2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Humaniora

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Frittstående prosjekter

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Prosjektet CO2SafeQuest har som mål å forbedre risikovurderingen av CO2-lagringsprosjekter, noe som gjør det mulig å akselerere og sikre oppskalering av CCS-prosjekter. Arbeidsflytene og verktøyene i dette prosjektet vil hjelpe industrien med å vurdere CO2-lagring og etablere trygge injeksjonsforhold. Usikkerheter er knyttet til forståelse av forkastninger og takbergarten og hvordan de forsegler over tid. For å forhindre lekkasjeproblemer i fremtiden og sikre trygg lagring, er det derfor viktig å forstå forkastningsgeometrien og egenskapene i undergrunnen. Det er nødvendig å bygge bro mellom forskjellige skalaer av studier fra eksperimenter til feltanaloger og seismikk og til slutt reservoarskala. Dette tverrfaglige og innovative prosjektet samler eksperter fra akademia, forskningsinstitutter og industri for å utvikle nye datasett, forbedre de nåværende hydromekaniske modellene, identifisere usikkerhetene og vurdere risikoene. Derfor vil prosjektet bidra til å redusere risikoen ved CO2-lagring og åpne nye potensielle lagringsmuligheter, og til slutt bane vei for utviklingen av CO2-lagring i megatonskala innen midten av 2030.

CO2SafeQuest project aims at providing the workflows and the characterization and simulation tools needed to
enhance fault behavior and risk assessment in CO2 storage evaluation, allowing to target more complex reservoir
and so, accelerate and secure CCS projects scale-up. These workflows and tools will help industry to enhance the
CO2 storage evaluation and operation design.
To reach the overall objectives of the project, it is needed to set a bridge between the gap between different scales
of fault study by providing suitable data and statistical correlations, and identify suitable hydromechanical models
for faults at industrial CCS scale. This, to assess impact of uncertainties and quantify phenomenological impacts
and leakage risk at reservoir scale, provide guidelines on fault modeling in an industrial CCS context and on how to
calibrate model parameters based on geophysical measurements, laboratory data and analogue outcrop data.
This project targets the CO2 storage part of the Call Module CM2023-04 on Carbon capture, utilization and storage
(CCUS). Unravelling faults properties and behavior in CO2 geological storage is mandatory to “faster scale up of
CCS technologies and at lower risk” and “minimizing or avoiding adverse impact on human health and the
environment of CO2 storage”, this will be done in this project through the development of innovative integrated
workflows addressing the long term confinement of CO2 in faulted sandstone porous media. This project, through
enhancing the CO2 storage derisking and opening new potential storage prospects, will participate to pave the way
for the development of megaton scale CO2 storage by mid 2030.

CETP - Unravelling Faults properties and behavior for CO2 geological storage

MYCOBUILD har som mål å lage miljøvennlige byggematerialer med forbedrede termiske egenskaper. Vi vil kun bruke bio-baserte materialer i våre komposittmaterialer. Disse vil inneholde mycelium (den rotlignende delen av sopp), fibre produsert fra tre, og bio-baserte faseovergangsmaterialer (bioPCMr). BioPCM kan lagre energi i form av varme ved å ta opp energi når det er varmt, og frigjøre varmen når det blir kaldere. Vi ønsker å forbedre varmelagring samtidig som vi opprettholder materialstyrke, holdbarhet og lydisolasjon. Vi vil også benytte en digitale verktøy, livssyklusanalyse (LCA) for bærekraft, sirkularitet og sikkerhet, samt analyse av sosioøkonomiske effekter og interessentengasjement.

MYCOBUILD, an innovative bio-based project, targets transforming the construction sector with sustainable materials offering thermal energy storage. It aligns with Europe's 2050 climate-neutral goals, focusing on bio-based, multifunctional materials for an eco-friendly market impact. MYCOBUILD's core is bio-based phase change materials (bioPCMs) in lignocellulosic fibres,
using fungal mycelia to create superior thermal property bio-composites. It progresses from conceptual proof (TRL3) to industrial demonstration (TRL6), meeting CETPartnership's 2023-06 “Heating and Cooling Technologies” call. The project leverages lignocellulosic structures as bioPCM storage for energy-efficient building products. Aiming to enhance thermal storage while maintaining material strength, durability, and sound insulation, the project spans from product development to construction models in key technologies (TRL6). Objectives include benchmarking, optimizing bioPCM integration, producing fungal bio-binders, demonstrating wallboard materials, and evaluating energy-saving constructions in various European countries. It also involves a digital integration approach, ex-ante life cycle assessment for sustainability, circularity, and safety, alongside socio-economic impact analysis and stakeholder engagement

CETP - Innovative bio-based building materials with thermal energy storage function

Utbruddet av skrantesyke blant villrein i Norge utgjør en stor utfordring for norsk naturforvaltning. Det er krevende å balansere nødvendigheten av raske tiltak for effektivt å begrense sykdommen, samtidig som man står overfor stor usikkerhet og tiltak som er svært inngripende for villrein-bestandene. Adaptiv forvaltning er et vitenskapelig rammeverk for å håndtere en situasjon med konkurrerende mål og høy grad av usikkerhet. Hovedmålet med prosjektet er å skaffe ny kunnskap og utvikle analytiske verktøy som muliggjør adaptiv forvaltning av CWD hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda. 
Prosjektet består av tre arbeidspakker. Prosjektet tar utgangspunkt i at det er stor grad av usikkerhet rundt forekomsten av CWD hos villrein (måleusikkerheter), og at man gjennom simuleringer kan få økt forståelse av dynamikken i en tidlig fase. I arbeidspakke 1 er derfor delmålet å utvikle analytiske verktøy som basis for høsting av villrein for å kontrollere, og om mulig utrydde, CWD. En betydelig risiko i dagens situasjon er faren for smitte til andre arter av hjortedyr. I arbeidspakke 2 er derfor delmålet å analysere GPS-data fra villrein, elg og hjort, samt data fra kamerafeller ved salteplasser, som basis for identifisere risiko-perioder og steder for overføring mellom arter. Arbeidspakke 3 fokuserer på hvordan man bedre kan avveie ulike målsettinger i forvaltningen av CWD og villrein gjennom jakt. Prosjektet vil tallfeste hvordan økt jakttrykk, som del av CWD forvaltning, påvirker bestandene og bevegelsene til villrein under jakta. 
Prosjektet er tett integrert med annen pågående forskning på CWD, og det forventes betydelig synergi. Et sentral del prosjektet er samspillet med statlige (Miljødirektoratet og Mattilsynet) og lokale (Villreinutvalgene på Hardangervidda og Nordfjella) forvaltere for å få til større grad av kunnskapsutveksling og en bedre balansering av motstridende mål. Norsk Villreinsenter vil bidra til å spre ny innsikt til et bredere publikum.

When confronted with the novel crises of an emerging pathogen, a challenge is balancing the necessity of rapid actions to be effective in limiting disease, while facing large uncertainty and high economic and socio-political costs of actions. The emergence of Chronic Wasting Disease (CWD) in reindeer in Norway constitute such a grand challenge. Adaptive management provides a scientific framework to tackle a situation with competing objectives and high level of uncertainty. The primary objective of #adaptCWD is to provide new knowledge and analytical tools enabling adaptive management of CWD in reindeer. We aim to provide analytical tools and insight for (WP1) optimal harvest management of reindeer to control CWD, (WP2) multi-host and ecosystem management of CWD, to provide (WP3) quantitative estimates of adverse ecological impact of CWD management, and use participatory modelling with local managers to simulate how to balance conflicting aims. Our research is highly novel, transcending from the molecular- (PRNP-genetics), individual-, population- and to the ecosystem level, aiding in limiting disease transmission, spread and risk of spillover. This is ambitious given the size of the “CWD and reindeer” call, yet feasible due to synergy with ongoing surveillance and other projects focused on gathering extensive field data. An integral part of the project is aiding in effective governance by co-production of science and knowledge with stakeholders. The involvement of the main stakeholder groups (Norwegian Environment Agency and Norwegian Food Safety Authority) and inclusion of (and previous experience with) participatory modelling with local stakeholders (“Villreinutvalg” on Hardangervidda and Nordfjella) enables rapid use of knowledge. Outreach to a broader public is facilitated by involvement of the Norwegian Reindeer Centre.

Supporting adaptive management of Chronic Wasting Disease

Dette prosjektet har som mål å samle og oppsummere forskningsbasert kunnskap om bærekraftig fôr til landbaserte husdyr i Norge, basert på forskning fra de siste sju årene. Målet er å identifisere kunnskapshull som kan danne grunnlag for videre forskning og innovasjon, for å oppnå et mer bærekraftig fôrsystem i Norge.

En nøye definisjon av bærekraft er essensielt for prosjektet. Dette innebærer å vurdere fôringredienser basert på en rekke indikatorer som miljøpåvirkning, sosiale forhold, økonomi, mattrygghet og etikk. Vi ser også på hvordan dyrene responderer på fôret og evaluerer hele husdyrproduksjonssystemet for å sikre at det oppfyller målene i norsk landbruks- og matpolitikk, samt våre miljø- og klimaforpliktelser.

For å få en fullstendig oversikt over forskningen på bærekraftig fôr, vil prosjektet gjennomføre en kartleggingsoversikt. Dette innebærer å søke gjennom relevante databaser for å finne all tilgjengelig litteratur på emnet. Deretter analyseres denne litteraturen med fokus på temaer, metoder, forskningsmiljøer og publiseringskanaler. Ved å diskutere funnene med forskere og relevante aktører fra forvaltning og næringsliv, kan vi identifisere hvor det fortsatt mangler kunnskap. Resultatet blir en oppsummering av status for forskningen og forslag til videre forskningsprioriteringer.

Dette prosjektet tar sikte på å sammenfatte forskningsbasert kunnskap om bærekraftig fôr til landbaserte husdyr i Norge, fra forskning de siste sju årene. Kunnskapsoppsummeringen skal identifisere kunnskapshull som kan gi grunnlag til videre prioriteringer innen forskning og innovasjon for å oppnå et mer bærekraftige fôrsystem i Norge.
En nøye definisjon av bærekraft er essensielt for prosjektet. Bærekraft bør vurderes gjennom en kvalifiseringsordning for fôringredienser, basert på indikatorer som dekker miljø, sosiale forhold, økonomi, mattrygghet/ernæring, og etikk. I tillegg vil prosjektet inkludere dyrets respons på fôret og evaluere hele husdyrproduksjonssystemer for å vurdere bærekraften ut fra målsettingene i norsk landbruks- og matpolitikk, samt miljø- og klimaforpliktelser.

Prosjektet vil gjennomføre en kartleggingsoversikt (scoping review) for å vurdere omfanget og innholdet i forskningen på bærekraftig fôr med relevans for norsk husdyrproduksjon. Dette inkluderer litteratursøk i relevante databaser. Litteraturen vil bli analysert med fokus på temaer, omfang, metoder, fagområder, forskningsmiljøer, publiseringskanaler, og grad av sampublisering. Kunnskapshull vil bli identifisert ved å diskutere sammenstillingen av litteraturen med forskningsmiljøer og relevante aktører fra forvaltning og næringsliv. Dette skal resultere i en oppsummering av status for forskningen og forslag til videre forskningsprioriteringer.

Kunnskapsnotat om forskning på bærekraftig fôr til husdyr i Norge

The Philippines is frequently facing many extreme weather events that seriously affect mental health. The Mind4Climate pre-project aims to address the growing mental health crisis in the country associated with climate change. This project seeks to establish a partnership among researchers, healthcare providers, NGOs, and government agencies from Norway and the Philippines. We plan to conduct a comprehensive needs assessment, followed by designing community-based interventions and workshops that build local capacity to collaborate effectively. We, therefore, plan to design a culturally relevant, scalable project involving diverse experts from health economics, mental health, and global health ethics expertise. Depending on the foundation of this pre-project, we seek to effectively address climate-induced mental health challenges and build a research proposal for the effects of climate change on vulnerable communities in the Philippines.

Climate Change Impact on Mental Health: The Philippines Case

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

SINTEF har i løpet av de siste 10-12 årene prioritert å være aktiv og bidra på den europeiske arenaen for utvikling av politikk og prioriteringer for F&U&I på CCUS. Gjennom dette langsiktige engasjementet har SINTEF blitt en viktig aktør i det europeiske samarbeidet mellom myndigheter, FoI og industri. Dette inkluderer den strategiske ledelsen i EERA JP CCS, men også strategisk ledelse i ETIP ZEP, SET Plan Implementasjons arbeidsgruppe 9 – i tillegg til å være aktiv i pågående European Framework-prosjekter på CCUS, slik som Horizon 2020 og Horizon Europe prosjektene CHEERS, ACCSESS og CoreEU. 

Dette prosjektet gjør det mulig for SINTEF å utføre den strategiske ledelsen av EERA CCS JP ved at dr.ing sjefsmarkedsutvikler Marie Bysveen i SINTEF Energi AS har rollen som (blitt valgt) av EERA JP CCS-medlemmene til dette arbeidet over i mange år.

Gjennom sterk norsk tilstedeværelse og ledelse av EERA JP CCS norske forskningsprioriteringer i det strategiske arbeidet i EERA CCS JP og det tilhørende SET-planarbeidet (IWG9) fremmes og bevares.

Som en støtte til arbeidet til Bysveen i EERA JP CCS, vil prosjektetr også å inkludere oppsøkende arbeid med informasjon og aktiv dialog med relevante norske interessenter, for eksempel gjennom FME gigaCCS, CLIMIT og TCCS-konferanseserien.

I tillegg til at disse rollene tar ledende og aktive roller i utviklingen av arbeid initiert av EERA JP CCS, så gir prosjektet en unik mulighet til å spre norsk kunnskap om CCS-teknologier og deres fremtidige forskningsbehov, og dermed påvirke innholdet i fremtidige EU-utlysninger. .

De viktigste norske CCS-aktørene vil bli informert om viktige europeiske CCUS R&I-prosesser - spesielt knyttet til SET Plan IWG9-arbeidet. En fortsatt innsats vil også bli satt i verk for å ha effektiv dialog med Norges forskningsråd om disse prosessene.

SINTEF has over the last 10-12 years been active on the European CCUS policy and R&I arena, becoming a major player in the European collaborations between governments, R&I and industry.  This includes the strategic leadership in EERA JP CCS, but also strategic leadership in ETIP ZEP, SET Plan Implementation working group 9 – in addition to being active in ongoing European Framework projects on CCUS, such as the projects CHEERS and ACCSESS.  The applicant is active and has central roles in all these mentioned activities.

This project enables SINTEF to execute the strategic leadership of the EERA CCS JP through dr.ing chief market developer Marie Bysveen being elected by the EERA JP CCS members into this role since many years. 

Through strong Norwegian presence and leadership of the Joint Programme, Norwegian research priorities in the strategic work in EERA CCS JP and the related SET plan work (IWG9) will be promoted and preserved. 

As a support of the work of Bysveen in the EERA JP CCS, the proposal also proposes to include outreach work on information and active dialogue with relevant Norwegian stakeholders, such as through FME gigaCCS, CLIMIT and the TCCS conference series.

In addition to these leading, strategic roles taking leading and active roles in the development of reports initiated by  EERA JP CCS provides a unique opportunity to spread Norwegian knowledge about CCS technologies and their future research needs, and thereby influencing the contents of future EU R&I calls.

Main Norwegian CCS actors will be informed about important European CCUS CCUS R&I processes - especially related to  the SET PLan IWG9 work. A continued effort will also be put in place to haven efficient and fruit
ful dialogue with the Research Council of Norway on these processes.

Strategic leadership of the European Energy Research Alliance (EERA) JP CCS

Det haster med avkarbonisering av den globale økonomien. 196 land ble enige om å begrense den langsiktige temperaturøkningen til 1,5 °C sammenlignet med førindustrielle nivåer i Paris-avtalen i 2015, et mål som har sterk støtte fra verdensledende organisasjoner som FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA), organisasjoner som erkjenner at CCS i gigatonnskala er avgjørende for en rettferdig og bærekraftig overgang til netto nullutslipp. 

CO2-fangst, -transport og -lagring (CCS) beskriver prosessen med å fange opp utslipp av karbondioksid (CO2) fra punktkilder som kraftverk eller industrianlegg, transportere det med skip, lastebiler eller rørledninger til et lagringssted, og injisere det i dype geologiske formasjoner i undergrunnen for å forhindre at det når atmosfæren for godt. I IEAs siste rapport "Roadmap to Net Zero" anslås det at CCUS vil stå for 8 % av utslippsreduksjonene, totalt 6 milliarder tonn (Gt) per år innen 2050. 

Zero Emissions Platform (ZEP) er EUs rådgiver innen industriell karbonhåndtering, og har som mål å akselerere implementeringen av dette i tråd med Europas klimaambisjoner. SINTEF og Bellona har lenge hatt en strategisk lederrolle i ZEP, og de ønsker å styrke denne rollen i MVO ZEP for å (i) sikre relevansen og effektiviteten av teknologiutviklingen innen karbonfangst og -lagring i Europa, (ii) maksimere merverdien av de etablerte ledende roller i ZEP ved å sikre det strategiske lederskapet som er nødvendig for å koordinere og fremme forskningsinteresser, -behov og -prioriteringer, (iii) øke norsk industrideltakelse i ZEP for å sikre at Norge er involvert i implementeringen og utplasseringen av karbonfangst og -lagring, og (iv) øke kunnskapsdelingen og sikre realiseringen av store norske investeringer i karbonfangst og -lagring.

The purpose of MVO ZEP is to support Norwegian actors, SINTEF and Bellona, in their leading roles in The Zero Emissions Platform (ZEP) to optimise value creation from Norwegian CCS investments and contribute to the accelerated commercialisation of CCS in Europe, while following the European development of CCU. The project is to be carried out by the Bellona Environmental Foundation, Norway and Bellona Europa together with SINTEF.

SINTEF and Bellona have long-established strategic leadership roles in ZEP which they seek to strengthen to optimise value creation from Norwegian CCS investments and contribute to the accelerated commercialisation of CCS in Europe, with the purpose of: (i) ensure the relevance and effectiveness of CCS technology development in Europe according to the SET plan, (ii) maximise value-added of established roles as Vice & Co-Chairs in ZEP by ensuring the strategic leadership necessary to coordinate and advance research interests, needs and priorities, (iii) increase Norwegian industry participation in ZEP to ensure the involvement of Norway in the implementation and deployment of CCS, and (iv) boost knowledge sharing and ensure the realisation of major Norwegian CCS investments.

Strategic leadership of the Zero Emissions Platform (ZEP)

A First of a kind Hub for circularity demonstrator for Attica and peripheral regions

Industrial-Urban symbiosis (I-US) involves municipalities and regions cooperating with industries on the management of resources, waste, energy, water, infrastructures, services, transportation and networks. This inter-disciplinary and cross-sectoral character is implemented by Hubs4Circularity (H4C) in a FOAK approach, as key instruments for delivering territorial I-US solutions in Europe by Processes4Planed partnership. Theseus will establish first-of-a-kind H4C in Greece originating from the capital region of Athens/Attica (incl. Athens metropolitan area -Greek capital,  68 municipalities, 2.928 km, 3,7 million inhabitants 35% of national- several industrial and semi-urban areas) towards the whole country, with overarching aim of closing loops through I-US to become climate neutral by 2050, in line with P4P partnership objectives. Theseus will validate new or existing technologies and develop solutions for water, energy and materials based on regional needs (Innovation Pillar (IP)  2 , 3) and digital/robotic technologies (IP4). The hub will operate under innovative governance and cooperation models of involved stakeholders, to enable pilots, upscale solutions, exploit outcomes, attract further companies and expand existing ecosystem (IP1,5). Water, energy and material flows were targeted selected, being widely spread, having high potential all over Europe and included in EU/P4P strategies. The overall systemic, based on regional science approach and IP1,IP5 activities will ensure strong insights to smoothly replicate Theseus solutions to other EU regions. Several existing innovations from H4C, I-US and Circular Cities and Regions Initiative (CCRI) projects will be used, retrofitted and expanded.. The systemic solution of Theseus is expected to have significant impact on the region, while metaphorically recalling the mythical figure of Theseus, king and great reformer of Athens.

EU har som mål å lagre 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030 og 280 millioner tonn innen 2040, som blir avgjørende for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. For å nå disse målene er oppskalering til gigatonnskala CO2-lagring avgjørende, noe som krever en klyngetilnærming der flere utslippere deler transport- og lagringsinfrastruktur.

CO2-lagringsklynger sentraliserer prosjekter rundt knutepunkter som maksimerer CO2-injeksjon i regionale akviferer identifisert som egnet for storskalalagring. Eksempler inkluderer Hordaplattformen i Norge og Bunter Sandstone i Storbritannia, sammen med Mexicogolfen i USA. Selv om denne tilnærmingen er økonomisk lovende, utgjør den en risiko. Operasjoner i ett lagringsprosjekt kan påvirke naboprosjekter, og potensielt føre til økt poretrykk og seismisk aktivitet, som kan skape lekkasjeveier for CO2.

Hvis risikoen ikke håndteres, kan løsninger som å redusere injeksjonsrater eller etablere nye prosjekter bli kostbare og undergrave tilliten til fremtidig CO2-lagringsinitiativer. Derfor er tidlige risikovurderinger avgjørende for å identifisere potensielle lagringsknutepunkter og unngå problematiske områder. Gitt at utviklingen av et enkelt prosjekt tar 8 til 10 år, er raske innovasjoner for lokalisering av lavrisikosteder avgjørende.

MuPSI-initiativet tar sikte på å møte disse utfordringene ved å tilby en integrert tilnærming for å vurdere geomekaniske risikoer i ulike skalaer. Den vil utvikle brukervennlige programvarer med simuleringsmodeller og arbeidsflyter validert på data fra virkelige felt. Disse programvarene vil gjøre det mulig for operatører og ansvarlige myndigheter å evaluere interaksjoner i lagringsknutepunkter, og sikre nødvendig oppskalering av CCS for å oppfylle EUs mål og bidra til globale utslippsreduksjoner. Prosjektet fokuserer på å forbedre modeller og strategier, lette kunnskapsoverføring og engasjere interessenter for å støtte fremtidige storskala lagringsområder.

Når flere CO2-lagringsprosjekter er lokalisert innenfor samme hydrologiske enhet, kan beslutningene på et felt påvirke både driften og risikoen på et annet felt. Dette skaper et behov for effektiv arbeidsflyt og verktøy for operatører og ansvarlig myndighet for å håndtere risikoene og samtidig ivareta konfidensielle data. En primær bekymring er den potensielle økningen i trykk som påvirker integriteten til takbergarten, og kan i verste fall føre til lekkasjer eller seismiske hendelser. MuPSI-prosjektet har som mål å kvantifisere disse risikoene ved å utvikle avanserte verktøy som analyserer trykkdynamikken og strekkreftene på tvers av flere skalaer og mellom ulike geomekaniske prosesser, og usikkerheter på tvers av disse skalaene.

Forskningen fokuserer på å forbedre teknikker og simuleringsstrategier for å inkorporere regionale effekter i arbeidsflyter for risikohåndtering, og forenkle oppskalering av CO2-lagring til gigatonn-nivåer. Dette innebærer å lage bedre modeller i hver skala og effektive metoder for å overføre relevante data på tvers av skalaer.

For å oppnå dette vil MuPSI tilby enkle simuleringsverktøy for screening av regionale akviferer, detaljert risikovurdering av spesifikke feil, og evaluering av prosjektspesifikke geomekaniske påvirkninger av trykkinterferens mellom flere prosjekter i en akvifer. Initiativet vil takle systemiske utfordringer ved å fremme integrerte arbeidsflyter som leder analyser fra en skala til en annen og ved å utvikle robuste programvareløsninger for sikker dataoverføring.  Resultater blir demonstrerte på datasett fra felt i Nordsjøen.

Norske partneres rolle i prosjektet inkluderer prosjektledelse, forskning og utdanning. Prosjektdeltagere representere både FoU og næringslivet som skal samarbeide på utvikling, implementering og testing av nye åpen-kildekode programvarer for geomekaniske prosesser på tvers av skalaene, ekperimenter for karakterisering av forkastninger, og simuleringsstudie på modellen av Hordaplattformen.

CETP - Multiscale Pressure-Stress Impacts on Fault Integrity for Multi-site Regional CO2 Storage

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

CX Manager

Vår rolle er å demonstrere akustiske array på en kampvogn

AURIGA

Problems: CPS could be a breath sensor returning measurements to a mobile application, storing the data in the Cloud. Its data are massive, have different forms (e.g. physical measurements), and are treated in different ways by several software and devices (i.e. apps on mobile, Cloud systems, physical sensors).
Typically, data processed by most software systems is constrained by data models which are nothing more than types/concepts and well-formedness rules (e.g. a month is an integer, and is between 1 and 12). These simple specifications of the data domain are created due to the uncertain nature of unstructured data collected and processed by software systems, which is the case in CPS we are considering. However, the imprecise definition of the domain often postpones addressing important problems such as suboptimal memory usage (e.g. large domains require memory excessively to store data), lower sustainability (e.g. regression testing is computationally expensive in very large domains), and above all a risk of error due processing data of low quality outside the perceived operational limits of a CPS.

Objectives: Dizolo aims to involve the user (or worker) in the loop to maximally automate the design of constraints in CPS. We call this process design space exploration and the project will aim to achieve the following objectives over a period of one year.
O1: Development of a human-in-the-loop tool for incremental design of constraints from CPS data. The tool will combine human expert feedback with automation using formal methods such as Alloy,constraint programming, and association rule mining for both structured and unstructured data.
O2: Implementation and evaluation of the tool in two industrial cases: (a) A CPS for breathing developed by Norwegian Sweetzpot AS (b) A Cloud system used by the french PhD student.
O3: Leverage results from the collaboration to establish a larger European consortium addressing CPS for the H2020 work program factories of the future.

0 antall prosjekter

IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike

DIZOLO

Tildelt: kr 44 713

Prosjektperiode: 2017-2017

Sted: Oslo