2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Samferdselsdeparteme

Diverse

Nærings- og fiskerid

Forsvarsdepartemente

Digitaliserings- og 

Ukjent

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Næringsliv

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Nettverkstiltak

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

IKT forskningsområde

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Samfunnssikkerhet

FNs Bærekraftsmål

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

GeoPON-prosjektet tar sikte på å utvikle en 100 % sirkulær pongtong, fri for EPS, ved bruk av en skreddersydd geopolymer betong, og å dokumentere virkningene på ytelse og bærekraft. I tillegg, og for å redusere den totale tettheten til pongtongen, vil prosjektet også se på å erstatte de naturlige tilslagene i betongskallet med et sirkulært lett tilslag med lavt eller nøytralt karbonavtrykk, laget av avgang fra gruveindustrien og resirkulerte materialer fra industrien, . Som sådan vil innovasjonen føre til design av et nytt produkt, 100 % sirkulært og med lavere karbonavtrykk enn tradisjonell betong. For å passe til pongtong-spesifikasjonene, må produksjonsprosessen av det geopolymer baserte bindemiddelet og tilslagene optimaliseres og tilpasses.: Det  geopolymer baserte bindemiddelet er et semikrystallinsk amorft materiale, som dannes gjennom polymerisasjonsreaksjonen mellom en aluminosilikat kilde og en alkalisk reagens. Det er et sementfritt bindemiddel, med ultralavt karbonavtrykk, som også tillater CO2-binding. Tilslagene som produseres i prosjektet er satt sammen av et bindemiddel, et tilslagsmateriale samt ulike ytelsesbaserte tilsetningsstoffer, granulert og sintret ved høy temperatur, en prosess som gjør det mulig å skreddersy tilslagsegenskapene til brukerens behov, og for å kunne utnytte den produserte geopolymer baserte betongen som råmateriale ved produksjon av tilsvarende tilslag på slutten av levetiden. For å muliggjøre integrering av den sirkulære geopolymerbetongen som er utviklet i prosjektet til pongtongen, vil det etableres en helhetlig optimaliseringstilnærming i prosjektet, for å definere den beste utformingen av flytende strukturer basert på vurderingene av sirkulære betonger og kravet til de strukturelle ytelsene. Tilnærmingen vil inkludere design, bruk av fluidstrukturinteraksjonsmodellering, produksjon av pongtongen, produksjon av geopolymer og aggregater, og vurdering av miljømessige/økonomiske hensyn.

The main objective of the project is the development of 100% circular pontoon free of EPS using tailored geopolymer concretes and demonstrate the impacts on performance and sustainability. In addition, and for decreasing the overall density of the pontoon, the project will also look at substituting the natural aggregates in concrete shell by high performance recycled particles obtained from industrial wastes. As such, the innovation will lead to the design of a new product, 100% circular, manufactured and commercialised by Helmar. The production process of the foamed geopolymer concrete and the aggregates must also be optimised and tailored to fit for the pontoon specifications, leading to a new production process for Rockpore, and new waste recycle chain for Rana Gruber.
Helmar anticipates that the use of EPS might be prohibited in the future due to new regulations and is looking for alternatives.  The Rockpore solution appears very appealing as a substitute for EPS: The Rockpore concept is a type of low-density geopolymer-concrete, 100% circular, using recycled Light Weight Aggregates and cement free binders. The properties of the TBG can be modified to fit end user needs, which enables market penetration in markets outside the construction sector. The present project aims at utilising and adapting the Rockpore TBG together with a unique cement free, ultra-low carbon footprint binder as a substitute to traditional EPS block in the pontoons. In addition, a new aggregate type will be developed, as a substitute to the natural aggregates used in the shell concrete. To enable the integration of the circular geopolymer concrete developed in the project to the pontoon, a holistic optimization method will be established to define the best design of floating structure based on the assessments of circular concretes and the requirement on the structural performances, and will include design, manufacturing and assessment of environmental/economic considerations.

Development of a fully circular pontoon design by substituting EPS with a foamed carbon sequestrated geopolymer-concrete

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

Spredning og endepunkter for mikroplast i nordeuropeiske farvann

Midlene fra MARINFORSK-Marine ressurser og miljø fordelt på år

Midlene fra MARINFORSK-Marine ressurser og miljø fordelt på fylker

Midlene fra MARINFORSK-Marine ressurser og miljø fordelt på fagområde

Forsker

Fluxes and Fate of Microplastics in Northern European Waters (FACTS) vil gi ny kunnskap og forbedre vår forståelse for hvor mikroplast i nordeuropeiske farvann kommer fra, hvilke ruter den transporteres langs og hvor den ender opp. De viktigste prosesser som påvirker transport av mikroplast gjennom vann og luft skal undersøkes og tallfestes. Dette inkluderer blant annet hvordan mikroplast kan bli tatt opp av organismer i den marine næringskjeden og hvordan ekskresjon og sammenklumping med alger og organismer kan påvirke synkehastighet for mikroplast. Dette vil studeres i stor skala i åpent hav og i mindre skala i det mer kjente fjordsystemet rundt Bergen.  

FACTS inkluderer prøvetakingstokt mellom Tyskland og Svalbard, der prøver ble samlet inn fra forskningsskip, fiskeri-fartøy og mindre båter. Første tokt har funnet sted 5. Juni – 8. Juli 2021 fra Bremerhaven til vest for Bjørnøya, og vann og marine snø prøver er tatt. I 2022 deltok HI i Bergenfjord-toktet fra 30. Mai til 5. Juni, der det ble tatt prøver fra ti stasjoner. Stasjonsvalg var basert på oseanografisk modellering og dekket kyststrømmen (Øygarden), Bergen fjordsystemet og Veafjorden ved Osterøy. Samlet materiale var overflatevann (med forskjellige filterporestørrelser 1 µm, 10 µm og 300 µm) forskjellige dybder i vannsøylen (filterporestørrelse 10 µm), sediment. Tilsammen 285 fisk (brosme og torsk) ble fanget. Fiskene ble fanget fra ti stasjoner fra Sør for Svalbard, vest for Tromsøyflaket, Lofoten, Vestfjorden, Stadhavet, vest fra Shetland, sør for Fedje, Byfjorden ved Askøybroen, ved Lindesnes og ved Gøteborg av referanseflåten (kommersielle fiskere som samarbeider med Havforskningsinstituttet (HI), HI tokt og svensk IBTS tokt, en privat fisker og på prosjekttoktet i Bergensfjorden. Fisken er analysert for mikroplast fra 10 µm i Havforskningsinstituttets mikroplastlaboratorium. Fisk fra utvalgte stasjoner ble analysert for tilsettingsstoffer, mikroplast >1 µm og dekkslitasje partikler. Fisken innehold plast i størrelsesorden som spiller mest under 1 partikkel per g lever eller filet. Dataanalyse foregår og resultater vil bli rapportert i 2024. 

For vann og sediment ble målt dybden av hovedforekomsten av mikroplast, der Skagerrak var antatt å være området med mest forekomst. Analysene pågår og vil bli rapportert i løpet av 2024. 

Målte konsentrasjoner av mikroplast vil bli sammenlignet med beregnede fordelinger av mikroplast basert på oseanografisk modellering. Samtidig vil modellene bruke observerte fordelinger for å beregne videre spredning. Modellene vil beregne tidsforløpet for forurensning og transport. Arbeidet i 2022 har gått med på å støtte arbeidspakke-leder (WP1) i Tyskland (Gunnar Gerdts et al., AWI) med partikkelspredningssanalyse. Her bruker vi HI sin partikkelspredningsalgoritme LADIM samt storskala havmodellarkiv SVIM (4 km oppløsning over Norskehavet/Nordsjøen/Barentshavet) som utgangspunkt, simulerer spredning av plastpartikler fra lokaliteter som ble samplet i forbindelse med tokt juni-juli 2021. Simuleringene ble kjørt 20 dager fremover i tid (for å avdekke potensiell videre spredning nordover) og 20 dager bakover i tid (for å avdekke hvor partiklene kommer fra). Preliminære resultater indikerer en storskala nordlig transport fra alle transektene, i tråd med gjeldende forståelse av den Norske Atlanterhavsstrømmen og den Norske Kyststrømmen. Planen videre (2023) er å støtte miljøet på AWI frem mot en publikasjon som kobler observerte konsentrasjoner av mikroplast langs Norskekysten med modellresultater.  

 I tillegg vil Havforskningsinstituttet støtte lederen av FACTS (Jes Vollertsen, Danmark) I å oppsummere ny kunnskap og å formidle dette til Europeiske beslutningstagere og andre interesserte.

FACTS will create new knowledge and improve our mechanistic understanding of the sources, transport, occurrence, and fate of small microplastics in the northern marine waters. FACTS will combine state-of-the-art analytical, monitoring and modelling approaches in feedback cycles to describe the transport and geographical sources of microplastics contamination as well as sinks from the temperate waters of the southern North Sea to the Arctic waters of the Barents Sea. It analyses the distribution of MP in the water column and quantifies Skagerrak as a major sink zone. Investigated transport processes range from drift scenarios to air transport to aggregation and sinking processes. FACTS also zooms in on the geographic scale to study microplastic transport and fate in a semi-enclosed fjord system. The goal is to address the question of how MP move vertically in the water column with time under comparatively well-defined hydrodynamic conditions.
FACTS is structured around a set of sampling campaigns reaching from the German Bight to Svalbard, where samples are collected from large research vessels, smaller research vessels, fishery vessels and land-based boats. Plastic particle concentrations, obtained from the proposed sampling campaigns are implemented into oceanographic models. The modelling approach is used to integrate release and transport scenarios, and the likelihood and timescale for particle pathways are estimated based on sinking, defragmentation, and beaching rates, obtained from observations. FACTS will be enhanced by tackling the current challenges of nanoplastics and tyre wear particle detection in marine samples. Both particle types are currently not accessible for mass balances of marine plastics contamination. Finally, FACTS synthesises the knowledge gained and disseminates it to a wide range of stakeholders, ranging from other scientists to European decision-makers.

Fluxes and Fate of Microplastics in Northern European Waters

The SAM Workshop is an important IEEE Signal Processing Society event dedicated to sensor array and multichannel signal processing. The organizing committee invited the international community to contribute to state-of-the-art developments in the field. SAM 2022 will feature plenary talks by leading researchers in the field and poster and oral sessions with presentations by the participants.

IEEE Sensor Array and Multichannel Signal Processing Workshop (SAM 2022)

Cyber-physical systems (CPSs) og Internet of Things (IoT) er teknologier som vil få økt innpass og viktighet innen alle sektorer i samfunnet. Informasjonssikkerhet, inkludert konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, vil i den forbindelse være kritisk, da kompromittering kan få alvorlige konsekvenser for liv og helse eller føre til store materielle skader og økonomisk tap. Dette prosjektet adresserer personvern og sikkerhetsrelaterte problemstillinger sett fra et fysisk lag-perspektiv, der tradisjonelle metoder ikke er i stand til å detektere angrep. Problemstillinger som adresseres er spesielt utfordrende på grunn av CPS/IoT systemers distribuerte natur, stor dynamikk i angrepene, og begrensninger i infrastrukturen. Tradisjonelle løsninger inkluderer ikke informasjon som er tilgjengelig på fysisk lag, slik som sensor redundans, kontroll-lover og fysiske prosesser. Prosjektet tar en security-by-design tilnærming i design av CPS/IoT systemer med sikkerhet og personvern som en iboende funksjonalitet og der man ikke er avhengig av at sikkerhetsmekanismer legges til i en senere fase av systemdesignet. Dette sikrer at CPS/IoT systemer blir mer robuste, og forblir funksjonelle under ulike typer angrep der andre sikkerhetsprotokoller feiler.

Vi har utviklet nye metoder for å sikre at personvern blir ivaretatt. Disse inkluderer distribuerte maskinlæringsalgoritmer (federated learning) som inneholder nye personvernmetrikker og innebygd personvern (privacy-by-design). Vi har i tillegg videreutviklet kommunikasjonseffektive distribuert læring algoritmer for strømming av data. I distribuert læring mottar aggregatoren modelloppdateringer fra et sett av deltagere og har ingen innsikt i dataene som benyttes til læringen. Ondsinnete deltagere kan derfor utføre angrep ved å forgifte modellen og derigjennom kontrollere prediksjoner i enkelte datapunkter. I løpet av det siste året har vi utvidet forskningen av distribuert læring til å inkludere effekter av og forsvar mot naturlige og kunstige forstyrrelser som kanalstøy, lekkasje av privat informasjon og forgiftning av modellen. Vi har også initiert studier av utfordringer ved bruk av distribuert læring i medisinske applikasjoner.

I de siste årene har samfunnet vært preget av Covid-19 pandemien. Ny teknologi og innovasjoner bør utvikles for å bedre møte slike utfordringer i fremtiden. I COPS prosjektet har vi foreslått å benytte droner i bekjempelsen nye liknende pandemier i fremtiden.  Denne løsningen, kalt COROID, baserer seg på nettdugnad (crowdsourcing) av sensordata fra mobile enheter som mobiltelefoner, smartklokker og liknende, og korrelerer disse med resultater fra infrarøde kamera på COROID dronen.

I 2023 har vi studert og publisert innen to hovedtemaer. Et tema er Federated Learning (FL) for medisinske anvendelser, der vi har sett på hvordan kunstig intelligens (KI) og FL benyttes innen helsesektoren. Vi har presentert et veikart for sikker og desentralisert diagnostisering og prognosemodeller, samt sett på datadeling, sikkerhet og personvern knyttet til kreftdiagnostisering. Relatert til dette har vi utført en studie av etikk og filosofiske prinsipper ved bruk av KI innen helsesektoren.

Et annet tema er analyse av ergodisk ytelse for toveis Non-orthogonal Multiple Access (NOMA) ved bruk av Reconfigurable Intelligent Surfaces (RIS). Under antagelsen av at propagasjonskanalen følger en Rice-fordeling, viser studien at NOMA-RIS-kommunikasjon ved kan gi en kapasitetsgevinst i forhold til tradisjonelle trådløse kommunikasjonssystemer.

This medium-term time horizon research project develops advanced inference and optimization approaches to overcome challenges faced by future cyber physical systems/internet-of-things (CPS/IoT) and enable a sustainable and resilient digital society. The project addresses privacy and security related problems from a physical-layer perspective where traditional methods fail to detect security breaches and privacy invasions. The considered problems are particularly challenging due to the distributed nature of CPS/IoT, dynamic and non-stationary nature of attacks, and infrastructure constraints. The existing data security approaches ignore the additional information available at the physical layer such as sensor redundancy, control laws, and physical processes. Leveraging on the model knowledge and side information, the project adopts a secure-by-design philosophy for designing CPS and IoT with security and privacy as an inherent aspect of the functionality without solely depending on additional mechanisms at a later part of the design. Unlike the current approaches that assume security and privacy as an additional feature of the system, it is here consider to be a fundamental design constraint. This ensures that CPS and IoT function even when other security protocols fail and maintain operations under adversarial conditions. Finally, the project aims to strengthen the existing liaisons between academia and industry (NTNU and SINTEF), foster international scientific and education collaboration to educate and inform a new generation of scientists and engineers in the strategic area of IoT technologies. International co-operation with world-class research universities forms an important part of the project in the form of researcher exchange.

COPS: Comprehensive privacy and security for resilient CPS/IoT

Utbredelsen av tingets ting (IoT) som forbinder mange sensorer, aktuatorer, apparater, kjøretøyer osv., vil ha en sterk innvirkning på utviklingen av smartere og grønnere byer samt miljøovervåking. Et grunnleggende prinsipp som ligger til grunn for alle viktige funksjonalitetene i IoT er situasjonsbevissthet, dvs. evnen til å fange hendelser og avlede nøyaktig kritisk informasjon for å lette beslutningstaking for å muliggjøre rettidig handling i et heterogent og svært dynamisk miljø. Dette krever en intelligent infrastruktur som er autonom, pålitelig og motstandsdyktig mot naturlige eller menneskeskapte forstyrrelser. En kritisk komponent i en slik infrastruktur består av hundrevis informasjonsinnsamlingssensorer. Sensorene som brukes i smarte byers IoT utgjør viktige datakilder, som de tilhørende analysene og kontrollhandlingene avhenger av. Disse sensorene er sammenkoblet via internett, og danner en viktig del av IoT, og er mest sannsynlig drevet bare av batterier. For å sikre at sensorene fungerer effektivt, må vi designe sikre sensornettverk med energieffektive funksjonaelle lgoritmer som starter med måling, etterfulgt av databehandling og kommunikasjon for å sikre pålitelig beslutningstaking for å muliggjøre rettidige tiltak som muliggjør langvarig sikker og pålitelig funksjonalitet.
 
Dette prosjektet tar sikte på å ta en helhetlig tilnærming som starter med smarte sensorer, smart innføring og sikker toveiskommunikasjon blant alle enhetene i nettverket.

I løpet av de tre første åren av prosjektet er det utviklet nye distribuerte algoritmer for estimering og kontrolloppgaver som fører til en betydelig reduksjon av kommunikasjonsmengden i IoT/CPS. Vi har også tatt hensyn til systemfeil eller sikkerhetstrusler, for eksempel støyende sensoravlesninger eller forfalskning av data. Spesielt har vi utviklet metoder for å raskt identifisere data-manipulering og beskyttelse av personvern for å unngå lekkasje av informasjon når enheter løser oppgaver i fellesskap.I løpet av det siste året har vi implementert effektive salgoritmer for kanalbegrensede eksterne estimeringsscenarier ved bruk av "age-of-information." Vi har også fokusert på å designe personvernbevarende distribuerte læringsalgoritmer som beskytter individuelle nettverksnoder fra å lekke privat informasjon til interne og eksterne avlyttinger. I 2023 ble det gjort fremskritt innen feltet for distribuert læring og optimalisering i systemer uten dataoverføring til en sentral hub, som involverer peer-to-peer-interaksjoner og takler ressursbegrensninger som beregningsressurser, batterikraft, kommunikasjonsbåndbredde og personvernsbeskyttelse. Funnene understreker også relevansen av denne forskningen for maskinlæringsproblemer, som robust fasegjenfinning, blind dekonvolusjon, bikonveks kompressiv sensing og ordbokslæring, og fremhever dens potensielle innvirkning på forskjellige praktiske applikasjoner.

This project develops efficient detection and estimation schemes to improve data quality and security of the physical-layer signals in IoT.  The project contributes to ICT as an enabling technology, and has a strong international component; students hired will spend part of the studies at University of Notre Dame, U.S.A. and at Aalto University, Finland. 

The pervasion of the Internet of Things (IoT) which connects numerous sensors, actuators, appliances, vehicles etc, will have a strong impact on the evolution of smarter and greener cities as well as on environmental monitoring.  A basic tenet underlying all key functionalities of the IoT is situational awareness, i.e., the ability to capture events and derive accurate critical information to facilitate decision making to enable timely action in a heterogeneous and highly dynamic environment. This calls for an intelligent infrastructure that is autonomous, dependable, and resilient to natural or man-made disturbances. A critical component of such an infrastructure comprises myriads of information-gathering sensors deployed throughout many points of concerns in the city. The sensors deployed in smart cities' IoT constitute critical data sources, on which the ensuing analytics and control actions depend. Those sensors are interconnected through the internet, forming an important part of IoT, and most likely powered only by batteries. To ensure that the sensors function effectively, we need to take a holistic approach to designing secure sensor networks with energy-efficient functional algorithms starting with sensing, followed by data processing and communication to ensure reliable decision making to enable timely actions that make possible long lasting secure and dependable functionality.

This project aims to go beyond state-of-the-art solutions and take a holistic approach that starts with smart sensors, smart inference, and secure two-way communication among all the devices in the network.

Resource-aware IoT with Enhanced Intelligence and Security

I løpet av de nærmeste årene vil det det innenfor mange bruksområder av tingenes internett avhenge av data levert av mange ulike sensorer. Et eksempel er overvåking av utslipp og luftkvalitet i en byer på en svært detaljert skala. Andre eksempel er overvåking av bygninger eller produksjonsprosesser. Sensorene kommer må være små og uten kabler slik at de kan bli installert hvor som helst til lava kostnader. Dette begrenser hvor mye energi de har til disposisjon. Noen er batteridrevne, andre samler energi gjennom for eksempel solpanel. Derfor må sensorene bli designet og programmert slik at de bruker energien effektivt. Men, sensorer har ulike miljø, for eksempel en sensor kan få mye lys mens nabo sensoren ligger i skyggen. På noen tidspunkt skjer det kanskje mye, slik at det er ønskelig å måle ofte da. Fordi det er så mange sensorer, kan ikke de bli tilpasset individuelt. I stedet må sensorene selv lære om deres miljø, og selv optimalisere energibruken. Dette vil bli gjort ved maskinlæringsmetoder. Basert på både egne sensordata, og eksterne faktorer som værvarsel og trafikkintensitet. I dette prosjektet vil vi arbeide med metoder for å dra nytte av maskinlæring tross i deres begrensninger. Sensorene skal kunne tilpasse seg situasjonen, og dermed optimalisere med hensyn på det dataene blir brukt til. Dette vil legge til rette for kostnads-effektiv installasjon og drift, og vil være viktig på mange bruksområder.

ART aims at providing methodology for autonomous management and cost-effective ubiquitous IoT by adapting and developing innovative big-data and machine-learning techniques. The goal of the concluding part of the project is to communicate results of phase 1, and to verify how they can be used for new project proposals and other application areas.

0 antall prosjekter

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

IEEE Sensor Array and Multichannel Signal Processing Workshop (SAM 2022)

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2022-2022

Sted: Trøndelag - Trööndelage

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

COPS: Comprehensive privacy and security for resilient CPS/IoT

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2019-2026

Sted: Trøndelag - Trööndelage

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Resource-aware IoT with Enhanced Intelligence and Security

Tildelt: kr 9,3 mill.

Prosjektperiode: 2018-2026

Sted: Trøndelag - Trööndelage

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Autonomous Resource-constrained Things (ART)

Tildelt: kr 0,59 mill.

Prosjektperiode: 2017-2018

Sted: Trøndelag - Trööndelage

PES-EUR-Prosjektetablererstøtte Eureka

Sensor for lave trykk - markedsundersøkelse og etablering av nettverk for Eureka prosjekt

Tildelt: kr 99 999

Prosjektperiode: 2004-2004

Sted: Vestland