2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Belgia

Danmark

Sverige

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Kjønnsperspektiver i forskning

Politikk- og forvaltningsområder

Utdanning

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på år

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fylker

Midlene fra FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam fordelt på fagområde

Postdoktorstipendiat

Prosjektet "Shaping a domain of knowledge by editorial processing: the case of editing Wittgensteins work" (Nr.: 213080) beskriver historien til Wittgensteinutgivelsen i sin sosiale, filosofiske og historiske kontekst.

Den kjente filosofen Ludwig Wittgenstein publiserte ikke mye i levetid. Istedenfor betrodde han tre av hans venner med oppgaven å publisere fra hans skrifter hva de mente var egnet. I de etterfølgende tiår investerte de tre arvingene - Rush Rhees , Elizabeth Anscombe og G.H.v. Wright - hengiven store deler av livet sitt til å gjøre Wittgensteins tanker kjent. Deres bokutgaver av Wittgensteins verk er fortsatt den mest brukte inngangen til Wittgensteins filosofi.

Alle Wittgensteins etterlatte skrifter er siden 2000 tilgjengelig i "Bergen Electronic Edition". På dette grunnlaget har bokutgavene til Rhees, Anscombe og von Wright blitt belyst på nytt fra et edisjonsfilologisk perspektiv. Samtidig er utgavene også interessante i annen sammenheng: nemlig satt inn i sin sosiale, filosofiske og historiske kontekst, er historien om Wittgensteinutgivelsen et fascinerende vitnemål for hva det kan bety å «arve» og «konstruere» en filosof .

Prosjektet samler og undersøker nytt arkivmateriale og gjennomfører intervjuer for å rekonstruere historien av Wittgensteinutgivelsen. Takket samarbeid med institusjonelle partnere i Østerrike, England, Finland , Tyskland , Norge og Wales kan på denne måten et utrolig fascinerende kapittel fra 20. århundres filosofihistorie bli avslørt.

At the "Von Wright and Wittgenstein Archives" (WWA) at the University of Helsinki is a substantial collection of about 10.000 pages of Georg Henrik von Wright's correspondence available to research for the first time. The major part of this correspondence  is related to more than 40 years work of editing Ludwig Wittgenstein's unpublished works. The project 
will examine this extensive new material at WWA to shed light on the role editorial processes have played in shaping the picture Wittgenstein's philoso phy.

Wittgenstein published only little more than 100 pages during lifetime. The major part of his philosophical work (18.000 pages) was made available trough posthumous publications. As literary executors Georg Henrik von Wright, Elisabeth Anscombe and  Rush Rhees edited a series of volumes that became known as the works of Wittgenstein. Since comparison with Wittgenstein's entire Nachlass is possible it is evident that the literary executors took a significantly active role in selecting and compiling in  their editions.

In order to reconstruct the editorial processes in preparation of the literary executors' editions philosophical, methodological and editorial expertise from Norway, Finland, Austria and Germany will be brought together. The resulting in sight into the origins of the posthumous editions is highly significant for how the scholarly community approaches Wittgenstein's works and what is regarded to be Wittgenstein's philosophy. 

Moreover, by illuminating how editorial processes of selecting  and compiling shape the picture of a domain of knowledge the project yields new conceptual tools and methods applicable to other examples in the history of the humanities and the sciences. This is a valuable contribution to the Humanities' challenge to me et the conditions for informational democracy in the 21st century.

Shaping a domain of knowledge by editorial processing: the case of editing Wittgenstein's work

This proposal concerns an event in June 2021 that will gather 200-300 leading international researchers in the field of studies of science and innovation policy as well as interested policymakers. Analyses within this area constitute an important foundation for science and innovation policies across sectors and thematic areas. Key questions in recent years have been, for example, how societal challenges can be addressed through public-private partnerships in research and innovation, the importance of such activities for sustainability transitions, and the introduction of responsible research and innovation frameworks in firms and public organisations. The conference is thus relevant for all programmes listed in the call for proposals, and in particular the programme Industry and services. 

A couple of decades ago, the concepts of science and innovation became steady partners, especially in policy. Countries, regions and the EU developed policies and support instruments for science and innovation – indicating that there is a close relationship between these two activities and therefore also policy areas. Although this is certainly sometimes the case, the Eu-SPRI 2021 conference invites participants to a more critical and reflexive discussion of this link. What are the problems of seeing science and innovation as two sides of the same coin? Is the merger of the two policy areas in some cases a barrier to solving societal challenges as much as it represents a solution? When is it helpful to look at science and innovation, and when do we need to keep them apart? Such questions are not just important for society, but also for developing the community interested in science and innovation policy studies.

Eu-SPRI conference on science and innovation policy 2021

Som følge av Strukturreformen som ble lansert i 2015, har landskapet for høyere utdanning i Norge forandret seg mye. Mange universiteter og høgskoler har fusjonert til større enheter og vi har fått et stort antall store flercampus universiteter og høgskoler. Reformen skal fremme generelle målsettinger om høy kvalitet i utdanning og forskning, regional utvikling, verdensledende fagmiljø og effektiv ressursbruk.  Denne forskningsbaserte evalueringen undersøker i hvilken grad reformen fører norsk høyere utdanning nærmere målene og hvilke faktorer som medvirker til realiseringen av dem. 
Prosjektet studerer: Reformen og pågående prosesser i de fusjonerte universitetene og høgskolene. Metoder er: Dokumentstudier og intervjuer med sentrale aktører i politikk utformingen;  casestudier av utvalgte enheter som særlig ser på de faglige integrasjonsprosessene og de organisatoriske prosessene  rettet inn mot å realisere målsettingene med reformen; Spørreundersøkelse til ansatte ved fusjonerte- og ikke fusjonerte institusjoner for å undersøke effektene av reformen på forskning, utdanning, ekstern samhandling og organisering; Kvantitative indikatorer på aktivitet. 
Funn og analyser fra prosjektet viser at strukturreformen kan plasseres som en del av en lang linje reformer i sektoren - det er identifiserte forbindelser til Kvalitetsreformen, reformforslag som Stjernøutvalgets rapport og SAK-initiativet som hadde mål om å stimulere til mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høgskolesektoren. Pågående organisatoriske prosesser er også påvirket av andre endringsprosesser i sektoren, som for eksempel overgangen til en femåring lærermaster, og utviklingen av felles retningslinjer for helse- og sosialfagene. 
Strukturreformen ble utformet gjennom en asymmetrisk dialog der myndighetene og ledelsen ved lærestedene var de sentrale aktørene. Våre analyser tyder på at politikkutformingen og iverksettingen var preget av mye kommunikasjon, inkludert overtalelse mellom disse aktørene. 
De fleste fusjonerte institusjonene har valgt en modell for faglig organisering som i stor grad reflekterer fakultetsstrukturen før fusjonen. Gjennomgang av de fusjonerte institusjonenes styrepapirer i perioden 2016-2020 viser at alle har som mål at faglig omorganisering skal skape institusjoner med sterkere fagmiljøer og en tydelig faglig og strategisk profil. Hvordan de vurderer dette målet, og hvilke prioriteringer de legger til grunn i denne prosessen, er forskjellig mellom de ulike institusjonene. Dette gjenspeiles i deres valg av fakultetsmodell, som varierer fra en tradisjonell «disiplinmodell» med bred fakultetsstruktur til en smalere fakultetsstruktur basert på en «profesjons-» eller «tverrfaglig» modell. 
Analyser viser videre at institusjonene har fått en bredere og til dels tydeligere fagprofil gjennom at andelen studieprogram innen ulike fagområder har økt og de har fått en styrket mastergradsprofil – særlig gjennom endringene i lærerutdanningene. Det har også vært en økning i antall studenter per studieprogram. Vi ser imidlertid at nyutdannede fra de fusjonerte lærerstedene er mindre tilfreds med utdanningen sammenlignet med kandidater fra ikke-fusjonerte lærersteder. Likeledes ser vi at vitenskapelig ansatte ved fusjonerte lærersteder er mindre positive til utviklinger innen studieprogrammer og egen forskningsenhet, sammenlignet med ansatte som ikke har vært del av en fusjon. 
Vi ser også at fusjoner setter identiteter i spill – både organisatoriske og akademiske, og selv om vitenskapelige ansatte ser muligheter knyttet til en ny organisatorisk identitet, kan de oppleve store spenninger knyttet til sin egen akademiske identitet - både forskning og utdanning. 
Videre viser analyser at fusjoner innebærer ofte økt distanse til sentrale beslutningstakere- og prosesser. Det er ulike former for distanse, hvorav geografisk distanse er en form som ofte skjuler andre typer av distanse.  
De fusjonerte lærestedene økte publiseringsvolumet mellom 2011 og 2019. De største institusjonene har den laveste veksten, flere at de mindre institusjonene har en svært høy vekstrate som kan reflektere høyere forskningsambisjoner ved disse lærestedene. Men publiseringen er svært ulik og varierer mellom fagfelt og på individnivå. Nye analyser om sammenheng mellom organisatoriske forhold og forskning, viser at karakteristika som ansatte ledere, enkel- eller flercampus og instituttstørrelse har begrenset betydning for forskningsaktiviteten. Høyt produktive individer har imidlertid en betydning. 

NIFU leder prosjektet som gjennomføres av et internasjonalt forskerteam.

This project answers to the call for a research-based evaluation of the structural reform that substantially changed the Norwegian higher education landscape. The project is designed as a multi-level and multi-method project, employing several disciplinary perspectives. The project applies two key empirical lenses: outcome-oriented and process-oriented. The outcome analysis is based on an extensive analysis of relevant indicators, while the analysis of merger processes focuses on capturing opportunities, tensions, solutions and unintended consequences. The project is organised in four work packages. 

In the first work package, the project analyses the reform itself, to uncover inconsistencies in the reform itself and how it interacts with previous and concurrent change processes in the system. 

In second work package, the project examines the processes within the merged institutions through a series of in-depth case studies. Given that we know that higher education institutions are institutionally complex organizations, the work package examines how institutions manage new forms of organizational hybridity that emerges as a result of merger processes, how they work with academic integration processes, and how the organisational processes that are set into motion contribute to fulfilling reform objectives. 

In the third work package, the project examines reform outputs through a broad range of quantitative indicators. The project will develop a novel database that includes various performance data on departmental level and will in this manner provide a more nuanced and detailed image of reform effects on academic environments. 

The fourth work package is focused on bringing the previous work packages together and answering the overarching question of the evaluation: To what extent does the reform bring the Norwegian higher education sector closer to the goals of the reform, and which factors condition the realization of these goals?

0 antall prosjekter

DIV-AKT-KT - Planlegging, utredning og evaluering

Eu-SPRI conference on science and innovation policy 2021

Tildelt: kr 0,13 mill.

Prosjektperiode: 2020-2022

Sted: Oslo

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Re-Structure: Redesigning the Norwegian higher education landscape

Tildelt: kr 15,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2024

Sted: Oslo