2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Forvaltning

Danmark

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Co-Funded/ERA-NET

Bioøkonomi

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Globale utfordringer

Avanserte produksjonsprosesser

FNs Bærekraftsmål

Landbruk

Grunnforskning

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på. 

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, Vår Energi, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet. 

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

By step-change EURAD-2 means a new era via a more effective and efficient public research, development and demonstration (RD&D) in Europe, and a deepening of research cooperation between MS having different radioactive waste inventories, and with programs at various stages of development. 

The scope of EURAD-2 builds upon the achievements of EJP EURAD-1 and EURATOM PREDIS. At a strategic level it is structured by the EURAD-1 Roadmap, while the prioritized scope refers to the updated Strategic Research Agenda (SRA)6. EURAD-2 continues to collaboratively develop, maintain and consolidate at the European level the scientific and technical basis of RWM, including disposal.

The scope of EURAD-2 includes scientific and technical activities on all steps (from “cradle to grave”) of RWM:
- Radioactive waste inventory including steps to minimize final radioactive waste to be managed;
- Radioactive waste characterization & processing (including pre-treatment, treatment and conditioning);
- Interim storage of radioactive waste; and
- Disposal solutions – with the main focus on geological disposal of spent fuel, high-level waste (HLW) and long-lived intermediate level waste (ILW).

Specific RD&D required for near-surface or surface disposal and low-level waste (LLW), will be addressed.Nuclear facility dismantling and decommissioning activities are however excluded, although interfaces, and particularly aspects that impacts final disposal could be considered.

The project aims to connect with the wider European Community through, e.g., SNETP, NEA, DigiDECOM community, IGDTP, IAEA, ENSREG, ERDO Association,  and will encourage interaction between different national programmes.

EUROPEAN PARTNERSHIP ON RADIOACTIVE WASTE MANAGEMENT 2 (EURAD-2)

Samkjøring og bestillingstransport har et potensial til å revolusjonere transportsystemet i distriktene ved at kapasiteten i kjøretøyene utnyttes på en bedre måte. Dette bidrar til et mer miljøvennlig, mer økonomisk levedyktig og mer inkluderende transportsystem. 
Prosjektet vil gi kunnskap om og verktøy som skal stimulere til at tilbudet om samkjøring i kombinasjon med kollektivtransport kan utvides på en måte som kommer både brukerne og operatørene til nytte, samtidig som kostandene holdes nede. Det vil vi gjøre ved å studere tre ulike og innovative forretningsmodeller for samkjøring som testes i tre ulike regioner i Norge (Vestlandet, Trøndelag og Agder). Løsningene skiller seg fra tidligere samkjøringsløsninger på to måter: de er offentlig subsidiert, og de retter seg mot spredtbygdestrøk. 
Prosjektet har fem delmål: 
i)	få inngående kunnskap om hva som forklarer bruk/ikke bruk av samkjøring, 
ii)	få kunnskap om hvordan ulike samkjøringstjenester påvirker bilbruk, reiseatferd og tilgjengelighet, 
iii)	optimere rute- og frekvensplanleggingen for samkjøring i kombinasjon med offentlig transport for å forbedre den generelle mobiliteten og velferden til befolkningen i rurale områder, samt å redusere de eksterne kostnadene ved persontransport, 
iv)	identifisere barrierer og suksessfaktorer for oppskalering, og 
v)	å gi interessenter kunnskap og verktøy for å forsterke en oppskalering av samkjøring. 
For å nå disse målene vil vi bruke en blanding av metoder og data (f.eks. fokusgrupper, undersøkelser, geokodede brukerdata, arealbruksstatistikk). Ved å dra nytte av allerede innsamlede data vil vi utvikle panelstudier som vil gjøre det mulig for oss å måle og gi kunnskap om effekten av samkjøring på reiseatferd, utslipp og tilgjengelighet.
Kritiske interessenter er inkludert i prosjektet - alt fra kollektivtransportleverandører, samkjøringsselskaper til fylker- og kommuner - for å bygge bro mellom kunnskapsgenerering og praktiske anvendning.

On-demand ridesharing and shared mobility solutions increase vehicles occupancy and have the potential to revolutionize the transport system in rural areas, making it more environmentally friendly, more economically viable and more socially sustainable. This project will provide knowledge on and tools to stimulate a cost-effective upscaling of ridesharing in rural areas. We will do so by studying three different and innovative business models for ridesharing that are being piloted in three different regions of Norway (Vestlandet, Trøndelag and Agder). These solutions stand out from earlier ridesharing solutions in two ways: they are publicly subsidized, and they target rural areas. 

The overall objective is to stimulate a cost-effective upscaling of public subsidized ridesharing to facilitate a more efficient, sustainable and inclusive transport system in rural areas, by i) gain in-depth understanding on the mechanisms for adoption of ridesharing, ii) gain knowledge on how it impacts car use, travel behaviour and accessibility, iii) optimize ridesharing in tandem with rural public transport to improve the overall mobility and welfare of rural transport users, and reduce the external costs of passenger transport, iv) identify barriers and success factors for upscaling, and v) to provide stakeholders with resources and tools to amplify an upscaling of ridehsaring. This objective addresses the knowledge needs of the collaborative partners and knowledge gaps in the literature. Our project is tailored to reach this objective through a sound theoretical framework, integrated method design, unique data sets (paneldata with a treatment and reference group and user data with gps, combined with land use statistics), as well as qualitative data (e.g focus group interviews and workshops), and an interdisciplinary and cross-sectoral consortium, consisting of research institutes, universities and public sector actors.

Combining Public transit and Ride Sharing in rural Transport

Store skip (over 5000 bruttotonn), som containerskip, bulkskip og tankskip står for ca. 90% av karbondioksidutslippene (CO2) forårsaket av den maritime sektoren i dag. For denne typen fartøy er nullutslippsløsninger, som elektrifisering, ikke lett tilgjengelige. Det er derfor avgjørende å finne andre løsninger for å avkarbonisere dem. En ny teknologi spesielt egnet for store fartøyer, er moderne seil, kalt vindassisterte fremdriftssystemer (WAPS). WAPS har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 60% og dermed redusere klimagassutslippene betydelig. 
For å realisere og maksimere potensialet til WAPS er det avgjørende å ha en grundig forståelse av de komplekse vindforholdene som oppleves på havet og forstå hvordan WAPS bør brukes for å møte denne utfordringen på en optimal måte. Vindforholdene i skipsfart kan variere betydelig avhengig av ruten (dypt hav, kyst, osv.), men også innenfor samme seilas. WAPS må derfor utformes for å fungere i et bredt spekter av vindforhold. Dette kompliseres ytterligere av bevegelsen indusert av fartøyet. Som en ny teknologi, er den fulle innvirkningen av de dynamiske, realistiske vindforholdene på WAPS ennå ikke fullt ut forstått. 
reSail vil fremme vindassistert fremdrift ved å forbedre forståelsen av vindforholdene som WAPS vil utsettes for. Vindmålinger på skip vil sammen med vindtunnelmålinger og modelleringsarbeid muliggjøre forbedring av kontroll, plassering og implementering for å realisere det fulle drivstoff- og utslisppsbesparende potensialet til WAPS.

Wind-assisted propulsion systems (WAPS) have the potential to contribute significantly to the decarbonization of international shipping. They are particularly suited for large vessels, which contribute heavily to global emissions from the maritime industry. To maximise the potential of wind-assisted propulsion the wind conditions WAPS are facing and how they affect wind propulsion ships need to be well understood. reSail will address this challenge by generating full-scale measurement data from a demonstrator ship, examining the ideal placement of wind-assisted propulsion systems (WAPS) on a ship, developing advanced aerodynamic models and control strategies to make the newly acquired knowledge available to a broad audience and finally assess the implications of complex wind conditions on ship operation. 
This will be obtained by a combination of methods ranging from, field measurements on a sea-going vessel, laboratory scale experiments in tailored flow conditions, to simulations of both individual components, such as the control system, as well as the ship holistically. The project will be conducted by a strong consortium comprised of three research institutions with strong competence in maritime transport, fluid mechanics, control strategies and ship operation, both experimentally and numerically, as well as key industry actors in shipping, wind-assisted propulsion and Geo-data. Close collaboration between the partners and among the different tasks in the project will advance wind-assisted propulsion and thus efficient green shipping in Norway.

Sailing with wind-assisted propulsion in realistic wind conditions

Noen av de mest mangfoldige slektene på planeten vår finnes på øyer. Likevel er øyer ofte avsidesliggende og isolerte, og øyarter har små populasjonsstørrelser som gjør naturlig utvalg mindre effektivt og fører til høyere utryddelsesrater. Dette skaper et paradoks: hvordan kan vi observere så stort biologisk mangfold på øyer hvis forholdene tilsynelatende er ugunstige for diversifisering?

I dette prosjektet har vi som mål å utforske dette spørsmålet ved å sekvensere genomer fra tusenfryd (familie Asteraceae) på Galápagos. Vi vil fokusere på tre slekter som er hjemmehørende på Galápagos: Darwiniothamnus, Lecocarpus og Scalesia. Ved å analysere genetiske data håper vi å avdekke hvordan endringer i populasjonsstørrelse, artsdannelse, kolonisering av nye miljøer og populasjonsvekst har bidratt til diversifisering. Vi vil også identifisere genomiske trekk forbundet med diversifisering, med fokus på utviklingen av strukturelle varianter og pangenom-variasjon.

This proposal will study how isolated lineages generate and maintain genetic diversity. Three replicate radiations of the sunflower family on the Galápagos Islands – Scalesia, Lecocarpus and Darwiniothamnus will be investigated. Despite the constraints imposed by founder events, small population sizes, and inbreeding, these radiations exhibit remarkable ecological and phenotypic diversity, prompting the question: how do isolated lineages generate and maintain genetic diversity?

Understanding the mechanisms of genetic diversity generation and maintenance is crucial for predicting the ability of species to recover from human-induced population declines. Habitat fragmentation, habitat destruction, and climate change are rapidly diminishing species diversity worldwide, making it imperative to identify the factors that contribute to the recovery of genetic variation. In this context, insular lineages can serve as model systems as their outstanding diversity arises following a founder event. The findings of this research will directly inform conservation efforts by collaboration with the GalápagosVerde2050 project.

Our research will employ molecular and bioinformatic methods. This includes the ancestral recombination graph to determine the age of genetic variation of different genomic regions, comparing empirical to simulated data, and assessing the role of structural variants and pangenomes in local adaptation. We aim to produce three high-impact manuscripts that offer insights into the generation and maintenance of genetic diversity.

IslandParadox - Unraveling the Paradox of Genetic Diversity in Isolated Oceanic Lineages

Achieving effective reduction in greenhouse emissions necessitates both preventing resource depletion and offering sustainable solutions to meet the increasing demand for energy. The technology developed in the NEXPECH2 project effectively addresses the above-mentioned challenges by using solar energy to convert water to green hydrogen (H2) under standard atmospheric temperature and pressure. Green hydrogen is a clean, sustainable chemical fuel that can be stored on a large scale for a long time and used to replace fossil fuels as a means of energy storage, transportation fuel, and feedstock. The NEXPECH2 ultimate goal is to deliver green H2 on a prototype lab-scale via development of a innovative photoelectrochemical (PEC) system for maximized solar light harvesting and efficient solar conversion to H2. The project will develop a low-cost compact device with an objective of reaching 10% solar-to-fuel efficiency and <10% degradation over 200 h operation.

Next generation photoelectrochemical cell for hydrogen generation (NEXPECH2)

Novel vaccine platform for animal health

Karbon (CO2) fangst og lagring, CCS, mottar betydelig interesse på grunn av det presserende behovet for massiv dekarbonisering av industrisektorer, spesielt innen industrier med høye utslipp (sement, avfallsforbrenning, metallurgi, etc.). Løsemiddelbasert CO2-fangst har nådd kommersialiseringsstadiet, og akseptabel modenhet for industriell distribusjon. Men avhengighet av konvensjonelle kjeler øker basert på fossilt brensel for å levere det betydelige varmebehovet for regenerering av løsningsmiddel, energikostnadene og teknologiens CO2-intensitet, og hindrer dermed mulighetene for rask industriell distribusjon.

eC-Solv-teknologien er en revolusjonerende tilnærming utviklet av SINTEF for elektrifisering av løsemiddelbasert CO2-fangst.  Den erstatter den kjelbaserte energiforsyningen i disse systemene med en varmepumpe som gjenvinner varme som eksisterer i anlegget (adsorber/absorber, kompressorer, røykgass, etc.) og oppgraderer den for bruk i regenereringen av løsningsmiddelet. Vakuum påføres sammen med temperatursvingningen for å redusere temperaturforskjell mellom karbonatisering og regenerering, og dermed maksimere varmepumpens energieffektivitet.  Til tross for dets enkelhet og en enkel plug-and-play natur, påvirker konseptets tekniske implementering dimensjonering av prosesskolonner, driftstemperatur og trykk, og løsningsmiddel/sorbentvalg. Dette krever dermed en perfekt forståelse av den ikke-lineære interaksjonen mellom de forskjellige designaspektene. 

Prosjektet tar sikte på å tilpasse de teknologiske tekniske utsiktene til markedets voksende muligheter, og skape en sterk forretningsmodell for rask kommersialisering og industriell distribusjon.

ec-Solv Carbon Capture - Qualification Project

Midlene fra JORDBRUK-Jord, planter og husdyr fordelt på år

Midlene fra JORDBRUK-Jord, planter og husdyr fordelt på fylker

Midlene fra JORDBRUK-Jord, planter og husdyr fordelt på fagområde

Forsker

Vegetasjonssoner langs vassdrag er et effektivt tiltak for å redusere tap av jord og næringsstoff fra jordbruksarealer. Sedimentasjon av partikler og partikkelbundne stoffer er en viktig renseprosess i vegetasjonssoner. Partikkelbundne plantevernmidler i  overflatevann til sannsynligvis også kunne holdes tilbake i vegetasjonssonen. Transport og tilbakeholdelse av partikkelbundne plantevernmidler gjennom vegetasjonssonen er imidlertid lite undersøkt både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet ønsker derfo rå fokusere på årsakssammenhenger mellom bruk av partikkelbundne plantevernmidler i nedbørfeltet og funn i vegetasjonssonen. Vegetasjonens innvirkning på nedbrytningen av plantevernmidler sedimentert i vegetasjonssonen skal også undersøkes. Data fra felfo  rsøk skal legges inn i en matematisk modell som beskriver forsvinningsbildet av plantevernmidler i felt. Ved hjelp av validerte modeller kan en fremskaffe verdifull bakgrunnsdata i vurderingen av plantevernmidlenes risiko for avrenning på steder hvor det  ikke er gjort feltmålinger, og dermed spare tid og penger. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propiconazol skal undersøkes i prosjektet. Det er behov for økt bruk av disse midlene i forbindelse ved redusert jordarbeiding. Det er gjort  funn av disse midlene i bekker i jordbruksområder. 
Forsøket skal gjennomføres i et etablert felt med vegetasjonssoner. Det skal foretas målinger i avrenningsvann før og etter en vegetasjonssone. Målingene skal foretas ved naturlige og simulerte avrennin gsepisoder. Nebrytingsforsøk av radioaktivt merkede plantevernmidler gjennomføres i laboratoriet. Data fra forsøket brukes til å validere en modell som beskriver forsvinningsbildet til plantevernmidler i felt. 
Dette prosjektet vil sees i sammenheng med i gangsatte arbeider i forsøksfeltet. Prosjektet "Vegetasjonssoners effekt på avrenning av jord og næringssalter fra jordbruksarealer" vil gjennomføres parallelt med dette prosjektet og dermed føre til innsparinger totalt sett i forbindelse med kostnader ti l prøveuttak og lignende. I tillegg vil også dette prosjektet sees i sammenheng med modelleringsarbeid som Planteforsk skal gjennomføre for Landbrukstilsynet. Prosjektet er et samarbeid mellom Jordforsk og Planteforsk Plantevernet.

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann.

Engvekster er et interessant råstoff for bioraffinerier som produserer grønt proteinkonsentrat, fiberrikt grovfôr og andre produkter. Det trengs mer kunnskap om fôrverdien til produktene og bærekraften i verdikjeden. Forskningsprosjektet ONETWO har som mål å evaluere grønt proteinkonsentrat fra presset gras som proteinkilde i kyllingfôr og fiberrik pulp i fôret til melkekyr. Vi vil også bidra til teknologisk utvikling ved å teste nye avvanningsmetoder for råstoffer med høyt vanninnhold. Videre skal vi vurdere bærekraft og utvikle forretningsmodeller for grønt bioraffineri i Norge. For å lykkes med våre ambisjoner og mål inkluderer ONETWO eksperter innen fôrproduksjon, agroteknologi, bioraffineri, husdyr- og samfunnsvitenskap. NIBIO vil gjennomføre prosjektet i samarbeid med Ruralis, Aarhus Universitet, og industripartnerne TINE SA, Felleskjøpet fôrutvikling AS, Norsk kylling AS, Orkel Direkte AS og Scandi Energy AS. Prosjektet vil utnytte NIBIOs pilotanlegg for grønt bioraffineri, husdyranlegg for kontrollerte dyrefôringsforsøk, laboratorier for fôrvurdering med in vitro metoder, samt samfunnsvitenskapelige metoder for utvikling av forretningsmodeller. Forventede effekter av ONETWO vil være økt andel ingredienser som lokalproduseres i Norge, med tilsvarende reduksjon i soyaimport, mindre importavhengighet og høyere matsikkerhet.

Government documents (LMD 2016, LMD 2020) emphasise the need to increase the proportion of locally produced feed stuffs in the Norwegian livestock production sector to strengthen food security, increase sustainability and develop more climate friendly production. Currently, Norwegian animal husbandry is heavily dependent on imported protein feedstuffs, in particular soy which is associated with deforestation and climate gas emissions. ONETWO aims to evaluate biorefinery of forage as a measure to increase self-sufficiency of feed protein in the Norwegian livestock production sector. Biorefinery technology has recently demonstrated successful industrial separation through mechanical pressing of forage crops into parallel commodities and value chains: 1) a green juice that can be de-watered to Green Protein Concentrate (GPC) suitable for monogastrics and 2) a fibre-rich press residue (pulp) that can be ensiled and is suitable for ruminant livestock. Using an transdisciplinary and participatory approach, involving dedicated researchers and industrial partners from different positions along the value chain, we aim to 1) improve the efficiency of the biorefinery process by applying novel de-watering technology, 2) evaluate GPC and pulp as feed for dairy cows and chicken through in vitro digestibility assessment and feeding experiments, and 3) develop business models for biorefinery of forages in a Norwegian context. To successfully address our ambitions and aims, ONETWO includes experts in forage production, agrotechnology, biorefinery, animal and social sciences. An important impact of ONETWO will be to improve utilisation of Norwegian gras resources by incentifying farmers to maintain grass production areas, despite decreasing ruminant production, and to re-open fallow land. Further, it will contribute to increased share of animal feed ingredients being produced in Norway, with a corresponding reduction in soy import, less dependency on imports and higher food security.

One crop, two diets – locally sourced feed for cow and chicken from biorefined forage

Forsyning med protein er en utfordring i økologisk husdyrhold. Engbelgvekster kan brukes av drøvtyggere, men ubehandlet grovfôr er i større mengder ikke egnet som fôr til svin og fjørfe. Ved å separere en lett fordøyelig og proteinrik fraksjon fra en mindre fordøyelig og fiberrik fraksjon, kan engbelgvekster utnyttes av flere husdyrslag. Den proteinrike fraksjonen kan brukes som proteinfôr i svineproduksjon, mens fiberfraksjonen kan benyttes av melkekyr. 
Formålet med ProRefine-prosjektet var å etablere kunnskap som kan brukes til å utvikle verdikjeder basert på fraksjonering av engbelgvekster i økologisk husdyrproduksjon og som kan tilpasses lokale forhold. Ny kunnskap om fôrproduksjon, prosessering og fôring vil bli utviklet og de økonomiske og miljømessige konsekvensene analysert. Videre vil bøndenes holdninger til selvforsyning og forandring til mer samarbeid i mer bærekraftige verdikjeder bli studert. Dette vil bli gjort ved hjelp av feltforsøk, laboratorieforsøk, fôringsforsøk, kvalitative intervjuer, modellering og bærekraftsanalyse. Prosjektet er et samarbeid mellom partnere fra Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Italia og Tyrkia. Den nye kunnskapen kan hjelpe den økologiske landbrukssektoren til å redusere mengden importerte fôrvarer ved økt utnyttelse av regionale biologiske ressurser gjennom nye teknologiske løsninger og forbedret samarbeid mellom bønder. 
I ProRefine-prosjektet ble det sammenlignet to fraksjoneringsteknikker. I den ene metoden ble proteinrike blader skilt fra fiberrike stengler ved hjelp av en ribbehøster. I den andre metoden ble det brukt en skruepresse til å produsere en proteinrik saft og en fiberrik pulp fra den ferske plantemassen. Den grunnleggende ideen er at engbelgvekstene fraksjoneres på gården og at produkter som ikke brukes på gården kan selges som fôr til gårder med andre husdyrproduksjoner eller at stabiliserte produkter selges til fôrindustriene for videre prosessering. Fôrprodusentene vil da kunne tilby fôrblandinger med høy andel norskprodusert protein. Utvikling av verdikjeder for husdyrprodukter, basert på lokale fôrressurser, må være økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. 
Press-saft og pulp av luserne, rødkløver og alsikekløver, høstet fra feltforsøk, ble produsert ved hjelp av en skruepresse i Umeå og Tingvoll. I gjennomsnitt utgjorde pressaft 44% på tørrstoffbasis etter fraksjonering. Alsikekløver og luserne hadde det høyeste relative saftutbyttet og rødkløversorten Gandalf den laveste. Rødkløver ga høyest saftutbytte per arealenhet. 
Ved Aarhus universitet i Danmark ble det produsert ensilasje av blader, stengler og pulp og proteinkonsentrat fra luserne og rødkløver. De proteinrike fraksjonene ble testet i fôringsforsøk med gris i Frankrike og de fiberrike fraksjonene i forsøk med lamm i Italia. Fôringsforsøket med med gris viste at energikoeffisientene for total fordøyelighet var høyere for ensilasje enn for proteinkonsentrat og høyere for luserne- enn for rødkløverprodukter. Standardisert tarmfordøyelighet av essensielle aminosyrer var høyere for proteinkonsentrat enn for ensilasje. Dette indikerer at proteinkonsentrat er en verdifull proteinkilde til gris, mens bladensilasje er mest som et energifôr å regne. 
Vi undersøkte syn på selvforsyning av fôr gjennom fokusgruppeintervjuer med aktører i verdikjedene for kjøtt- og melkeproduksjon i Norge og Sverige. Aktørene uttrykte at selvforsyning i fôr kan ha positiv innvirkning på matsikkerhet, økologiske sykluser, reduksjon av klimagassutslipp og sysselsetting i distriktene. Blant identifiserte barrierer for økt selvforsyning med fôr var mangel på landbruksareal, krevende logistikk, høye investeringskostnader og generelle kunnskapsmangel. Forståelsen for selvforsyning med fôr blant aktørene i verdikjedene var ganske mangfoldig, og vi vil sammenligne disse resultatene med intervjuene i de andre deltakerlandene.
Vi har utviklet to scenarier for hvordan fraksjonering av engbelgvekster kan integreres i husdyrproduksjonen. I det første scenariet utføres fraksjonering og konservering av proteinrikt og fiberrikt fôr på gården og brukes på gården eller utveksles mellom samarbeidende gårder. I det andre scenariet høster bøndene engbelgvekstene og gjennomfører eventuelt forhåndsprosessering. Fôrindustrien utfører videre bearbeiding og produserer fôrblandinger til forskjellige husdyr. Vi vil vurdere de økonomiske og miljømessige konsekvensene av slike produksjonssystemer. I fokusgruppeintervju med aktører i verdikjedene for melk og kjøtt både i Danmark og Norge, har vi identifisert hva disse anser som fordeler og ulemper med de ulike scenariene. Dette er viktig kunnskap for å videre kunne utvikle slike verdikjeder i framtiden.

Protein supplementation is a challenge in organic livestock production. Use of imported protein feeds on organically managed farms limits the recycling of nutrients. Fractionation of forage legumes, through novel harvesting and biorefining techniques, into protein- and fibre-rich feeds for monogastrics and ruminants, respectively, can increase farm self-sufficiency with feed. Economic, environmental and social sustainability needs to be taken into account when developing concepts for localised food systems.
Mathematical models will be developed for protein yields of lucerne and red clover. Leaf stripping and juice production will be studied in experiments located in different regions in Europe and Turkey and assessed for feed value in monogastrics and ruminants. Concepts of local food systems based on fractionations of lucerne and red clover will be assessed for sustainability. A participatory approach will be used to involve stakeholder groups in the project, and to ensure an effective dissemination of the results. Farmers will be interviewed to study attitudes towards self-sufficiency and barriers for cooperation that may be required in implementing localised food systems.
The proposed project will establish important knowledge about how to improve self-sufficiency in organic livestock production. Farmers and feed industry will learn how to produce local feed for both monogastrics and ruminants by fractionating forage legumes. An assessment of economic, environmental and social aspects can be used to adapt sustainable local food systems in different regions.
Through this new knowledge, the organic agricultural sector will be able to reduce the amount of imported feeds in Europe by increased utilisation of regional biological resources. This complies also with the social demand from consumers requesting 100% of the feeds to be derived from the farm or region (EC, 2013), and the Bioeconomy Strategy of the European Commission (EC, 2015).

0 antall prosjekter

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

One crop, two diets – locally sourced feed for cow and chicken from biorefined forage

Tildelt: kr 0,20 mill.

Prosjektperiode: 2022-2025

Sted: Akershus

BIONÆR-Bionæringsprogram

CO Cofund call 1: ProReFine Refined forage legumes as local sources of protein feed for monogastrics and quality fibre feed for ruminants

Tildelt: kr 4,1 mill.

Prosjektperiode: 2018-2022

Sted: Akershus