2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2011

2014

2015

2016

2008

2009

2010

2017

2018

2007

2013

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Utviklingsarbeid

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Professor

The research project Autonomy and automation in an information society for all (A3: 2009 - 2014) had as its objectives 
1) to contribute to new understandings of how digital automation processes in the public services sector interact with the autonomy needs of the users of these services, and the effects of these interactions on the inclusive information society, and 
2) to develop new designs for public sector services that support flexible configurations of digital automation and human autonomy. 

The project is organized as three cases, each focusing on one kind of public service and the effects that a digitizing of that service has on the citizens´ autonomy. Furthermore, the project has suggested alternative solutions that may improve the space for action of the citizens.

The project has focused on the digitizing of public services, i.e., use of IT for automating tasks and decisions that are included in such services. The project has investigated if and how citizens make use of automatized services where IT is a part of the usage. The project has defined autonomy as the experience of having a space for action, where both humans and technologies can contribute to increasing the space for action. Autonomy is hence seen as something relational and situated.

In case A the project has collaborated with the tax authorities and carried out a study of the Tax Information Call Centre (SOL): who calls and why? What do the callers ask? Tax is a public service that no citizens can choose not to use. To many of us tax is a fully automated service, and many citizens feel that the automation has increased their autonomy. However, SOL receives more than two million telephone calls every year, and we have tried to find out why. It turns out that very often the tax itself is not so difficult, but rather happenings in life (e.g., to have a baby, change work) that influences citizens? tax. It is not so easy to find out where in the tax system one´s situation fits. Many citizens do not meet the preconditions for using the service: they lack e.g., net access, pin code. Many people call to confirm that they did the right thing. SOL delivers good public service when diagnosing the problem and helping the caller to do the next step. When SOL does more than the rules recommend they increase the callers' autonomy. Guri Verne was responsible for this case. 

Case B is about accessibility of patient information on the net. From 2013 the project has collaborated with the Ahus hospital on design of digital services for chronically seriously ill young patients. The project has studied examples of social media designed by hospitals (Upopolis in Canada) and also how patient information is shared through social media (PatientsLikeMe etc.). The transition from child to adult patient creates problems for young patients. The project has therefore developed a transition app for youth in this situation. The app was developed in collaboration with young patients at Ahus, and has been a freely accessible pilot system (see http://www.kulu.no). The Kulu app emphasizes privacy as an important aspect of patient autonomy. The responsible researcher for this case was Maja van der Velden. 

Case C is about what happens when health care services move to the home. This case is a collaboration with Oslo Municipality on evaluation of their procurement of welfare technologies in their Care+ apartment housing. The Care+ concept includes small rental apartments, 24/7 staffed reception, café that serves dinner every day, activity centre for elderly people, gym, etc. In the newly built Kampen Care+ (with 92 apartments, 104 residents) welfare technology was installed in December 2012, and we have evaluated the technical solution. We have also collaborated with the homecare services in Gamle Oslo district on designing technical solutions that make possible a renewal of the home care services. We found that the existing solutions do not function very well and developed alternative technical solutions together with employees and residents at Kampen Care+. Our studies of current practices have contributed to the requirements specification for the next round of welfare technology. Responsible for this case was Sisse Finken. 

The three cases show different ways that digital automation interplays with the autonomy of the citizens, and this interplay changes over time. Invisible automatic systems can prevent users in using the services because they do not understand what they should do. Digital competence is only one aspect of the competencies needed for using digital public services. The services are often presented as simple but are experienced as difficult and complex, often because they are based on unrealistic assumptions about the users? competencies. By involving users the A3 project has developed prototypes of new and alternative designs for public services that can expand citizens? autonomy. Tone Bratteteig was the project leader.

We are surrounded by an increasing number of ICTs that automate human activities. One key challenge is to find an equilibrium between dependency and autonomy: Does the automatic system increase human dependency or strengthen human autonomy? Framed within  the notion of democratic participation in an inclusive Information Society, we address this challenge in the form of three questions: 1) What is human autonomy in an inclusive information society and how do gender, age, ethnicity, and digital skills shape  understandings of human autonomy; 2) How do digital automation and human autonomy inter-act with each other and are other interactions possible or desirable; 3) What are the designs and design criteria that enable flexible (re)configurations of automatio n and autonomy. In this study we explore these questions in a non-deterministic and non-binary frame. We will map the configurations of people and technologies in three large case studies located in the public sector: 'Learning (more) about taxes' (taxpay ers and the automated income tax return); 'Patients, privacy, and the Internet' (patients negotiating their privacy in social networking sites and personal health records); and 'Distributed health care' (the distribution of health care among people and te chnologies in home care). These case studies represent the different challenges to the development of an inclusive information society. Each case illuminates aspects of the interactions between automation and autonomy, while their analyses will provide im portant new data for the design and development of new or improved digital designs in the public services sector. The outcomes of this proposed project are deliverables such as prototypes, designs, products, and a toolkit, as well as the application of no vel approaches in Participatory Design, such as participatory mapping and knowledge cartography. The project results will be disseminated in national and international forums and journals.

Autonomy and Automation in an Information Society for All

Dette prosjektet dreier seg om å utvikle kompetanse i læringsorientert vurdering for matematikklærere i ungdomsskolen.  En slik vurderingsform innebærer at læreren bruker vurderingsinformasjon til å informere undervisningen sin. I tillegg forutsetter læringsorientert vurdering at eleven læres opp og myndiggjøres slik at de blir i stand til å gi læreren nødvendig informasjon om egne læringsbehov.  Vi velger å kalle dette for responsiv, eller interaktiv undervisning.  
Prosjektet er en intervensjonstudie som gjennomføres i samarbeid med en eksperimentgruppe på 10 ungdomsskoler, 40 matematikklærere og 1050 niendeklassinger på Vestlandet. Intervensjonsperioden varte i 7 måneder, oppdelt i tre sykluser.  Den første med fokus på tilbakemeldingspraksis, den andre på selvregulering og den tredje på mestringsforventning.  Lærerne skulle gjennom disse syklusene utvikle sin interaktive undervisning i matematikk, og valgte selv sin egen innretning innenfor rammene av intervensjonen.   Som grunnlag for diskusjoner om erfaringer underveis, brukte lærerne logger, observasjoner av kollegaers undervisning  samt videoopptak av undervisningssituasjoner ved skolen.  Lærerne fra to og to skoler var læringspartnere og møttes til regionale samlinger i hver syklus,  sammen med en regionsansvarlig fra forskergruppen.  Hensikten med disse samlingene var å spille inn relevante teoretiske perspektiver, dele erfaringer og utvikle felles planer for aktivitetene i syklusene.  
Både før, i og etter intervensjonen ble det gjennomført grundige studier av klasseromspraksis og elevenes læring ble målt.  Datagrunnlaget besto av en blanding av kvalitative metoder som intervju, observasjon og strukturert analyse av videopptak av undervisningssituasjoner, i tillegg til kvantitative metoder:  spørreskjema og faglig test i matematikk.  De kvantitative dataene fra eksperimentgruppen ble sammenlignet med data fra en tilsvarende kontrollgruppe på 1050 elever fra skoler i de samme regionene.  Resultatene fra disse dataene viser kun små positive signifikante endringer etter intervensjonen.  Elevene fra eksperimentgruppen skårer bedre enn kontrollelevene, men forskjellen er liten og målingene av Cohens d viser kun svært små utslag når det gjelder effekt på elevenes.  
De kvalitative dataene viser imidlertid at både lærere og elever opplever positive endringer som følge av intervensjonen.  Lærerne hevder at de har blitt flinkere til å tilpasse tilbakemeldingene til elevenes behov og læringsstrategier.  Elevene på sin side bekrefter at lærerne nå gir mer varierte tilbakemeldinger og at de oppmuntres til å velge ulike læringsstrategier.  Elevene viser også gjennom sine refleksjoner at de etter intervensjonen er blitt mer bevisst sin egen rolle i tilbakemeldingsaktivitetene.  De sier også at lærerne er blitt mer opptatt av selvvurdering og samarbeidsorienterte tilbakemeldingsaktiviteter.  Videre sier elevene at lærerne nå bruker mer åpne spørsmål i den faglige dialogen med elevene enn før.  
RespMath er definert som et forsknings og utviklingsprosjekt, med mål om å støtte lærerne i utvikling av profesjonell tilbakemeldingskompetanse.  I intervjuene melder lærerne om at følgende aspekt har vært viktige suksessfaktorer i prosjektet:  nok tid til læring, eierforhold til ideen bak intervensjonen ? at de har hatt en aktiv rolle når det gjelder design av intervensjonen,  nok tid til diskusjoner, at ekstern ekspertise involveres i de faglige diskusjonene samt aktiv involvering fra rektorene.  Flere lærere sier i intervjuene at de ønsker å praktisere interaktiv pedagogikk i egen praksis i fremtiden.  
Det er likevel viktig å være klar over at de suksessfaktorene lærerne nevner har en tendens til å forsvinne etter at et slikt prosjekt er avsluttet.  Det gjelde eksempelvis forhold som skjermet tid til samarbeid og støtte fra eksterne eksperter og veiledere.  Det foreslås derfor en oppfølgingsstudie for å se på de langsiktige effektene av intervensjonen, både for å bedre kunnskap om og hvordan denne type praksiser ivaretas og føres videre på lang sikt og for å evaluere langsiktige effekter på elevens læring. 

Hjemmeside: http://prosjektsider.hsh.no/respmath/
Twitter: @RespMath
Facebook: facebook.com/respmath

This project is about developing assessment competencies in mathematics among Norwegian secondary school teachers. We refer to the project plan for FINNUT, thematic priority area B, Learning processes, assessment methods and learning achievement. The proj ect is contextualised in 10 schools located at various places on the West coast of Norway, 9th grade, mathematics teaching, and addresses the requested issues of assessment practice and adaptation of the learning environment, both of which are included in  what we define as responsive teaching. The emphasis the program plan puts on student learning, well-being and self-esteem is in our project addressed by investigating achievements, self-regulation and self-efficacy, all of which relate to motivation for  schooling. The program combines teachers' professional learning and rigorous research, and the interplay between the two is needed to take education forward and to develop new understandings of what we could call The Black Box in Education, the interplay  and relationship between teaching and learning, between teachers' actions and students' responses and actions. Teachers' assessment and feedback practice is a central topic in the national and international educational discussion. Much international resea rch has looked at the relationship between assessment and learning outcomes measured by tests, however there is little Norwegian research examining this relationship. Moreover, whereas we acknowledge the importance of looking at the impact of assessment o n students' achievements, we assume there is more to learning than content achievements as regards to empowering students. Students' belief in their own capacity to learn and their skills to regulate their own learning are crucial to developing life-long  independent learners. To examine the above issues we have chosen a mixed methods study, combining quantitative (surveys) and qualitative techniques like interviews,  observations and  video-observation data.

Responsive Teaching and Student learning- The impact of teachers feedback
practice on students learning outcome in Mathematics

Gjennom IMTE-prosjektet tek vi sikte på å utvikle institusjonen sine lærarutdanningar ved å setje fokus på utvikling av lærarstudentane sine improvisasjonsferdigheiter i undervisning, t.d. innan læringsretta vurdering, fagdidaktiske spørsmål og gjennom studiet av bruk av eksempel som pedagogisk verkemiddel.  Det vil seie at vi ønskjer å bruke omgrepet 'improvisasjon' som grunnlag for å studere, drøfte og utvikle god undervisning gjennom ein  dialog mellom studentane, praksislærarane og faglærarane i lærarutdaningane våre.  

Teoretisk er prosjektet mellom anna  inspirert av teoriar om kunstnarleg improvisasjon, formativ vurdering, klassisk og moderne retorikk og Bernsteins perspektiv om å skape balanse i utdanning mellom potensiale som ligg i samfunnet sine felles kunnskapsbaser og i lærarane sine individuelle repertoar.  
Metodologisk er prosjektet festa i didaktisk designforsking (educational design research) og nyttar både kvalitative og kvantitative datainnsamlingsmetodar.  Studien er organisert som tre samanhengane del-studiar: 1) review, 2) intervensjon og 3) evaluering 

Review-studien starta med opne søk på «improvisation/[norsk]», «Improvisation in teacher education/[norsk]».  Analysane, støtta av nokre mindre pilot-studier, viste at omgrepet «improvisasjon» spesielt er brukt innan dei tre områda musikk/dans, teater/drama og organisasjonsfag. Vi har også funne at teori om retorikk er svært relevant fordi den trekkjer inn ulike aspekt knytt til kunnskapsoverføring. 

Oppsummert har vi identifisert fem felles karakteristika for improvisasjonsomgrepet i dei fire fagtradisjonane:

1.	Improvisasjon kan grunngjevast ut frå ulike filosofiske og epistemologiske ståstader
2.	Profesjonell improvisasjon inneber kommunikasjon og dialog i alle fagområde og praksisar
3.	Profesjonell improvisasjon kviler på lærbare repertoar og spontan bruk av idear og døme frå slike repertoar
4.	Profesjonelle improvisasjonspraksisar er kontekstbundne og i stor grad spesifikke for ulike fagområde


The recent Norwegian reforms in teacher education seem only to some degree oriented towards what we perceive as the essence of a professional teacher education: The enhanced quality of pedagogic and curricular classroom teacher practice and the enhanced q uality of the interaction between this practice and the other subject areas of teacher education programs. 
The IMTE-project  reflects a shift in focus from the general development of the individual student towards becoming a teacher, to a stronger focus  on quality aspects in contents and forms of activities in practicum as well as the quality in interaction between what goes on in the classroom and in teacher education subjects and curricula. The project emphasizes particularly what could be described as  the dynamics of teacher education, conceived of as processes and interactions involved in flexible and improvisational knowledge construction. 
The main research focus is on one overarching concept that we consider to be crucial in the development and st udy of dynamic aspects of teacher education and hence in the development of students' pedagogic identities. This overarching concept is improvisation, connected to the student teachers' spontaneous as well as prepared handling of 
"	pedagogic and pedagogi c content knowledge  in and across teaching practices and in interactions with pupils
"	 examples of contents, activation forms and artifacts in and across practices and interactions with pupils and 
"	formative assessment  and the corresponding reflectiv e practices of students, practicum teachers. 
The study is mixed-method oriented, with three sub studies: 1) review, 2) intervention and 3) impact.
The research aims to enhance and develop Stord/Haugesund University College strategic priority area 'the de velopment of professional, creative and innovative competencies within schools", and will be integrated into HSH's two master programs in teacher education 'Arts Education and Learning Processes' and 'ICT in Learning'.


Improvisation in Teacher Education: Curricula and Practice in Dynamic Interplay

This application refers to topic B in the announcement from 'Utdanning 2020', Assessment methods, learning processes and learning achievement. 
Previous studies conducted in connection with the evaluation of the Quality Reform documented a proliferation o f portfolios in Norwegian higher education after 2002 as a direct result of the reform. However, we have no research based knowledge about what has happened in the institutions since then and we know even less about how the use of portfolios as a learning - and assessment tool has affected students` learning.  
Our main research questions are: 1) What characterizes portfolio practices in higher education in the wake of the Quality reform?  We want to give an overview of our national 'portfolio situation' a t this point of time and show how this has evolved from 2004 when the 'Quality reform' was introduced.  Our second research question is: 2) What kind of influence does portfolio-based assessment seem to have on the students` learning activities in Norwegi an higher education, and what are the implications for students` achievement, both for practical and theoretical aims?  
By using existing data and analyses from the implementation period of the Quality Reform and compare those with data we propose to col lect as part of this project, we will be able to study the development of assessment practices in a longitudinal perspective.  
Such a study is also interesting in an international perspective. The Norwegian reform was a direct consequence of the Bologna  process, but had a much wider scope than Bologna follow-up in other European countries and also included distinctive pedagogical changes. Comparing the use of portfolios in Norway with two or more other European countries would therefore be of particular  interest.  
The aim is during the pre-project period to develop a design based on the collection and analysis of a combination of data from surveys and some qualitative in-depth studies in the Norwegian context

Portfolio practices in higher education in Norway following the Quality Reform; -diffusion characteristics and learning achievement

Det er stor interesse for å ta i bruk digitale verktøy i barnehagen, og IKT er formelt i introdusert overfor barnehagen blant anna  gjennom ulike formuleringar i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.  Dette tross det faktum at det finns lite nors k forsking på området.

Slik vi ser det er det er difor viktig å skaffa fram systematisk kunnskap om korleis digitale verktøy grip inn i barnehagen si verksemd, både når det gjeld barns språklege praksis, leikaktivitet og læring elles.  Internasjonal fors king tyder på at dataspela har fått ein sentral plass i barnehagane, utan at dei vaksne nødvendigvis er veldig aktive i samhandling knytt til datamaskinen (Ljung-Djärf, 2002, 2004). Det vil difor vere viktig å få innsyn i korleis barn forstår og tolkar sp el, korleis dei tileignar seg ein multimodal kompetanse i møte med eit medium og ein ny teksttype innanfor barnekulturen der ulike semiotiske system spelar saman, og korleis dei eventuelt oppfattar kunnskap  når denne er forankra i spel-konteksten. 

Vi u ndrar oss i samband med dette over kven som tek initiativ til kommunikasjonen omkring digital teknologi, og kven som definerer dialogen og språket. Kva er innhaldet i interaksjonen omkring digital teknologi og korleis føregår leiken og aktivitetane? Kva s lags leik førekjem, og kva slags spel blir brukt? I kva grad bidreg teknologien til inkludering, eventuelt til ekskludering? Korleis arbeider barnehagepersonalet i det heile tatt med barns språklege utvikling?

Med dette som hovudspørsmål vil vi dele unde rsøkelsen inn i to tematiske hovudområde:

Tema 1:  Digitale spel, språk og samhandling.  I denne samanhengen er det interessant og aktuelt å undersøkja korleis  IKT-objekt som digitale spel vert brukt i barnehagen.  

Tema 2:  Roller og inklusjon i barn- barn og barn-vaksen samspel der digital multimedial teknologi inngår i samspelet. Her ønskjer vi  å utvikla nyansert kunnskap om alle barns utbytte av digital teknologi i dagens norske barnehagar

Digitale objekts plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen

Prosjektet fokuserer på korleis og i kva grad refleksjonsbaserte digitale mapper kan styrkje lærarane og lærarstudentane sin vurderingskompetanse.  Prosjektet er både knytt til allmennlærarutdanninga ved HSH og til ein skuleutviklingsprosess på to Stord-s kular der målet er å betre læringsvilkåra for elevane gjennom å styrkje vurderingskompetansen til dei involverte lærarane og lærarstudentane.

Prosjektet er forankra i m.a. Kunnskapsløftet, der vurderingsaspektet er løfta fram som viktig for betring av kv aliteten i norsk skule.  I tillegg er søknaden forankra i Kvalitetsreformen for høgare utdanning, der uvikling av meir prosess- og læringsorienterte vurderingsformer er løfta fram.  
Internasjonalt har ein dei siste ti åra i brei utstrekning innført refle ksjonsbaserte mapper som reiskap for å utvikle evna til refleksjon over eigen praksis hos lærarar og lærarstudentar.  På den eine sida peikar førebels forskinga på området forholdsvis einsidig i positiv retning når det gjeld læringsaspektet, medan det i s tørre grad blir stilt kritiske spørsmål, spesielt til reliabilitetsaspektet ved den summative vurderinga.  På den andre sida synes breidda og djupna i denne forskinga framleis å vere mangelfull. Litteraturen peikar på eit stort behov for både meir djupnef orsking om refleksjonsprosessen relatert til ulike faglege og utdanningsmessige kontekstar, eit meir differensiert blikk på lærings- og refleksjonsprosessar i relasjon til innhald og struktur i mappene og meir langsiktig forsking knytt til feltet IKT og n ye vurderingsformer. 

Prosjektet vil bli organisert som eit aksjonsforskingsprosjekt, der den forskingsmessige evalueringa vil bli gjennomført ved hjelp av eit sett makro- og mikroetnografiske metodar som feltobservasjon, intervju (individuelt og i fokus gruppe), dokumentanalyse og interaksjonsanalyse.  Eit sosiokulturelt perspektiv på kunnskap og læring vil danne bakteppe for datainnsamling og analyse.

0 antall prosjekter

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Responsive Teaching and Student learning- The impact of teachers feedback practice on students learning outcome in Mathematics

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2014-2018

Sted: Vestland

SHP-Strategiske høgskoleprogram

Improvisation in Teacher Education: Curricula and Practice in Dynamic Interplay

Tildelt: kr 13,3 mill.

Prosjektperiode: 2012-2016

Sted: Vestland

U2020-Norsk utdanningsforskning 2009-2018

Portfolio practices in higher education in Norway following the Quality Reform; -diffusion characteristics and learning achievement

Tildelt: kr 0,30 mill.

Prosjektperiode: 2011-2011

Sted: Vestland

PRAKUT-Praksisrettet utdanningsforskn

Digitale objekts plass i barns sosiale og språklige danning i barnehagen

Tildelt: kr 5,6 mill.

Prosjektperiode: 2008-2011

Sted: Vestland

PRAKSFOU-Praksisrettet FOU i skolen

Refleksjonsbaserte lærarmapper som reiskap for utvikling av vurderingskompetanse

Tildelt: kr 5,1 mill.

Prosjektperiode: 2007-2010

Sted: Vestland