2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Klima- og miljødepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Forvaltning

Tilskudd

Danmark

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Co-Funded/ERA-NET

Bioøkonomi

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Globale utfordringer

Avanserte produksjonsprosesser

FNs Bærekraftsmål

Landbruk

Grunnforskning

Engvekster er et interessant råstoff for grønn bioraffinering til grønt proteinkonsentrat, fiberrikt grovfôr og andre produkter. Det trengs mer kunnskap om fôrverdien til produktene og bærekraften i verdikjeden. Forskningsprosjektet ONETWO har som mål å evaluere grønt proteinkonsentrat fra presset gras som proteinkilde i kyllingfôr og fiberrik pulp i fôrrasjonen til melkekyr. Vi vil også bidra til teknologisk utvikling ved å teste nye avvanningsmetoder for råstoffer med høyt vanninnhold. Videre skal vi vurdere bærekraft og utvikle forretningsmodeller for grønn bioraffinering i Norge. For å lykkes med våre ambisjoner og mål inkluderer ONETWO eksperter innen fôrproduksjon, agroteknologi, bioraffinering, husdyr- og samfunnsvitenskap. NIBIO gjennomfører prosjektet i samarbeid med Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning, Aarhus Universitet, og industripartnerne TINE SA, Felleskjøpet Fôrutvikling AS, Norsk Kylling AS, Orkel Direkte AS og Scandi Energy AS. Prosjektet utnytter NIBIOs pilotanlegg for grønn bioraffinering, husdyranlegg for kontrollerte dyrefôringsforsøk, laboratorier for fôrvurdering, samt samfunnsvitenskapelige metoder for utvikling av forretningsmodeller. Forventede effekter av ONETWO er at grønn bioraffinering vil komme et steg nærmere industriell implementering. Det vil kunne bidra til økt selvforsyningsgrad for fôrprotein i Norge, med tilsvarende reduksjon i import av fôrprotein og høyere matsikkerhet.
Foreløpige resultater fra melkekuforsøket er at ensilert pressrest ga litt lavere fôropptak, men samme melkeytelse som vanlig grassurfôr. Kjemiske og statistiske analyser blir gjennomført for å verfisere observasjonen og for å kunne forklare eventuelle effekter. I 2024 ble det produsert proteinkonsentrat av gras på NIBIOs pilotanlegg for grønn bioraffinering og det ble produsert kyllingfôr med 5 %, 10 % og 15 % grasprotein samt et kontrollfôr. Fôringsforsøk med slaktekylling blir gjennomført høsten 2024. Et ruteforsøk med ulike engvekster og høstregimer har blitt høstet fire ganger i 2024. Avlingen ble bioraffinert på labskala. Grasproteinkonmsentrat har blitt produsert med to forskjellige metoder. Det skal beregnes massebalanser og produktene blir karakterisert kjemisk. Basert på intervjuer i verdikjeden har det blitt skissert tre aktuelle forretningsmodeller, grendemodell, industrimodell - regional og splittet industrimodell - interregional. En foreløpig evaluering indikerer styrker og svakheter ved de ulike modellene. Parallelt med utviklingen av forretningsmodeller gjøres det livssykkelanalyser som del av en doktorgradsutdannelse.

Government documents (LMD 2016, LMD 2020) emphasise the need to increase the proportion of locally produced feed stuffs in the Norwegian livestock production sector to strengthen food security, increase sustainability and develop more climate friendly production. Currently, Norwegian animal husbandry is heavily dependent on imported protein feedstuffs, in particular soy which is associated with deforestation and climate gas emissions. ONETWO aims to evaluate biorefinery of forage as a measure to increase self-sufficiency of feed protein in the Norwegian livestock production sector. Biorefinery technology has recently demonstrated successful industrial separation through mechanical pressing of forage crops into parallel commodities and value chains: 1) a green juice that can be de-watered to Green Protein Concentrate (GPC) suitable for monogastrics and 2) a fibre-rich press residue (pulp) that can be ensiled and is suitable for ruminant livestock. Using an transdisciplinary and participatory approach, involving dedicated researchers and industrial partners from different positions along the value chain, we aim to 1) improve the efficiency of the biorefinery process by applying novel de-watering technology, 2) evaluate GPC and pulp as feed for dairy cows and chicken through in vitro digestibility assessment and feeding experiments, and 3) develop business models for biorefinery of forages in a Norwegian context. To successfully address our ambitions and aims, ONETWO includes experts in forage production, agrotechnology, biorefinery, animal and social sciences. An important impact of ONETWO will be to improve utilisation of Norwegian gras resources by incentifying farmers to maintain grass production areas, despite decreasing ruminant production, and to re-open fallow land. Further, it will contribute to increased share of animal feed ingredients being produced in Norway, with a corresponding reduction in soy import, less dependency on imports and higher food security.

One crop, two diets – locally sourced feed for cow and chicken from biorefined forage

Forsyning med protein er en utfordring i økologisk husdyrhold. Engbelgvekster kan brukes av drøvtyggere, men ubehandlet grovfôr er i større mengder ikke egnet som fôr til svin og fjørfe. Ved å separere en lett fordøyelig og proteinrik fraksjon fra en mindre fordøyelig og fiberrik fraksjon, kan engbelgvekster utnyttes av flere husdyrslag. Den proteinrike fraksjonen kan brukes som proteinfôr i svineproduksjon, mens fiberfraksjonen kan benyttes av melkekyr. 
Formålet med ProRefine-prosjektet var å etablere kunnskap som kan brukes til å utvikle verdikjeder basert på fraksjonering av engbelgvekster i økologisk husdyrproduksjon og som kan tilpasses lokale forhold. Ny kunnskap om fôrproduksjon, prosessering og fôring vil bli utviklet og de økonomiske og miljømessige konsekvensene analysert. Videre vil bøndenes holdninger til selvforsyning og forandring til mer samarbeid i mer bærekraftige verdikjeder bli studert. Dette vil bli gjort ved hjelp av feltforsøk, laboratorieforsøk, fôringsforsøk, kvalitative intervjuer, modellering og bærekraftsanalyse. Prosjektet er et samarbeid mellom partnere fra Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Italia og Tyrkia. Den nye kunnskapen kan hjelpe den økologiske landbrukssektoren til å redusere mengden importerte fôrvarer ved økt utnyttelse av regionale biologiske ressurser gjennom nye teknologiske løsninger og forbedret samarbeid mellom bønder. 
I ProRefine-prosjektet ble det sammenlignet to fraksjoneringsteknikker. I den ene metoden ble proteinrike blader skilt fra fiberrike stengler ved hjelp av en ribbehøster. I den andre metoden ble det brukt en skruepresse til å produsere en proteinrik saft og en fiberrik pulp fra den ferske plantemassen. Den grunnleggende ideen er at engbelgvekstene fraksjoneres på gården og at produkter som ikke brukes på gården kan selges som fôr til gårder med andre husdyrproduksjoner eller at stabiliserte produkter selges til fôrindustriene for videre prosessering. Fôrprodusentene vil da kunne tilby fôrblandinger med høy andel norskprodusert protein. Utvikling av verdikjeder for husdyrprodukter, basert på lokale fôrressurser, må være økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. 
Press-saft og pulp av luserne, rødkløver og alsikekløver, høstet fra feltforsøk, ble produsert ved hjelp av en skruepresse i Umeå og Tingvoll. I gjennomsnitt utgjorde pressaft 44% på tørrstoffbasis etter fraksjonering. Alsikekløver og luserne hadde det høyeste relative saftutbyttet og rødkløversorten Gandalf den laveste. Rødkløver ga høyest saftutbytte per arealenhet. 
Ved Aarhus universitet i Danmark ble det produsert ensilasje av blader, stengler og pulp og proteinkonsentrat fra luserne og rødkløver. De proteinrike fraksjonene ble testet i fôringsforsøk med gris i Frankrike og de fiberrike fraksjonene i forsøk med lamm i Italia. Fôringsforsøket med med gris viste at energikoeffisientene for total fordøyelighet var høyere for ensilasje enn for proteinkonsentrat og høyere for luserne- enn for rødkløverprodukter. Standardisert tarmfordøyelighet av essensielle aminosyrer var høyere for proteinkonsentrat enn for ensilasje. Dette indikerer at proteinkonsentrat er en verdifull proteinkilde til gris, mens bladensilasje er mest som et energifôr å regne. 
Vi undersøkte syn på selvforsyning av fôr gjennom fokusgruppeintervjuer med aktører i verdikjedene for kjøtt- og melkeproduksjon i Norge og Sverige. Aktørene uttrykte at selvforsyning i fôr kan ha positiv innvirkning på matsikkerhet, økologiske sykluser, reduksjon av klimagassutslipp og sysselsetting i distriktene. Blant identifiserte barrierer for økt selvforsyning med fôr var mangel på landbruksareal, krevende logistikk, høye investeringskostnader og generelle kunnskapsmangel. Forståelsen for selvforsyning med fôr blant aktørene i verdikjedene var ganske mangfoldig, og vi vil sammenligne disse resultatene med intervjuene i de andre deltakerlandene.
Vi har utviklet to scenarier for hvordan fraksjonering av engbelgvekster kan integreres i husdyrproduksjonen. I det første scenariet utføres fraksjonering og konservering av proteinrikt og fiberrikt fôr på gården og brukes på gården eller utveksles mellom samarbeidende gårder. I det andre scenariet høster bøndene engbelgvekstene og gjennomfører eventuelt forhåndsprosessering. Fôrindustrien utfører videre bearbeiding og produserer fôrblandinger til forskjellige husdyr. Vi vil vurdere de økonomiske og miljømessige konsekvensene av slike produksjonssystemer. I fokusgruppeintervju med aktører i verdikjedene for melk og kjøtt både i Danmark og Norge, har vi identifisert hva disse anser som fordeler og ulemper med de ulike scenariene. Dette er viktig kunnskap for å videre kunne utvikle slike verdikjeder i framtiden.

Protein supplementation is a challenge in organic livestock production. Use of imported protein feeds on organically managed farms limits the recycling of nutrients. Fractionation of forage legumes, through novel harvesting and biorefining techniques, into protein- and fibre-rich feeds for monogastrics and ruminants, respectively, can increase farm self-sufficiency with feed. Economic, environmental and social sustainability needs to be taken into account when developing concepts for localised food systems.
Mathematical models will be developed for protein yields of lucerne and red clover. Leaf stripping and juice production will be studied in experiments located in different regions in Europe and Turkey and assessed for feed value in monogastrics and ruminants. Concepts of local food systems based on fractionations of lucerne and red clover will be assessed for sustainability. A participatory approach will be used to involve stakeholder groups in the project, and to ensure an effective dissemination of the results. Farmers will be interviewed to study attitudes towards self-sufficiency and barriers for cooperation that may be required in implementing localised food systems.
The proposed project will establish important knowledge about how to improve self-sufficiency in organic livestock production. Farmers and feed industry will learn how to produce local feed for both monogastrics and ruminants by fractionating forage legumes. An assessment of economic, environmental and social aspects can be used to adapt sustainable local food systems in different regions.
Through this new knowledge, the organic agricultural sector will be able to reduce the amount of imported feeds in Europe by increased utilisation of regional biological resources. This complies also with the social demand from consumers requesting 100% of the feeds to be derived from the farm or region (EC, 2013), and the Bioeconomy Strategy of the European Commission (EC, 2015).

CO Cofund call 1: ProReFine Refined forage legumes as local sources of protein feed for monogastrics and quality fibre feed for ruminants

2 antall prosjekter

FFLJA-FFLJA

One crop, two diets – locally sourced feed for cow and chicken from biorefined forage

Tildelt: kr 0,53 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Akershus

BIONÆR-Bionæringsprogram

CO Cofund call 1: ProReFine Refined forage legumes as local sources of protein feed for monogastrics and quality fibre feed for ruminants

Tildelt: kr 4,1 mill.

Prosjektperiode: 2018-2022

Sted: Akershus