2025

2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Klima- og miljødepartementet

Diverse

Energidepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Samferdselsdepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Kunnskapsdepartementet

Teknologi

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Tilskudd

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

FNs Bærekraftsmål

Miljøvennlig energi

Digitalisering og bruk av IKT

Maritim

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Transport og mobilitet

IKT forskningsområde

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Exploring Talkwall as a service

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Kunstig intelligens (KI) forandrer økonomien i rekordfart, men vi vet fortsatt ikke helt hvilke konsekvenser det vil få. Vil KI gi oss mer innovasjon, høyere produktivitet og økonomisk vekst? Eller vil det føre til færre jobber, økende ulikhet og mer makt til store selskaper? Politikken vil spille en avgjørende rolle i å styre utviklingen. Myndigheter står overfor et viktig spørsmål: hvordan kan vi sikre at KI gir flest mulig fordeler uten å skape store samfunnsproblemer? Skal politikken først og fremst fremme økonomisk vekst, eller bør den fokusere på å redusere ulikhet og risiko? Å finne riktig balanse er avgjørende, men vi har fortsatt ikke klare svar på hvordan dette kan gjøres best mulig. Dette prosjektet søker å gi svar ved å bruke en ny tilnærming. I stedet for å basere politikk på teori alene, bør vi lære av tidligere erfaringer. Ved å analysere hvordan tidligere KI-relaterte tiltak har påvirket bedrifter og samfunnet, kan vi utforme smartere og mer treffsikre løsninger. Målet er å utvikle politikk som gir størst mulig nytte for samfunnet – både nå og i fremtiden.

There is currently a vivid societal debate and nascent research about the economic effects of artificial intelligence (AI). Some expect to see positive impacts in terms of innovation, productivity and economic growth. Others point to possible economic harms such as technological unemployment, increasing market concentration and exacerbation of income inequalities. 

Public policies will have a crucial role to shape the direction and extent of these effects. However, it is still quite unclear what policies could do to foster the future economic benefits of AI, what they could do to avoid its possible harms, and how they could balance the positive and negative impacts. 

The present project will investigate the trade-off between growth and inequality effects of AI, and analyze how public policies for AI should be designed in order to take this trade-off into account. 

The key novel aspect of the project will be the application of the optimal policy learning (OPL) approach to the study of policies for AI. The main idea of this approach is that optimal policies should be designed by exploiting information about the effects of previous policies on the treated agents, in such a way that new policies will seek to maximize ex-ante the empirical welfare of the target population. In other words, the design of new policies is optimal because it is based upon, and it learns from, the effects of previous policies and the heterogenous characteristics of agents. 

To apply this approach to the study AI policies, the project will develop the following pillars: (1) a conceptual framework of firm heterogeneity and AI, which points out the main factors that affect firms’ adoption of AI and its effects; (2) empirical analysis of how AI and related policies affect different types of firms; (3) analysis of how different policies should be designed in order to maximize empirical welfare, and how these policies can address the trade-off between efficiency and equity effects of AI.

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Professor Anne Lindblom ved Universitetet i Innlandet (INN) har mottatt 11 millioner norske kroner fra Norges forskningsråd til det banebrytende forskningsprosjektet Samiske Erfaringer Med Autisme (SEA). Prosjektet er et samarbeid med Samisk Høgskole (SA). Det fireårige prosjektet har fire forskere: professor Lindblom, førsteamanuensis Bente Ovedie Skogvang og høgskolelektor Silje Hokstad fra INN, og førsteamanuensis Ylva Jannok Nutti fra SA. Det vil bli rekruttert en doktorstipendiat. Hovedmålet med SEA-prosjektet er å lære mer om og forstå de levde erfaringene og opplevelsene til autistiske samiske barn og unge samt deres familier siden det ikke er mye kjent om det tidligere. Samene som er urfolk og minoritet i Norge lever fortsatt med konsekvensene av kolonisering som førte til tap av språk og kultur. SEA-prosjektet har som mål å utvikle pedagogiske støttemodeller for autistiske samiske barn, unge og familier som er kulturelt relevante og basert på samiske levemåter og verdier. Det vil være tre studier i SEA-prosjektet med bruk av kreative metoder. Den første studien er med autistiske samiske barn og unge, den andre er med foreldre og storfamilien og fagpersoner som for eksempel lærere. Den tredje studien vil bruke kreative workshops for unge autistiske samer hvor de kan teste ut ulike måter å uttrykke seg på som musikk, kunst eller håndverk. Resultatene vil bli presentert i samfunns- og skolemøter, forskningsartikler, bokkapitler og konferanser. SEA-prosjektet starter i august 2025 og avsluttes i juni 2029.

The Sámi Experiences of Autism (SEA) project addresses the lack of knowledge on Sámi experiences of autism in Norway, focusing on developing culturally relevant, Sámi-specific educational support models for autistic children, youth, families and professionals. The project explores lived experiences, addressing challenges in family and educational contexts while emphasizing Sámi ways of knowing, being, and doing. This groundbreaking initiative employs innovative Indigenous research methodologies, amplifying autistic Sámi voices through photovoice, empathy-based storytelling, and creative workshops, aligning with Sámi oral traditions. The project is structured into five work packages (WPs): project management (WP1), data collection on autistic Sámi children and youth (WP2), family and professional experiences (WP3), creative workshops to amplify youth voices (WP4), and dissemination (WP5). WP2 and WP3 use culturally adapted qualitative methods, including thematic analysis, to understand perspectives and challenges. WP4 integrates Sámi cultural expressions to empower autistic youth, and WP5 ensures findings inform teacher education, professional development, and policy recommendations. SEA emphasizes ethical research in Indigenous contexts, prioritizing Sámi cultural paradigms, and engaging stakeholders such as the Sámi Parliament, Sámi Special Needs Education Support (SEAD), and the Autism Society in Norway. The project aspires to decolonize and indigenize special education, informing global Indigenous autism research. Outcomes will include peer-reviewed articles, Sámi-specific support models, professional training programs, and exhibitions showcasing creative outputs. With a multidisciplinary team of Sámi and Indigenous researchers, SEA advances inclusive, equitable education and challenges colonial assumptions about autism. By bridging knowledge gaps, SEA aligns with the United Nations SDGs, contributing to sustainable, culturally sensitive educational practices.

Sámi Experiences of Autism

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

This project offers increased understanding of arctic Indigenous cosmologies as a form of environmental knowledge and traces their significance for communities in times of environmental crisis. With a special focus on traditional Sámi cosmologies and Sámi contemporary art, the goal is to explore and trace the appearance of human and non-human protagonists within Indigenous stories, especially about the starry polar night skies. By reappearing each night, these more-than-human figures became haunting entities which provided abstract nature-human relationships with a concrete, sensual and alluring form. Today, Sámi artists refer to these haunting figures to draw attention to their troubled cultural history and the present reality of climate-affected regions. The integration of traditional, recurring ghostly figures from Sámi storytelling – that migrate between the celestial and the earthly, as well as the human and the non-human – stresses the urgency of changing the way humans relate to nature. What is more, these fascinating, haunting and visionary figures provoke speculative futures, in which nature is regarded as a non-human subject. As this concept is becoming increasingly crucial in eco-philosophical debates and policy decisions on environmental justice, this project aims to show that Sámi cosmologies – especially when mediated through art – can play a vital role in changing humans’ perspective on nature.  In recent years, contemporary art has been called upon to give a sensual form to the abstract systematic connections of climate change; the extent of the current crisis is difficult for people to grasp. As a consequence, art is gaining a central role within our societies; it stands at the threshold between sciences, politics and culture. This project deals with art that is engaged in the severe environmental changes of this planet and that stands on the threshold between communicating urgency and being more than a mere messenger of environmental research.

Sámicosmologies: Exploring Indigenous Knowledge Cultures and Practices of Star-Gazing

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

RURALEX addresses the cumulative crisis of environmental expertise across rural Europe and investigates how this relates to broader processes of societal disenfranchisement. In recent years, many rural parts of Europe have struggled with the local effects of large demographic and associated ecological changes, including human out-migration and the abandonment of traditional forms of agriculture and other nature-based livelihoods. These shifts have led to significant losses in what we refer to as “environmental expertise”: loss of knowledge of the land, loss of important traditional practices, loss of tacit expertise about local environments, loss of cultural knowhow. This crisis is at once intangible and deeply impactful. RURALEX will address those profound changes in socio-ecological knowledges and practices, held by both scientific “experts” and lay persons, through long-term ethnographic engagement and deep mapping tools that will be developed collaboratively by the project partners. The project will determine what is being lost and its impact, how these changes take place, and what processes might be put in motion to ensure that local knowledge is adequately valued at the policy-making level. To do so the project draws on multispecies perspectives grounded in anthropology, history, literary, cultural and sound studies, and the environmental humanities. 

RURALEX is a consortium of six universities in Finland, Estonia, Romania, the UK, and Spain, beside Norway, and comparative and collaborative methods will be employed throughout the project.

Knowledge in Crisis: The Dynamics of Environmental Expertise amidst Rural Change

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på år

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fylker

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fagområde

Seniorrådgiver

1) Det er kun korresponderende forfatter som kan søke om støtte.
2) Hvis korresponderende forfatter for en tidsskriftsartikkel krediterer flere institusjoner, kan han/hun bare søke én
av institusjonenes av institusjonenes open access-fond om støtte.
3) Nord-forskere anmodes om å inkludere støtte til å dekke publiseringsavgift i sine søknader om ekstern
finansiering. Artikler som er resultat av ekstern finansiering med avsatte midler til å dekke forfatterbetaling, skal ikke
støttes gjennom OA-fondet.
4) Støtte gis kun for rene open access-tidsskrifter (disse gir fri tilgang til alle artikler), ikke for abonnementsbaserte
hybride tidsskrifter som gir mulighet til frikjøp av enkeltartikler (hybrid open access).
5) Tidsskriftet må være registrert i DOAJ og godkjent på nivå 1 eller 2 i DBH hos NSD.
6) Artikkelen må være fagfellevurdert.
7) Det gis kun støtte til dekning av publiseringsavgift til artikler som er akseptert for publisering. Det gis ikke støtte til
artikler som er sendt inn, men ikke akseptert. Søknader om støtte må sendes innen 4 uker etter
publiseringstidspunkt.
8) Støtte gis ikke for tilleggsavgifter.
9) Hvis artikkelen blir akseptert for publisering, sendes søknad; bruk eget skjema for å søke om støtte til dekning av
publiseringsavgift.
10) Universitetsbiblioteket avgjør søknadene løpende så lenge det er midler.
11) Det er et krav at våre betalingsrutiner følges.
12) Forfatter/søker må påse at artikkelen registreres i Cristin, og at fullteksten lastes opp i Cristin for overføring til
universitetets institusjonsarkiv. Opplasting skal skje senest på publiseringstidspunktet.
13) Dersom støtte avslås fordi fondets midler er oppbrukt, kan det ikke søkes om dekning av utgifter for den samme
artikkelen i et senere år der fondet ev. har fått nye midler.
14) Universitetsbibliotekets avgjørelser er endelige og kan ikke påklages.
15) Universitetsbiblioteket kan i velbegrunnede enkelttilfeller innvilge støtte selv om ikke alle krav er oppfylt.

Støtte til åpen publisering for Nord universitet 2021

OptHyMob-prosjektet tar sikte på å forske på og utvikle programvare som skal brukes til å optimalisere design og drift av hybride systemer bestående av batterier og hydrogen brenselceller om bord på fartøy. Hydrogen brenselcellesystemer er følsomme for lastvariasjoner og har langsom respons og oppkjøringstid. Batterier er derfor en gunstig partner som utfyller brenselcellene i en hybrid konfigurasjon. Hvordan disse driftes påvirker i stor grad systemets drivstofføkonomi og levetid, noe som begge vil være viktige faktorer i den maritime bransjens overgang til nullutslippsløsninger. 

Prosjektet vil bruke og analysere eksperimentelle og fullskala driftsdata for å forstå hvordan brenselceller og batterier påvirker hverandre, og hvordan de best kan brukes sammen for å minimere degradering og forlenge levetid. Dette vil OptHyMob bruke til å utvikle systemer for optimalisering av kraftbalansen på et fartøy bestående av flere batterier og brenselceller, noe som vil bidra til å minimere drivstoffkostnader og forlenge levetid ved å kontinuerlig sørge for at alle komponenter i kraftsystemet opereres på best mulig driftspunkt, både i forhold til hverandre og som helhet. 

Optimaliseringen vil skje gjennom bruk av fysikkbaserte og datadrevne degraderingsmodeller som kjøres i sanntid om bord på fartøyene og som jobber tett med kontrollsystemene om bord. Teknologien som utvikles for driftsoptimalisering i OptHyMob vil også integreres og brukes i designverktøy for hybride installasjoner av batteri og hydrogen brenselceller. 
Ved operasjoner i sjøgang er det store dynamiske variasjoner av propulsjons- og maskinerilast. For å kunne gjøre en nøyaktig lastbalansering er det derfor viktig å gjøre en god prediksjon av hvordan lastene på fartøyene vil være de kommende minuttene. OpyHyMob bygger derfor på arbeid som gjøres i KSP-prosjektet HyEff, ledet av NORCE, hvor det utvikles et prediksjonssystem som predikerer neste minutters bølgekrefter og fartøybevegelser.

Corvus Energy – the world’s leading provider of energy storage solutions for the maritime industry, NORCE – one of the leading Norwegian research centers, Topeka - a zero-emission shipping company in the Wilhelmsen group, SinOceanic Shipping – provider of management services to ship owning companies and SEAM – a leading supplier of hybrid and fully electric solutions to the maritime industry has joined in a consortium for a combined KSP and IPN development

The industrial project “Optimized Hydrogen Powered Maritime Mobility”, short name OptHyMob, will significantly improve hydrogen fuel economy and extend system lifetime for maritime fuel cell-battery hybrid systems, both being essential and important factors in making the maritime sector progress towards zero-emission shipping. As both factors depends to a large extent on how the system is operated, it is imperative to manage the system in a way that maximizes its durability and efficiency in order to minimize the total cost of ownership.

The project will combine experimental and full-scale operational data with knowledge of degradation mechanisms in maritime fuel cells and batteries to develop a cost-optimization system for optimal load distribution between fuel cells and batteries applied for ship propulsion. The system will be based on physics-based and data-driven models, and implemented in an industrial clustered edge computing infrastructure.

To succeed with the innovation, research is needed to gain knowledge about degradation mechanisms in batteries and FC systems used in maritime applications, how they affect each other and how they best can be used in combination to limit system degradation and extend system lifetime. This project will perform this research in close collaboration with and relation to the KSP project titled “Energy efficient operation of hydrogen powered vessels”, with short name HyEff, led by NORCE.

Optimized Hydrogen Powered Maritime Mobility

HyLOCD -prosjektet har forsket på og utviklet en deteksjonsmetode for tap av inneslutning av hydrogen for maritime brenselcellesystemer. HyLOCD -prosjektet har utviklet modeller for hydrogentilstand i hele brenselscellesystemet. Eksperimentelle resultater for hvordan hydrogenet oppfører seg i et ekte brenselscellesystem har blitt produsert og brukt til validering av de utviklede modellene. Deteksjonsmetoden har blitt utviklet fra industriell forskning. Metoden har vært en del av grunnlaget for en begrensingsstrategi for hydrogenlekkasje og sikkerhetsfilosofi for systemet. HyLOCD -prosjektet har vært en del av H2NOR -prosjektet for å kommersialisere masseproduserbare modulære maritime brenselcellesystemer. Prosjektet startet 1.oktober 2021 og avslutning 31.desember 2024.

There are three main innovations in H2NOR which will be realized in the project: 1) maritime fuel cell (FC) systems developed for scalable production and deployment, 2) a combined fuel cell and battery management system (FCBMS), and 3) inline real time detection of hydrogen loss of containment (HyLOCD).

Safety management is an integral part of hydrogen fuel cells. The research proposed and applied funding for in HyLOCD will directly impact both the physical design and the FCBMS. Sensor placement, knowledge about hydrogen behavior, barrier strategies, are factors which will impact the product design and ultimately the ability to deploy at scale in the industry. The industrial research proposed in this project will lead to safer maritime hydrogen fuel cell systems. The innovation in HyLOCD is a safety system for maritime fuel cells where the loss of containment of hydrogen from the system will be detected by inline sensors. This innovation will lead to earlier detection of potential leaks and knowledge of leak position to facilitate a better and safer system response. A product of the research project is a mathematical system model that can be used for system optimization for specific load profiles during design and operation.

0 antall prosjekter

MARITIMFORSK-MARITIMFORSK

Optimized Hydrogen Powered Maritime Mobility

Tildelt: kr 13,9 mill.

Prosjektperiode: 2022-2027

Sted: Vestland

ENERGIFORSKNING-ENERGIFORSKNING

Inline hydrogen loss of containment detection

Tildelt: kr 6,1 mill.

Prosjektperiode: 2021-2025

Sted: Vestland