2010

2009

2008

2007

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Energi og transport

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Helse

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Samisk samfunn og kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Anvendt forskning

Naturmangfold og miljø

Grunnforskning

Globale utfordringer

Energi

Klimarelevant forskning

FNs Bærekraftsmål

Marin

Nordområdene

Klima

Bioteknologi

IKT forskningsområde

Digitalisering og bruk av IKT

Miljøteknologi

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Nanoteknologi/avanserte materialer

Utviklingsarbeid

Polar

Bioøkonomi

Miljøvennlig energi

Kultur

Tjenesterettet FoU

Avanserte produksjonsprosesser

Kjønnsperspektiver i forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Maritim

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Co-Funded/ERA-NET

Responsible Research & Innovation

Lavutslipp

Velferd

Havbruk

Landbruk

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Naturmangfold

Petroleum

Utdanning

Transport og mobilitet

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Arbeid

Reiseliv

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Forurensning

Samfunnssikkerhet

Materialteknologi

Utenriks og internasjonale relasjoner

Kommersialisering

Utviklingsforskning

Andre partnerskapsaktiviteter (ny fra 2014)

Demokrati, makt og styring

Artikkel 185 (ny fra 2014)

Ressurs- og resultatutnyttelse

CO2-håndtering

Sirkulær økonomi

Global helse

Forskningsinfrastruktur

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Joint Technology Initiative (JTI) (ny fra 2014)

Covid19

Organisasjon og ledelse

Helseteknologier

Forskning og innovasjon

Samisk

Medier og kommunikasjon

Mineraler

Antimikrobiell resistens

Byforsk

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Forskningssenter for barn og unges institusjonelle spor studerer barn og unges bevegelser inn i, mellom og ut av institusjoner og tjenester som barnevern, tjenester for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, helsetjenester for barn og unge, kriminalomsorgen og NAV. Senteret har et særlig fokus på barn og unges sårbarheter i møter med ulike institusjonelle logikker, hvordan barn og unge beveger seg og flyttes mellom ulike typer av institusjoner, hvordan de bebor og rømmer fra institusjoner og deres møter med sosial og hjelpetjenester knyttet til livsoverganger som f. eks overgangen ved 18 års alder. 
Senteret utforsker hvordan omsorgs- og kontrollfunksjoner innenfor ulike institusjoner og tjenester er vevet inn i hverandre og hvor de faglige praksisene er sterkt regulert, og analyserer disse ut fra et menneskerettighets og rettferdighetsperspektiv. Gjennom barne- og ungdomsrettet forskning har senteret som mål om å frembringe nye kunnskaper om institusjoner og tjenester. Arkitektur, design og brukermedvirkning står sentralt og senteret har som mål å utvikle innovative forslag som i større grad er tilpasset barn, unge og deres familier.

Forskningssenteret er et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole, KRUS, NORCE, NTNU og HIOF. Praksispartnere er BUF-etat øst, Kriminalomsorgen, Tverrfaglig.no, NAV, NAKU og Salto. Erfaringsekspertene inkluderer en tidligere fange og gjengmedlem, LBB, Brukerrådet ved Vestfold Friomsorgskontor og LUPE.

Employing a comparative, interdisciplinary and cross-professional approach, PATHWAYS undertakes child- and youth-centred research that will generate new knowledge and build practice capacity in supporting  and improving children and young people’s institutional experiences within and journeys through Child Welfare Services (CWS), Services for Children and Youth with Disabilities (DS), Health Services for Children and Youth (HS), Correctional Services (CS) and the welfare and employment centre (NAV). The concept of ‘vulnerable institutional pathways’ refers to children’s and young people’s movements in, between and out of institutions and services, involving exposure to different institutional logics, moves between institutions, escape from institutions and vulnerabilities connected to life transitions, e.g., turning 18 years old. PATHWAYS addresses a significant gap in the existing body of knowledge by focusing on cross-institutional experiences targeting the professions of social work, child welfare, social education, nursing, correctional care, and architecture, offering comprehensive insights to address the complex needs of children, young people and their families. Through active collaboration with partners in the practice field, children and youths as ‘experts by experience’ the overarching aim of the centre is to connect the fields of research, education and practice with users in order to develope innovative institutional settings. This comprise physical spaces that promote children and young people’s participation and facilitate the delivery of social work, milieu therapy, milieu work and relational practices that meet children and young people’s needs for care and control. Analytically, PATHWAYS explore the inter-twining of care and control functions in various institutional arenas where professional practices are highly regulated and will analyse these from a procedural justice perspective.

Centre for Research on Children and Young Peoples Vulnerable Institutional Pathways

Til tross for relativt høy velstand og gode i sosiale tjenester i Norge, lever mange norske barn og unge i sårbare livssituasjoner. Mange står også i fare for å falle utenfor skole og sosiale fellesskap. Senter for barn og unge og sosial beredskap samler innsatsen innen forskning, utdanning og praksis for å møte disse samfunnsutfordringene, der også barn og unge skal involveres både i forskningsdesign, utforskning, dataanalyse og formidling. Med søkelys på sårbare livssituasjoner og sosial beredskap retter det tverrfaglige senteret oppmerksomheten mot sosiale, snarere enn individuelle sårbarhetsfaktorer. 
Sosial beredskap handler både om å utvikle forståelse for det sosiale limet i samfunnet, om å mobilisere ressurser i det offentlige og i det sivile samfunn, og lage ordninger som motvirker utenforskap. Dette kan være kritiske hendelser i hverdagen, som mobbing eller overgrep, eller større samfunnskritiske hendelser, som koronaepidemien er et eksempel på. 
Senteret skal frambringe kunnskap om sosial beredskap som tilnærming til tidlig innsats rundt barn og unge i sårbare livssituasjoner. Vi vil bidra med kunnskap om hvordan "samarbeid" og "sårbarhet" har blitt definert, forstått og anvendt, og hvordan sårbarhet oppstår i praksis. 
Videre vil vi bidra med kunnskap om hvordan skolen sammen med barnet, familien, lokalsamfunnet og offentlige aktører kan etablere en tidlig sosial beredskap for å fange opp og gi støtte til de som står i fare for å kunne oppleve utenforskap tidlig og gi støtte. 
Sammen med studenter, en rekke aktører i praksisfeltet og vårt internasjonale samarbeidsnettverk, skal vi utvikle og prøve ut forskningsbaserte samarbeidsmodeller og beredskapsøvelser på tvers av fag, disipliner, tjenester og sektorer. Ideen er at kunnskapen skal kunne brukes til å forbedre både praksiser og systemer, samt danne grunnlaget for å utvikle undervisningstilbud som kan styrke både profesjonsutdanninger og -praksiser.

Despite the relatively high wealth and robust social services in Norway, more Norwegian children and youth (C&Y) live in vulnerable situations than we might or should expect. Poverty is one factor that increases vulnerability, as does domestic and sexual abuse, and bullying and exclusion in school. C&Y who have endured these adverse contexts and conditions have a greater incidence of contact with child welfare services, of becoming juvenile crime offenders, and of being over-represented among those with low school performance. This proposal aims to establish a research centre that will coalesce its efforts in research, education, and practice to respond to these prevailing social challenges. By focusing on "children and youth in vulnerable life situations" rather than "vulnerable youth" we aim to refocus attention onto social, rather than individual, factors of vulnerability. Rather than treating vulnerability as a static concept, we start from a rigorous examination of how it has been defined, applied, and understood both institutionally and by C&Y themselves, by involving C&Y in both research design, exploration, data- analysis and dissemination. The PrepChild centre will focus on public social preparedness and the need to prevent marginalisation by redeveloping and optimising the conditions – in domestic spheres, educational arenas, social & digital domains, and local communities – of the lives of C&Y. Doing so effectively, however, requires more rigorous and critically informed collaboration between sectors & institutions, and our centre begins from an analysis of how 'collaboration' and 'vulnerability' have been engaged, understood, misunderstood, and misapplied. 
The PrepChild centre will become the hub for a nexus of research, education, and practice on social preparedness that can be applied through up-to-date training & exercises and collaboration across subjects, disciplines, services, & sectors.

The Centre for Children & Youth, Vulnerability, and Social Preparedness

Museumsutstillinga ‘Havets Elfenbein’ er planlagt vist ved NTNU Vitenskapsmuseet i perioden 2.mai 2025-31.januar 2026. Utstillinga vil konsentreres om hvalrossjakt og middelalderens handel med hvalrosstenner, fra Grønland via Norge til bl.a. England og Ukraina, og der både nordmenn og urbefolkninga i Arktis og i Norge har vært involvert. Utstillinga vil både ha et naturhistorisk og et kulturhistorisk perspektiv med utgangspunkt i gjenstander fra museets egne samlinger (hvalrosstenner, spillebrikker, figurer og et krusifiks laget av hvalrosstann) sammen med innlånte gjenstander fra England, Danmark og Ukraina og med tilknytning til Norge og Trondheim. Lånet omfatter de verdensberømte Lewis-sjakkbrikkene fra British Museum (sjakkbrikker av hvalrosstann, trolig laget i Trondheim), det s.k. Wingfield-Digby Crozier (toppen av et geistlig septer, utskjæringer i hvalrosstann, utført i Norge) fra Victoria and Albert Museum, et annet hode av et geistlig septer fra Nasjonalmuseet i Danmark (også dette laget i Norge), samt fragmenter av hvalrosskranier fra Nasjonalt Vitenskapsakademi i Kyiv, Ukraina og fra Universitetet i Bergen.  I tillegg vil vi også forklare forskningsmetoder som er benytta for å fastslå gjenstandenes opphav i tid og rom, bl.a. stabile isotoper, historisk DNA, 3D-bildeanalyse og C14-datering. 
I utstillingsperioden skal det gjennomføres omvisninger for skolelever i grunnskole og videregående opplæring, og for tilfeldig besøkende og forhåndsbestilte besøk.  Det skal produseres 10 utstillingsrelevante videoer som publiseres på sosiale medier, populærvitenskapelige artikler til Gemini.no og SPOR, og en katalog over gjenstandene og informasjon om utstillingas tema.  
Utstillinga har sitt kunnskapsgrunnlag fra ERC-prosjektet «4’Oceans: A Human History of Marine Life c.100 BCE to c.1860 CE».  Ny kunnskap fra dette prosjektet og nytt vitenskapelig samarbeid med British Museum vil være utgangspunkt for både skriftlig og muntlig formidling knyttet til utstillinga.

Havets elfenbein

0 antall prosjekter

SMADRIFT-Ordning for finansiering av små driftsm.

Små driftsmidler - Høgskolen i Nord-Trøndelag

Tildelt: kr 1,6 mill.

Prosjektperiode: 2006-2010

Sted: Nordland - Nordlánnda

P-SAMISK-Program for samisk forskning

Forelesninger om samisk fortellertradisjon, kultur og helse i fbm Forskningsdagene 2004

Tildelt: kr 18 999

Prosjektperiode: 2004-2005

Sted: Trøndelag - Trööndelage