and further development of the infrastructure. NorFab has already invested or committed to invest more than 840 MNOK in equipment, people and competence from 2010 to 2023, of which 311MNOK was funded by the research council (37%) and 535 MNOK through own contributions (63%) in the infrastructure. NorFab promotes high quality research and innovation facilities for start-ups and established industry. This shows the strategic importance of the infrastructure for all the involved partners. NorFab ´s strategy has proven to be successful as the number of users and user hours have doubled since 2010. NorFab IIIb is an application to allow investments in the final two years (2022-2023) of the already approved NorFab III project. NorFab is requesting funding for strategically needed state of the art investments (with significant contribution from host institutions) to sustain and develop the activity for the final two years of the NorFab III project period.

Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility III B

NorFab legger til rette for tilgang av moderne utstyr og laboratorier for brukere i Norge, uavhengig av deres akademiske eller
industrielle tiknytning. Laboratoriene består av fire noder - NTNU NanoLab i Trondheim, SINTEF MiNaLab og UiO MiNaLab i Oslo,
og USN MST-Lab lokalisert mellom Tønsberg og Horten. NorFab tilbyr nasjonal tilgang til en infrastruktur som både inneholder
standard og moderne utstyr som er viktige for forskning og utvikling innenfor mikro- og nanoteknologi. Alle partnerne i
prosjektet har komplementære profiler og er dedikerte til å tilrettelegge for nasjonal koordinering av investeringer og videre
utvikling av infrastrukturen. Siden oppstart i 2010 har NorFab tilrettelagt aktiviteter for et bredt spektrum av brukere som
varierer fra akademiske grupper fokusert på grunnforskning og utdanning til innovativebedrifter med et behov for små-skala
produksjonsfasiliteter. NorFab dekker alle de tematiske områdene beskrevet i den nasjonale strategien for nanoteknologi, og et
mål i det nye prosjektet er å videre øke bredden på brukergruppen, samt øke mikro- og nanofabrikasjons kompetanse gjennom
prosess dokumentasjon og deling. Visjonen til NorFab er å være en robust og kompetent infrastruktur som støtter opp og
tilrettelegger for forskning og innovasjon for en ny mikro-og nanoteknologi industri i Norge. NorFab prosjektet må derfor være
målrettet i å opprettholde en konkurransedyktig infrastruktur for utvikling og pilotering av nye produkter og teknologi. For å
imøtekomme dette kravet, må laboratoriene representere en topp moderne og attraktiv infrastruktur i årene fremover. Dette
krever en kontinuerlig oppgradering og vedlikehold av utstyr og utvikling av kompetanse. Prosjektet har søkt om finansiering for
en periode over 4 år (2020-2023) hvorav to år med investeringer. I 2022 ble det bevilget ytterlige to år med investeringer slik at det
samlede prosjekvolumet vil være 495 MNOK, hvorav 130 MNOK er bevilget i støtte fra Forskningsrådet.

The Norwegian Infrastructure for Micro- and Nanofabrication (NorFab) has been established since 2010 as a partnership between The Norwegian Technical University, The University of Oslo, The University of South-Eastern Norway and the research institute SINTEF. NorFab´s vision is to be a robust and competent backbone for research and innovation based on Micro- and Nanotechnology (MNT) in Norway.

As one of the first national research infrastructures (RI) in Norway NorFab has been a pioneer for further development of the national infrastructure concept in Norway. In the last 8 years NorFab has established a successful management model to run the distributed national infrastructure, implemented the RI resource model, implemented a common Laboratory Information Management System at the university labs, developed training courses and a price policy, established the Nordic Nanotechnology Network with associated expert groups and actively promoted MNT research in Norway and Europe.

All partners have a complementary profile and are committed to a national coordination on investments and further development of the infrastructure. NorFab has successfully invested 200 MNOK with financial support of RCN and own contribution (82 MNOK) to build the state-of-the-art infrastructure and promote high quality research and innovation facilities for start-ups and established industry. This shows the strategic importance of the NorFab infrastructure for all the involved partner institutions. 

NorFab´s strategy has proven to be successful as the number of users and user hours have doubled since 2010. NorFab III is an application for a third project period (2020-2023), requesting funding for additional strategically needed state of the art investments (with significant contribution from all host institutions) to sustain and develop the activity, to upgrade ageing infrastructure to secure safe and reliable operation for the next 2 years and for operational support for the next 4 years.

Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility III

NorFab provides access to state-of-the-art laboratories for Norwegian researchers, independent of their academic, institute or company affiliation. The laboratories include the three academic nodes NTNU NanoLab in Trondheim, SINTEF MiNaLab and UiO MiNaLab in Oslo, and University college of Southeast Norway MST-Lab located between Tønsberg and Horten. NorFab provides national access to an infrastructure that contains generic and state-of-the-art equipment applicable for micro- and nanotechnology. All partners have a complementary profile and are committed to a national coordination on investments and further development of the infrastructure. Since inception in 2010 NorFab has already addressed a broad spectrum of users ranging from academic groups focusing on fundamental research and education, to innovative companies with the need for a small scale production facility. NorFab cover all thematic areas described in the National Strategy for Nanotechnology, and the aim of the current project is to further expand the user community. 
The vision of NorFab is to be a robust and competent backbone consortia supporting and enabling research and innovation for the emerging micro- and nanosystems industry in Norway. The NorFab project therefore aims to maintain a competitive infrastructure for development and pilot fabrication. In order to fulfill this vision, the infrastructure must be maintained at top international level, also in the coming years. This requires continuous upgrading of the equipment and the associated knowledge. This project applies for a continuation of the funding for a new 5 year period (2015-19). The project has a budget of 552 MNOK where 134 MNOK is sought from the Research Council of Norway.

NorFab is the Norwegian national infrastructure for micro- and nanofabrication consisting of 4 partners: MiNaLab (SINTEF and UiO), NTNU NanoLab and MSTLab at HBV. NorFab provides national access to an infrastructure that contains generic and state of the art equipment applicable for micro- and nanotechnology (MNT). By a continuous and systematic build-up of a cleanroom process knowledge base, which is shared between the nodes and made available to the users, the infrastructure is made accessible to users from academia, institutes and industry. The vision is to develop the infrastructure towards a robust and competent backbone for research and innovation based on MNT in Norway. Where the main goals are to improve the quality and volume of the MNT research and enhance innovation in the sector. NorFab aims at supporting all areas of basic knowledge development, innovation and commercialization, and responsible technology development.

All partners have a complementary profile and are committed to a national coordination on investments and further development of the infrastructure. Since the start in 2010 NorFab has already addressed a broad spectrum of users ranging from academic groups focusing on fundamental research and education, to innovative companies with the need for a small scale production facility. NorFab cover all thematic areas described in the National Strategy for Nanotechnology and the aim is to further expand the user community. In order to fulfil the vision, the infrastructure must be maintained at top international level also in the coming years. This requires continuous upgrading of the equipment and the associated knowledge. 

This proposal applies for a continuation of the funding for a new 5 year period (2015-19). The project has a budget of 552MNOK. A funding of 134 MNOK is applied from Research Council of Norway, where 60% is allocated to equipment and 40% to combined barrier lowering measures and basic running costs.

0 antall prosjekter

FORSKNINGSINFRA-FORSKNINGSINFRA

The Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility IV

Tildelt: kr 110,4 mill.

Prosjektperiode: 2025-2031

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FORSKNINGSINFRA-FORSKNINGSINFRA

Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility III B

Tildelt: kr 30,0 mill.

Prosjektperiode: 2022-2027

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt.

Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility III

Tildelt: kr 100,0 mill.

Prosjektperiode: 2020-2026

Sted: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt.

Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility II

Tildelt: kr 133,6 mill.

Prosjektperiode: 2015-2021

Sted: Trøndelag - Trööndelage