2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Energidepartementet

Diverse

Utenriksdepartemente

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Kommunal-og distrikt

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Frittstående prosjekter

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Nettverkstiltak

Japan

Australia

Storbritannia

Sveits

Tyskland

Nederland

Kina

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonale utlysninger

Klima

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Nordområdene

Polar

Naturmangfold og miljø

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Globale utfordringer

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Anvendt forskning

Marin

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Vi ønsker gjennom en serie med arrangement å belyse hvordan nye digitale løsninger, automatisering og standardiserte operasjoner kan skape en tryggere, mer effektiv og mer bærekraftig transportsektor, med vekt på kommunikasjon mellom skip og havn, og havner som knutepunkt i transportkjeden. Arangementserien vil være en unik mulighet til å fremme nye innovasjoner og forskning innen maritim digitalisering og multimodal transport, som har klare gevinster for både miljøet og norsk næringsliv.

Med Maritim ITS som paraplybegrep ønsker vi å vise frem de potensielt store gevinstene ved å samle maritime og multimodale aktører rundt nye digitale løsninger. Kunnskapen er utviklet i en rekke forskningsprosjekter, blant annet finansiert av Forskningsrådet og EU. Nå ønsker vi å formidle dette til et bredt publikum, inkludert industri, myndigheter, studenter, forskningsmiljøer og den interesserte allmennheten.

ITS Norway v/prosjektleder og Ørnulf Rødseth er hovedarrangør. Vi tar utgangspunkt i erfaringer fra tidligere og pågående NFR- og EU-prosjekter knyttet til Maritim ITS, sammen med partnere fra disse prosjektene (blant annet Grieg Star, NAVTOR, SINTEF Ocean og Kystverket). Arrangementene vil presentere foreløpige resultater fra prosjektene. Endelige resultater fra de avsluttede prosjektene blir presentert, med fokus på å vise at arbeidet fortsetter utover prosjektperioden og at de norske aktørene fra prosjektene dominerer internasjonalt i den videre utviklingen av intelligente transportsystemer for skipsfarten.

I tillegg til forsknings- og næringslivsperspektivet fra disse prosjektene, er Klimastiftelsen ZERO med for å få et tydelig og overordnet klimaperspektiv på tematikken. Slik oppnår vi en helhetlig tilnærming til hvordan maritim sektor, logistikksentraler og transportknutepunkt kan bli mer energieffektive, digitalt samkjørte og samtidig ivareta hensynet til klima og miljø.

Maritim ITS: Digitalisering, sikkerhet og effektiv samhandling i transportsektoren

SOLUME-prosjektet vil undersøke hvordan endringer i lys påvirker havene våre. Som svar på en utlysning fra JPI Oceans, har dette internasjonale initiativet som mål å forstå konsekvensene av formørkning av kystvannet og kunstig lys om natten (ALAN) for kystøkosystemer.
Prosjektet ledes av Leibniz Institute for Baltic Sea Research Warnemünde (IOW) og inkluderer fagmiljø fra Tyskland, Polen, Norge, Irland, Storbritannia og Malta. De vil  undersøke hvordan lysforholdene under vann langs den europeiske kysten har utviklet seg over tiår og århundrer, ved å bruke historiske data og avanserte modelleringsteknikker for å avdekke drivkrefter, kilder og konsekvenser av disse endringene.
Forskningen vil dekke store europeiske havbassenger og fokuserer på spesifikke regionale casestudier. Den vil utforske land-hav-forbindelser samt affekten av  temperatur- og salinitetsgradienter. ISOLUME er unikt i måten det undersøke fire dimensjoner av marine lysforhold: intensitet, plassering, timing og bølgelengde, med fokus på endringer de siste 25 årene og framskrivninger for 2050.
Prosjektet involverer eksterne partnere fra ulike europeiske land, industri, interessenter og samfunnet. Gjennom et vitenskapelig rådgivnings- og interessentpanel, har ISOLUME som mål å utvikle effektive overvåkings- og forvaltningsstrategier og etablere retningslinjer for å dempe konsekvensene av endrede marine lysforhold. Den vitenskapelige kunnskapen basert på forskningen i ISOLUME vil fremme effektive overvåkings- og forvaltningsstrategier og etablere retningslinjer for å moderere  endringen i marine lysforhold.

The ISOLUME project is a response to the JPI Oceans call on the “Consequences of Changing Marine Lightscapes”. This call identifies the urgent need to understand both the drivers and impacts of changes in marine lightscapes on the marine environment that result from both coastal darkening and marine artificial light at night (ALAN) pollution. Our international consortium, led by the Leibniz Institute for Baltic Sea Research Warnemünde (IOW), includes partners from Germany, Poland, Norway, Ireland, UK and Malta. ISOLUME will assess how marine lightscapes have changed across European sea basins over decadal to centennial timescales, and determine drivers, sources and impacts of these changes at both large and small scales. Our approach combines historical trend analyses of in situ and remotely sensed marine optics with statistical and mechanistic modelling. It covers both large, European sea basin scales and focussed smaller scale regional case studies addressing different aspects of drivers and impacts of changing marine lightscapes. The investigation includes marine, estuarine and freshwater systems, land-ocean connectivity and temperature and salinity gradients. The project uniquely investigates four dimensions of marine lightscapes: intensity, location, timing, and spectra, with a focus on changes in the recent 25 years and projections for 2050. The involvement of external partners from European countries, industry, stakeholders, and society is facilitated through a Science Advisory and Stakeholder Panel supported by a scoping activity and a call for expression of interest. The scientific evidence-based knowledge developed in ISOLUME will advance effective monitoring and management strategies and establish policy frameworks to mitigate changing marine lightscapes.

IndicatorS Of changing Lightscapes in Underwater Marine Ecosystems

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

Lys spiller en avgjørende rolle for livet i havet. Lyset driver fotosyntesen, styrer hvordan dyr finner mat, hvordan de unngår rovdyr og hvordan de beveger seg gjennom vannet. Livet i havet er tilpasset naturlige svingninger i lysstyrke, og er derfor følsomt for endringer i både lysstyrke og døgnsykluser. Forurensning og algeoppblomstring hindrer for eksempel sollys i å trenge ned i havet, dette fører til mørkere kystvann (kystformørkning). Kunstig lys om natten (Artificial Light at Night, ALAN) fra byer og skip tilfører derimot lys om natten. Disse endringene kan forstyrre viktige atferdsmønstre, som for eksempel den daglige vertikale forflytningen hos dyreplankton, som søker tilflukt i dypere (mørkere) vann på dagtid og bruker nattemørket som kamuflasje når de svømmer mot overflaten for å spise. Endringer i denne adferdselen kan forstyrre viktige næringskjeder og økosystemer i havet.  I ALANIS-prosjektet vil vi undersøke hvordan kunstig lys om natten og kystformørking påvirker havmiljøet. Dette gjøres gjennom en tverrfaglig og regionalt bred forskningsinnsats som kombinerer avanserte lysmålinger, kontrollerte eksperimenter, feltstudier og økosystemmodellering. Ved å integrere fysiske og biologiske data med satellittobservasjoner og eksperimentelle funn, har ALANIS som mål å lage et risiko- og sårbarhetskart for europeiske farvann, som vil gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å forstå og håndtere effektene av lysforurensning på viktige økosystemfunksjoner, som for eksempel karbontransport.

In aquatic environments natural light not only determines the rate of photosynthesis as primordial energy source but also critically influences trophic interactions throughout the entire food web. Light modulates visual predation by many predators as well as predation avoidance strategies by the prey and thus structures the vertical organization of aquatic ecosystems. Alterations of light, a reduction of underwater light intensity due to coastal darkening (CD) or additional light at night from artificial light sources (ALAN) have the potential to strongly effect zooplankton diel migration patterns with consequences to whole marine ecosystems.
In ALANIS, we will investigate the proliferation of ALAN from coastal activities and shipping and its impact on organismic behaviour such as vertical migration and on key ecosystem functions, while also considering counteracting effects of CD. We will apply a cross-basin state-of-the-art research pipeline approach, linking spectrally resolved light measurements, single species lab and in situ mesocosm studies, with community-wide field experiments and ecosystem modelling. Experimental and observational study sites will cover different regions. The expected results will provide the necessary fundamental physical characterization of underwater ALAN and will deliver an assessment of zooplankton photo-responsiveness and -behavioural thresholds. Remote sensing data of ocean brightness at night and long-term observations of ocean colour will be used to establish an atlas of ALAN for European waters. This ALAN risk map together with the biological and physical knowledge leveraged at the study sites will be integrated into a mechanistic modelling approach for producing a sensitivity map of potential impacts of ALAN and CD on key ecosystem functions such as export flux. Collaborative communication, dissemination, and outreach of ALANIS results will efficiently inform decisions and actions of a diverse group of stakeholders.

Lightscapes ALANIS - ALANIS: Impacts of Artificial Light At Night on pelagIc ecosystems in European Seas

Mikrobiomet har en stor betydning for helse hos alle vertsorganismer. Kolonisering av tarm med helsefremmende mikrobiota kan derfor være en god metode for å fremme god helse og velferd hos oppdrettslaks. I dette prosjektet ønsker vi å vise hvordan to spesifikke melkesyrebakterier (LAB) – Lactiplantibacillus plantarum R2 Biocenol TM (CCM 8674) og Limosilactobacillus fermentum R3 Biocenol TM (CCM 8675) – kan forbedre helse, velferd og overlevelse hos oppdrettet atlantisk laks.
For å dokumentere helsefremmende egenskaper skal laks fores LAB, fra tidlige livsstadie  gjennom smoltifisering og videre gjennom påvekst i sjø. Gjennom hele prosjektperioden skal det registreres informasjon om fiskenes vekst, helse og velferd, samt kvaliteten på den ferdige fileten. Vekst vil måles med tradisjonelle indikatorer, mens helse vil vurderes ved å undersøke immunforsvar, styrken til slimhinnene og fiskens motstandskraft mot vanlige utfordringer som lakselus og vinter¬sår. I tillegg vil operasjonelle velferdsindikatorer studeres i prosjektet. 
Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for å utvikle et nytt helseprodukt for atlantisk laks – som skal lanseres kommersielt når prosjektet er avsluttet.

Lactobacilli-based feeds for robustness and health of salmon for business  (Prob-Fôr FB)

«Torsion»-prosjektet har som mål å gjøre det enklere å overvåke tilstanden til roterende maskineri i marine miljøer ved å bruke avanserte, kontaktløse sensorer. Ved å analysere dataene kan vi oppdage endringer i systemet for å diagnostisere og forutsi feil. Tidligere tester har vist at måling av torsjons-moment og vinkelhastighet er effektive for å oppdage feil tidlig. Systemet kan enkelt kobles til eksisterende plattformer som SCADA og fanger opp feil som tradisjonelle systemer ikke klarer. Med kontaktløse sensorer fra Kongsberg Maritime blir systemet enda mer pålitelig og holdbart i tøffe offshore-forhold. To doktorgrads-studenter ved NTNU avdeling for Marinteknikk deltar i dette prosjektet.

The Torsion project aims to develop advanced methods for condition monitoring of critical components i.e. electro-mechanical rotating machinery in marine and maritime applications using high-resolution, high-accuracy torsional measurements via contactless sensors. The modal analysis will then be employed to post process the data extracting the system properties changes trend for diagnosis and prognosis. Earlier works through extensive simulations have shown that the torque estimation and angular velocity measurements can be a reliable, yet cost-effect approach for early fault detection of electro-mechanical systems. The main advantage of such system compared with traditional vibration measurement is that the system can easily be integrated with existing data acquisition platform, for example Supervisory Control and Data Acquisition (SCADA) system which is commonly installed for operational monitoring. In addition, the torsional measurement can capture the failures in torsional direction particularly due load variations which are not possible by the traditional system. The novelty of adding contactless angular velocity sensor, a technology offered by Kongsberg Maritime, will even further improve the condition monitoring system life and reliability in harsh offshore conditions enabling to implement other advanced methods for system identifications.

Advanced Prognostic Condition Monitoring System for Rotating Machinery using Contactless Sensors Integrated with Operational Modal Analysis

Midlene fra ELSA-Etiske,rettslige og samf.m. as fordelt på år

Midlene fra ELSA-Etiske,rettslige og samf.m. as fordelt på fylker

Midlene fra ELSA-Etiske,rettslige og samf.m. as fordelt på fagområde

Forsker

NanoEcotoxEthics-prosjektet var et integrert forskningsprosjekt finansiert av ELSA-programmet til Norges forskningsråd (NFR). Prosjektet var en del av NFRs innsats for å fremme ansvarlig forskning, innovasjon og teknologiutvikling gjennom å la forskere fr a samfunnsvitenskap og humaniora arbeide sammen med naturvitenskapelige forskere, ingeniører og teknologer for å identifisere og løse etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter relatert til deres arbeid.

En underliggende forutsetning til denne tilnæ rmingen er at finansiering av slikt samarbeid kan utvikle mer reflekterte og ansvarlige forskere som vil være i stand til å vurdere de sosiale og etiske implikasjonene av sitt eget arbeid, samt å oppnå at  forskning og utvikling har som fokus  en styrket  samfunns- og miljømessig bærekraftig innovasjon.

Det integrerte NanoEcotoxEthics-prosjektet, som nå er ferdig etter tre og et halvt års prosjektarbeid, undersøkte etiske aspekter ved økotoksikologiforskning innen bio- og nanoteknologier. Økotoksikologi  er et vitenskapelig felt som undersøker muligheten for at nye kjemikalier og teknologier kan skade miljøet. Denne type forskning danner et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag som kan brukes som grunnlag for forvaltningens beslutninger om de miljømessige kons ekvensene av nye, og ofte kontroversielle, teknologier som bio- og nanoteknologi.

Med den rollen økotoksikologi spiller i miljøregulering av nye og fremvoksende teknologier, var NanoEcotoxEthics-prosjektet interessert i de etiske problemene som oppsto  i økotoksikologenes arbeid, og hvordan disse kan håndteres i praksis. I løpet av prosjektet jobbet Dr Fern Wickson sammen med tre forskjellige økotoksikologi-laboratorier (Tromsø, Oslo og København) for å undersøke de sosiale og etiske aspekter innen dett e fagområdet.

Arbeidet med forskerne i disse tre ulike laboratoriene, der en jobber med bioteknologi og to med nanoteknologi, avslørte at selv om de fleste forskere ikke mangler evnen til å reflektere over sosiale og etiske dimensjoner ved sitt arbeid,  mangler de ofte tid til slike vurderinger. En intensjon i dette prosjektet var derfor å åpne et rom for felles etisk refleksjon. Gjennom denne muligheten til felles etisk refleksjon og prosjektets forskningsresultater, ble det klart at det i praksis ofte  ligger sterke føringer på forskernes valg av problemstillinger, og at dette ofte fører med seg etiske problemstillinger.

For eksempel ble økotoksikologer som arbeider innen bioteknologi funnet å ha sterkt begrenset tilgang til prøvemateriale. Genmodif iserte planter er for eksempel ofte patenterte av selskaper. Som uavhengige av bedriftens interesser, så forskerne involvert i dette prosjektet på sin forskning som i offentlighetens interesse, men kunne ikke lovlig få tilgang til mange av de materialene  de ønsket å teste og som er søkt godkjent i europeiske markeder.

Dette var avdekket som en av deres største etiske problemstillinger og en av de mest betydelige utfordringene til ansvarlig innovasjon på dette området. Som økotoksikologer hadde de liten  påvirkningsevne til å løse dette problemet på egenhånd.

For de som jobber med nanoteknologi var en av de største etiske utfordringene at mange av dagens standardtester sier lite om hvordan nanomaterialer kan oppføre seg i miljøet. Det arbeides med å f orbedre standardene og testene på dette feltet, men en forutsetning for å delta i arbeidet med standardiseringsorganisasjoner som ISO eller OECD er at man har finansiering til å delta på møtene som holdes ulike steder i verden, og tid til å holde tritt me d den konstante strømmen av informasjon over de år eller tiår det tar å utvikle en internasjonalt godkjent standard.

Svært få offentlig finansierte forskere har de nødvendige ressursene til å gjøre dette, noe som betyr at industriinteresser kan komme t il å dominere prosessen og at resultatene vil kunne reflektere politiske kompromisser i større grad enn vitenskapelig konsensus. Forvaltere implementerer ofte ukritisk slike internasjonale standarder som en garanti for vitenskapelig kvalitet, og økotoksik ologer som ønsker at forskningen skal kunne brukes av forvaltningsmyndighetene vil da føle seg forpliktet til å bruke dem.

Modellen for integrerte prosjekter antar at hvis problemene er identifisert i laboratoriet, kan arbeidet styres i en mer ønskelig  retning. Men forskning i NanoEcotoxEthics-prosjektet fant at dette legger for mye ansvar på forskerne, og for liten fokus på de sosioøkonomiske og politiske kreftene. Prosjektet avdekket at vitenskapelig kunnskap om potensialet for miljøskade fra nye tek nologier er i stor grad begrenset av rettighetsproblematikk, internasjonale standardiseringsorganer og mektige økonomiske interesser. For å oppnå ansvarlig forskning og innovasjon, er det derfor behov for å utvide arbeidet ut over de offentlige vitenskape lige laboratorier for å inkludere et bredere spekter av aktører og institusjoner til å forme vitenskapen og kompleksiteten innen innovasjon.

The fundamental question framing the issues of interest in this research project is: What does it mean to benefit/harm the environment?

To address this question the project adopts an integrative approach in which social and natural scientists collaborati vely work to understanding the environmental impact of emerging nanotechnologies. Specifically, the project aims to combine the philosophy of environmental ethics with the science of ecotoxicology to address the lack of interdisciplinary activity between  these fields and stimulate mutual reflection and co-production.

The specific research questions to be investigated through the project are:
1. How can benefit/harm to the environment be variously framed and understood?
2. How is scientific knowledge on e nvironmental impacts generated, interpreted and used?
3. How are these issues of science and ethics entangled in practice?
4. What does this entanglement imply for the development of socially robust science?
5. What does this entanglement imply for respon sible environmental governance?
All of these research questions will be explored in relation to the concrete technological case study of the use of nanoparticles for environmental remediation and specifically, the use of zero valent iron and bimetallic na noparticles.

This project contains five interconnected workpackages. These are:
1. Environmental Ethics - Surveying Perspectives
2. Ecotoxicology -  Developing Robust Science for Policy
3. Public Engagement - Trialling The Ecological Dialogues
4. Quality  Evaluation - Assessing Transdisciplinary Research
5. Policy Implications - Advancing Responsible Ecological Governance

The main deliverables of this project include 9 academic research papers submitted to international peer-reviewed journals, 3 popular  press scientific chronicles and one policy brief. Furthermore, three public engagement exercises, 2 project walkshops and 1 interactive stakeholder workshop will also be arranged.

Integrating Ecotoxicology and Ethics for Responsible Ecological Governance: The Case of Nanoparticles for Environmental Remediation

Dagens vær- og klimamodeller lider av betydelige feil på grunn av atmosfære-hav vekselvirkninger og atmosfæriske værmønstre som ikke er godt nok representert. Vi tar sikte på å forbedre modellene ved å identifisere prosesser og værsituasjoner som fører til betydelige prognosefeil. Funnene våre vil styre modellutvikling i polarområdene som vil komme globale vær- og klimamodeller til gode. Vi vil i sær fokusere på atmosfære-hav vekselvirkninger under kaldluftsutbrudd, s hvor kalde polare luftmasser strømmer over varmere hav. Disse kaldluftsutbruddene forårsaker størstedelen av den totale varmevekslingen mellom atmosfære og hav i polarområdene. Flere nyere og kommende feltkampanjer gir verdifulle data for å vurdere påliteligheten til modellene våre.
Ettersom de nevnte værsituasjonene er knyttet til den atmosfæriske sirkulasjonen på større skala, vil vi undersøke koblingsmekanismer mellom polar og lavere breddegrader, med spesielt fokus på inntrenging av varme og fuktighet i Arktis. Det har nylig blitt foreslått at slik inntrengning vil forekomme hyppigere i et varmere klima, men en grundig vurdering av hvor godt disse hendelsene er representert i våre vær- og klimamodeller gjenstår fortsatt. Vi vil undersøke slike telekoblinger for å identifisere modellfeil.
Våre resultater vil forklare feil i vær- og klimamodeller knyttet til atmosfære-hav vekselvirkning og representasjon av værsituasjoner. Gitt viktigheten av vekselvirkningen mellom atmosfære og hav i de subpolare områdene, vil funnene våre ha en betydelig innvirkning på vær- og klimaforskningsmiljøet.

State-of-the-art weather and climate prediction models suffer from significant biases due to misrepresentation of local processes of atmosphere-ocean interactions as well large-scale biases in circulation patterns and variability of weather times-scales. We aim to improve prediction models by identifying pertinent processes leading to significant biases, attributable to both local as well as large-scale mechanisms. These findings will guide model development to improve predictive capabilities in the polar regions with ramifications for the global energy cycle. In particular, we will focus on the local atmosphere-ocean interactions during cold air outbreaks, which contribute to more than 70% of the overall heat exchange. Several recent and upcoming field campaigns address these processes providing valuable data for model inter comparison and process studies. We will assess model biases for heat and moisture exchange as well as deficiencies of models to represent these synoptic to mesoscale processes.

As these weather events are in general connected to the larger-scale setting of the atmospheric circulation, we will investigate teleconnection and coupling mechanisms between polar regions and lower latitudes to assess the importance of external influences on Arctic climate and their representation in climate models. Particular focus will be on large-scale patterns associated with significant incursions of heat and moisture into the Arctic, with ramifications for the local development as well as the global energy exchange. It has recently been argued that these incursions are becoming more frequent with climate change, though a thorough assessment of the representation of the magnitude and variability of these events in climate models is still lacking. As this knowledge is needed to identify associated biases in energy transport, we will quantify and characterize these teleconnection events as well as attempt a bias attribution to their potential misrepresentation.

Atmosphere-Ocean Interactions over Key Regions of the Arctic and Their Linkages to Midlatitudes

Vi bruker ofte vær- og klimamodeller til å forutsi den atmosfæriske tilstanden på kort og lang sikt. Disse modellene er avhengige av en god beskrivelse av fysiske prosesser, særlig de som er relatert til sky- og regndannelse, som påvirker den atmosfæriske utviklingen. Slike beskrivelsene er ofte basert på forutsetninger som vi fremdeles ikke har en fullstendig teori for. Dermed sliter vi fortsatt med å forstå rådende avvik i plasseringen av jetstrømmer og stormutvikling. For eksempel, mens utviklingen av stormer tradisjonelt antas å redusere temperaturforskjellene ved midlere breddegrader som gir opphav til stormutvikling, forsterker stormenes sky- og regndannelse disse temperaturforskjellene, noe som noen ganger resulterer i en netto økning. Slike sykluser er mest sannsynlig forbundet med klynger av stormer med betydelig sosioøkonomisk innvirkning. Mens mekanismene relatert til hvordan livssyklusen til stormer endrer temperaturfeltet må bestemmes av stormens varme og kalde fronter, mangler vi en detaljert forståelse av samspillet mellom prosesser langs disse frontene og deres forhold til stormklynger så vel som deres klimatologiske intensitet og variasjon. Vi foreslår derfor å utvikle et samlende rammeverk som ser nærmere på disse fysiske prosessene på tvers av fronter og stormer.

There is a dichotomy between theoretical understanding and modelling of weather and climate, where the former mainly assumes a dry atmosphere while the latter relies on parameterizations of physical processes, especially related to moisture and phase changes that can yield a significant feedback on the dynamics. With prevailing model biases in jet streams and storm tracks often being tied to these processes, we thus lack a theoretical underpinning that can aid a physical attribution and alleviation of these biases. For example, while the development of cyclones is traditionally thought to reduce the midlatitude temperature gradient that gives rise to storm development, latent heating within these storms enhances the temperature gradient, sometimes even yielding a net increase. These cycles are most likely associated with events of cyclone clustering with significant socio-economic impact. While the mechanisms by which cyclone lifecycles alter temperature gradients must be determined by frontal dynamics, we lack a detailed understanding of the interplay between processes along fronts and their relation to cyclone clustering as well as storm track intensity and variability. We therefore propose to develop a framework combining moist dynamics across fronts, cyclones, and the storm track.

Our framework will clarify the pertinent mechanisms and the role of frontal lifecycles and cyclone development in storm track variability and thereby aid our understanding of prevailing model biases. It will also contest our understanding of cyclone development, as our new paradigm allows for cyclones to increase temperature gradients. As our new moist storm track model will explain the positioning, intensity, and variability of storm tracks in terms of moist processes, it will allow us to physically attribute model biases and formulate alternative hypotheses about the cause for future shifts of storm tracks.

Bias Attribution Linking Moist Dynamics of Cyclones and Storm Tracks

Ekstratropiske lavtrykk er sentrale for klima og vær ved midlere breddegrader, der luft-sjø-interaksjoner spiller en avgjørende rolle for deres opprinnelse og intensivering, og dette gir således usikkerheter i modellene og utfordringer for prognosene. Forståelse av samspillet mellom fronter i havets overflatetemperatur og atmosfæren er derfor avgjørende for å forstå rollen av diabatiske prosesser i ekstratropiske lavtrykk, og kan derfor begrense usikkerheten. Mens nyere studier framhever betydningen av luft-sjø-interaksjoner for utvikling og intensivering av lavtrykk, mangler vi fremdeles et teoretisk rammeverk som forener fuktig baroklin påvirkning av luft-sjø-interaksjon og diabatiske prosesser.

I løpet av det siste året deltok forskerne innen UNPACC på digitale EGU-konferanser med tre presentasjoner. Gruppens numeriske modelleringsrammeverk har blitt brukt til idealiserte studier av ekstratropiske sykloner med spesifikt foreskrevet havoverflatetemperatur (SST) som ble flyttet under syklonen. Flere følsomhetseksperimenter er utført, og analysen indikerer en sterk respons av syklonutviklingen med hensyn til den underliggende SST og dens gradient, slik at sykloner utvikler seg sterkere over høyere SST mens intensiveringen svekkes når de beveger seg over lavere SST. Det ble funnet ut at følbare varmeflukser dempe rsyklonutviklingen, mens latente varmestrømmer bidrar til en ytterligere intensivering. To artikler ble publisert om disse funnene i 2020, og en er i forberedelse til 2021 om utvidede idealiserte simuleringer.

ERA-Interim-dataene har blitt brukt til å klassifisere sykloner med hensyn til deres bevegelse langs eller over SST-fronten i Atlanterhavet og Kuroshio-regionen. Resultatene indikerer at sykloner reagerer sterkest på SST-fronten når banen deres krysser fronten fra den varmere til den kaldere SST-siden. Mens kontrasten mellom land og hav spiller en betydelig rolle i området rundt Golfstrømmen, har posisjonen til jetstrømmen og intensiteten i Kuroshio en mer dominerende rolle. Disse resultatene er publisert i to artikler i Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society. Videre testet vi viktigheten av SST-fronten ved å bruke modellsimuleringer med en realistisk og jevn SST-front. Kontrollkjøringen bekreftet analysen vår med ERA-Interim-data. Videre fant vi at bidraget fra overflatefluksene i Golfstrømmen og Kuroshio-regionen var sterkest påvirket i perioder der ingen sykloner var til stede, noe som støtter argumentet om at SST-fronten kanskje ikke hadde en direkte innflytelse på syklonutviklingen.

Når det gjelder samspillet mellom atmosfæriske og oseaniske fronter, har vi utviklet et nytt teoretisk rammeverk om hvordan de underliggende SST-gradientene påvirker atmosfærisk frontdannelse lavt nede. Dette er lagt ut for publisering i 2020 og er for tiden under fagfellevurdering. Modellen vil bli utvidet til å omfatte vertikal bevegelse tvunget av samspillet mellom fronter og havoverflatens temperaturgradienter. Beregningene vil bli fullført og resultatene vil bli beskrevet i en artikkel som skal skrives de kommende månedene.

Vi undersøkte også konkrete eksempler på sykloner som etterlot områder med forsterket baroklinisitet. For ekstremværet Dagmar fant vi en direkte kobling fra diabatisk tilgjengelig potensiell energiproduksjon til eddy kinetisk energi. Vi sammenlignet den isentropiske skråningsfordelingen med den tidsmessige fordelingen av ekstratropisk syklonforekomst og foreslår derved en ny hypotese for dannelsen av klyngebegivenheter. Dette arbeidet ble utgitt i 2020. Vi kompilerte også kompositter av eksempler for klyngede og ikke-klyngede hendelser, for å se om andre klyngeeksempler oppfører seg på samme måte som Dagmar-saken. De første resultatene indikerer at diabatisk oppvarming langs den etterfølgende kaldfronten er en generell egenskap ved klynging. Vi forbereder for tiden en klimatologisk studie som skal leveres inn de neste månedene.

Extratropical cyclones are a key feature of the mid-latitude climate and weather, where unresolved mesoscale air-sea interactions are thought to play a crucial role in their genesis and intensification, yielding model uncertainties and forecast challenges. Understanding these mesoscale interactions between ocean sea surface temperature fronts, ocean eddies, and the atmosphere is thus essential for understanding the role of diabatic processes in extratropical cyclones and constraining uncertainty.

While recent studies highlight the importance of mesoscale air-sea interactions for the development and intensification of cyclones, we are still lacking a theoretical framework unifying moist baroclinic and frontal-wave instability under the influence of air-sea interaction and diabatic processes. How do oceanic fronts and eddies influence the genesis and intensification of cyclones? What is the role of mesoscale air-sea interaction processes for the upscale growth of instabilities? Can such instabilities trigger or inhibit the intensification of extratropical cyclones? What are the underlying mechanisms for diabatic amplification of energy conversion in extratropical cyclones?

We will establish an innovative collaboration in atmospheric dynamics and air-sea interactions by combining key and complementary expertise from the Universities of Bergen, Monash (Australia), East Anglia (UK), Texas A&M (USA), Tokyo (Japan) as well as ECMWF (UK). The central goal of the collaboration is to elucidate and quantify the mechanisms responsible for extratropical cyclone intensification associated with mesoscale air-sea interactions. Our approach utilizes novel detection routines on high-resolution coupled model datasets and reanalyzes as well as idealized and real case simulations. As the integrated framework is grounded in fundamental dynamics, we expect UNPACC to yield a unified framework for moist frontal-baroclinic instability theory including the influence of air-sea interactions.

Unifying Perspectives on Atmosphere-Ocean Interactions during Cyclone Development

Partnerskapet mellom Norge og Japan for fremragende utdanning og forskning (NORPAN) omfatter de fleste store institusjonene rundt Tokyo som utdanner doktorgradsstipendiater i klimavitenskap. Totalt er mer enn 25 doktorgradsstipendiater og masterstudenter, samt rundt 46 forskere, involvert. Hovedpartneren i Japan er Atmosphere and Ocean Research Institute, sammen med tre ytterlige partnere: Research Center for Advanced Science and Technology, University of Tsukuba og National Insititute for Polar Research.

NORPANs forskerutdanning fokuserer på å forbedre vår forståelse av det koblede klimasystemet i nåtid, fortid og fremtid, og vil etablere et internasjonalt anerkjent forskerutdanningsmiljø for stipendiater som jobber innenfor feltene meteorologi, klimadynamikk og interaksjoner mellom atmosfære og hav. Programmet skal gi deltakerne inngående kunnskap i sine spesifikke fagfelt samt opplæring på tverrfaglig forskning. Videre vil NORPAN jobbe for å internasjonalisere forskningsaktiviteter mellom Norge og Japan, og bygge den nødvendige plattformen for økt utveksling og felles utdanning av norske og japanske stipendiater og masterstudenter.

For å styrke forskningsopplæringsnettverket fortsatte vi å koordinere aktiviteter i de siste 5 månedene av prosjektet. 5.-7. desember besøkte to seniorforskere og to doktorgradsstudenter fra Research Center for Advanced Science and Technology (RCAST) ved University of Tokyo Geofysiske Institutt og Bjerknes Senter for Klimaforskning for et verksted om luft-sjø-interaksjonsprosesser langs de vestlige grensestrømmene. Etter verkstedet ble de en ekstra dag for noen flere diskusjoner og utvekslinger.

12.-15. februar 2019 avsluttet vi prosjektet med NORPAN Closing Workshop and Meeting i nærheten av Tokyo. Dette ble det største NORPAN-arrangementet noensinne, med totalt 56 deltakere, inkludert noen internasjonale gjester fra Storbritannia og USA. Verkstedet avsluttet med taler av to prosjektledere som reflekterte over hva som er oppnådd de siste tre årene med intensivt samarbeid mellom norske og japanske partnere. Begge talerne uttrykte sitt sterke ønske om å fortsette samarbeidet og vil aktivt følge opp kommende muligheter for finansiering for å fortsette å støtte aktivitetene som NORPAN startet.

Etter sluttmøtet ble noen få norske forskere værende fra noen få dager til 3 uker ekstra for å besøke University of Tokyo for flere vitenskapelige diskusjoner og samarbeid. Samlet sett ga utvekslingsbesøkene til NORPAN-forskerne svært verdifulle og fruktbare muligheter til å diskutere og identifisere videre temaer for forskningssamarbeid. Besøkene fremhevet merverdien av utveksling av ideer innenfor NORPAN-prosjektet og det internasjonale nettverket.

For å styrke utveksling og fellesopplæring blant norske og japanske studenter, inviterte vi en japansk doktorgradsstipendiat fra NORPAN til å delta på Diabatic Winter School fra 3.-8. mars. Denne skolen ble organisert av forskerskolen CHESS og var internasjonal av natur, og gir dermed en verdifull mulighet til fruktbare vitenskapelige diskusjoner og internasjonalt nettverk.

The Partnership between Norway and Japan for excellent education and research (NORPAN) is a direct response to the INPART call. With one main partner, the Atmosphere and Ocean Research Institute, and three further partners, the Research Center for Advanced Science and Technology, the University of Tsukuba, and the National Institute for Polar Research, NORPAN entails most of the major institutions in the vicinity of Tokyo that educate PhD students in climate science. In total, more than 25 PhD and master students and around 46 seniors scientist will be involved.
Climate change and detailed understanding of the climate system, has led to an increasing demand from society on the climate research community for process understanding, reduced uncertainties, and more reliable data for mitigation and impact studies. To meet this demand, fundamental research on the physics of the various components of the climate system (e.g. atmosphere, ocean, and cryosphere), and their mutual interactions is pivotal. This requires a new generation of researchers that have strong in-depth knowledge in their specific parts of the climate system, but at the same time are equipped with a broader knowledge to comprehend the overall picture in the coupled Earth System. Furthermore, the demand from society to be informed about changing climates can only be met when researchers are able to communicate with experts from other disciplines as well as with a layman person.
In order to strengthen the research training network, we will coordinate a wide range of activities, including (1) short, intensive courses with international expert lecturers; (2) Specialized workshops and summer schools; (3) Support international exchange among the partners and promote outreach activities; (4) Focus on network building and gender related issues; (5) Strive for a sustained collaboration between the main partners the Bjerknes Centre for Climate Research in Norway and the Atmosphere Ocean Research Institute in Japan.

Partnership between Norway and Japan for excellent Education and Research in Weather and Climate Dynamics

Klimaendringene har ført til en økende etterspørsel fra samfunnet rettet mot klimaforskere for økt prosessforståelse, forbedrede scenarier, reduserte usikkerheter og mer pålitelige data for reduksjons- og konsekvensstudier. For å møte denne etterspørselen er det nødvendig med en grunnleggende forskning innen fysikk og kjemi på de ulike komponentene i klimasystemet (for eksempel atmosfære, hydrosfære, litosfære og kryosfære), samt deres gjensidige interaksjoner. Dette krever en ny generasjon forskere som har dyp inngående kunnskap i sine spesifikke deler av klimasystemet, men som samtidig er utstyrt med bredere kunnskap for å forstå det samlede bildet av det sammenkoblede jordsystemet. Videre kan samfunnets etterspørsel om å bli informert om klimaendringer kun oppfylles når forskerne er i stand til å kommunisere både med eksperter fra andre disipliner og med lekmenn.

Den nasjonale forskerskolen for klimaendringer i det sammenkoblede jordsystemet (CHESS), som startet i november 2015, er et direkte svar på denne etterspørselen og består av 13 nasjonale partnere fra Bergen, Oslo, Tromsø og Svalbard. CHESS involverer majoriteten av norske institusjoner som utdanner doktorgradsstipendiater innenfor disipliner relatert til klimaendringer.

Dette er det siste året med CHESS, og ved utgangen av 2024 har skolen 159 aktive PhD-medlemmer, med 55 % kvinner; og over 100 seniorforskere, med 33 % kvinner, som veiledere.

CHESS fortsetter å koordinere noen få aktiviteter i løpet av sitt siste året. Totalt er 5 intensive kurs, workshops og vinterskole med ulike temaer ble organisert eller støttet av CHESS: kurset "Illustrations for Science" hadde 14 deltakere; workshopen "Writing successful project proposals” hadde 15 deltakere; "7th edition of e-Science course" involverte 21 PhD- og masterstudenter; "Science writing workshop with Dallas Murphy" hadde 13 deltakere; og den siste aktiviteten "H2O Winter school" hadde 12 deltakere.

Det siste årsmøtet i CHESS i juni ble vellykket avsluttet med over 70 inviterte gjester, medlemmer og alumni for å feire skolens prestasjoner og for å markere nedleggelsen. På slutten av møtet skisserte CHESS-direktøren visjonen og spesifikke strategier for å integrere skolens arv i Norsk Geofysisk Forening (NGF), for å sikre videreføringen av nettverket som har blitt grundig bygget gjennom skolens eksistens.

The proposal for a Norwegian Research School on Changing Climates in the coupled Earth SyStem (CHESS) is a direct response to the 'Nasjonal forskerskole innen geofag med temaet "The Earth System"' call from the Norwegian Research Council. With 13 national partners from Bergen, Oslo, Tromsø, and Svalbard, CHESS entails most of the major institutions in Norway that educate PhD students in the Earth System with relevance to changing climates. In total, more than 170 PhD students and around 115 seniors scientist will be involved.
Climate change has led to an increasing demand from society on the climate research community for process understanding, improved scenarios, reduced uncertainties, and more reliable data for mitigation and impact studies. To meet this demand, fundamental research on the physics and chemistry of the various components of the climate system (e.g. atmosphere, hydrosphere, lithosphere, and cryosphere), and their mutual interactions is pivotal. This requires a new generation of researchers that have strong in-depth knowledge in their specific parts of the climate system, but at the same time are equipped with a broader knowledge to comprehend the overall picture in the coupled Earth System. Furthermore, the demand from society to be informed about changing climates can only be met when researchers are able to communicate with experts from other disciplines as well as with a layman person.
In order to strengthen the national research training, the school will coordinate a wide range of activities, including (1) short, intensive courses with international expert lecturers; (2) Specialized workshops and summer schools; (3) Annual event exposing the students to the multidisciplinary challenges of climate change to societies and ecosystems; (4) Annual meeting for all members of CHESS; (5) Focus on network building and gender related issues.

Research School on Changing Climates in the coupled Earth System (CHESS)

HighDyn aims to summarise our understanding and descriptions of small-scale processes that determine the air-sea-ice coupling in the high-latitude climate system. The marginal ice zone (MIZ) is an area where we find a unique range of air-sea-ice coupling  regimes unobserved at other latitudes that strongly affect high latitude weather and climate. Hence, correct representations of the high-latitude coupling regimes will help to assess regional forecasts and global scale climate modelling results and aid us  to interpret their projections for the future. A usual problem is that unresolved processes in numerical models are often designed and tuned to perform best in low and mid latitude climates, thereby causing systematic biases in Polar Regions that add to  uncertainties of regional and global predictions. HighDyn will thus also try to assess our current capabilities for predictive skill in high latitudes.
This holistic workshop will bring together atmospheric, ice, and oceanic scientists, as well as observa tionalists and modellers from all over the world.
The ultimate goal of HighDyn is to summarise our process understanding related to our model representations, thereby assessing uncertainties and understanding our climate projection capabilities and formul ating an extended research agenda for the community proposing a concerted way forward to ensure a coordinated and productive scientific progress.

Workshop on the Dynamics of Atmosphere-Ice-Ocean Interactions in High-Latitudes (HighDyn)

HIMWARC will extend our fundamental knowledge and concomitantly restrain present levels of uncertainty with respect to future changes of high impact weather in the Arctic. 

The weather in the Arctic features several severe types of extremes such as polar  lows and strong low-level winds in the vicinity of topography. These extremes rigorously influence the socio-economic structure of the affected regions and communities by extensive material damages and loss of lives. Our current understanding of the form ation and intensification of these weather phenomena is still at an infant level, which limits our forecasting capabilities and hence restrains our abilities of mitigation measures. Furthermore, a detailed and comprehensive assessment of changes with resp ect to high impact weather in the Arctic in a future climate will also be limited to our understanding of the underlying processes giving rise to these phenomena.

HIMWARC´s approach is twofold. Firstly, extending our fundamental understanding of high imp act weather in the Arctic. Secondly, incorporating novel findings into improved diagnostics to assess future changes in spatial distribution, frequency and intensity of Arctic severe events. The pursuit of these goals is aided by the affiliation of HIMWAR C with THORPEX, a WWRP initiative by the WMO, and its recently established Polar Project. HIMWARC builds on previous efforts by IPY-THORPEX via use of its field campaign data and sustaining established scientific network between research institutions and  forecasting agencies.

Outcomes of HIMWARC will be: (i) revised and unified theory on polar low genesis by incorporating a novel concept to the formation process; (ii) better understanding of the interactions between atmospheric flow with steep topography  in the light of extreme wind events and cyclogenesis; (iii) assessment of future changes of high impact weather in the Arctic

0 antall prosjekter

POLARTEMA-POLARTEMA

Atmosphere-Ocean Interactions over Key Regions of the Arctic and Their Linkages to Midlatitudes

Tildelt: kr 10,0 mill.

Prosjektperiode: 2022-2026

Sted: Vestland

KLIMAFORSKNING-KLIMAFORSKNING

Bias Attribution Linking Moist Dynamics of Cyclones and Storm Tracks

Tildelt: kr 13,1 mill.

Prosjektperiode: 2021-2026

Sted: Vestland

FRINATEK-Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi

Unifying Perspectives on Atmosphere-Ocean Interactions during Cyclone Development

Tildelt: kr 8,7 mill.

Prosjektperiode: 2017-2021

Sted: Vestland

INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research

Partnership between Norway and Japan for excellent Education and Research in Weather and Climate Dynamics

Tildelt: kr 3,2 mill.

Prosjektperiode: 2016-2019

Sted: Vestland

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Research School on Changing Climates in the coupled Earth System (CHESS)

Tildelt: kr 18,0 mill.

Prosjektperiode: 2015-2025

Sted: Vestland

KLIMAFORSK-Stort program klima

Workshop on the Dynamics of Atmosphere-Ice-Ocean Interactions in High-Latitudes (HighDyn)

Tildelt: kr 59 999

Prosjektperiode: 2014-2016

Sted: Vestland

POLARPROG-Polarforskningsprogram

High Impact Weather in the Arctic: Fundamental understanding and future projections

Tildelt: kr 7,0 mill.

Prosjektperiode: 2011-2016

Sted: Vestland